Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hvorfor er flyvende "tallerkener" den ene typen fartøy som er forbundet med aliens? Kan tallerkenformen faktisk være fordelaktig på noen som helst måte for aliens som reiser over enorme avstander gjennom universet? Eller ligger det ikke noe vitenskaplig bak de grønne mennenes yndlingsfarkost i det hele tatt?

Ta en titt i denne tråden om tallerkenformede farkoster bygd av mennesker:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1299480

Noen mener tydeligvis at Tallerkenformen er spesielt godt egnet til VTOL-flyging og rask forflytting over korte avstander. Det hevdes at man kan se på disse farkostene som en slags kjappe og svært manøvrerbare helikoptre.

 

Men det er mulig at de oppleves som ustabile og utrygge, spesielt i lav fart, for nedatrettede luftstrømmer blir aldri som stabile søyler, de er fulle av virvler som nok gjør at bevegelsene ombord kan oppleves som utrygge. En stabiliserende gyroskopisk ring i tallerkenens ytterkant kunne nok rettet en del på dette. Så kanskje slike farkoster kan ha fordelaktige egenskaper ved inspiserende lavtflyging i atmosfæren.

 

Men som interstellare romskip er de for små og pinglete. Hvis det skulle være utenomjordiske i disse farkostene så burde det være parkert et moderskip i bane rundt Jorda. Og spør NASA om de har lagt merke til noe sånt ... :whistle: :!:

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Synes folk det skal bli en egen tråd kan man gjerne rapportere. Til forskjell fra dere går jeg ikke off-topic med bilder og annet fjas..

 

Vel, når man har gjort dette for snart 24 timer siden og det ikke skjer noe, har du noen gode råd da også?

 

Og spør NASA om de har lagt merke til noe sånt ... :whistle: :!:

 

One word: Cloak.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165

Hvorfor har "samme" størrelse muskler forskjellige styrke?

En muskel trekker seg sammen når den får beksjed fra ryggmargen (sentralnervesystemet) Beskjeden fra nervesystemet gjør at muskelen trekker seg sammen. DVS. at muskelfibrene har kontakt med nervesysmtet og gruppa som utfører dette arbeidet kalles en motoriskenhet. Det er her svaret på spørsmålet kommer inn, viss du har mange motoriskenheter som klarer å jobbe samtidig, så vil større deler av musklene bli aktivert. Og du kan utvikle mere kraft.

 

Et godt eksempel er tynne små folk som man nesten ikke man kan se har trent noe i det hele tatt, kan være råsterke fordi de har et godt utviklet nervesystem som klarer å aktivere mange motoriskeenheter.

 

En annen faktor er hvilken type muskelfiberen er, om den er svært utholden eller svært eksplosiv. Viss den er eksplosiv så fyrer den alt ATP med engang, så det blir utviklet mye kraft. Dog det varer ikke så veldig lenge. VIss man er Svært utholden så klarer ikke musklene å bruke opp all energien med engang, men den holder veldig lenge.

Thank you!

Var litt i forbindelsen med disse sterke "jyplingene" jeg tenkte på :-)

Lenke til kommentar

Hva er det som gir "Bitcoins" Verdi?

Ca det samme som gir stein verdi.

Jeg kan selge deg en stein for 100kr, så lenge alle er enige om at den er verdt 100kr, så er den det.

Problemet med bitcoins er at de genererer penger ut fra løse luften, og sier de har verdi, dette kan fungere en liten stund men er dømt til å kolapse.

 

Edit: Stein har blitt brukt som valuta tidligere uten problemer.

Dette var før man hadde ett globalt styrt økonomisystem.

 

Noen som vil ha en stein forresten, selger de billig, 80kr pr stk...

Endret av aklla
Lenke til kommentar

Hva er det som gir "Bitcoins" Verdi?

Ca det samme som gir stein verdi.

Jeg kan selge deg en stein for 100kr, så lenge alle er enige om at den er verdt 100kr, så er den det.

Problemet med bitcoins er at de genererer penger ut fra løse luften, og sier de har verdi, dette kan fungere en liten stund men er dømt til å kolapse.

 

Edit: Stein har blitt brukt som valuta tidligere uten problemer.

Dette var før man hadde ett globalt styrt økonomisystem.

 

Noen som vil ha en stein forresten, selger de billig, 80kr pr stk...

Bitcoins må vel kjøpes for ekte penger, i så fall ligger det vel penger bak der? Penger i seg selv har jo ingen verdi, kun en symbolsk verdi.

 

Men penger basert på andre penger er vel neppe den beste ideen.

Lenke til kommentar
Bitcoins må vel kjøpes for ekte penger, i så fall ligger det vel penger bak der? Penger i seg selv har jo ingen verdi, kun en symbolsk verdi.

 

Men penger basert på andre penger er vel neppe den beste ideen.

Det er en helt egen tråd for det her som kan brukes til diskusjon.

Bitcoins blir produsert ut av ingenting og kan selges for penger.

Samtlige bitcoins er laget med CPU-kraft så vidt jeg har forstått, for så solgt til de som vil kjøpe...

Så, man kan kjøpe de eller generere de, det sistnevnte tar veldig lang tid.

Lenke til kommentar

Så fordi en bitcoin er i praksis gratis å generere, og en seddel koster en krone eller to, så mangler bitcoins verdi? Er seddelen da verdt et par kroner?

 

Alle penger er verdt det de som bruker dem har blitt enige om at de er verdt. Om man backer opp verdien i arbeidskraft, fysiske varer, eller andre valutaer påvirker nok stabiliteten på forskjellige måter.

 

Dog hadde jeg nok ikke stolt på et selskap som har som mål å være usynlige til å håndtere valutakursen og sitte på den faktiske verdien til valutaen, plutselig er de borte.

Lenke til kommentar

Det har ingenting med de fysiske pengene å gjøre.

Produserer Norge 1000kr(digitalt eller analogt) vil det skape litt inflasjon.

Måten Norge skaffer seg penger på, uten å få inflasjon er å selge olje.

Verdier ut=penger inn.

Slik fungerer det ellers i verden.

 

Hva gjør at bitcoin ikke skal oppleve en kraftig inflasjon?

Jo, at interessen alltid er den samme, synker interessen så synker kursen.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Inflasjon

"Inflasjon er en økning av pengemengden i forhold til mengden varer og tjenester, som i sin tur leder til et fall i markedsverdien eller kjøpekraften til penger (pengeverdien). Når flere penger omsetter den samme mengden goder, kompenserer markedet ved å heve prisene. Ofte forveksles inflasjon og prisstigning, men strengt tatt ble inflasjonsbegrepet utviklet for å betegne en økning i takten av prisstigning. Inflasjonen bestemmes av både prisstigningen, pengemengden, og prisutviklingen i utlandet."

Det merket med fet skrift er akkurat det bitcoin gjør, produerer penger uten varer og tjenester.

Lenke til kommentar

Mistenker at distansen tar høyde for høydeforskjellene.

Spørs hvordan det er målt.

Om det er målt luftvei tar det ikke hensyn til høyde, er selve veien målt tar det hensyn til høyden...

 

Men, nei, det finnes ingen magisk formel for å finne det ut...

Lenke til kommentar

Ikke i lengdemeter(eller bruker jeg feil ord nå?).

 

Husk at det er oppoverbakker og nedoverbakker.

 

Er det så enkelt å ta høyden løpet starter på, og høyden det slutter på og finne en magisk formel?

Så vidt jeg vet, brukes lengdemeter og løpemeter om hverandre. eksempel på bruk finner man på maxbo, der løpemeterprisen på en 2'4 foreksempel er 80 kr. Det vil si at en meter 2'4 koster deg 80kr. Mulig det er jeg som blander her.

 

Tilbake til spm:

Iom at sykkelidreten også har opplevd teknologiens framsprang, vil jeg tro at de fleste konkuranse syklerne har gps etc på montert. Du får også målere som måler hvor langt man har syklet. Så hvis rittes arangør sier at rittet er 53 km langt, vil nok rittes utøvere siifra om de har syklet mer enn 53 km. Dette er da med oppoverbakkene og nedoverbakkene. Jeg vil tro at siden det er så mye opp å ned, så vil luft distansen mellom start og mål være betydlig mindre. Man vil også få et "kortere" ritt, hvis man måler rittet via kart. Altså å måle veiene løypa benytter seg av med linjal og så skalere dette opp via målestokken på kartet.

Det er kanskje denne typen målings resultater du etterspør?

 

Hvis man skal bruke bildet du har lagt ved for å gi resultat må man gjøre en del tungvindte ting. Variablene som må hentes ut er 53km, lengden på graflinjen og graderingene på bakkene som sykles. Hvordan dette skal settes sammen for å gi et svar, vet jeg ikke. Er jeg inne på det du spør etter?

 

Edit: Hvis jeg leser korekt info av google maps så er kart distansen 51 km, det vil si at det blir ca 2km som blir "borte" hvis man samenligner antall meter syklen har blitt syklet og kartet.

Hadde ruta vert 53km opp en bakke med lik helning hele tiden kunne man brukt en formel, men her er det flere bakker, med varierende helninger.

Endret av Admiral1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Tilbake til spm:

Iom at sykkelidreten også har opplevd teknologiens framsprang, vil jeg tro at de fleste konkuranse syklerne har gps etc på montert. Du får også målere som måler hvor langt man har syklet. Så hvis rittes arangør sier at rittet er 53 km langt, vil nok rittes utøvere siifra om de har syklet mer enn 53 km. Dette er da med oppoverbakkene og nedoverbakkene. Jeg vil tro at siden det er så mye opp å ned, så vil luft distansen mellom start og mål være betydlig mindre. Man vil også få et "kortere" ritt, hvis man måler rittet via kart. Altså å måle veiene løypa benytter seg av med linjal og så skalere dette opp via målestokken på kartet.

Det er kanskje denne typen målings resultater du etterspør?

Jepp ;)

 

 

Hvis man skal bruke bildet du har lagt ved for å gi resultat må man gjøre en del tungvindte ting. Variablene som må hentes ut er 53km, lengden på graflinjen og graderingene på bakkene som sykles. Hvordan dette skal settes sammen for å gi et svar, vet jeg ikke. Er jeg inne på det du spør etter?

 

Jepp her også :)

 

Målet var altså å finne ut hvor langt sykkelen jeg kommer til å sitte på, har rullet når jeg er i mål, og det svarte du fint på :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...