Snedige ting du lurer på V.2

[E.C.]

Gravitasjonen ved ekvator er på ca. 9,78 ms^-2, mens ved polene er det 9,83 ms^-2. Tar du en elefant fra ekvator til nordpolen så vil den veie 0,5% mer. Jeg ser for meg at elefanten vil dø pga. nedkjøling lenge før den merker gravitasjonsforandringen.

[A-Jay]

Som vanlig har kristne 'naturfagslærere' hengt seg opp i en halv sannhet og koblet dette til sin vranglære.

 

Det er 3 viktige aspekter når det kommer til biologi og gravitasjon:

1: Gravitasjonen dikterer størrelsen på cellene, dog ikke antallet. Svakere gravitasjonskraft - større celler. Sterkere gravitasjonskraft - mindre celler.

2: Endringer i gravitasjonskraften har tilnærmet ingen effekt på de aller fleste levende organismer. Selv om prosessene er utviklet til å fungere rundt 9.8m/s² fungerer størsteparten av prosessene ved 5m/s^s og 15m/s², dog langt i fra optimalt.

3: Gravitasjonenskraftens største innvirkning i biologien er i evolusjonprosessen hvor dyr emigrerer fra vann til land. De fleste organismer hadde i denne fasen et veldig svakt 'skjelett'/rammeverk som gjorde at dette var en begrensende faktor. Hadde gravitasjonen vært betraktelig større, hadde denne prosessen tatt lengre tid. Den ville allikevel etter all sannsynlighet skjedd, og maurens forfedre hadde levd den dag i dag.

4. Det er tusener av milliarder av planeter i universet, langt flere enn vi noensinne kan forestille oss. Så selv om vi regner med svært strenge vilkår så er vi likevel dømt til å finne planeter med perfekte forhold for liv.

Endret 24. mai 2011 av A-Jay

[SirDrinkAlot]

Jeg går på en sånn kristenskole, og får derfor høre fra ende til annen hvordan evolusjonsteorien tar feil i annen hver skoletime. Men i dag hørte jeg noe som fikk meg til å lure. Naturfagslæreren snakket om dette sannsynlighetsaspektet ved evolusjonsteorien, og da sa han at hvis gravitasjonen her på jorden hadde økt bare så vidt det var ville det vært umulig for noe dyr større enn en maur å leve her. Stemmer dette? I så fall, hvorfor?

Seriøst er dette sant? Er dette en norsk skole? Det er jo ren vranglære, hvis dette er tilfelle burde du rett og slett ta det opp med hvem det nå er som er ansvarlig for kvaliteten på undervisning ved norske skoler. Kommunen, Kunnskapsdepartementet?

[Carl Sagan]

4. Det er tusener av milliarder av planeter i universet' date=' langt flere enn vi noensinne kan forestille oss. Så selv om vi regner med svært strenge vilkår så er vi likevel dømt til å finne planeter med perfekte forhold for liv.

[/quote']

Vel, dette har jo ingenting med hvordan gravitasjon påvirker evolusjonen.

 

Jeg vil påstå at man skal være ganske naiv for å påstå at det ikke finnes intelligent liv utenom jordboere som har overlevd over en geologisk tidsskala og som har avansert teknologi. Jeg tror ikke på 'UFO'-er, ei eller har jeg blitt bortført av Aliens.

 

Estimater fra konservative vitenskapsmenn angir antall sivilisasjoner av denne art til å være mellom 0.001 og 0.1 per galakse. Disse antar at liv kun kan eksistere i den form vi kjenner det på jorden i dag. I de fleste faktorer - f.eks antall planeter per galakse, hvor stor andel av planetene som ligger i det metalliske beltet osv - er det brukt konservative verdier.

 

La oss da si at forskerne som får "dårligste" tall for liv i universet har rett - man har 0.001 sivilisasjon med moderne teknologi som har levd over en evolusjonær tidsskala.

Da det finnes ca 500 milliarder (pluss minus noen hundre) galakser i universet - vil tallet ligge på rundt

500 000 000 - Fem hundre millioner

andre intelligente sivilisasjoner enn oss.

 

EDIT: Den systematiske metoden for å regne seg frem til sannsynligheten for liv på andre planeter i Melkeveien (senere også i andre galakser) begynte med Francis Drake og Drakes Ligning. Lokale astronomiklubber har ofte veldig gode foredrag angående dette.

Hubble Deep Field -

Endret 24. mai 2011 av Carl Sagan

[Simen1]

Carl Sagan: Det kalles Drakes ligning (den engelske wikien var mye bedre enn den norske så jeg linker dit)

[Carl Sagan]

Carl Sagan: Det kalles Drakes ligning (den engelske wikien var mye bedre enn den norske så jeg linker dit)

Ja, det er jeg fullstendig klar over. Holdt på akkurat nå med å redigere inn aktuelle linker.

Jeg holdt et foredrag om denne noen år tilbake. Det skal sies at Drakes ligning i den formen som gis på Wikipedia er ganske utdatert. De mest aktuelle endringene innebærer:

- Å inkludere måner (øker n_e )

- En revurdering av Jupiters rolle i dannelsen av Jorden og starten på et varig biologisk mangfold (øker n_e)

- Stjernesystemer som havner utenfor 'det metalliske beltet' (planeter som har mye metaller finnes hverken i midten eller ytterst i spiralgalakser) (minker f_p)

Endret 24. mai 2011 av Carl Sagan

[DexterMorgan]

Seriøst er dette sant? Er dette en norsk skole? Det er jo ren vranglære, hvis dette er tilfelle burde du rett og slett ta det opp med hvem det nå er som er ansvarlig for kvaliteten på undervisning ved norske skoler. Kommunen, Kunnskapsdepartementet?

Så vidt jeg vet er det fylkeskommunen som sitter med ansvaret for privatskolen jeg går på. Og, det skal vel også nevnes at han aldri direkte sa at evolusjonsteorien var feil, han bare kom med fire argumenter mot evolusjonsteorien, og stilte deretter spørsmål ved dens troverdighet. I tillegg til dette er vi ferdige med pensum for lenge siden, så vi har bare noen timer fylt med alt og ingenting. Selv syntes jeg det var interessant å høre på, så lenge jeg tok det han sa med en klype salt.

 

Mange takk for gode svar, tror jeg må høre med læreren hva han egentlig mente og be han utdype påstanden litt.

[Bob Sacamano]

1. Hvis du faller fra en høyde som anses som dødelig, men som det fremdeles er mulighet for å overleve, hva er den lureste måten å prøve å lande på for å få minst mulig skader?

 

2. Når forskere snakker om planeter i verdensrommet, har de ofte et tall på hvor mange planeter som eksisterer i universet. Hvorfor er de så sikre på dette, og utelukker de at det finnes noe utenfor eller langt vekke fra det vi kaller vårt univers?

[E.C.]

1. Jeg hadde gått for å lande på beina. Prøve å være bittelitt bøyd i knærne med ellers ganske strake bein, samt unngå å lande på hælen, men heller på tærne.

 

Slik jeg ser det: hvis du berører bakken med tærne først og prøver å stramme musklene i føttene så vil de greie å bremse litt før du havner på hælen. Jeg mener ikke at du skal forme foten som en ballettdanser, men ha den litt i vinkel i forhold til planet du faller på (lander du rett på hælen så er den garantert knust). Det samme med musklene på framside lår. Om du prøver å holde disse stramt så vil de ta igjen noe av støtet i det du går fra nesten strake bein til å "sitte på huk". Knærne skal være litt bøyd på forhånd for at du ikke skal få all kraften overført rett i kneskålene og dermed nesten garantere å få knust dem. Så hadde jeg også prøvd å få til en rull i hvilken som helst retning, bare for å overført noe av kraften fra fallet til en annen bevegelse (etter at du har landet på beina så klart).

 

Å fange støtet med noen andre kroppsdeler virker mindre optimalt. Bein har tross alt de største musklene som kan absorbere noe av støtet. Armer er svakere enn beina og da har du også større risiko for å dunke hodet eller overkroppen rett i bakken og betraktelig øke sannsynligheten for å dø.

[Zlatzman]

Angående gravitasjonsdiskusjonen over her:

 

Hvordan ville muligheten for liv vært dersom gravitasjonskonstanten hadde vært høyere eller lavere enn det den faktisk er? F.eks G = 1 x 10^(-10) eller 1 x 10^(-11). Det er vel en mulighet for at det er dette læreren tenkte på, eller i alle fall trodde han tenkte på, da han sa det han sa.

[Nebuchadnezzar]

1. Jeg hadde gått for å lande på beina. Prøve å være bittelitt bøyd i knærne med ellers ganske strake bein, samt unngå å lande på hælen, men heller på tærne.

 

Slik jeg ser det: hvis du berører bakken med tærne først og prøver å stramme musklene i føttene så vil de greie å bremse litt før du havner på hælen. Jeg mener ikke at du skal forme foten som en ballettdanser, men ha den litt i vinkel i forhold til planet du faller på (lander du rett på hælen så er den garantert knust). Det samme med musklene på framside lår. Om du prøver å holde disse stramt så vil de ta igjen noe av støtet i det du går fra nesten strake bein til å "sitte på huk". Knærne skal være litt bøyd på forhånd for at du ikke skal få all kraften overført rett i kneskålene og dermed nesten garantere å få knust dem. Så hadde jeg også prøvd å få til en rull i hvilken som helst retning, bare for å overført noe av kraften fra fallet til en annen bevegelse (etter at du har landet på beina så klart).

 

Å fange støtet med noen andre kroppsdeler virker mindre optimalt. Bein har tross alt de største musklene som kan absorbere noe av støtet. Armer er svakere enn beina og da har du også større risiko for å dunke hodet eller overkroppen rett i bakken og betraktelig øke sannsynligheten for å dø.

 

Det med beina først mener jeg er blitt diskutert før her i tråden. Mener vi kom frem til at beina først var en dårlig idè. Litt av grunnen til dette er at i beina er det noe som kalles bein, lander man flatt med beina så er det en sjangse for at invollene dine rett og slitt blir spiddet av bein. Lurer på om det beste var å gjøre seg så stor som mulig før fallet,, for å senke fallhastigheten. Før man kravler seg sammen som en ball, beskytter viktige organer ved hjelp av armer og føtter.

[ATWindsor]

 

Det med beina først mener jeg er blitt diskutert før her i tråden. Mener vi kom frem til at beina først var en dårlig idè. Litt av grunnen til dette er at i beina er det noe som kalles bein, lander man flatt med beina så er det en sjangse for at invollene dine rett og slitt blir spiddet av bein. Lurer på om det beste var å gjøre seg så stor som mulig før fallet,, for å senke fallhastigheten. Før man kravler seg sammen som en ball, beskytter viktige organer ved hjelp av armer og føtter.

 

Det er alltid en vesentlig sjangse for å bli alvorlig skadd når man hopper fra tore høyder. Jeg er ikke enig med analysen i utgangspunktet. Situasjonene der jeg har sett folk som har blitt overraskende lite skad fra høye fall, så har de alle landet med beina først. Selvfølgelig så kan du bli ettertraktelig ødelagt da også, men det kan du uansett hvordan du lander. Det virker som det er en tendens til at du brekker beina nede ved anklene heller enn at beina er inntakte og flytter seg lengre opp i kroppen.

 

AtW

[aklla]

2. Når forskere snakker om planeter i verdensrommet, har de ofte et tall på hvor mange planeter som eksisterer i universet. Hvorfor er de så sikre på dette, og utelukker de at det finnes noe utenfor eller langt vekke fra det vi kaller vårt univers?

De er ikke sikre på dette i det hele tatt, det er ett anslag.

De antar at det er X antall galaxer, med Y antall solsystemer, i snitt har antagelig disse Z planeter.

x*y*z=antall planeter.

 

Blir litt feil å gjette antall planeter med faktorer man ikke har kjenskap til.

For all del, mulig dette er ett mer riktig regnestykke: Antall dimensjoner * antall univers pr dimensjon* antall galaxer univers * antall solsystemer pr galaxe * antall planeter pr solsystem.

Men, når de tar estimater må de gå ut fra de fakta de har, ikke anta alle tenkelige og utenkelige faktorer.

[Simen1]

2. Når forskere snakker om planeter i verdensrommet, har de ofte et tall på hvor mange planeter som eksisterer i universet. Hvorfor er de så sikre på dette, og utelukker de at det finnes noe utenfor eller langt vekke fra det vi kaller vårt univers?

Det er ingen som har telt nøyaktig, men vi vet ganske nøyaktig hvor stort universet er og har gjort tellinger i vår egen galakse. Når vi vet hvor mange stjerner det er her og hvor mye lys de produserer i gjennomsnitt og avastandene så kan vi regne ut hvor mange stjerner det er i en annen galakse ut i fra avstand og lysintensitet. Så kan man telle galakser per romvinkel og videre regne ut totalt antall galakser. Når man teller er det viktig å ta med både de nære og de fjerntliggende. Noe man blant annet får oversikt over ved å se på alderen og størrelsen til universet.

[-trygve]

2. Når forskere snakker om planeter i verdensrommet, har de ofte et tall på hvor mange planeter som eksisterer i universet. Hvorfor er de så sikre på dette, og utelukker de at det finnes noe utenfor eller langt vekke fra det vi kaller vårt univers?

Når det er snakk om hvor mange planeter det finnes i universet er det underforstått at vi snakker om det synlige universet. Observasjoner tyder på at universet er langt større enn den delen vi kan se, men siden vi ikke vet hvor mye større er det meningsløst å prøve å estimere antall planeter (eller galakser for den saks skyld) utenfor det synlige universet.

 

Hvordan ville muligheten for liv vært dersom gravitasjonskonstanten hadde vært høyere eller lavere enn det den faktisk er? F.eks G = 1 x 10^(-10) eller 1 x 10^(-11). Det er vel en mulighet for at det er dette læreren tenkte på, eller i alle fall trodde han tenkte på, da han sa det han sa.

Jeg skal ikke prøve å tallfeste effekten her, men kvalitativ vil en økning av gravitasjonskonstanten mens de andre kreftene holdes uendret i hvertfall føre til at stjerner brenner fortere. Dette er fordi det da trengs et høyere strålingstrykk for å balansere gravitasjonskraften. Hvis stjernene brenner ut for fort blir det dårlig tid for liv til å utvikle seg.

 

En økt gravitasjonskonstant vil også gjøre det vanskeligere for universet å utvide seg, slik at en større klasse av tenkelige universer vil kollapse igjen før det rekker å dannes vilkår for liv.

 

Hvis vi forutsetter at endringen i gravitasjonskonstanten ikke er for stor vil det antakelig fremdeles være mulig å realisere planeter med liv.

[Simen1]

Snedig spørsmål: Siden flytrafikken til og fra Svalbard er stoppet på grunn av aske fra vulkanen på Island, er det praktisk gjennomførbart å sette inn hurtigbåter til å trafikkere strekningen Tromsø-Longyearbyen i stedet for? Hvor lang tid vil en sånn overfart ta? Og hva ville det kostet sammenlignet med fly?

 

(Jeg ser avstanden Island-Storbrittanina er omtrent den samme så jeg kunne godt spurt om den avstanden i stedet for)

Endret 25. mai 2011 av Simen1

[Bytex]

Overfarten tar 2-3 dager og det finnes ingen "hurtigbåt" å sette inn. Det går et par forskningsbåter i skytteltrafikk mellom svalbard og tromsø, men de tar ikke passasjerer, bare for å frakte utstyr til og fra Norsk Polarinstitutt på svalbard og fastlandet.

[SeaLion]

Passasjerkatamaraner (den typen hurtigbåter som brukes langs norskekysten) har typisk en marsjfart på 30 knop, som tilsvarer ca 55 km/t. Hydrofoil-båter kan under gunstige forhold komme opp i nesten 45 knop, skal man kjøre fortere enn dette må det være på foiler som kompenserer for bølgebevegelsene i sjøen. De raskeste passasjerluftputebåtene som krysser Den engelske kanalen kommer opp i litt over 70 knop (ca 130 km/t).

[Jotun]

Artig ting å tenke på er jo at mange av de nye ferjene og hurtigbåtene har samme type motor som er i fly og helikopter.

 

Lurer på når de finner ut at de skal begrense bruken av disse også eg....

[ATWindsor]

Over til noe annet...

Som tilhenger av en harrytur i ny og ne har jeg etter hvert kommet til at det kanskje kunne lønne seg med et Coop MedMera-kort (tilsvarende det norske Coop-kortet, du får kjøpeutbytte + diverse ekstra tilbud) Kikket litt rundt på www.coop.se og der ser det ut til at du må være svensk statsborger (ha svensk personnummer, i formatet ÅÅÅÅMMDDXXXX) for å få et slikt kort. Er dette riktig, eller finnes det andre måter å skaffe kortet på (f.eks henvendelse i butikk?)

 

Det virker vesentlig mer hensiktsmessig å ringe coop i sverige å spørre, enn å spørre her.

 

AtW