Snedige ting du lurer på V.2

[Überadri]

Googlet etter raske nedkjølingsetoder, og fant ut at man kjøle øl-/brusbokser lynraskt ved hjelp av komprimert luft på boks! Men noen som har noen formening om hvor effektivt dette er og hvor mange bokser en sprayboks (200ml) vil holde til?

[Sondring]

Føler jeg er på bærtur, men var ikke idell gass lov noe ala p1/T1 = p2/T2 ?

Slik at T2=p2*T1/p1 - og med p2=1 atm og T1=295K, så får man:

T2=295K/p1?

 

Slik at i en boks med 2 bars trykk, så vil utluft være 148 kelvin (dvs -160 grader)?

Når ventilen på dykkertanken min feila, så føltes det ikke så kaldt ut dog.

 

Når det gjelder sprayboks; så drives disse vanligvis av veske med kokepunkt rett under romtemperatur; så ideell gass lov går rett ut vinduet der.

+ nedkjølingen fra dekompresjonen vil kjøle ned vesken, som dermed vil bremse fordampningen, som så vil bremse dekompresjonen.

Endret 25. mai 2011 av Sondring

[Zandreu]

Hvorfor hikker/gjesper man? Hørt noen greier om jernmangel osv, men noe sier meg at dette kun er en myte..

[KoKo_]

Hvorfor hikker/gjesper man? Hørt noen greier om jernmangel osv, men noe sier meg at dette kun er en myte..

 

http://www.google.no/search?q=hvorfor+hikker+man&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

 

http://www.google.no/search?q=hvorfor+gjesper+man&ie=utf-8&oe=utf-8&aq=t&rls=org.mozilla:en-US:official&client=firefox-a

[Zandreu]

Med andre ord, kun teorier..

[Carl Sagan]

Med andre ord, kun teorier..

Vitenskapen består utelukkende av teorier.

 

Vil du ha absolutt sannhet, kan du oppsøke ditt nærmeste bedehus.

Endret 25. mai 2011 av Carl Sagan

[Zandreu]

[E.C.]

Googlet etter raske nedkjølingsetoder, og fant ut at man kjøle øl-/brusbokser lynraskt ved hjelp av komprimert luft på boks! Men noen som har noen formening om hvor effektivt dette er og hvor mange bokser en sprayboks (200ml) vil holde til?

 

Kan dessverre ikke si noe på hvor effektivt det blir, men jeg kan tenke meg en antaglivis billigere metode: frys noen isbiter i fryseren og kjøp en pakke salt. Når du skal ha kald drikke tar du et lite kar som du fyller med kaldt vann fra vasken. Kaster en del isbiter oppi og et par spiseskjeer salt, rører litt om og legger isboksen der. Lar de ligge der et par minutter og du er framme. Mener å ha sett en video om det på youtube, kan se om jeg finner den igjen etterpå.

[KKake]

Snedig spørsmål: Siden flytrafikken til og fra Svalbard er stoppet på grunn av aske fra vulkanen på Island, er det praktisk gjennomførbart å sette inn hurtigbåter til å trafikkere strekningen Tromsø-Longyearbyen i stedet for? Hvor lang tid vil en sånn overfart ta? Og hva ville det kostet sammenlignet med fly?

 

(Jeg ser avstanden Island-Storbrittanina er omtrent den samme så jeg kunne godt spurt om den avstanden i stedet for)

 

I følge Wolfram Alpha er det i underkant av 960 km fra Tromsø til Longyearbyen. Det tilsvarer rundt 520 nautiske mil, noe som vil si at en hurtigbåt med en marsjfart på 35 knop (rimelig få hurtibåter som har såpass høy marsjfart, men tror "Tideadmiral" kan opprettholde en slik hastighet) vil bruke ca. 15 timer på turen. Nå er det jo rimelig værhardt på dette stykket vil jeg tro, men vet at "Tideadmiral" er bygget for å takle Nordsjøen da hun i tillegg til passasjertrafikk går med mannskap fra Vest-Norge til Nordsjøen. Hvis ikke er kanskje "Maan Dolphin", som er spesialbygget for heftige forhold (har blant annet dobbelt som mange spanter som en vanlig hurtigbåt) bedre egnet. Hun har en marsjfart på rundt 30 knop og ville brukt rundt 17 og halv time på turen.

 

Ellers kunne man satset virkelig stort og satt inn en båt ála "Fjord Cat", som er betraktelig større enn de to overnevnte, og samtidig vil nok takle forholdene bedre. Høyere marsjfart har hun også og ville vel brukt rundt 13 timer på turen.

 

Men ja, det er nok praktisk gjennomførbart, og rutetiden er "kun" jo kun to - tre ganger lengre enn Bergen - Stavanger. Tror nok det ville vært mer økonomisk enn fly også, da en hurtigbåt bruker mindre drivstoff pr. setekm enn et fly. Men nå spørs det jo på hvor mange som ville reist med en slik rute.

 

Artig ting å tenke på er jo at mange av de nye ferjene og hurtigbåtene har samme type motor som er i fly og helikopter.

 

Lurer på når de finner ut at de skal begrense bruken av disse også eg....

 

Så vidt jeg vet er det rimelig få rutebåter som i dag bygges med turbiner. Vet at det finnes noen cruiseskip og sånt som er drevet av gassturbiner, men vet ikke om noen turbindrevne ferjer eller hurtigbåter her til lands. Vi har noen ferjer som er drevet av LNG-stempelmotorer og noen hurtigbåter som går på biodiesel, ellers er det for det meste kun dieselmotorer som gjelder.

 

Det var dog et prøveprosjekt på en turbindrevet hurtigbåt noen år tilbake, men etter hva jeg har fått med meg fikk den vanlige stempelmotorer og ble solgt sørover.

