T.O.E Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Våknet opp til at 3 album av opeth er borte fra spotify Hvorfor skjer slikt? Hadde spotify egentlig ikke rettighetene? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Nebuchadnezzar: Så vidt vi vet per i dag finnes hverken negativ masse eller negativ energi. Dermed kan summen av disse umulig bli null. Er det ikke ganske akseptert at energien i universet er 0 da, fordi gravitasjon har negativ energi? Jeg får ikke det helt til å henge sammen, kan du forklare det kort (har ikke tid til å se videoen nå), om potensiell energi har negativt fortegn, og energibalansen er null, hvorfor kan ikke jeg da bruke energi på å øke noes potensielle energi, og så er ikke balansen null lenger? AtW Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Mener at Krauss nevner det her et sted at energien er 0 og gravitasjon kan ha negativ energi. At summen av energi er 0 er vel ett av kriteriene til at universet er flatt. Det kan hende han nevner det i filmen, men gidder ikke se en så lang film, kun for å bekrefte din påstand. Dessuten er det ikke en vitenskapelig artikkel du linker til, kun meningene til en fysiker. Det er heller ikke sikkert at universet er flatt. Lenke til kommentar
dotten☻ Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Det kan hende han nevner det i filmen, men gidder ikke se en så lang film, kun for å bekrefte din påstand. Dessuten er det ikke en vitenskapelig artikkel du linker til, kun meningene til en fysiker. Det er heller ikke sikkert at universet er flatt. Jeg gidder heller ikke se hele filmen for å vise deg det. Her har du vertfall en artikkel. http://www.astrosociety.org/pubs/mercury/31_02/nothing.html All of these particles consist of positive energy. This energy, however, is exactly balanced by the negative gravitational energy of everything pulling on everything else. In other words, the total energy of the universe is zero! Sa aldri at det er sikkert at universet er flatt, men det er solid teori. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 (endret) Problemet da er jo hvorfor universet utvider seg med økende hastighet, som går direkte imot det som står i den artikkelen. Edit: Poenget mitt er at selv om man for argumentasjonens skyld godtar at gravitasjon har negativ energi, så er det fortsatt i ubalanse med den positive energien. Endret 11. mai 2011 av Zeke Lenke til kommentar
dotten☻ Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Problemet da er jo hvorfor universet utvider seg med økende hastighet, som går direkte imot det som står i den artikkelen. Nå har jeg ikke nok kunnskap til å diskutere dette, men ser ikke for meg at et så enkelt spørsmål kan ødelegge en såpass kjent teori. Her har du vist også et liten utregning på saken. http://www.curtismenning.com/ZeroEnergyCalc.htm Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvordan fungerer egentlig forholdet mellom positron, elektron, negatron (antiproton) og proton? Simen1 sa akkurat at vi vet per i dag ikke om negativ masse/energi eksisterer, hva er forskjellen på antimaterie og negativ materie? Såvidt jeg har forstått så er positron et anti-elektron, og likeså med negatron. Hvordan er et positron forskjellig fra et elektron? Er det pga deres "størrelse"/plass i nukleus? Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om her, men jeg prøver meg med et svar likevel. Til enhver partikkeltype finnes en antipartikkeltype. Akkurat som partikler har også antipartikler en bestemt masse, ladning, spinn osv., og antipartikler er like virkelige som partikler. Hvis du nå sammenligner en partikkel og den tilhørende antipartikkelen finner du at begge har nøyaktig samme masse og (absoluttverdi av) spinn. Andre kvantetall som f.eks. elektrisk ladning er nøyaktig motsatt. Dette gjør at partikkelen og antipartikkelen når de møtes kan opphøre å eksistere (de "annihilerer"), og energien knyttet opp i massen deres frigjøres. Men det er avgjørende at det er tilhørende partikkel/antipartikkel som møtes - et elektron kan for eksempel ikke annihilere med et antiproton. Noen partikler har ingen kvantetall som kan gjøres motsatt (slike elektrisk ladning kan). Slike partikler er sine egne antipartikler. Fotonet er et eksempel på det. Negatron tror jeg forøvrig ikke er noe etablert begrep. Bortsett fra positron får (så vidt jeg kan komme på) alle antipartiklene navnet sitt ved å sette anti- foran partikkelnavnet. Om man i kvantefluktuasjoner får dannet to masseløse partikler med like stor, men motsatt rettet fart, vil den totale energien være null. Ettersom masse og energi er to sider av samme sak (E=mc2), og man postulerer at universet er dannet i en prosess som tilsvarer kvantefluktuasjoner, kan man anta at summen av universets energi er lik null. Nei, summen til energien av de to partiklene vil være positiv siden energi ikke summeres med et fortegn avhengig av hvilken retning partikkelen beveger seg i. Bevegelsesmengden vil derimot være null. Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Problemet da er jo hvorfor universet utvider seg med økende hastighet, som går direkte imot det som står i den artikkelen. Nå har jeg ikke nok kunnskap til å diskutere dette, men ser ikke for meg at et så enkelt spørsmål kan ødelegge en såpass kjent teori. Her har du vist også et liten utregning på saken. http://www.curtismen...oEnergyCalc.htm Såvidt meg bekjent er det ikke en kjent teori, men en hypotese. Poenget mitt er ikke at det må være feil, men at vi ikke vet det sikkert, og som jeg sa, jeg forstod ikke tanken bak hypotesen hvis det kun er gravitasjon som skal stå for negativ energi. Men litt interessant lesing her: http://en.wikipedia.org/wiki/Zero-energy_universe Lenke til kommentar
AndyPanda Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvor fort (km/t) går markøren bakover når du holder inne backspace på en lengre rekke bokstaver? 2 Lenke til kommentar
Admiral1 Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvor fort (km/t) går markøren bakover når du holder inne backspace på en lengre rekke bokstaver? Haha! Jeg tipper det kommer ann på hvor treg datamaskinen er, men det finnes sikkert en defult speed. Lenke til kommentar
Zandreu Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hva er greia med "unntaket som bekrefter regelen"? Er det bare en dårlig unnskyldning for at teorien din ikke holdt vann, eller er det en dypere betydning som jeg ikke forstår her? Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 (endret) Hvor fort (km/t) går markøren bakover når du holder inne backspace på en lengre rekke bokstaver? Det vil vel variere med flere faktorer: hvilken tidskonstant GUI-designerene på operativsystemet har satt (dvs det varierer fra operativsystem til operativsystem), samt størrelse og oppløsning på skjermen. I tillegg antar jeg at en veldig treg maskin kunne satt en begrensning i seg selv, men jeg tror ikke det er et problem med dagens datamaskiner. Endret 11. mai 2011 av A-Jay Lenke til kommentar
AndyPanda Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 La oss si at maskina går som den skal, og markøren flytter på seg uten lagg med en jevn flyt. Men det kan vel ikke være så kjempestor forskjell fra PC til PC? Et ca-tall er svar godt nok for meg Lenke til kommentar
LarsP Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Mitt anslag er 0,11-0,14 km/t (3-4 cm/s). Lenke til kommentar
Admiral1 Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 (endret) Lagrer diskusjon.no mail-historie? feks. om jeg bytter bort mailen som har tilknytning til mitt navn til en som ikke har det? Hva gjør facebook? Endret 11. mai 2011 av Admiral1 Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvordan navigerer man under bakken? F.eks ved tunnellbygging. Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvor fort (km/t) går markøren bakover når du holder inne backspace på en lengre rekke bokstaver? Kommer vel an på hvilke bokstaver vi finner i denne rekken. For eksempel beveger markøren seg mye raskere om rekken kun består av m-er enn om den kun består av l-er, fordi du får flere l-er pr. distanse enn m-er. Lenke til kommentar
Nedward Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Hvordan navigerer man under bakken? F.eks ved tunnellbygging. Man setter opp referansepunkter og bruker apparater til å måle avstand mot referansen samt at man vet vinkelen man graver i. Man kan f.eks. bruke apparatene (vet ikke hva de heter) som kommuneingeniører bruker å vandre rundt med, altså de oransje kikkertene som man sikter mot et prisme. Jeg vil dog tro at det finnes nyere og mer automatiske løsninger, men prinsippet er at man måler mot et kjent referansepunkt under hele prosessen. Lenke til kommentar
StormEagle Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 (endret) Er det enklere å få gode karakterer i det amerikanske skolesystemet enn det Norske? Og er det lettere å få en bestått karakter i det amerikanske skolesystemet enn det Norske. Jeg har fått et inntrykk av i en del amerikanske porgrammer og serier/filmer at det er ganske mange som får toppkarakterer i grunnskolen i USA selv om de ikke akkurat er så veldig smarte eller i det heletatt så veldig flinke til å pugge og huske ting (og ihvertfall en av tingene burde du vel være god til for å få toppkarakterer). Og dette klippet forsterker vel egenklig bare min misstanke: http://www.youtube.com/watch?v=DUxqXgCT9hs Han har altså bestått high school uten en gang å kunne lese eller skrive. Selv i matten og fysikken må man jo kunne lese for å forstå oppgavene... Endret 11. mai 2011 av flesvik Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 11. mai 2011 Del Skrevet 11. mai 2011 Er det enklere å få gode karakterer i det amerikanske skolesystemet enn det Norske? Og er det lettere å få en bestått karakter i det amerikanske skolesystemet enn det Norske. Det jeg har hørt er at terskelen for å få A er lavere i USA enn i Norge samtidig som større arbeidsmengde veier litt opp for det. Men jeg vet ikke om det bare gjelder universitet eller også grunnskoler og videregående skoler. Det norske er vel heller ikke kjent for å være ekstremt vanskelig. (Med all respekt for de som sliter med skolen.) Videoen du linker til er et ekstremtilfelle, men det vil alltids dukke opp slike tilfeller i et land med over 300 millioner innbyggere. Å bruke det for å karakterisere hele skolesystemet i 50 stater blir litt feil. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå