Revolution Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Ikke all film lages i det formatet. Derfor finnes det ingen perfekt skjerm. Lenke til kommentar
TheKims Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Ikke all film lages i det formatet. Derfor finnes det ingen perfekt skjerm. De fleste lages i det formatet, Derfor må du, jeg og alle andre sitte med svart stripe oppe og nede. Vi kan jo bruke zoom, men da blir litt av side bildet borte. Lenke til kommentar
Munty Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Er det de nylige solstormene som har gjort mobilnettet ustabilt i dag? Lenke til kommentar
For Your Eyes Only Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Nei, det er en serverfeil hos telenor:) Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Det utsagnet stemmer ikke nødvendigvis. Dårlig mat kan være luktfri. Ha egget i en bolle med vann, flyter det er det dårlig. (har aldri prøvd denne metoden selv) Og har eggene blitt lagret kjølig er dem neppe dårlige, da er dem holdbare i mange mnd. Eggene fløt ikke, så jeg kjørte på. Ble god middag/nattmat. Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Høres logisk ut det med egg, når de råtner blir det jo masse gass inni skallet, da flyter det fordi gassen er lettere enn luft. Ellernoe. Men det skal JÆVLIG lang tid til før egg råtner, da. De kan trygt spises selv en måned etter utløpsdatoen på pakken har jeg erfart. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Hvor lenge holder vanlige egg seg i kjøleskapet? Holdbarhetsdatoen på pakken gjelder ved oppbevaring i romtemperatur (EU-standard), ved oppbevaring i kjøleskap er de holdbare flere måneder etter denne datoen. Lenke til kommentar
Tepose. Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Hvorfor blir vannlglass våte utenpå når det er isbiter i dem? Det er jo ikke vann utenpå fra før, så hvor kommer alt vannet fra? Sitter her med haugevis av runde flekker på stuebordet på grunn av dette snodige fenomenet Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Hvorfor blir vannlglass våte utenpå når det er isbiter i dem? Det er jo ikke vann utenpå fra før, så hvor kommer alt vannet fra? Sitter her med haugevis av runde flekker på stuebordet på grunn av dette snodige fenomenet Fuktig luft treffer en kald flate og kondenserer (når det er kaldere kan det være mindre fukt i lufta) AtW 2 Lenke til kommentar
petterpotet Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 (endret) Hvis to biler holder 60 km/t og krasjer. Tilsvarer dette en krasj med en bil som står stille og en som holder 120 km/t? vil det bli ca like stort skadeomfang i begge situsjonene på bilene? Endret 11. juni 2011 av petterpotet Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Ja, men begge bilene vil begynne å skli bortover i ca. 60 km/t, før friksjonen mot asfalten stopper dem. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 (endret) Hvis to biler holder 60 km/t og krasjer. Tilsvarer dette en krasj med en bil som står stille og en som holder 120 km/t? vil det bli ca like stort skadeomfang i begge situsjonene på bilene? Jeg antar du snakker om head-on collision? Snakker fra hukommelsen, men mener formelen for kinetic energy(bevegelsesenergi) er 0,5*m*v^2 (m=mass, v=velocity), noe som betyr at skadeomfanget øker exponentielt med farten. Så da ville jeg tro at en bil som holder 120 km/t vil gjøre mye større skade basert på energimengden. Endret 11. juni 2011 av T.O.E Lenke til kommentar
dotten☻ Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 (endret) Hvis to biler holder 60 km/t og krasjer. Tilsvarer dette en krasj med en bil som står stille og en som holder 120 km/t? vil det bli ca like stort skadeomfang i begge situsjonene på bilene? Den kinetiske energien vil totalt være større om bil 1 treffer stillestående bil 2 i 120km/t, enn om dem treffer hverandre i front 60km/t. Men samtidig, vil mye av energien gå til å skli bortover i 120km/t tilfellet. Endret 11. juni 2011 av dotten☻ Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Maksgrensen er for hva du kan sette inn. Ellers ville det vært et uhyre ræva sparetilbud. Hvorfor er BSU et ræva sparetilbud hvis jeg setter inn mer? Jeg har satt inn max de siste årene, og kunne godt satt inn det dobbelte. Lenke til kommentar
Isbilen Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Les spørsmålet jeg svarer på. Det ville vært et ræva sparetilbud hvis rentene sluttet å løpe etter 150k. 4 Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 BSU er helt konge! Alle MÅ spare der når de begynner å tjene så mye penger at man faktisk betaler skatt. Ingenting å lure på. Lenke til kommentar
Gjest Slettet-SGxMysqw Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Heisann. Lurer på om det er mulig å see hvordan stjernehimmelen var for 4 år siden i dag. Å finne et kart over hvordan stjernene ville vært posisjonert ut da. 4 år siden er kanskje lett, siden vi har hatt teknologi og kan ta bilder. Men hva med for 200 år siden. Er det mulig å finne ut hvordan stjernehimmelen var da og hvordan stjernene stod i forhold til hverandre. Hvor langt kan man gå tilbake? Hva er metoden man bruker? Ser man bare på stjernenes begevelse de siste årene, og så simulerer man hele himmelen? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 De fleste stjernene beveger seg såpass lite i forhold til oss at man kan si at de ikke har bevegd seg på 4 år. Planetene og de mindre objektene i solsystemet er selvsagt en annen historie, de har bevegd seg ganske mye på fire år. Men selv de mye fjernere stjernene beveger seg litt på stjernehimmelen, det er ikke synlig i løpet av en menneskealder, men det er målbart. Og dermed kan man beregne seg tilbake til hvordan stjernehimmelen så ut for f.eks noen tusen år siden eller noen millioner år siden. Man kan også beregne bevegelsen den andre veien, inn i framtiden og se hvordan stjernehimmelen endrer seg. Såvidt jeg vet finnes det ingen ferdigberegnede modeller for hele stjernehimmelen, men fra ca 3½ minutt ut i følgende video ser Carl Sagan på hvordan kjente stjernebilder har blitt og vil bli endret i løpet av millioner av år. Til slutt tar han oss med på en 3D-ferd rundt Karlsvogna (the big dipper): http://www.youtube.com/watch?v=TYobCdq9BEA Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Det utsagnet stemmer ikke nødvendigvis. Dårlig mat kan være luktfri. Jepp. Matvarer som det står siste forbruksdag på kan være farlige å spise etter datoen. Kjøtt og fisk er de største varegruppene med siste forbruksdag-merking. Matvarer med best før kan spises etter datoen, men man må selvsagt se det litt an fra matvare til matvare. F.eks er det helt ok å spise de fleste tørkede krydder mange år etter best før-datoen. Men man må gjerne regne litt mer mengde siden de mister noe lukt og smak med årene. Melkeprodukter sjekker man med øynene, nesen og tunga. I den rekkefølgen. Og har eggene blitt lagret kjølig er dem neppe dårlige, da er dem holdbare i mange mnd. Grunnen til at det blir luft/gass i eggene etter en stund er ikke forråtnelse men fordamping. Vann fordamper gjennom eggeskallet. Forråtnelse og fordamping er uavhengige prosesser og det er bare en veldig unøyaktig tommelfingerregel å bruke fordampningen som mål på forråtnelsen. F.eks er det fult mulig å oppbevare egg i et år eller to i en fuktig jordkjeller uten at vannet fordamper fra innsiden av egget. Det er ikke dermed sagt at eggene er trygge å spise. På den andre siden kan man godt oppbevare eggene kjølig og tørt og få de til å tørke inn mye fortere enn de blir dårlige. F.eks ved oppbevaring i kjøleskap med antikondensfunksjon. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. juni 2011 Del Skrevet 11. juni 2011 Hvorfor lages ikke bare film med 16:9 fortsatt? Det fungerer jo helt greit. For eksempel deler av The Dark Knight ble vist i 16:9, mens resten ble vist i 21:9. Jeg driver litt med foto og merker at ulike aspekt-ratio fungerer ulikt på opplevelsen av bildene. F.eks egner kvadratisk form seg godt for bilder med rolig stemning, mens 16:9 eller 3:2 egner seg godt for bilder med to hovedelementer i bildet. F.eks en katt som jager og en skjære som erter, der disse danner en diagonal. Landskapsbilde av en vei som danner en S i landskapet egner seg også i det formatet. 2:1 - 3:1 krever litt mer spesielle motiver med 3-5 hovedelementer i bildet som "balanserer" mot hverandre. Ennå videre aspektratio egner seg mest til panorama. I motsatt ende har vi tilsvarende satt i portrett/høydeformat. Poenget mitt er at den perfekte aspektratio ikke finnes. Ei heller for film. Selv innenfor en og samme film burde det være rom for mange ulike aspektratio. Dette varieres også i praksis i noen filmer, men jeg kunne godt tenkt meg at det ble variert oftere. Bare for å ta noen eksempler: Før filmen starter på kino går gjerne reklamene i 16:9 før teppet går mer til side og tillater 21:9. Noen filmer starter med en ganske tynn stripe (3:1?) og sorte kanter over og under. Når introen er over løfter toppen seg og bunnen faller så man får 21:9. Så vidt jeg husker er det en del ganske smale aspektratioer i filmen Apocalypse now som "åpner seg opp" ved spesielle hendelser. Problemet er bare at en TV har en fast aspektratio og at man dermed vil "tape" mye areal dersom man går langt utenom den faste aspektratioen. Jeg synes variasjon innad i hver film/TV-program etc burde bli vanligere, men på grunn av at de fleste TV-apparater er 16:9 bør det ikke varieres ofte så veldig langt unna 16:9-formatet. Personlig tror jeg kinoer på lang sikt er en nedgangsbransje i forhold til filmtitting på TV så jeg foretrekker at filmprodusenter sentrerer variasjonen rundt 16:9-formatet i stedet for rundt 21:9-formatet. 4 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå