Snedige ting du lurer på V.2

[Zero-]

Jo takk, men overhode ikke det jeg spurte om

 

Hvordan vil man klare å kontrollere så store energimengder om man tar det i bruk som drivstoff? Det vil jo bli en eksplosjon uten like. Er de da uaktuelt å bruke det i mindre maskiner som bil?

 

Du spurte jo om det i det hele tatt var store energimengder i noen få gram.

Hiroshime bomben, omdannet ca 600g masse til energi. Derfor vil du måtte hatt 300g antimaterie og 300g materie for å skape samme kraft.

 

Som drivstoff til lange reiser i framtiden, er det mange som mener atombomber vil være en god løsning. http://www.gizmowatch.com/images/orion1_48.jpg

På samme måte vil du kunne bruke antimaterie.

 

Hvis de isteden for å sprenge bomben i luften bak romskipet hadde hatt en svakere en i et langt rør, så ville de jo fått mer fart i forhold til kraften i eksplosjonen...

[Mannen med ljåen]

 

Hiroshime bomben, omdannet ca 600g masse til energi. Derfor vil du måtte hatt 300g antimaterie og 300g materie for å skape samme kraft.

 

Helt sikker?

Et historisk program på TV demonstrerte hvor mye masse som ble til energi ved hjelp av en teskje sukker.

 

Den teskjeen sukker veier neppe 600 gram.

Så hvem har rett?

[T.O.E]

Jo takk, men overhode ikke det jeg spurte om

 

Hvordan vil man klare å kontrollere så store energimengder om man tar det i bruk som drivstoff? Det vil jo bli en eksplosjon uten like. Er de da uaktuelt å bruke det i mindre maskiner som bil?

 

Du spurte jo om det i det hele tatt var store energimengder i noen få gram.

Hiroshime bomben, omdannet ca 600g masse til energi. Derfor vil du måtte hatt 300g antimaterie og 300g materie for å skape samme kraft.

 

Som drivstoff til lange reiser i framtiden, er det mange som mener atombomber vil være en god løsning. http://www.gizmowatch.com/images/orion1_48.jpg

På samme måte vil du kunne bruke antimaterie.

 

 

Spurte jeg om det? klarer jeg ikke finne...

 

Men du tar uansett feil med det du sier om massen på bomba. Det trengs kun 1 gram av antimaterie, og 1 gram materie for å produsere like mye energi som ca 3 av de bombene over Hiroshima (kilde). Husk, det er noe helt annet enn normale eksplosiver vi snakker om når vi omtaler antimaterie.

 

(reklame for Wikileaks-undersøkelse)

Endret 4. april 2011 av T.O.E

[dotten☻]

Blandet milligram med gram.

Så jo, teskje stemmer nok bra.

 

1 gram antimaterie og 1 gram materie blir 2 gram.

 

0.002x(3x10^8)^2 blir 1.8x10^14 joule. Altså mer enn hiroshima bomben.

 

Og nei, du spurte ikke om det dirkete, men du var ikke sikker på om det var mulig.

 

Hvis de isteden for å sprenge bomben i luften bak romskipet hadde hatt en svakere en i et langt rør, så ville de jo fått mer fart i forhold til kraften i eksplosjonen...

 

Det er nok en grunn til at dem ikke vurderer det.

Endret 4. april 2011 av dotten☻

[Munty]

Et spørsmål jeg har grublet på en stund.

 

Det er et problem for fly at fugler og andre objekter finner veien inn i jetmotorene. Dette resulterer i motorsvikt (som oftest) og at flyet må lande snarest. Hvorfor er det ikke montert ett bur av noe slag foran jetmotoren så ingenting skal komme seg igjennom?

[CFM]

Fordi det etterhvert vil samle seg masse is i nettingen.

Og som nevnt under her at en fugl vil nok bare gå rett gjennom nettingen. En fugl på størrelse med en kråke eller større går i hvertfall tvers gjennom forkant av vingen...

 

Jagerfly pleier å ha en luke med en gitter e.l. i innsuget som lukkes opp undet takeoff, men er stengt når det er på bakken så ikke folk og fe skal bli sugd inn. Det har nemlig skjedd. Også i den sivile verden og det er ikke et pent syn kan jeg si deg...

Endret 4. april 2011 av CFM

[Simen1]

The Little Boy atomic bomb dropped on Hiroshima on August 6, 1945, exploded with an energy of about 15 kilotons of TNT (63 TJ).

 

E=mc²

 

Snu til m = E/c² og sett inn tall.

 

m = 63 000 000 000 000 J / (300 000 000 m/s)² = 0,000 7 kg

 

Jeg tror benevningene er riktige og da blir det altså 0,7 gram masse som ble til energi i Hiroshima-bomba.

[dotten☻]

Munty: En fugl i 800km/t vil gå rett gjennom netting, men i opphakket tilstand.