Endret 25. mai 2011 av KongKake

[A-Jay]

Har en hvilken som helst katamaran nok rekkevidde til å seile i underkant av 1000 km uten stopp? Husk man skal ha litt ekstra drivstoff for nødstilfeller.

Endret 25. mai 2011 av A-Jay

[KKake]

Ja, det er jo selvfølgelig en ting også. Tipper "Fjord Cat" har rekkevidde nok, da den har passert Atlanterhavet to ganger, men "Tideadmiral" og "Maan Dolphin" ville nok slitt litt. Man kunne dog plassert en ekstra drivstofftank på akterdekket, men dette ville jo økt vekten, noe som igjen fører til høyere drivstofforbruk og lavere fart.

[Irrasjonell]

En hurtigbåt på størrelse med Fjord Cat kan i teorien settes inn i en rute mellom Svalbard og Troms, men katamaraner er(som det allerede er navnt) ikke er gode i dårlig vær, og kanselleringer ville vært svært normalt. Fjord Cat skal normalt ikke gå i dårligere vær enn en signifikant bølgehøyde på 5 meter. I dette øyeblikk ligger bølgene på rundt 5 meter mellom Svalbard og Troms, noe som tilsier at de ville kansellert. Barentshavet er jo også et veldig værhardt havområde, så vinteren ville nok stort sett vært uaktuell å gått på.

 

Color Line sine Superspeed 1 og 2 ville nok med en litt lavere marsjfart vært mer aktuell for en slik strekning, da de tåler dårlig vær mye bedre.

[kaffebryggare]

Hvor mange forskjellige bilder kan du vise på en 1080p PC-skjerm, og hvordan blir utregningen?

 

Blir det ikke noe slik som 1920*1080 = 2.073.600, og så 2.073.600^2 multiplisert med det totale antallet forskjellige farger skjermen kan vise, eller er jeg helt på jordet nå?

Endret 25. mai 2011 av Benny

[Simen1]

Utregningen er: Antall piksler opphøyd i antall fargenyanser hver enkelt piksel kan ha. Normalt består en piksel av 3 farger (subpiksler) som adresseres av 8 bit. Det vil si 2⁸ = 256 intensitetsnivåer hver. Det gir 256^3 = 16777216 fargekombinasjoner per piksel.

 

2073600^16777216 = kalkulatoren takler ikke så store tall.

 

Men det skal også sies at hvis du viser 60 unike bilder hvert sekund på en skjerm som varer i 10 år så vil den "bare" vise 18 934 560 000 bilder i løpet av levetida.

 

Redigert: Matematikken måtte repareres. Takk Matsemann.

Endret 25. mai 2011 av Simen1

[kaffebryggare]

Hva betyr denne delen her? Har sett den på slike avanserte kalkulatorer før også, og har lurt fælt på hva dette er for noe.

 

e+151

[Daniel]

http://en.wikipedia.org/wiki/Scientific_notation#E_notation Endret 25. mai 2011 av Daniel

[Matsemann]

5e+151 = 5* 10¹⁵¹

[kaffebryggare]

Akkurat ja. Takk skal dere ha.

 

Alltid deilig å få vekk den kløende følelsen av nysgjerrighet i bakhodet.

 

Men det skal også sies at hvis du viser 60 unike bilder hvert sekund på en skjerm som varer i 10 år så vil den "bare" vise 18 934 560 000 bilder i løpet av levetida.

Fyttigrisen, der fikk du virkelig satt det store tallet i perspektiv!

Endret 25. mai 2011 av Benny

[Matsemann]

Utregningen er: Antall piksler opphøyd i antall fargenyanser hver enkelt piksel kan ha. Normalt består en piksel av 3 farger som kan inneha 8 intensitetsnivåer hver. Det vil si

 

2073600^3*8 = 3,9939223824273992215667642551956e+151

Det er vel 3 farger, hver med 256 forskjellige nivåer?

Altså, 2^8 per farge.

Kunne hver farge vist 8 intensitetsnivåer ville fortsatt 3*8 vært feil, isåfall 8^3 totalt.

[Simen1]

e+151 betyr 10 opphøyd i 151. Altså et 1-tall etterfulgt av 151 nuller. Denne tierpotensen skal ganges med det resterende tallet. NB. legg merke til kommaet i starten. Jeg gidder ikke skrive det tallet helt ut men kan jo ta et eksempel med

 

3,14159265358979323e+10. Her skal man gange med 10¹⁰ = 10 000 000 000, eller litt enklere å gjøre på papiret: Flytte kommaet 10 plasser mot høyre. Resultatet er altså: 31415926535,8979323. Hensikten med å skrive e+10 og lignende er å kunne uttrykke tall som er for store for kalkulatorens display og for å gjøre det mer lesbart. Personlig foretrekker jeg å bruke "engineering exponents", altså tierpotenser i trinn på 3.

 

F.eks:

1 = 1 e+0

10 = 10 e+0

100 = 100 e+0

1000 = 1 e+3 = tusen

10000 = 10 e+3 = 10 tusen

100000 = 100 e+3 = 100 tusen

1000000 = 1 e+6 = 1 million

10000000 = 10 e+6 = 10 millioner

100000000 = 100 e+6 = 100 millioner

1000000000 = 1 e+9 = 1 milliard

10000000000 = 10 e+9 = 10 milliarder

100000000000 = 100 e+9 = 100 milliarder

osv

 

Redigert: Blæhh, sånn går det når man skriver for lange innlegg.

 

Matsemann: Ja, helt riktig. Jeg skal korrigere.

Endret 25. mai 2011 av Simen1