Snedige ting du lurer på V.2

[T.O.E]

Sammenlingingen er tullete, siden det er to vidt forskjellige ting det er snakk om. Nordpolen er det nordligste punktet i forhold til vårt system når det gjelder retninger (kommer ikke på terminologien akkurat nå), og å si at noe er mer enn maks gir ikke mening.

 

Og jo, det er jo nødvendigvis sikkert. Utenfor universets grenser, hva er det der?

 

Ingenting?

 

Det spørs på din definisjon av ingeting. Jeg kan være med på at det ikke er fylt med materie/antimaterie, men rommet eksisterer fortsatt.

 

Edit: For å gjøre hva jeg mener litt klarere, så kan jeg forsøke meg på et lite spørsmål. La oss si at der vårt univers slutter, er det en diger mur. Hva er da på andre siden av muren?

Korrekt, nordpolen er det nordligste punktet etter vårt system av retninger. 1D eksisterer, 2D eksisterer 3D eksisterer, og dimensjoner helt opp til minst 10 eksisterer teoretisk. Vi "sitter fast" i 3 dimensjon, og er begrenset til hva de tre himmelretningene kan forklare.

 

Det at universet har den paradokslignende egenskapen av å være uendelig i 3D, kan forklares i øvrige dimensjoner. Personlig mener jeg at mennesker ikke er smarte nok til å forstå eller komme opp med et svar som kan forklare det, men at det ligger mer bak det enn "det MÅ være noe på andre siden av muren" er jeg ganske sikker på.

[Error]

Hmm, jeg er uenig. Universet og det som er utenfor eksisterer i vår dimensjon, og jeg tror derfor at det må ha en forklaring som fungerer i vår dimensjon. Hvis ikke ser jeg ikke hvordan vi kan forholde oss til fakta, fordi vi bare kan bortforklare med at "det har en forklaring i en annen dimensjon"

 

Trykk for større. Universet er avbildet som en boks, istedenfor en annen form, for enkelhetens skyld

Endret 29. april 2011 av Error

[Pinng]

Når vi er inne på dimensjoner:

0D = A point

1D = A line

2D = A shape with X and Y lines(square)

3D = A shape with X, Y, and Z lines (cube)

4D = A 3d shape with the addition of time

5D = Another possible reality caused by choice and chance

6D = Being able to jump between one reality and another

7D = All possible conceivable realities in this universe

8D = A different universe in which there are different particles resulting from the big bang

9D = Being able to jump from one universe to another

10D = A infinite amount of possible universes

11D = Being able to jump between the infinite amount of universe and realities

[Error]

@Pinng: Kan du definere "a point"?

 

• 
  

 

Den prikken er jo definitivt todimensjonal.

 

Og hva er forskjellen på en linje og en firkant?

Endret 29. april 2011 av Error

[T.O.E]

"a point" er et sted i et uten utstrekning

 

en linje er endimensjonal, du kan dra frem og tilbake, men ikke til sidene. Det kan man i en firkant.

Til dit forrige innlegg:

 

Universet eksisterer ikke nødvendigvis i 3 dimensjoner. Vi oppfatter universet i 3 dimensjoner. Universet i seg selv kan gjerne ha fler; noe som også ville ha forklart sorte hull og enden på universet.

Endret 29. april 2011 av T.O.E

[Flimzes]

@Pinng: Kan du definere "a point"?

 

• 
  

 

Den prikken er jo definitivt todimensjonal.

 

Og hva er forskjellen på en linje og en firkant?

Denne er til og med tredimensjonal, når du først skal være så pirkete. noe todimensjonalt ville være alt for tynt til at vi skulle kunne se det, samtlige atomer er tredimensjonale.

[Error]

Er enig med den, men det er likevel logisk mulig at det finnes en 2D-dimensjon. At det finnes en 1D eller 0D dimensjon ser jeg på den andre siden ikke at er mulig

Endret 29. april 2011 av Error

[T.O.E]

Hvordan klarer du å få 2D til å bli logisk? Alle dimensjoner krasjer jo med vår tredje dimensjon. 2D er jo også uten utstrekning til sidene. Selv å si at bredden på en strek i 2D er planck length/uendelig, så er svaret fremdeles uendelig mye større enn den egentlige bredden. Irrelevant å gjøre det da, ettersom bredden ikke eksisterer.

 

Overhode ikke mer logisk enn 0D, eller 10D.

Endret 29. april 2011 av T.O.E

[Error]

8D og 9D virker for meg som en mulighet, men er enig med at 2D er like umulig som 0D og 1D

[Munty]

Når vi er inne på dimensjoner:

0D = A point

1D = A line

2D = A shape with X and Y lines(square)

3D = A shape with X, Y, and Z lines (cube)

4D = A 3d shape with the addition of time

5D = Another possible reality caused by choice and chance

6D = Being able to jump between one reality and another

7D = All possible conceivable realities in this universe

8D = A different universe in which there are different particles resulting from the big bang

9D = Being able to jump from one universe to another

10D = A infinite amount of possible universes

11D = Being able to jump between the infinite amount of universe and realities

 

Dette er jo bare noens teori. Jeg personlig synes at ideen om at den 4. dimensjon er en ny retning, og ikke tid, er mye "kulere".

http://www.youtube.com/watch?v=UnURElCzGc0

[Husam]

Spørsmål: Når man går på høye fjell, og trykkforandringene er såpass forskjellige fra det normale at pustingen påvirkes, så blir oksygenmengden i blodet mindre. Vil da CO2-mengden øke, som følge av at det ikke kommer ut, eller minke, fordi det ikke blir produsert like mye "avfall" etter oksygenbruken?

[-trygve]

Eksisterer det noe som er uendelig, eller er det kun teoretisk?

Vi kjenner ikke til noen realisering av uendelig i naturen, og når uendelig dukker opp i fysiske modeller tolkes det vanligvis som at vi har beveget oss utenfor modellen sitt gyldighetsområdet.

Men: det er ikke bevist at universet er endelig i utstrekning, og enkelte ser ut til å mene at det sannsynligvis er uendelig. Jeg synes dette er litt rart siden uendeligheter som sagt vanligvis ikke er akseptable i fysiske teorier. Den diskusjonene tok vi her uten å komme noen vei.

 

Det er forøvrig mulig å ha et endelig univers uten grenser, så spørsmålet om hva som er utenfor et endelig univers er ikke nødvendigvis meningsfullt.

 

 

 

 

 

[Simen1]

Spørsmål: Når man går på høye fjell, og trykkforandringene er såpass forskjellige fra det normale at pustingen påvirkes, så blir oksygenmengden i blodet mindre. Vil da CO2-mengden øke, som følge av at det ikke kommer ut, eller minke, fordi det ikke blir produsert like mye "avfall" etter oksygenbruken?

I teorien må man bare puste dobbelt så fort når man halverer trykket for å gi kroppen like mye oksygen. Halvering av lufttrykket tilsvarer omtrent å gå fra 0 til 5000 meters høyde. I praksis blir man sliten av å puste så intenst og man slakker litt ned på pustetempoet. Det gir mindre oksygen til kroppen og dermed går forbrenninga saktere og gir mindre CO2. Man blir altså sliten og roer ned tempoet automatisk, med unntak av hjertet som vil jobbe litt hardere enn normalt for å frakte oksygenet mer effektivt i kroppen. Kroppen vil også bygge gradvis opp antall røde blodceller for å forbedre oksygenfrakten. Det tar uker å jobbe opp antall røde blodceller.

[Mokko]

Hvorfor er det noen som gir retningsbeskrivelser av typen "ta veien på venstre hånd"? Hva er logikken bak å legge til "hånd"?

 

EDIT: Leif.

Endret 29. april 2011 av Mokko

[Error]

Ren gjetning, men jeg vil tro at det er for å presisere at det er veien til venstre for personen, og ikke til venstre for et eller annet rart

[Mokko]

Og når vi er inne på dimensjoner og universet, så har jeg en tanke om at universet kan være kuleformet (eller det som tilsvarer kulen i fire dimensjoner) i den fjerde dimensjon. Vi oppfatter bare tre dimensjoner, og vil derfor kunne fly romskipet vårt "rett frem" helt til vi er tilbake på startstedet igjen. Det er som om jeg tar et papirark, tegner en strekmann, og bøyer papiret i en runde slik at den ene kanten møter den andre. Strekmannen vil kunne gå rundt og rundt til evig tid, men for ham, som kun oppfatter to dimensjoner, vil det være som om arket har evig utstrekning - at han bare fortsetter å gå fremover uten noen retningsforandring. Vi dermot, som kan se det hele i en dimensjon "høyere", ser at mannen samtidig flytter seg i den tredje dimensjonen, og at han derfor går i sirkel.

 

På den samme måten kan den første dimensjonen brettes i den andre (og man vil da kunne bevege seg evig bortover på en ikke-evig linje (sirkel)), den andre dimensjonen kan brettes i den tredje - som jeg nettopp forklarte - og jeg vil også tro at den tredje kan brettes i den fjerde. Dette gir en halveis logisk forklaring på at universet kan være uendelig - "men ikke uendelig likevel" - synes nå jeg.

 

Ren gjetning, men jeg vil tro at det er for å presisere at det er veien til venstre for personen, og ikke til venstre for et eller annet rart

 

Gir mening, selv om jeg fortsatt synes det høres ekstremt dust ut.

[Simen1]

Og når vi er inne på dimensjoner og universet, så har jeg en tanke om at universet kan være kuleformet (eller det som tilsvarer kulen i fire dimensjoner) i den fjerde dimensjon. Vi oppfatter bare tre dimensjoner, og vil derfor kunne fly romskipet vårt "rett frem" helt til vi er tilbake på startstedet igjen. Det er som om jeg tar et papirark, tegner en strekmann, og bøyer papiret i en runde slik at den ene kanten møter den andre. Strekmannen vil kunne gå rundt og rundt til evig tid, men for ham, som kun oppfatter to dimensjoner, vil det være som om arket har evig utstrekning - at han bare fortsetter å gå fremover uten noen retningsforandring. Vi dermot, som kan se det hele i en dimensjon "høyere", ser at mannen samtidig flytter seg i den tredje dimensjonen, og at han derfor går i sirkel.

 

På den samme måten kan den første dimensjonen brettes i den andre (og man vil da kunne bevege seg evig bortover på en ikke-evig linje (sirkel)), den andre dimensjonen kan brettes i den tredje - som jeg nettopp forklarte - og jeg vil også tro at den tredje kan brettes i den fjerde. Dette gir en halveis logisk forklaring på at universet kan være uendelig - "men ikke uendelig likevel" - synes nå jeg.

Omkretsen til en sirkel er jo ikke uendelig bare fordi den ikke har naturlige endepunkter som et linjestykke.

 

Ellers så kan det jo tenkes at det finnes en (eller flere) tredimensjonale varianter av Möbius-båndet.

 

Og avhengig av hvilken rute man velger gjennom 4D rommet så kan man jo passere det samme 3D-stedet flere ganger selv om det i 3D virker som man beveger seg i en rett linje.

[Mokko]

Omkretsen til en sirkel er jo ikke uendelig bare fordi den ikke har naturlige endepunkter som et linjestykke.

 

Det sa jeg da heller ikke, men for en éndimensjonal skapning som står på et punkt på sirkelen vil det virke som om den går rett frem og er uendelig lang. Vi som kan oppfatte flere dimensjoner ser at dette ikke er riktig. På samme måte vil en strekmann på en papirrull eller kule ikke se annet enn et flatt landskap med uendelig utstrekning, mens vi som kan oppfatte flere dimensjoner igjen ser at dette er feil - deres todimensjonale rom er krummet i den tredje dimensjon. På samme måte tenker jeg meg at en tenkt skapning som er i stand til oppfatte fire dimensjoner vil kunne se at det vi ser som et tredimensjonalt landskap med evig utstrekning i alle retninger, egentlig er krummet i den fjerde dimensjon - for eksempel som en firedimensjonal "kule" som muliggjør at vi ser "uendelig rom"/"evig utstreking" selv om rommet faktisk er endelig.

Endret 29. april 2011 av Mokko

[-trygve]

Og når vi er inne på dimensjoner og universet, så har jeg en tanke om at universet kan være kuleformet (eller det som tilsvarer kulen i fire dimensjoner) i den fjerde dimensjon. Vi oppfatter bare tre dimensjoner, og vil derfor kunne fly romskipet vårt "rett frem" helt til vi er tilbake på startstedet igjen. Det er som om jeg tar et papirark, tegner en strekmann, og bøyer papiret i en runde slik at den ene kanten møter den andre. Strekmannen vil kunne gå rundt og rundt til evig tid, men for ham, som kun oppfatter to dimensjoner, vil det være som om arket har evig utstrekning - at han bare fortsetter å gå fremover uten noen retningsforandring. Vi dermot, som kan se det hele i en dimensjon "høyere", ser at mannen samtidig flytter seg i den tredje dimensjonen, og at han derfor går i sirkel.

Godt tenkt Det er den enkleste måten universet kan være endelig, men uten grenser. Dette er den såkalte trivielle topologien for et univers med positiv krumning. Men det er faktisk mulig at den 4. dimensjonen du ber om ikke trenger å eksistere, men kun er et hjelpemiddel for å lettere forstå hvordan det hele henger sammen. Matematisk sett er det i hvertfall mulig å beskrive denne topologien uten referanse til andre dimensjoner enn de tre som utgjør det synlige universet.

 

Nå har det seg riktignok seg slik at målinger viser at universet er tilnærmet perfekt "flatt". Dette er i konflikt med modellen du beskriver. En mulighet er at universet har positiv krumning, men at det er svært liten. Da kan universet fremdeles være en 4-ball (altså en slik hyperkule du beskrev), bare ekstremt stor. En annen mulighet er at universet faktisk er flatt, eller til og med har negativ kruming, men at det likevel er endelig fordi det har topologi som en torus (eller en enda mer komplisert lukket topologi). En tredje mulighet er at universet er uendelig.

 

Det sa jeg da heller ikke, men for en éndimensjonal skapning som står på et punkt på sirkelen vil det virke som om den går rett frem og er uendelig lang. Vi som kan oppfatte flere dimensjoner ser at dette ikke er riktig. På samme måte vil en strekmann på en papirrull eller kule ikke se annet enn et flatt landskap med uendelig utstrekning, mens vi som kan oppfatte flere dimensjoner igjen ser at dette er feil - deres todimensjonale rom er krummet i den tredje dimensjon. På samme måte tenker jeg meg at en tenkt skapning som er i stand til oppfatte fire dimensjoner vil kunne se at det vi ser som et tredimensjonalt landskap med evig utstrekning i alle retninger, egentlig er krummet i den fjerde dimensjon - for eksempel som en firedimensjonal "kule" som muliggjør at vi ser "uendelig rom"/"evig utstreking" selv om rommet faktisk er endelig.

Det er i prinisppet mulig å avgjøre observasjonelt om universet er endelig uten å se det "Fra utsiden". Hvis det er mulig å reise rundt og rundt universet slik du ser for deg vil også lyset gjøre det. Så hvis du ser ut i universet, og det ikke er for stort sammenlignet med universets levealder, vil du se flere kopier av den samme galaksen, men ved ulike tidspunkt. Nå er det selvfølgelig ekstremt vanskelig å avgjøre om det er samme galakse du ser siden den antakelig har endret seg ganske mye på den tiden lyset brukte på et omløp. Det som er en mer lovende teknikk, og som blir gjort, er å studere korrelasjoner i den kosmiske bakgrunnsstrålingen for å se på tegn etter at den har gått rundt et lukket univers. Så langt finnes ingen tegn på at universet er lite nok til at lyset har rukket helt rundt i løpet av universets levetid.

 

 

 

[T.O.E]

Hva vil det si at universet er "flatt"?