Munty Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Kan noen forklare hvordan dette fungerer? EDIT: ikke virkende link... 2 sek EDIT2: www.boreme.com/boreme/funny-2007/fire-from-potato-p1.php Endret 1. mai 2011 av Munty Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Er vel mindre sjans for at du har en potet, salt, tannpasta, 2 ledninger og tannpirkere i lomma enn en lighter men.. Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Kan noen forklare hvordan dette fungerer? EDIT: ikke virkende link... 2 sek EDIT2: www.boreme.com/boreme/funny-2007/fire-from-potato-p1.php Kondensator og lettantennelig strømførende materiale med tynne ledere. Poteten fungerer som en kondensator og lader opp strøm, og når du kortslutter den gjennom de veldig tynne lederne i stålullen overopphetes disse og tar fyr. Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 (endret) Jepp, det er derfor han venter i 5 minutter, for å lagre strøm. Så slippes den "løs" når han toucher ledningene mot hverandre, og bomullen tar fyr. Er et typisk triks for å få unger interessert i kjemi. Endret 1. mai 2011 av Bytex Lenke til kommentar
Husam Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Et spørsmål om menneskekroppen igjen: Hvorfor er det slik at hjernehalvdelene styrer "feil" side av de motoriske evnene våre? Altså at venstre halvdel styrer høyre arm, osv. Har lest litt om dette, men ikke sett noen tilfredsstillende svar, i den forstand at de forklarer hvordan vi ble slik i utgangspunktet. http://www.catalase.com/crossed.htm Google har forresten blitt veldig flink til å forstå normale spørsmål. Sånn søkte jeg: http://www.google.com/cse?cx=002683415331144861350%3Atsq8didf9x0&q=why+does+the+left+brain+half+control+the+right+side+of+the+body&ie=utf-8&sa=Search Ja, men her gis det vel bare en anatomisk forklaring, og kun mtp øynene. Det godtar jeg. Det eneste den siden siden sier om hvorfor det er slik er at "kanskje har det noe med balanse i aktivitet på høyre og venstre siden å gjøre." Noe jeg ikke kan få til å gi mening. Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Når ble IKT vanelig i skoler? Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 2003-2005 en gang tror jeg. Som mer enn et datarom man kan bruke en gang i mnd i hvert fall. Litt varierende rundt om i landet. Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Takker, driver og skriver engelsk stil skjønner du. Er til i morgen, har utsatt den i fire uker nå Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Når ble IKT vanelig i skoler? Reform 94 innførte faget Økonomi og informsjonsbehandling i videregående skole, så da ble det i hvertfall temmelig utbredt. Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 så det ble vanlig etter 1994? Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Spørsmålet du stiller er veldig uklart, da det ikke nevner hvilken del av skolen det er snakk om, om det er fag eller bruk av pc det er snakk om. Trenger mer detaljer for å gi et mer direkte svar. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Når ble IKT vanelig i skoler? Jeg kjenner ikke til den moderne varianten av faget, men kan i hvert fall si litt om hvordan data kom inn i skoleverket. Da jeg gikk på ungdomskolen på slutten av 80-tallet var data et valgfag i hobbysjangeren. Vi fikk gjøre det vi syntes var morsomt (spille) og lære litt grunnleggende om programmering (basic, maskinene var Commodore 64). Tekstbehanding var det skrivemaskin-valgfaget som tok seg av. Regneark var noe vi bare kjente fra papir og mattetimer. All kommunikasjon mellom datamaskinene og omverden gikk via disketter og kassetter. På videregående (starten av 90-tallet) ble det hele mer seriøst. Vi programmerte mye, lærte regneark og tekstbehandling og maskinene hadde blant annet programmet Windows innstallert. OSet het DOS. Hensikten med faget var ikke underholdning og hobby, men å faktisk bruke det til noe i skolesammenheng og lære noe vi kunne bruke i jobb senere i livet. Datafaget var nok svært variabelt rundt i landet på 90-tallet, men etter hvert som man anså det som viktigere og viktigere så ble nok også faget mer definert i læreplanene. Lærerkunnskapene har nok også blitt mer konsistente (bedre) med årene. 1 Lenke til kommentar
TheNarsissist Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Bruk av pc i skole generlet verden over, samme hvilket trinn. Når ble IKT vanelig i skoler? Jeg kjenner ikke til den moderne varianten av faget, men kan i hvert fall si litt om hvordan data kom inn i skoleverket. Da jeg gikk på ungdomskolen på slutten av 80-tallet var data et valgfag i hobbysjangeren. Vi fikk gjøre det vi syntes var morsomt (spille) og lære litt grunnleggende om programmering (basic, maskinene var Commodore 64). Tekstbehanding var det skrivemaskin-valgfaget som tok seg av. Regneark var noe vi bare kjente fra papir og mattetimer. All kommunikasjon mellom datamaskinene og omverden gikk via disketter og kassetter. På videregående (starten av 90-tallet) ble det hele mer seriøst. Vi programmerte mye, lærte regneark og tekstbehandling og maskinene hadde blant annet programmet Windows innstallert. OSet het DOS. Hensikten med faget var ikke underholdning og hobby, men å faktisk bruke det til noe i skolesammenheng og lære noe vi kunne bruke i jobb senere i livet. Datafaget var nok svært variabelt rundt i landet på 90-tallet, men etter hvert som man anså det som viktigere og viktigere så ble nok også faget mer definert i læreplanene. Lærerkunnskapene har nok også blitt mer konsistente (bedre) med årene. Tusen takk Lenke til kommentar
Munty Skrevet 1. mai 2011 Del Skrevet 1. mai 2011 Kan noen forklare hvordan dette fungerer? EDIT: ikke virkende link... 2 sek EDIT2: www.boreme.com/boreme/funny-2007/fire-from-potato-p1.php Kondensator og lettantennelig strømførende materiale med tynne ledere. Poteten fungerer som en kondensator og lader opp strøm, og når du kortslutter den gjennom de veldig tynne lederne i stålullen overopphetes disse og tar fyr. Interessant. Men hvordan dannes strømmen? Vi har kondensatoren, men den lades jo ikke opp av ingenting. Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 Kan noen forklare hvordan dette fungerer? EDIT: ikke virkende link... 2 sek EDIT2: www.boreme.com/boreme/funny-2007/fire-from-potato-p1.php Kondensator og lettantennelig strømførende materiale med tynne ledere. Poteten fungerer som en kondensator og lader opp strøm, og når du kortslutter den gjennom de veldig tynne lederne i stålullen overopphetes disse og tar fyr. Interessant. Men hvordan dannes strømmen? Vi har kondensatoren, men den lades jo ikke opp av ingenting. Enig hvordan dannes strømmen? Det er jo ingen assymmetri i dette. Å slenge ut ordet kondensator er jo ingen forklaring. Batterier som lagrer strøm basert på reduserte og oksiderte stoffer er vel heller ikke kondensatorer. Hvilke deler av poteten er i så fall de to platene i kondensatoren, og hva er det som lader opp? Jeg klarer ikke å se hva slags ledninger der er, om de er helt like kan det ikke fungere. Lenke til kommentar
Grankongen Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 (endret) Kan noen forklare hvordan dette fungerer? EDIT: ikke virkende link... 2 sek EDIT2: www.boreme.com/boreme/funny-2007/fire-from-potato-p1.php Kondensator og lettantennelig strømførende materiale med tynne ledere. Poteten fungerer som en kondensator og lader opp strøm, og når du kortslutter den gjennom de veldig tynne lederne i stålullen overopphetes disse og tar fyr. Interessant. Men hvordan dannes strømmen? Vi har kondensatoren, men den lades jo ikke opp av ingenting. Enig hvordan dannes strømmen? Det er jo ingen assymmetri i dette. Å slenge ut ordet kondensator er jo ingen forklaring. Batterier som lagrer strøm basert på reduserte og oksiderte stoffer er vel heller ikke kondensatorer. Hvilke deler av poteten er i så fall de to platene i kondensatoren, og hva er det som lader opp? Jeg klarer ikke å se hva slags ledninger der er, om de er helt like kan det ikke fungere. http://www.howard.k12.md.us/res/MakingStuff/potatobat.html venter for at reaksjonen skal få litt tid på seg. for meg virker det logisk at den kjemiske reaksjonen fortsetter og danner mer og mer strøm. (inntil et visst punkt) Endret 2. mai 2011 av grankongen Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 (endret) Den siste du linker til er en galvannisk celle med zink og kobber som elektroder, pensum for alle i kjemi. Den gir en cellespenning på 1,1 V. Men i den situasjonen den er satt i kan den ikke levere noe særlig med strøm. Der er ikke noe reservoir av kobberioner. Den lader heller ikke opp noe strøm og der er ingen kondensator. Strømmen skapes av at zink reduserer kobber når måleinstrumentet kobles mellom elektrodene. Og den på filmen, jeg kan ikke se noen kondensator der heller. Det er helt åpenbart redoksreaksjoner som er ment å skje der også. Men der mangler en viktig opplysning, hva er elektrodene laget av. Det må være to forskjellige metaller i de to ledningene, hvilke? De reagerer altså en stund med ionene i saltet og/eller tannpastaen og skaper stoffer som kan skape strøm gjennom et reduksjonspotensiale. Ingen kondensatoreffekt. Men hvor er assymmetrien som jeg ettersøker, for at noe av strømmen skal tvinges gjennom ledningen må det være to forskjellige elektroder med hvert sitt reduksjonspotensiale. Dessuten minst den ene ledningen ser ut som kobberledning. Den tannpasta som er i stand til å lage en betydelig reaksjon med kobber bør ikke brukes i munnen. Er det kanskje kobberioner i tannpastaen, den er jo blå! Men uansett må det altså være en elektrode av et annet metall på motsatt side. Endret 2. mai 2011 av kjellms Lenke til kommentar
Rudde Skrevet 2. mai 2011 Del Skrevet 2. mai 2011 I Norge er det lov å eie replika pistoler men ikke bære dem på deg. Er det lov å bestille replika pistoler fra ulandet og få det sendt i posten? Lenke til kommentar
KoKo_ Skrevet 3. mai 2011 Del Skrevet 3. mai 2011 Hvor få forskjellige matvarer er det mulig å leve et forholdsvis sundt liv av, hvis du kun skal spise disse få matvarene resten av livet? Og hvilke? (Random eksempel: Vann, appelsin, potet og sauekjøtt. Ikke noe slankepiller eller annen industrimat) Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 3. mai 2011 Del Skrevet 3. mai 2011 Hvor få forskjellige matvarer er det mulig å leve et forholdsvis sundt liv av, hvis du kun skal spise disse få matvarene resten av livet? Og hvilke? (Random eksempel: Vann, appelsin, potet og sauekjøtt. Ikke noe slankepiller eller annen industrimat) Jeg har fått det påstått at egg inneholder alt man trenger utenom C-vitaminer. Jeg aner ikke om det er riktig dog (jeg regner med resten av diskusjonen forutsetter at man drikker vann, så jeg orker ikke å ta med det i "regnestykket") AtW Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå