sinnaelgen Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Det der kalles for bikube mønster/struktur. Da snakker man ikke om noen som er rundt men sekskantet. eksemplet med rører eller jernstangen var at den ene var en kompakt stang men den andre var et rør. Så her det formen som avgjør hva som er sterkest. nå er det ikke så enkelt å si at hvis man har en rund kompakt jernstang med en gitt diameter og borer en hull på lang og rett gjennom ( huler ut stangen til et rør ) så får man et rør av den som er mye sterkere. har ville den faktisk ha blir svekket. det er også derfor at jeg tror at 2 runde stenger med samme vekt , der den en er et mye tykkere rør ville ha same egenskaper når det gjelder styrke. bikube mønstret har helt andre egenskaper. setter man de riktig sammen så vil styrken mangedobles i forhold til antall "rør" som brukes. Det er også verdt å se på det som heter fagverk karbon nannorør er et av de sterkeste materialene som finnes Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 (endret) nå er det ikke så enkelt å si at hvis man har en rund kompakt jernstang med en gitt diameter og borer en hull på lang og rett gjennom ( huler ut stangen til et rør ) så får man et rør av den som er mye sterkere.har ville den faktisk ha blir svekket. det er også derfor at jeg tror at 2 runde stenger med samme vekt , der den en er et mye tykkere rør ville ha same egenskaper når det gjelder styrke. Forutsetningen var at stanga og røret hadde samme vekt for lik lengde. Da er det selvsagt ikke snakk om ei stang og ei utborret stang med lik diameter. Et rør må automatisk få større utvendig diameter hvis vekta per lengdeenhet skal bli den samme. Det var dette jeg svarte ut fra. Men faktisk er den utborrede stanga og den massive stanga nesten like sterke fordi ytterlaget er det som er viktigst for styrken, ikke midten. Og det er dette samme ytterlag-prinsippet som benyttes både for rør, sandwich med skum- eller bikube/honeycomb-kjerne, fagverkskonstruksjoner, monocock (brukes i Formel-1-biler) og lignende skallkonstruksjoner. Man sparer masse vekt uten å tape noe særlig i styrke. Endret 28. juni 2011 av SeaLion Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 nå går det faktisk å gjøre røret enda sterkere ved lage noen utposninger ( som ringer ) på tvers av det .opprinnelige røret Jeg så et program på Discovery Channel der denne teknikken ble benyttet for å gjøre ubåtskroget enda sterkere. ( et ubåtskrog er jo et rør ) så det hele gjelder å finne balansegangen mellom fleksibilitet og stivhet/ strekfasthet. Lenke til kommentar
CFM Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Når jeg sitter på en badering i sofaen (er operert like ved halebeinet) så virker det som at den blir mykere etter en liten stund. Men så fort jeg legger den fra meg noen minutter så blir den hard igjen. Hvorfor det? Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Den er sikkert laget av skum som blir mykere når det varmes opp. Lenke til kommentar
CFM Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Glemte å nevne at den er oppblåsbar og er laget av plastikk. Det er tegninger av sverdfisk på den også. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Plast blir som oftest også mykere ved oppvarming. Plastikk er ikke plast, men enten danseres bevegelighet eller modellleiras formbarhet. http://no.wikipedia.org/wiki/Plastikk Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 (endret) Jeg fant dette bildet på nettet som fikk meg til å lure på hvor stor fart et objekt av for eksempel uran (for å velge noe med veldig høy massetetthet) for å penetrere hele jordkloden? Regner med størelse har mye å si også, så la oss si en tilnærmest sfærisk planetoid med en diameter på 500 kilometer og en massetetthet på 19g/cm3. Hvis jeg ikke tar helt feil skal det være mulig å grovt regne ut via f.eks. Impact Depth, uten at jeg gidder begynne å prøve. Edit: Formelen er jo latterlig enkel, men tar ikke med ekstreme hastigheter, og jeg vil tro at det har litt å si om prosjektilet beveger seg med 22 km/s, eller 10 000 km/s. Uansett, i følge den blir det jo: Jeg har vanskelig for å tro at det prosjektil med en diameter (eller lengde) kortere enn 3483km, ikke vil klare å penetrere Jorden, uavhengig av fart (glem alle begrensninger i solsystemet osv, er rent tenkt tilfelle, hva skal til for å penetrere en klump med masse på størelse med jorden). Endret 28. juni 2011 av ChrisReeve Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 28. juni 2011 Del Skrevet 28. juni 2011 Om impact depth formelen din stemmer, så er det lett å regne ut, jordas gjennomsnittlige massetetthet er 5,5. 5,5 / 19 = 0,29. Mao trenger man noe som er 0,29 ganger så langt som jorda. AtW Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Leste en artikkel om mikropartikler med ekstrem massetetthet som kommer i enorm fart og går tvers gjennom jorda. Ingen hadde selvfølgelig sett noe slikt objekt, men det var den eneste logiske forklaringen på omtrent samtidige seismiske utslag på motsatte sider av kloden. Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Hva er viktige egenskaper til materialet i en parabolantenne for å motta dagens TV-sendinger? Hvilke materialer kan fungere/er best, og hvilke materialer fungerer ikke? Vil f eks tre, keramikk og is fungere? (Snakker selvfølgelig kun om parabeldelen) Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 (endret) Hva er viktige egenskaper til materialet i en parabolantenne for å motta dagens TV-sendinger? Hvilke materialer kan fungere/er best, og hvilke materialer fungerer ikke? Vil f eks tre, keramikk og is fungere? (Snakker selvfølgelig kun om parabeldelen) Er det riktig at frekvensen er på ca 2000 Mhz? Isåfall er bølgelengden litt over en desimeter. Det stiller ikke så veldig strenge krav til at overflaten er glatt ihvertfall, selv om den ikke kan være alt for humpete. AtW Endret 29. juni 2011 av ATWindsor Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 (endret) Hva er viktige egenskaper til materialet i en parabolantenne for å motta dagens TV-sendinger? Hvilke materialer kan fungere/er best, og hvilke materialer fungerer ikke? Vil f eks tre, keramikk og is fungere? (Snakker selvfølgelig kun om parabeldelen) Det viktigste er at materialet reflekterer signalet i det riktige frekvensspekteret. Jeg tror det er rundt 10-11 GHz som brukes. I praksis betyr det at parabolreflektoren må være av et materiale som leder elektrisitet rimelig godt. Stål er mye brukt selv om det ikke er blant de best ledende metallene. Jeg har også sett aluminiumparaboler og paraboler laget av finmasket metallnetting. Jeg er usikker på nødvendig godstykkelse men har en magefølelse for at aluminiumsfolie blir for tynt. Is, tre og keramikk vil ikke fungere siden det er elektrisk isolerende. Endret 29. juni 2011 av Simen1 Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Leste en artikkel om mikropartikler med ekstrem massetetthet som kommer i enorm fart og går tvers gjennom jorda. Ingen hadde selvfølgelig sett noe slikt objekt, men det var den eneste logiske forklaringen på omtrent samtidige seismiske utslag på motsatte sider av kloden. Det skal visstnok finnes partikler som er så små at de går gjennom menneske kroppen uten å gjøre skade. I hvilken grad det er bevist vet jeg ikke. Slike partikler vil selvfølgelig også gå gjennom jorden hvis objektet blir større så vil det brenne opp i atmosfæren før det når jordoverflaten med et lite unntak hvis det er enda større så kan deler av objektet nå jordoverflaten . Alt dette kommer an på formen og hvilken vinkel det kommer i Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Leste en artikkel om mikropartikler med ekstrem massetetthet som kommer i enorm fart og går tvers gjennom jorda. Ingen hadde selvfølgelig sett noe slikt objekt, men det var den eneste logiske forklaringen på omtrent samtidige seismiske utslag på motsatte sider av kloden. Det skal visstnok finnes partikler som er så små at de går gjennom menneske kroppen uten å gjøre skade. I hvilken grad det er bevist vet jeg ikke. Slike partikler vil selvfølgelig også gå gjennom jorden Det er ikke selvfølgelig i det hele tatt at slike partikler også vil gå igjennom jorden. AtW 1 Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Leste en artikkel om mikropartikler med ekstrem massetetthet som kommer i enorm fart og går tvers gjennom jorda. Ingen hadde selvfølgelig sett noe slikt objekt, men det var den eneste logiske forklaringen på omtrent samtidige seismiske utslag på motsatte sider av kloden. Det du har lest om kan kanskje være nøytrinoer eller mørk materie. Men hvis det er dette du har lest om, så har noe gått fullstendig feil i formidlingen for ingen av disse alternativene har noe som helst med jordskjelv å gjøre. Det flyr hele tiden et enormt antall nøytrinoer gjennom jorden, og i de fleste tilfeller flyr de bare tvers gjennom uten å kollidere med noe. Men et og annet nøytrino kolliderer likevel med atomkjerner, og derfor har vi kunnet registerer at de faktisk er der. Nøytrinoer har forøvrig svært lite masse, så det stemmer dårlig med at de skulle ha "ekstrem massetetthet". Når det gjelder mørk materie er alt mye mer uvisst siden det ikke finnes noen entydig deteksjon av mørk materie-partikler (vi kjenner kun til eksistensen gjennom den gravitasjonelle virkningen de har). Men mer eller mindre enhver teori som forsøker å forklare mørk materie har partikler som vil fly gjennom jorden på samme måte som nøytrinoer. I mange teorier har hver av partiklene en masse som er ca 100 ganger protonmassen så det passer bedre med "ekstrem massetetthet". Men uansett er det slik at den svake vekselvirkningen, som gjør det mulig å fly gjennom jorden, tilsier at de ikke kan skape seismiske utslag. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 Leste en artikkel om mikropartikler med ekstrem massetetthet som kommer i enorm fart og går tvers gjennom jorda. Ingen hadde selvfølgelig sett noe slikt objekt, men det var den eneste logiske forklaringen på omtrent samtidige seismiske utslag på motsatte sider av kloden. Det skal visstnok finnes partikler som er så små at de går gjennom menneske kroppen uten å gjøre skade. I hvilken grad det er bevist vet jeg ikke. Slike partikler vil selvfølgelig også gå gjennom jorden Det er ikke selvfølgelig i det hele tatt at slike partikler også vil gå igjennom jorden. AtW hvis de går gjennom menneskene som befinner sg på jorden så går de selvfølgelig gjennom gjorden samtidig. Du tenker antagelig på mangnettfeltet som skal beskytte oss for skadelige partikler Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 hvis de går gjennom menneskene som befinner sg på jorden så går de selvfølgelig gjennom gjorden samtidig. Du tenker antagelig på mangnettfeltet som skal beskytte oss for skadelige partikler Nei, det er ikke selvfølgelig i det hele tatt (nå ser jeg bort ifra reelle partikler vi snakker om her, jeg snakker om påstanden "om noe går igjennom et menneske, så går det sevfølgelig igjennom jorda". Jeg regner med at du ikke mener at om noe går igjennom noe som helst, så går det også igjennom alt annet? AtW Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 (endret) hvis de går gjennom menneskene som befinner sg på jorden så går de selvfølgelig gjennom gjorden samtidig. Hvorfor det? Endret 29. juni 2011 av Mokko Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 29. juni 2011 Del Skrevet 29. juni 2011 hvis de går gjennom menneskene som befinner sg på jorden så går de selvfølgelig gjennom gjorden samtidig. Hvorfor det? fordi partiklene er så små at de går gjennom alt fast materiale. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå