Snedige ting du lurer på V.2

[Araho]

Hmm, men jeg trodde farten avstanden økte med, også økte?

 

Dermed ville vi måle at objekt X beveget seg vekk fra oss med 1000 km/s i 2000, mens objekt Y beveget seg vekk fra oss med 800 km/s.

 

I 2050 hadde farten økt til 1200 km/s for objekt X, og 950 km/s for objekt Y. Ville vi ikke da kunne finne ut området de beveget seg fra der banene krysset? Vi vet jo tross alt hvilken retning objektene har beveget seg i. ( En retningsvektor, om du vil.)

[Thomas.]

Hvordan fungerer maskinkode i praksis?

[Slimda]

Hva mener du med maskinkode? Tenker du på det binære 01001?

[A-Jay]

Hvordan fungerer maskinkode i praksis?

Du mener assembly-kode? Det er egentlig litt for stort til å forklare det her inne i tråden. Få deg heller en bok om temaet.

 

Eller så misforstår jeg og du mente det binære tallsystemet. I så fall har vi en fin innføring her:

 

 

 

 

Endret 19. mai 2011 av A-Jay

[Thomas.]

Hvordan fungerer maskinkode i praksis?

Du mener assembly-kode? Det er egentlig litt for stort til å forklare det her inne i tråden. Få deg heller en bok om temaet.

 

Eller så misforstår jeg og du mente det binære tallsystemet. I så fall har vi en fin innføring her:

 

 

 

 

 

Jeg mener, hvorfor fungerer ting når vi har "maskin-kode"? Hva programmerer vi (hvilke komponenter/hvordan kan vi programmere ting)?

Eller, hvordan strømmen sitt kretsløp er på en bestemt operasjon som pcen utfører.

 

[SeaLion]

Hmm, men jeg trodde farten avstanden økte med, også økte?

 

Dermed ville vi måle at objekt X beveget seg vekk fra oss med 1000 km/s i 2000, mens objekt Y beveget seg vekk fra oss med 800 km/s.

 

I 2050 hadde farten økt til 1200 km/s for objekt X, og 950 km/s for objekt Y. Ville vi ikke da kunne finne ut området de beveget seg fra der banene krysset? Vi vet jo tross alt hvilken retning objektene har beveget seg i. ( En retningsvektor, om du vil.)

Det eneste man kan regne ut med den metoden er at alt i universet var samlet på ett sted for ca 13,75 milliarder år siden (Det store smellet). Utvidelsen og massefordelingen i universet er nemlig uniform når man ser stort på det (man ser da bort fra lokale sammenklumpinger og avvikende lokale bevegelser). Dermed er det umulig å regne seg fram til hvor startpunktet egentlig lå, om det lå i nærheten av dagens Jorda, i ytterkanten av det observérbare universet (som utgjør alt innenfor en radius på ca 46 milliarder lysår ut fra solsystemet) eller laaangt langt utenfor det observérbare universet.

 

Noe som gjør det ekstra vanskelig er at utvidelsen ikke gjelder materien, det er kun rommet i universet som utvider seg. Dermed ligger de fleste galaksene/galaksehopene noenlunde i ro i forhold til rommet rundt de, det blir dermed umulig å bestemme hvilke objekter som faktisk beveger seg i forhold til utgangspunktet og hvilket som ikke gjør det. Rommet mangler absolutte referansepunkter, dermed kan man kun måle relativ utvidelseshastighet, ikke absolutt utvidelseshastighet for hvert enkelt punkt.

[-trygve]

Siden vi vet at universet ekspanderer, og at det følger en slags bollemodell ( ifølge noen teorier hvertfall), hva er det som forhindrer oss fra å regne ut hvor universets sentrum er?

 

Altså, hvis rosinbollemodellen er noenlunde riktig, vil jo avstanden mellom jorden og f.eks en stjerne i de ytterste lagene av universet, øke mer enn avstanden mellom jorden og f.eks en stjerne som også ligger i Melkeveien.

 

Kan vi ikke da sette opp et regnestykke som vil gi oss utgangspunktet til disse bevegelsene? Når vi vet at tross alt vil jo universet ha samme startpunkt, bare vi går langt nok tilbake i tid?

 

Først en liten klargjøring: Rosinbollemodellen er ikke en modell som fysikere bruker for å forstå universets utvikling, men en analogi som brukes ofte brukes for å gi et inntrykk av hva den matematiske modellen beskriver.

 

Det viktige poenget i rosinbollemodellen er at uansett hvilken rosin du befinner deg på vil hastigheten andre rosiner fjerner seg med øke med avstanden til rosinen. Tenk deg at bolledeigen dobler størrelsen (lineært) på en time. En rosin som er 1 cm unna til å begynne med er dermed 2 cm lenger unna etter en time. En rosin som starter 10 cm unna ender opp 20 cm unna osv. Og dette er altså uavhengig av hvilken rosin du tar utgangspunkt i. Dette kan tolkes som at universet ikke har noe sentrum, eventuelt at alle steder er universets sentrum.

 

Bollemodellen har (minst) en stor svakhet: bolledeigen har en yttergrense. Det er antakelig ikke noen klar analogi til denne yttergrensen i universet vårt (men enkelte multiversmodeller gir rom for en form for yttergrense).

[-iL-]

Hvordan fungerer maskinkode i praksis?

Du mener assembly-kode? Det er egentlig litt for stort til å forklare det her inne i tråden. Få deg heller en bok om temaet.

 

Eller så misforstår jeg og du mente det binære tallsystemet. I så fall har vi en fin innføring her:

 

 

 

 

 

Jeg mener, hvorfor fungerer ting når vi har "maskin-kode"? Hva programmerer vi (hvilke komponenter/hvordan kan vi programmere ting)?

Eller, hvordan strømmen sitt kretsløp er på en bestemt operasjon som pcen utfører.

 

 

Lurer du på hvordan maskin-kode blir oversatt til strømimpulser slik at ting skjer?

[Simen1]

Maskinkode (etter og nuller) er spenningspulser. 1 og 0 er bare navn vi setter på ulike spenningsnivåer for at det skal være lettere å forstå de. I gamle 4004-prosessorer (70-tallet) brukte de 5V (+/- 2V) = 1 og 1V (+/- 1V) = 0.

 

Transistorene på brikken er koblet sånn at enkelte tallkombinasjoner betyr at det er kommando som kommer. Kommandoene etterfølges vanligvis av data som skal behandles med kommandoen. F.eks kan maskinkode ha kommandoer som jeg kjapt oversetter til norsk:

 

- Hent data fra adresse 10101010 i minnet og legg det i registeret.

- Hent data fra adresse 10101011 i minnet og legg det i registeret (i rekkefølge etter forrige data som ble hentet)

- Summer disse to verdiene

- Lagre verdien i adresse 10010100 i minnet

 

Hver kommando enten flytter eller gjør noe med dataene. Dette er selvsagt en uhyre enkel regneoperasjon som er lett å bruke som eksempel. Mer avanserte operasjoner består egentlig bare av flere slike enkle basisoperasjoner.

 

I eksemplet over så aktiverer hver kommando hvert sitt sett med transistorer som skal gjøre noe. Summeringsoperasjonen går gjennom en egen krets med noen tusen transistorer som foretar summasjonen i praksis.

 

En ganske forenklet summasjonskrets er laget med treklosser og kuler og vist frem her:

 

http://www.youtube.com/watch?v=GcDshWmhF4A

 

Summasjonsenheten i en prosessor bruker i grove trekk samme teknikk for å summere tall. Prosessorer inneholder også multiplikasjonsenheter, enheter for logiske operasjoner (and, or, nor, xor), enheter for statistiske funksjoner, triognometri og mye annet.

 

I tillegg til de rene beregningsenhetene er det også mange minnebuffere og saker som organiserer og holder styr på dataflyten gjennom prosessoren, klokkehastigheter, feilsjekkingskretser, oversettere mellom ulike maskinkodespråk, spesialiserte enheter som akselererer bestemte typer arbeidsoppgaver og mye annet snacks.

 

Dette er i hvert fall så mye jeg klarer å komprimere prosessorers virkemåte i et lite innlegg.

[Thomas.]

Takk for svar

 

Så hvordan kan vi egentlig styre alt?

Fordi vi har harddisker, det da?

 

Hovedkortet sjekker harddisk for en "bootable del" og kjører denne, i denne delen er det "masse koder" med 0 og 1ere som gjør at OSet starter opp og kjører som det skal?

* last inn disse driverne *

* oppdater skjermbilde *

* vis innlogging *

 

Språkene vi programmerer i blir gjort om til 1 og 0ere når vi complimerer det og lagrer det på disken?

Derfor vi har "low og high" level programmering sikkert, high level programmering er noe som er "utvidet" fra og bygger på low level programmering for å gjøre det lettere å kjøre/lage maskinkode?.

 

Men da blir jo spørsmålet: hva lagres på en harddisk?

Inneholder .exe filer kun maskinkode?

 

Eller tenker jeg helt feil her?

[Flimzes]

1 og 0 lagres på en harddisk, det er alt som lagres på harddisken, og det er alt som brukes i hele pcen, alt som er over 1 og 0 er forenklinger for å gjøre det lettere for mennesker å forstå.

exefiler inneholder i stort sett ferdigkompilert kode, og er oftest en main-fil for å håndtere og kjøre programmet, der alle tilleggsfunksjoner ligger i forskjellige DLL-filer.

 

EXE-filer kan også inneholde lydfiler og bildefiler, og er i grunn en sammensatt fil som kan inneholde mye rart - men kravet er at den må inneholde en kjørerutine for å kjøre programmet. DLL-filer er samme som exe-filer, de bare mangler kjørerutinen.

[A-Jay]

(Spør om harddisker)

Alle moderne datamaskiner har en eller annen form for firmware. Det er maskinkode som ligger på en brikke, og som alltid er det første som kjøres når PCen starter opp. På PC heter denne BIOS, på Mac heter den EFI. Denne maskinkoden sørger for å få kontakt med harddisken, lete opp maskinkoden som ligger i bootsektoren på harddisken og kjøre den.

 

Når maskinkoden på harddisken først kjøres tar den kontrollen over PCen, og kjører rutiner for å laste inn operativsystemet og tilhørende drivere.

 

EXE-filer er kjørbare filer beregnet for Windows. Disse filene inneholder, i tillegg til maskinkoder, referanser til interne rutiner i Windows som brukes for eksempel til å outputte ting til skjermen, ta input fra tastaturet, skrive/lese filer osv. På andre operativsystemer har man andre rutiner og fremgangsmåter for å gjøre de samme tingene. Det er den viktigste grunnen til at EXE-filer kun kan kjøres på Windows, på andre operativsystemer bruker man andre filtyper for å lagre maskinkode.

 

Forskjellen på lav/høynivåprogrammering er at på høynivåspråk har man forenklet ting som går på aksess til maskinvare, bruk av minne osv. Det gjør det raskere og enklere å skrive programmer og minimerer sjansen for å gjøre feil som i verste fall kan føre til maskinkrasj, men gjør også at man har mindre frihet til å bruke maskinvaren nøyaktig som man vil.

[T.O.E]

For å finne massen av et isotop, et det ikke bare å ta vekten av et oppgitt isotop og legge til vekten av antall nøytroner som utgjør forskjellen?

Ettersom vi vet vekten på et nøytron, og antallet er etter alt jeg veit den eneste forskjellen mellom isotoper?

[.Marcus]

For å finne massen av et isotop, et det ikke bare å ta vekten av et oppgitt isotop og legge til vekten av antall nøytroner som utgjør forskjellen?

Ettersom vi vet vekten på et nøytron, og antallet er etter alt jeg veit den eneste forskjellen mellom isotoper?

 

Stemmer det. Elektronene er ikke vits i å ta med, ettersom massen på hvert elektron er rundt 9.11*10^-31 kg.

[T.O.E]

Hvorfor er denne maskinen så mye omtalt i kjemiboka vår da, hvis man kan bare legge til, eller trekke fra massen av nøytroner?

[ATWindsor]

Hvorfor er denne maskinen så mye omtalt i kjemiboka vår da, hvis man kan bare legge til, eller trekke fra massen av nøytroner?

 

Fordi man ofte ikke kjenner den nøyaktige sammensetningen av et stoff man har?

 

AtW

[E.C.]

-

 

Stemmer det. Elektronene er ikke vits i å ta med, ettersom massen på hvert elektron er rundt 9.11*10^-31 kg.

 

Isotoper av et grunnstoff har samme antall elektroner, så lenge den totale ladningen er lik 0. ³⁵Cl og ³⁷Cl har like mange elektroner og protoner, men et ulikt antall nøytroner.

 

 

Hvorfor er denne maskinen så mye omtalt i kjemiboka vår da, hvis man kan bare legge til, eller trekke fra massen av nøytroner?

 

Nå vet jeg ikke hvor diskusjonen evt. startet, men MS er et kraftig verktøy i analytisk kjemi og det er på sin plass at det blir mye omtalt.

Hva legger du i det at du kan bare legge til eller trekke fra massen av nøytroner?

Du ioniserer en prøve for å kunne akselerere den i en høy hastighet og setter på et magnetfelt med kjent styrke. Om magnetfeltet er låst på en fast styrke (SIM = selected ion monitoring) så vil kun ioner med bestemt masse komme seg gjennom magnetfeltet og ut gjennom den smale åpningen til detektoren uten å kollidere med veggene. Kommer de gjennom åpningen kan disse detekteres og du kan bestemme konsentrasjonen av analytt i en prøve eller se om analytten du er ute etter finnes i prøven i det hele tatt.

Alternativt kan magnetfeltet ha varierende stryke slik at man får oversikt over hvilke masser man har med å gjøre som helhet.

 

Nå er MS et ganske langt tema, så om det er noe mer som er uklart får du bare spørre.

[T.O.E]

Litt uklart ja. Hva kan MS brukes til? Kun for å finne hva eller hvis et stoff eksisterer i en prøve?

[Carl Sagan]

Du får en oversikt over hvilke stoffer som er i prøven og i tillegg til dette hvor stor andel av atomene i stoffet som er isotoper. Dette er svært nyttig og anvendelig, og sett i forhold til tradisjonelle analysemetoder av kjemiske stoffer har man én analysemetoder som kan analysere alle kjemiske stoffer. I eldre, tradisjonelle analysemetoder (som f.eks påvisning av kationer) finnes det som regel én test for hvert stoff eller hver stoffgruppe. Om man ikke har noen anelse om hva man skal se etter i en prøve, kan man derfor bruke MS istedenfor å utføre hudreogørten forskjellige analysemetoder for å finne ut den nøyaktige sammensetningen av en prøve.

[.Marcus]

-

 

Stemmer det. Elektronene er ikke vits i å ta med, ettersom massen på hvert elektron er rundt 9.11*10^-31 kg.

 

Isotoper av et grunnstoff har samme antall elektroner, så lenge den totale ladningen er lik 0. ³⁵Cl og ³⁷Cl har like mange elektroner og protoner, men et ulikt antall nøytroner.

 

 

Selvsagt, jeg må slutte å poste mer i dag tror jeg. Takk for rettelsen :-)