Snedige ting du lurer på V.2

[Winston Wolf]

Når arbeidsgiver, banken eller lignende overfører for mye penger til deg ved en feil... La oss si i millionbeløp. Er man pliktig til å betale disse tilbake?

[Mannen med ljåen]

Selvsagt.

[okasin]

Jeg har lurt lenge på en ting.. dette med egen-resonans.. alle faste materialer har det, men hva med væsker?

 

Jeg har ennå ikke funnet noen oversikt over egenresonans på væsker.. alt fra vann til div syrer.. Noen her som vet noe om dette??

 

 

 

 

 

 

 

 

[Nakmus]

Selvsagt.

 

Noe sier meg om jeg, som privatperson, hadde gjort denne feilen, ville jeg ikke fått penga tilbake?

[Simen1]

Når arbeidsgiver, banken eller lignende overfører for mye penger til deg ved en feil... La oss si i millionbeløp. Er man pliktig til å betale disse tilbake?

Ja. Jeg leste om et sånt tilfelle en gang på 90-tallet. En halv million kroner havnet på konto hos feil mann, veldig feil mann. Han oppdaget det samme dag, tømte kontoen og levde som en konge 3-4 dager til de fikk tak i han. Da hadde han svidd av nesten hele beløpet på tull og vas. De fikk vel inn ca halve beløpet ved å heve diverse kjøp og selge ting han hadde kjøpt. Fyren ble tiltalt for svindel med penger han åpenbart burde skjønt ikke var hans. Så vidt jeg husker ble han dømt til å betale tilbake resten. I følge media var banken ganske pessimistisk til om de noen gang fikk igjen pengene.

 

Jeg har lurt lenge på en ting.. dette med egen-resonans.. alle faste materialer har det, men hva med væsker?

 

Jeg har ennå ikke funnet noen oversikt over egenresonans på væsker.. alt fra vann til div syrer.. Noen her som vet noe om dette??

Ja, væsker har også egenresonans og den er i likhet med faste stoffer definert av lydens hastighet i materialet og materialets størrelse/form. F.eks vil et rør fylt med væske og tette ender få egenresonans lik lydens hastighet i væska ganger lengden ganger 2. Slår man med en hammer i det ene endelokket så skal trykkbølgen bevege seg til det andre endelokket, reflekteres der og fare tilbake til det første endelokket. Tiden det tar gir egenfrekvensen.

 

I åpne kar blir det mer komplisert siden overflatebølger ikke beveger seg med lydens hastighet i væska. F.eks kan man plaske i badekaret med en bestemt frekvens og bygge opp en stadig voksende bølge (resonans).

[okasin]

Sitat fra Simen1:

 

Ja, væsker har også egenresonans og den er i likhet med faste stoffer definert av lydens hastighet i materialet og materialets størrelse/form. F.eks vil et rør fylt med væske og tette ender få egenresonans lik lydens hastighet i væska ganger lengden ganger 2. Slår man med en hammer i det ene endelokket så skal trykkbølgen bevege seg til det andre endelokket, reflekteres der og fare tilbake til det første endelokket. Tiden det tar gir egenfrekvensen.

 

I åpne kar blir det mer komplisert siden overflatebølger ikke beveger seg med lydens hastighet i væska. F.eks kan man plaske i badekaret med en bestemt frekvens og bygge opp en stadig voksende bølge (resonans).

 

 

hmm spennende, men om man fyller et rør med væske som du sier, vil ikke røret i seg selv "forstyrre" målingen av egenresonansen? har ikke røret også en egenresonans, i forhold til materialvalg o.l.?

 

La meg gå videre i tankgangen min her.. he he.. om et fast materiale blir utsatt for sin egenresonans og energien er stor nok så går materialet i "fillebiter".. hva med væske? er det om ikke annet teoretisk mulig å spalte væske med egenresonans? ja tilbake til sin opprinnelige form.. feks vann til hydrogen og oksygen? (vil tro det vil kreve mye energi, men om vi ser bortifra det)..

 

 

 

 

[ATWindsor]

Selve materialet vil vel i liten grad påvirke, men formen kan påvrike det, det er jo i prinsippet likt som et instrument, egenfrekvensen i en trompet feks tilsvarer et rør som er litt lengre enn ett trompetrør, fordi tutens form påvirker det.

 

 

AtW

[Sink]

Hvis vi sendte et nyfødt barn tilbake til 4000 F.Kr. Ville dette barnet blitt mer intelligent enn de andre det vokste opp med?

Eventuelt, hvor langt bak i tid må en for å kunne se forskjeller?

Endret 16. mai 2011 av Sink

[okasin]

Okey.. takk for gode svar ATW

 

 

 

 

 

[DexterMorgan]

Stemmer det at tiden går saktere (for deg) hvis du beveger deg i lysets hastighet? I så fall, hvorfor skjer det?

[E.C.]

Alle andre bevegelser som skjer i forhold til deg skjer i "normal" hastighet, så det vil oppleves sakte for deg om du beveger deg i lystest hastighet ja.

