Snedige ting du lurer på V.2

[Kirikovski]

Hvis vi hadde forsterket opp det vi ser med øyet(zoomet inn), på en eller annen måte. Hva hadde vi sett da? Firkanter som pixler er representert?

EDIT: Men de er ikke organisert i et perfekt rutemønster slik som pixler.

 

Stod nettopp opp for fort og så noen stjerner, kan det være relatert til pixlene våre øyner bruker?

[T.O.E]

Øver til teoriprøva: Hva er varsellys til bil? Er det det samme som nødblink?

 

og så var det en ting jeg stussa på: "Om den som blir forbikjørt reduserer farten med 10 km/t halveres forbikjøringsstrekningen for den som kjører forbi" kan noen forklare meg hvorfor det er korrekt?

Endret 27. juni 2011 av T.O.E

[Bytex]

Ikke "pixler", men det at tappen og stavene i øyet blir overmettet av lys når du åpner øynene igjen, og blander ikke fargene riktig med en gang.

Derfor ser du små prikker foran deg en liten stund.

[Ozelot]

Jeg legger merke til at NTNU skal få seg ny surfepc til biblioteket, og da lurer jeg litt på hva andre instutisjoner gjør nå de oppgraderer.

Finnes det et bruktmarked for superdatamaskiner?

[Abnegation]

Hvor kan man finne informasjon om hvor mye tobakk man lovlig kan ta med seg inn til Ungarn fra Norge?

[Ljóseind]

Er Obama muslim?

[Rudde]

Er Obama muslim?

 

Nei, han er kristen.

[;_;]

Hvor kan man finne informasjon om hvor mye tobakk man lovlig kan ta med seg inn til Ungarn fra Norge?

Toll.no

[Bob Sacamano]

Vet ikke hvor jeg kan spørre om dette, så prøver det her. Har søkt på google, men jeg greier ikke helt å tolke det som står. Reiser til Sverige neste helg, men er fremdeles under 20, noe som er grensen til all alkohol over 3.5 %. Gjelder denne grensen bare for både kjøp og konsumering i Sverige, eller bare kjøp? Er det lovlig for meg å ta med meg alkoholholdig drikke med over 3.5 % for privat bruk? Blir dette i det hele tatt sjekket når vi krysser grensa med tog?

[Crowly]

Du må følge det landet du oppholder deg i sine regler.

[Nerowulf]

Hvis man har to stenger. Den ene er et rør, og den andre er solid tvers igjennom. Begge har samme material-volum (ergo samme vekt).

 

Vil de tåle like mye, eller vil den ene stanga tåle mer enn den andre (i for eksempel bøyning).

[Simen1]

Røret vil tåle mer. Prøv med en planke eller stålbjelke med rektangulært tverrsnitt. Det er mye vanskeligere å bøye den "gal vei". Rør tåler mye bøying i uansett retning på grunn av symmetrien rundt et senter kombinert med stor diameter. Den massive stanga tåler like lite i alle retninger. H-bjelker, L-bjelker er ikke symmetriske og tåler dermed ulikt i forhold til hvilken retning det er snakk om. Det går an å optimalisere bjelkeprofilen/rørprofilen for belastning i en bestemt retning. Det gjør man blant annet med felger til profesjonelle sykler, master til seilbåter og støtfangere til biler. Skip har spanter for avstiving av skroget.

 

Naturen har forresten funnet ut av dette for lenge siden. Det er derfor fugler har knokler som er formet som rør med et lett og porøs støtte inni. Fugleknolker er forresten ekstremt sofistikert ingeniørkunst. Facinerende og se på. Hadde vi bare kunnet støpe flydeler med samme form.

 

Redigert: Jeg kom på en liten ting til angående rør. Produksjon av metalliske rør vil også gi bedre materialkvalitet enn et solid rundt stag med samme vekt per lengdemeter. Med bedre materialkvalitet mener jeg større strekkfasthet fordi det er lettere å kontrollere temperaturen i et tynt materiale enn et tykt materiale under produksjonen. Tenk frysing/tining av løvbiff vs en kjøttkake med samme vekt. Det har med mengde overflateareal, avstand til overflaten og varmeledningsevne å gjøre. Temperaturkontroll og materiakvalitet er også grunnen til at en wire (mange tynne tråder) vil ha langt høyere strekkfasthet enn en tykk stang (med samme vekt per meter), selv om de er laget av samme materiale og forsøkt temperaturbehandlet på samme måte.

Endret 28. juni 2011 av Simen1

[Nerowulf]

Takker for et godt svar Simen1.

 

Leste også litt et annet sted for de som vil ha mer lesestoff: http://boards.straightdope.com/sdmb/archive/index.php/t-96585.html

Endret 28. juni 2011 av Nerowulf

[sinnaelgen]

Røret vil tåle mer. Prøv med en planke eller stålbjelke med rektangulært tverrsnitt. Det er mye vanskeligere å bøye den "gal vei". Rør tåler mye bøying i uansett retning på grunn av symmetrien rundt et senter kombinert med stor diameter. Den massive stanga tåler like lite i alle retninger. H-bjelker, L-bjelker er ikke symmetriske og tåler dermed ulikt i forhold til hvilken retning det er snakk om. Det går an å optimalisere bjelkeprofilen/rørprofilen for belastning i en bestemt retning. Det gjør man blant annet med felger til profesjonelle sykler, master til seilbåter og støtfangere til biler. Skip har spanter for avstiving av skroget.

 

Naturen har forresten funnet ut av dette for lenge siden. Det er derfor fugler har knokler som er formet som rør med et lett og porøs støtte inni. Fugleknolker er forresten ekstremt sofistikert ingeniørkunst. Facinerende og se på. Hadde vi bare kunnet støpe flydeler med samme form.

 

Redigert: Jeg kom på en liten ting til angående rør. Produksjon av metalliske rør vil også gi bedre materialkvalitet enn et solid rundt stag med samme vekt per lengdemeter. Med bedre materialkvalitet mener jeg større strekkfasthet fordi det er lettere å kontrollere temperaturen i et tynt materiale enn et tykt materiale under produksjonen. Tenk frysing/tining av løvbiff vs en kjøttkake med samme vekt. Det har med mengde overflateareal, avstand til overflaten og varmeledningsevne å gjøre. Temperaturkontroll og materiakvalitet er også grunnen til at en Wire (mange tynne tråder) vil ha langt høyere strekkfasthet enn en tykk stang (med samme vekt per meter), selv om de er laget av samme materiale og forsøkt temperaturbehandlet på samme måte.

 

du må ta med at mange tynne metalltråder ( Wire) også er mere fleksibelt en et rør .

røret er lettere å knekke en Wireen.

hver for seg er nok det tynne metalltrådene igjen letter å ødelegge

[The Avatar]

Vet ikke hvor jeg kan spørre om dette, så prøver det her. Har søkt på google, men jeg greier ikke helt å tolke det som står. Reiser til Sverige neste helg, men er fremdeles under 20, noe som er grensen til all alkohol over 3.5 %. Gjelder denne grensen bare for både kjøp og konsumering i Sverige, eller bare kjøp? Er det lovlig for meg å ta med meg alkoholholdig drikke med over 3.5 % for privat bruk? Blir dette i det hele tatt sjekket når vi krysser grensa med tog?

 

Det ser ut som at det er vanskelig å finne noke om aldersgrensen for å drikke alkohol som du ikkje er gammal nok til å kjøpe. Den svenske lova er ganske lik den norske.

Men det stemmer at det er 20 års aldersgrense for å handle på systembolaget og at du berre får handle alkohol opp til 3,5% på vanlig butikk. Men det er også 18 års aldersgrense for å kjøpe alkohol på resturant.

9 § Det är förbjudet att som ombud eller på därmed jämförligt sätt anskaffa alkoholdrycker till den som enligt 8 § inte har rätt att få sådan vara utlämnad till sig. Det är också förbjudet att i annat fall än som avses i 4 kap. 2 § andra stycket 1, 2 och 4-7 i större omfattning tillhandagå annan med att anskaffa alkoholdrycker.

 

Spritdrycker, vin eller starköl får inte överlämnas som gåva eller lån till den som inte har fyllt 20 år. Öl får inte överlämnas som gåva eller lån till den som inte har fyllt 18 år.

 

Andra stycket gäller inte när någon bjuder på en alkoholdryck för förtäring på stället. Spritdrycker, vin eller starköl får dock inte bjudas den som inte fyllt 20 år, om det med hänsyn till den bjudnes ålder och omständigheterna i övrigt är uppenbart oförsvarligt. Detsamma gäller i fråga om öl beträffande den som inte fyllt 18 år. Lag (2008:366).

 

Som du ser så er det som i den norske lova ikkje lov å gi alkohol til nokon som ikkje er gammle nok, men lova seier ingenting om alkohol som er lovleg kjøpt i eit anna land. Men det er tenkelig at du vil ha forbud mot å ta med alkhol som er sterkare en 3,5% til sverige dersom du er under 20.

 

Hvis man har to stenger. Den ene er et rør, og den andre er solid tvers igjennom. Begge har samme material-volum (ergo samme vekt).

 

Vil de tåle like mye, eller vil den ene stanga tåle mer enn den andre (i for eksempel bøyning).

 

Den stanga som ikkje er hul er sterkast, men ved å hule ut stanga til eit rør mister røret lite av styrken medan eigavekta går drastisk ned.

Men må ta forbehold om at eg har missforstått noke når du snakker om samme materialvolum, meiner du då at den stanga som er eit rør har ein mykje større diameter en stanga?

[Nerowulf]

Hvis man har to stenger. Den ene er et rør, og den andre er solid tvers igjennom. Begge har samme material-volum (ergo samme vekt).

 

Vil de tåle like mye, eller vil den ene stanga tåle mer enn den andre (i for eksempel bøyning).

 

Den stanga som ikkje er hul er sterkast, men ved å hule ut stanga til eit rør mister røret lite av styrken medan eigavekta går drastisk ned.

Men må ta forbehold om at eg har missforstått noke når du snakker om samme materialvolum, meiner du då at den stanga som er eit rør har ein mykje større diameter en stanga?

Det jeg tenkte på var at diameter kunne variere. Hvis de hadde hatt den samme diameter ville den solide være sterkere ja. Men hvis man kan øke diameteren på røret, slik at vekten blir likt på begge to, vil røret være sterkere enn den solide.

 

For å quote en:

As a follow-up, it should be noted that hollow cylinders/tubes are better from a practical standpoint. From the equations above, you can see how you can actually take out a good deal of the material from the center of a section and not lose a lot of strength. This allows a good deal of savings from a weight perspective.

 

Fer instance, for a 5 inch diamter solid cylinder, it's moment of inertia would be 30.68 in4, with a cross sectional area of 19.63 in2.

 

Take the same cylinder, but take out the center leaving a inside diamter of 3 inches (1 inch wall thickness). This shape has a moment of inertia of 26.7 in4, with a cross sectional area of 12.56 in2.

 

This means that the hollow shape maintains 87% of its "strength", with only 63% of its mass (or to put in another way, you only lose 13% of the strength, but lose 37% of the weight).

 

edit: endret fra lettere til sterkere

Endret 28. juni 2011 av Nerowulf

[Jotun]

Men hvis man kan øke diameteren på røret, slik at vekten blir likt på begge to, vil røret være lettere enn den solide.

 

Neppe.

[Nerowulf]

Men hvis man kan øke diameteren på røret, slik at vekten blir likt på begge to, vil røret være lettere enn den solide.

 

Neppe.

Sorry, mente sterkere.

[sinnaelgen]

Men hvis man kan øke diameteren på røret, slik at vekten blir likt på begge to, vil røret være lettere enn den solide.

 

Neppe.

 

Vekten vil være den samme ( det er rimelig logisk).

 

Det er også rimelig å tro at det hule men tykkere røret vil vær omtrent like solid som en rund stang med samme vekt.

[SeaLion]

Det er også rimelig å tro at det hule men tykkere røret vil vær omtrent like solid som en rund stang med samme vekt.

Tja, men i teori og virkelighet gjelder dette kun for strekk og trykk. Røret motstår bøying/vridning mye bedre enn stanga.

 

Test med en melkepakke (eller tilsvarende), prøv å bøye den uten å klemme inn den ene siden. Det er nesten umulig.

 

Brett inn sidene og flatpakk den mest mulig slik den blir smalest mulig i lengderetningen. Prøv nå å bøye den.

 

Bøyeanalyser viser at dess lengre fra sentrum materialet befinner seg dess mer motvirker det bøying. Og forholdet er ikke lineært, styrken øker voldsomt dess lengre ut fra sentrum materialet befinner seg.

 

Det er denne kunnskapen som gjør at man bruker rør eller hulformer (kanaler) i stedet for stenger når man bygger sterke og lette strukturer. Mange dører inne i hus består av papirsandwich, en bikakestruktur av papir med tynne lag finer ytterst. Det er finéren som gjør døra stiv, papirstrukturen i midten sørger bare for å holde ytterlagene på en jevn avstand fra hverandre og sørger for at dørene ikke blir for tunge.