Snedige ting du lurer på V.2

[ilpostino]

Korte og unødvendige innlegg som ikke hører hjemme i tråden er flyttet inn i det sorte hullet til forumet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1. i retningslinjene.

 

dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

[Reeve]

Hvorfor er er det kun noen av grandiosa-pizzaer som har perforert kant som gjør den enklere å åpne? Er ikke noe bestemt skikke mellom variantene, jeg har for eksempel opplevd å få Grandiosa Pepperoni både med og uten denne perforerte kanten.

 

Er det samme med Big one. Kjøpe et par i dag som ikke hadde det, sist gang hadde alle det. Vil tro det er en feil i maskinen eller at det er flere maskiner der noen mangler denne delen, og at en "batch" med pizza'er ikke får det. Har merket at flere og flere av pizza'ene mangler perforeringen.

 

 

"Vi har fjernet åpningsmekanismen i en prøveperiode fordi vi opplevde en del problemer med denne under transport. Dessuten trodde vi at det ikke var en mekanisme som var veldig utbredt i bruk. Selvsagt kan vi ta feil her. Vi vil i løpet av våren vurdere om vi skal gjeninnføre mekanismen eller ei. Da er det godt å ha henvendelser fra dedikerte brukere å støtte seg til."

 

Svar fra Stabburet angående pizzaeskene.

Se der ja. Alltid en logisk grunn. For min del har det ikke veldig mye å si, men det er jo hakket lettere å åpne med perforert kant.

Endret 9. mai 2011 av Zeke

[Jotun]

Før var det borte. Er jo de siste (som i 10) årene at det har vært sånn perforering.

 

Husker det var alltid frem med brødkniv når pizzaen sku ut av eska.

[T.O.E]

Jeg går andre året på videregående. På LO sin side for innmelding, skal jeg si at jeg er skoleelev eller student?

[Nedward]

Jeg går andre året på videregående. På LO sin side for innmelding, skal jeg si at jeg er skoleelev eller student?

Skoleelev. Du er student når du går høgskole eller universitet (det er det som er den vanlige definisjonen på student).

Forøvrig er ikke dette et spesielt snedig spørsmål.

Endret 9. mai 2011 av Dj_eLmO

[KoKo_]

Du er elev på videregående skole. Om LO har en annen definisjon skal ikke jeg uttale meg om.

[Admiral1]

Skole elev, du er ikke student før etter vgs.

[T.O.E]

Takk

 

Korte og unødvendige innlegg som ikke hører hjemme i tråden er flyttet inn i det sorte hullet til forumet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1. i retningslinjene.

 

dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

 

Hva er "det sorte hullet"?

Endret 9. mai 2011 av T.O.E

[Flimzes]

Takk

 

Korte og unødvendige innlegg som ikke hører hjemme i tråden er flyttet inn i det sorte hullet til forumet. Vennligst ikke skriv i tråden med mindre det er relevant til trådens tema. Les gjerne retningslinjene §1. i retningslinjene.

 

dette skal som vanlig ikke kommenteres i tråden men kan gjerne tas på Personlig Melding. Tilbakemelding av generell karakter kan gjøres i Tilbakemeldinger om forumet.

 

Hva er "det sorte hullet"?

Slettet, og eksisterer nå kun i backuparkivene som er skjult for omverdenen.

[Reeve]

Det mener jeg er feil. Det sorte hullet er vel papirkurven. Alt som blir "slettet", blir ikke slettet, det blir flyttet til papirkurven, og moderatorer (eller kanskje kun administratorer) kan fortsatt se disse innleggene/trådene.

[TheNarsissist]

Hva er en Flaggerbjørn?

[Carl Sagan]

Når sperm og egg senere utgjør fosterets DNA, er det ikke utelukkende en blanding av DNA'et fra moren og faren. Det finnes også tilfeldige endringer, eller "feil", som driver evolusjonen fremover ved at et fåtall av disse mutasjonene eller endringene er fordelaktige for individets muligheter til å overleve og reprodusere. Så langt jeg har forstått, kommer disse endringene av hovedsakelig to ting: stråling samt feil i prosessen som kombinerer DNA'et fra foreldrene. Spørsmålene blir da:

1: Snakker man om radioaktiv stråling (da som partikkelstråling; ikke gammastråling) eller elektromagnetisk stråling, eller begge?

2: Hvilken av disse har størst betydning?

3: Er prosessen som kombinerer DNA-et fra foreldrene feilbarlig av evolusjonære årsaker?

4: Varierer graden av feil hos forskjellige dyr og planter i prosessen som kombinerer DNA-et fra foreldrene?

5: Hva heter prosessen som kombinerer DNA-et fra foreldrene?

 

EDIT: Det heter selvfølgelig meiose. Finnes det en fellesbetegnelse som omfatter både dyr og (aseksuelle) planter?

Endret 9. mai 2011 av Carl Sagan

[Simen1]

Carl Sagan

1. Både alfa, beta og gammastråling kan gi genetiske feil. Alle strålingstypene bryter lett kjemiske bindinger.

2. Alfastråling trenger vanligvis ikke gjennom huden så det gir sjeldent genetiske feil i kroppen. Unntaket er hvis man får alfakilder inn i kroppen. Betastråling trenger et stykke inn i vevet og absorberes. Der kan det gjøre mye skade. Gammastråling går hovedsaklig tvers gjennom kroppen, men det lille som absorberes gjør stor skade fordi gammastråling har veldig høy energi. Hva som er mest skadelig avhenger sikkert veldig av energimengden og strålingsmengden.

3. Det fordrer at det er en intelligent mening som har en intensjon bak prosessen. En gud. Jeg tror feilene i prosessen eksisterer fordi det er de dyrene med en viss rate med feil som har størst sannsynlighet for å utvikle seg i overlevbar retning. De artsgrenene som har hatt for stor eller for liten feilprosent har dødd ut.

4. Ja, det er stor variasjon i feilprosenten. Krokodiller er nærmest uforandret fra sine forgjengere for titalls millioner år siden. Dolkhalene også. Men mange arter, som blant annet observert av Charles Darwin på Galapagos, endrer adferd og utseende ganske raskt når de må tilpasse seg et spesielt miljø. Hunder er også et godt eksempel på det samme.

[Reeve]

Jeg er rimelig sikker på at feilprosenten holder seg mer eller mindre konstant. Grunnen til at dyr som krokodiller har forandret seg lite over lang tid er pga. det har alltid vært godt tilpasset. Derfor fikk sjelden endringer en overlevelsesmessig fordel som igjen gjorde at det ble lite forandringer. Med andre ord, feilprosenten, eller antall mutasjoner per generasjon holder seg relativt stabil, mens det er forholdene utenfor som bestemmer om en art forandrer seg eller ikke.

 

Hos mennesker skjer det i gjennomsnitt ca. 100 mutasjoner mellom hver generasjon. De fleste er nøytrale. Dette er den tilfeldige delen av evolusjon. Hvem som overlever er ikke tilfeldig, og det er her forskjellige egenskaper og hvordan de påvirker overlevelsesraten kommer inn.

Endret 10. mai 2011 av Zeke

[Prologue]

Hva er forskjellen på en brødpose og frysepose?

For meg virker de ganske like. Man jo fryse en brødpose og oppbevare et brød i en frysepose.

[Simen1]

Fryseposene er tykkere. Det gir både mer mekanisk slitestyrke og tettere mot luft/fukt/lukt-gjennomtrengning.

[Carl Sagan]

Carl Sagan

1. Både alfa, beta og gammastråling kan gi genetiske feil. Alle strålingstypene bryter lett kjemiske bindinger.

2. Alfastråling trenger vanligvis ikke gjennom huden så det gir sjeldent genetiske feil i kroppen. Unntaket er hvis man får alfakilder inn i kroppen. Betastråling trenger et stykke inn i vevet og absorberes. Der kan det gjøre mye skade. Gammastråling går hovedsaklig tvers gjennom kroppen, men det lille som absorberes gjør stor skade fordi gammastråling har veldig høy energi. Hva som er mest skadelig avhenger sikkert veldig av energimengden og strålingsmengden.

3. Det fordrer at det er en intelligent mening som har en intensjon bak prosessen. En gud. Jeg tror feilene i prosessen eksisterer fordi det er de dyrene med en viss rate med feil som har størst sannsynlighet for å utvikle seg i overlevbar retning. De artsgrenene som har hatt for stor eller for liten feilprosent har dødd ut.

4. Ja, det er stor variasjon i feilprosenten. Krokodiller er nærmest uforandret fra sine forgjengere for titalls millioner år siden. Dolkhalene også. Men mange arter, som blant annet observert av Charles Darwin på Galapagos, endrer adferd og utseende ganske raskt når de må tilpasse seg et spesielt miljø. Hunder er også et godt eksempel på det samme.

Takk, men jeg er ikke enig i #3. Som Zeke sa kan nøyaktigheten i meiose endres ved evolusjon. Det var dette svaret jeg var på jakt etter - noen arter har en større andel feil i meiosen av evolusjonære årsaker. Endres miljøet kjapt, vil individer med stor feilprosent i meiosen sannsynligvis få en fordel over individer med lav feilprosent i meiosen.

[Error]

Hva er grunnen til at det er mer miljøvennlig å slippe ut Co2 over en lang tidsperiode, i forhold til å slippe ut veldig mye på en gang?

[Admiral1]

Hva er grunnen til at det er mer miljøvennlig å slippe ut Co2 over en lang tidsperiode, i forhold til å slippe ut veldig mye på en gang?

Tipper at teorien bunner i at en(1) plante kan "fordøye" mer co2 over tid, en det den kan på engang.

Hvis man sakte men sikkert slipper ut, forsikrer man seg at man ikke overloader "fordøyelses" syklusen.

[Simen1]

Hva er grunnen til at det er mer miljøvennlig å slippe ut Co2 over en lang tidsperiode, i forhold til å slippe ut veldig mye på en gang?

Det kommer nok an på mengde og tidsperiode. Hvis det er snakk om liten mengde i global sammenheng så er det nok ganske likeverdig.