[A-Jay]

Stemmer det at tiden går saktere (for deg) hvis du beveger deg i lysets hastighet? I så fall, hvorfor skjer det?

Det er ikke mulig å bevege seg i lysets hastighet, men man kan komme veldig nær lysets hastighet i prinsippet.

 

Hvis du er om bord på et romskip som reiser med lysets hastighet, vil du oppleve at alt om bord på romskipet skjer med "vanlig" hastighet. Men alt som skjer utenfor romskipet vil skje mye raskere enn normalt.

[DexterMorgan]

Burde nok lag til en liten hypotetisk en plass. At man ikke kan bevege seg med lysets hastighet er jeg klar over. Men hvorfor skjer dette?

[Flimzes]

Burde nok lag til en liten hypotetisk en plass. At man ikke kan bevege seg med lysets hastighet er jeg klar over. Men hvorfor skjer dette?

Relativitetsteorien forklarer dette greit, den er litt for stor for å ta i tråden her.

[SeaLion]

Det er ikke bare hastigheter nær lyshastigheten som bremser tiden, det samme gjør gravitasjonsfelt. Selv Jordas gravitasjon er nok til å bremse tiden litt, så tiden går litt tregere her nede på bakken enn på månen eller ute i verdensrommet. GPS-satelittene beveger seg forsåvidt ganske fort, men tiden ombord på de bremses lite på grunn av farten. Men det at de ferdes ca 20.000 utenfor Jorda gjør at tiden ombord på de går litt raskere enn her nede på Jorda. Forskjellen er bare ca 32 mikrosekunder per døgn, men hvis ikke klokkene ombord på satelittene ikke hadde vært bremset tilsvarende så ville feilvisningen på bakken vært betydelig, ca 1 mil hvert bidige døgn. Da hadde systemet vært ubrukelig.

[Mokko]

Stemmer det at tiden går saktere (for deg) hvis du beveger deg i lysets hastighet? I så fall, hvorfor skjer det?

Det er ikke mulig å bevege seg i lysets hastighet, men man kan komme veldig nær lysets hastighet i prinsippet.

 

Hvis du er om bord på et romskip som reiser med lysets hastighet, vil du oppleve at alt om bord på romskipet skjer med "vanlig" hastighet. Men alt som skjer utenfor romskipet vil skje mye raskere enn normalt.

 

Er det ikke slik at begge parter vil oppleve den andre som saktere?

 

Og er det ikke slik at et objekts hastighet alltid må ses i forhold til et annet objekt? Hvordan kan man da si at et et objekt beveger seg "for raskt" (raskere enn c) - kan man ikke bare se på det som at to objekter beveger seg fra hverandre med en hastighet på c/2 + litt til, og dermed vil ingen av dem reise raskere enn c?

[dotten☻]

Burde nok lag til en liten hypotetisk en plass. At man ikke kan bevege seg med lysets hastighet er jeg klar over. Men hvorfor skjer dette?

 

Lysfarten er en grenseverdi. Bevegelsesmengden går mot uendelig når farten nærmer seg lysets hastighet.

 

Selv om det er en grenseverdi, vil du kunne forsette å akselerere i det uendelige.

Du vil kunne reise til en stjerne som er 50 lysår vekke, på 1 år om så fordi tiden påvirkes og gjør avstandene kortere.

 

Om du kjører i 99.99% av lysfarten vil fremdeles kunne kaste en ball med lysfarten vekk fra bilen.

[A-Jay]

Burde nok lag til en liten hypotetisk en plass. At man ikke kan bevege seg med lysets hastighet er jeg klar over. Men hvorfor skjer dette?

Hvis du skal bevege deg, trenger du energi til bevegelsen. Jo raskere du skal bevege deg, desto mer energi trenger du for å akselerere opp i fart.

 

Før Albert Einstein trodde vi at energien som trengs ganske enkelt var proporsjonal med kvadratet av hastigheten. Altså at den oppfører seg som den lilla på kurven under. Hadde det stemt, ville det vært null problem å komme seg i lysets hastighet og over, dersom du hadde tilgang på nok energi.

 

(På kurven er x-aksen hastighet, og y-aksen er energien som trengs for å komme opp i denne hastigheten.)

 

 

Men så kom Einstein og fant ut at sammenhengen ikke er så enkel likevel. Energien oppfører seg faktisk som den røde streken i kurven, og den går mot uendelig når du går mot lysets hastighet.

 

Med andre ord så ville det trengtes uendelig mye energi for å komme i lysets hastighet. All energi i universet er en endelig masse, altså har vi ikke tilgang på uendelig med energi, og vi kan bare komme veldig nær lysets hastighet, ikke over.

[Mokko]

Hva er det mest imponerende vi mennesker har fått til opp gjennom hele historien? La oss si at vi fikk besøk av übersmarte aliens og fikk vise dem én ting/byggverk/idé/prestasjon/whatever for å bevise vår arts høye intelligens/"kreasjonskapasitet" - hva ville du vist dem?

Endret 17. mai 2011 av Mokko

[SeaLion]

Jeg ville vist de LHC i CERN.