 

Finmasket netting vil ikke slippe gjennom nok luft.

Endret 4. april 2011 av dotten☻

[CFM]

For å pirke litt så flyr ikke flyene fortere enn i underkant av 500 km/t indikert hastighet (lufthastighet) når de er oppe i marsjhøyde.

Endret 4. april 2011 av CFM

[Wubble]

Hva betyr det? Indikert hastighet?

[Simen1]

CFM: Jeg trodde vanlig hastighet var 8-900 km/t for passasjerfly (større = raskere) målt i lufthastighet. Altså ~70% av lydens hastighet.

 

Sikker på at du ikke tenker på 500 mph?

 

Airbus A380: 900 km/t - 560 mph - 0,85 mach

[Reeve]

The Little Boy atomic bomb dropped on Hiroshima on August 6, 1945, exploded with an energy of about 15 kilotons of TNT (63 TJ).

 

E=mc²

 

Snu til m = E/c² og sett inn tall.

 

m = 63 000 000 000 000 J / (300 000 000 m/s)² = 0,000 7 kg

 

Jeg tror benevningene er riktige og da blir det altså 0,7 gram masse som ble til energi i Hiroshima-bomba.

I den sammenheng synes jeg det er verdt å nevne at Tsar Bomba som ble estimert til tilsvarende 57 MT TNT omgjorde nesten 3 kilo materie om til energi. Det synes jeg er en betydelig mengde.

[Jotun]

Hva betyr det? Indikert hastighet?

 

Hva instrumentene ombord i flyet viser, indikerer.

 

Da disse målingene baserer seg på pitotrør (?) så vil lufthastigheten påvirke målingen.

 

Trur eg...

[CFM]

Dette blir veldig dårlig forklart, men jeg prøver alikevel. Er ikke så god på slikt.

 

 

Hva betyr det? Indikert hastighet?

 

Indikert hastighet er det dynamiske lufttrykket mot flyet som kommer av at flyet er i bevegelse. Altså akkurat som når du kjører i 100km/t og stikker handa ut av vinduet, da kjenner du det dynamiske lufttrykket som kommer av hastigheten.

 

Indikert hastighet måles via pitot systemet til flyet, som i korte trekk måler det dynamiske lufttrykket. Altså lufttrykket som kommer av luft i bevegelse (i denne situasjonen flyet i bevegelse).

 

 

 

CFM: Jeg trodde vanlig hastighet var 8-900 km/t for passasjerfly (større = raskere) målt i lufthastighet. Altså ~70% av lydens hastighet.

 

Sikker på at du ikke tenker på 500 mph?

 

Airbus A380: 900 km/t - 560 mph - 0,85 mach

 

Dette er bakkhastigheten (men altså ikke GS, Ground Speed). Eller også kalt TAS, True Airspeed, lufthastigheten ved havnivå. Altså IAS (Indicated Airspeed) som er korrigert for temperatur, atmosfærisk trykk og CAS (Calibrated Airspeed, avhenger av flytype). Det vil da si selve hastigheten flyet flyr gjennom luften, altså forbi luftpartiklene. Når flyet er på marsjhøyde er lufttrykket mye lavere (tynnere luft) som gjør at man flyr raskere i forhold til bakken, selv om den indikerte hastigheten/lufttrykket er det samme.

 

TAS brukes under navgiasjon og når man er på cruise høyde. IAS er viktig når man tar av eller lander da denne forteller direkte om flyets hastighet med tanke på stall.

 

Mach tallet er egentlig det samme som TAS. Mach er hastigheten til flyet i forhold til lydmuren.

Selv om man holder konstant 270kt indikert hastighet når man stiger med flyet, vil mach tallet stige. Dette er på grunn av at lyden går saktere ved lavere trykk.

 

Pilotene justerer forresten hastigheten i autopiloten til mach i stedet for kt (knop) når de når en viss høyde. Nettopp på grunn av at lyden går saktene jo høyere opp man kommer og et passasjerfly er ikke laget for å ligge i verken det transsoniske området eller overlyd hastighet. Husk også at luften går raskere over vingen så derfor må flyene fly ytterligere litt saktere.

 

 

Så, både ja og nei, hvis man tenker på det dynamiske lufttrykket mot flyet så flyr det ikke mer enn 500km/t, men i forhold til luftpartiklene og bakken så flyr man i 900km/t.

Men som sagt, sistnevnte hastighet blir feil å bruke hvis man skal lande, særlig da på en flyplass som ligger høyt i forhold til havet. Det er jo lufttrykket som holder flyet oppe.

Endret 4. april 2011 av CFM

[KoKo_]

Kan man sammenligne menneske(dyre)hår med noe i planteriket?

[ATWindsor]

 

 

Dette er bakkhastigheten (men altså ikke GS, Ground Speed). Eller også kalt TAS, True Airspeed, lufthastigheten ved havnivå. Altså IAS (Indicated Airspeed) som er korrigert for temperatur, atmosfærisk trykk og CAS (Calibrated Airspeed, avhenger av flytype). Det vil da si selve hastigheten flyet flyr gjennom luften, altså forbi luftpartiklene. Når flyet er på marsjhøyde er lufttrykket mye lavere (tynnere luft) som gjør at man flyr raskere i forhold til bakken, selv om den indikerte hastigheten/lufttrykket er det samme.

 

 

Så hvorfor er da indicated airspeed relevant for hvor mye skade en fugl gjør? Det som teller er fuglens hastighet kontra flyet, og det er jo bestemt av true airspeed sånn du forklarer det, og denne er jo 800-900 km/t,

 

AtW

[-trygve]

jeg har hørt at det vil fungere å bruke antimateriale til drivstoff. Leste at man har klart å lage noen milligram, og at noen få gram av det stoffet har en energimengde lik atombomben over Hiroshima. Hvis det er så store energimengder, vil man da klarer å kontrollere det til å bruke det som drivstoff?

Her er et prosjekt der de jobber med problemstillingen: http://www.engr.psu.edu/antimatter/ Fremdriften er tenkt sikret gjennom en serie mindre eksplosjoner. Hele konseptet er imidlertid høyst spekulativt, og det å skaffe nok antimaterie er praktisk talt umulig (effektiviteten for å produsere antiprotoner er ~10^-5-10^-6, og det er fysikken som setter begrensningen, ikke teknologien). Litt mer sannsynlig, men fremdeles svært spekulatitvt, er antimaterie-indusert fisjon eller fusjon.

 

Jeg aner ikke hvor du har lest at "man" har klart å lage noen milligram antimaterie. Dan Brown har skrevet noe sånt i boka Engler og demoner, men den boka er oppdiktet. Selv om om legger sammen all antimaterie som noensinne er laget, altså alt i alt, så er det uansett langt under et eneste milligram. Til sammen. Den største mengden som man har klart å oppbevare i litt tid er noen få tusen protoner (atomkjerner).

Noen få tusen antiprotoner var nå litt beskjedent. Ved Fermilab produserer de ca 10¹² antiprotoner hver gang de skal fylle Tevatron. Men selv om dette er et stort antall partikler er det ikke store massen, kun 10^-11 g. Jeg husker ikke hvor ofte de må etterfylle, men de kjører i hvertfall mange timer mellom hver gang. Kanskje så mye som et døgn.

 

Og da bruker man digre maskiner som f.eks LHC i Sveits, verdens største og verdens mest avanserte maskin, en diger ringformet konstruksjon med en omkrets på 27 km.

LHC bruker faktisk ikke antimaterie - der er det proton mot proton-kollisjoner. Det kommer riktignok litt antimaterie ut av kollisjonene, men det er virkelig små mengder. Tevatron på Fermilab kolliderer derimot proton mot antiproton. Maskinen ligner, men er litt mindre (men fremdeles svær!)

Endret 5. april 2011 av -trygve

[soulless]

Så nettopp en fantastisk stilig dokumentar på NRK, "Det fantastiske livet", som handlet om planter. De tar blandt annet en "tur i skogen" som viser et halvt år med planteliv på noen sekunder. Jeg undres over hvordan det er mulig å fange slikt på film. Finnes det spesielle teknikker de bruker?

 

Veldig enkel teknikk.

 

Når man filmer vanlig "real-time" video tar man 24 bilder i sekundet som man avspiller på et sekund. Man har altså en framerate på 24 bilder pr sekund.

 

Når man filmer time-lapse, senker man frameraten, og avspiller dette som normal hastighet senere.

 

Du kan gjøre dette selv ved å la et digitalkamera ta bilder av nøyaktig samme område f.eks 5 ganger i døgnet og så avspille dette med 24 bilder pr sekund senere.

 

Ser unektelig kult ut om du tar to bilder pr minutt av stjernehimmelen i løpet av en natt

 

Wiki artikkel

[kjellms]

Kan man sammenligne menneske(dyre)hår med noe i planteriket?

 

Det kan man om man vil. Man må bare være oppmerksom på at de har forskjellig genetisk opprinnelse. Og det er faktisk mange flere typer hår på plantecelle overflater. Noen er flercellede og andre er bare ustikkere fra enkeltceller (cilier) og noen kan ha mange slike cilier på overflata som bakterier og som mange celler i dyr også.. Hår er altså et vidt begrep, men kan ha oppstått mange ganger i de forskjellige rikene. Når de har forskjellig opprinnelse og ligner kalles det konvergens.

 

 

 

[KarlRoger]

Hvorfor krever Gmail mobilverifisering hvis du blir invitert, men ikke hvis du oppretter konto uten invitasjon? Trodde det hadde med valgt land å gjøre første gang jeg støtte på det, men etter et par tester nå så ser det ut til å være som i spørsmålet.