Error Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 (endret) Det er et kjent fenomen at tid er ytterst relativt, og tommelfingerregelen er vel at hvis man kjeder seg så går tiden sakte og hvis man har det gøy går tiden fort. Med tanke på det, tror/vet dere om det er mulig å gjøre noen øvelser eller noe lignende for å tvinge hjernen inn i "kjede seg"-modus (eller lignende)? Dette ville jo gjort at tiden går saktere for deg, som igjen gjør at du kanskje klarer å få gjort flere ting på kortere tid. Har aldri hørt om noe sånt, men teoretisk sett virker det ut for meg som det kunne vært mulig. Endret 1. april 2011 av Error Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Tid er et mål på endring. Når det skjer lite er det få ting som endrer seg, og tiden føles som om den går saktere. Når det er mye som skjer og mange ting som endrer seg så føles det som om tiden går fortere. Lenke til kommentar
Error Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Men likevel er det jo hjernen vår som tar inn sanseinntrykk, og kunne det ikke vært mulig å lure hjernen til å ta inn andre sanseinntrykk, som får den effekten at tiden "går saktere"? Lenke til kommentar
Admiral1 Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Grunnen til at man kjeder seg, og får sanseinntrykk av at du kjeder deg, er for å si det muntlig "det er lite som skjer". Hvis tiden er som tidligere postulert et mål for endring, vil du ikke klare å skru ned hvor fort tiden går for å gjøre mer endringer. Det du derimot gjør er å skru tiden fortere. (mer endring-fortere tid). , du får ikke gjort så mye mer men Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 (endret) Nettopp hatt om elektrolyse på skolen (vg1), og nysgjerrig som jeg er, gikk jeg hjem for å prøve det. Jeg pararellkobla to 9V batterier, og hadde elektrodene i forskjellige væsker, prøvde først rent vann in hope for hydrogen, men fungerte ikke. Derretter tok jeg i salt, da begynte det å bruse - og vannet ble farget gult, og det kom et belegg i vannet (litt usikker på fargen, men litt grønt kanskje?) Prøvde også med vann + sitronsaft og bare eddik. Det bruset av de også. Prøvde å holde en glødenede treflis over minus-elektroden (der det bruset mest) for å se om det var noen reaksjon men ingenting skjedde. Hva slags gass lagde jeg? Luktet ikke klor heller, så tror ikke det. Er usikker på materiale som ledningene jeg brukte var laget av, kom et sort belegg på minus og et rød-brunt belegg på Pluss (kobber). Du har nok lagd en del hydrogen men så lenge det ikke hoper seg opp noen store mengder blir det ikke noe smell. Det som kommer nær flammen brenner fortløpende, men siden hydrogenmolekylene er så lette stikker de også fort av. 9V batteri var da voldsomt, flere av disse reaksjonene skal gå med langt lavere spenning, man trenger ikke så mye overspenning. Da blir det bare litt komplisert med flere konkurrerende reaksjoner. Den første: Ved katoden fikk du hydrogengass og hydroksid-ioner av vannet. Reduksjon: 2 H2O + 2 e- => H2 + OH- og ved anoden oksidasjon av kloridioner til klorgass (løses mye i vann først før det begynner å lukte av gass). Oksidasjon: 2 Cl- => Cl2 + 2 e- Du lager altså løsning av NaOH natriumhydroksid (med litt blakking oppå overflata). Men her kan det være konkurrerende reaksjoner med kobbertråden og kobber oksider-hydroksider kan felles. Om kobber trådene dine ble svarte var det CuO kobber(II)oksid, om de ble rødbrune var det kobber(I)oksid Cu2O. For å få til hovedreaksjonen hadde du bare trengt litt over 2,14V. Både sitronsyre og eddiksyre er organiske syrer så de vil avgi H+ og øke oksonium H3 O+ i vannet så der skjer det reduksjon ved katoden, vi får hydrogengass. Reduksjon: 2H+ + 2 e- => H2 Oksidasjonen mest sannsynlig: Cu => Cu2+ + 2 e- Tipper det var her ved anoden det ble svart belegg av kobberoksid CuO ? Altfor høy overspenning (de motsatte reaskjoner skjer ved 0,34V sum reduksjonspotensiale) så her kan mye annet ha skjedd. Eller var det her du fikk rødbrunt belegg? Når du elektrolyserer med så voldsomt høy spenning bruker du raskt opp hydrogenet som gjør det surt, etter hvert blir altså løsninga mer basisk og da er det du begynner å se fellingen av CuO og Cu2O tydelig. Det første er altså sort belegg og det andre rødbrunt belegg. Åja du skrev jo det sort ved minus (katoden), der ble det altså sort, felling av CuO fordi miljøet ble raskt basisk der (OH-) en kombinasjon av redoks og syrebasereaksjon. Rødbrunt ved den positive (anoden) altså der oksidasjonen skjer. Den er vel verre å forklare. I utgansgpunktet må jo den høye spenninga føre til Cu2+ ioner som skal gi ionebalanse i løsninga med etansyre, sitronsyre elle hva du har der. Men disse kobbersaltene kan jo ikke øke stort fordi en annen reaksjon blander seg inn ved den andre elektroden og stjeler elektroner. Derfor må noe av kobberionene forlate løsninga på motsatt side også hvor det ikke er spesielt basisk og dermed underskudd på OH- som kan gi O2- til kobberoksidet. Dermed må altså to kobberatomer dele ett oksidion, altså det reduseres ett trinn (tar opp ett elektron) straks etter den opprinnelige oksidasjonen. Samme ressonnement for begge elektrolysene. Forresten, viktig spørsmål, var det gassutvikling (bobling - brusing) ved begge elektrodene der du elektrolyserte sitronsyre og etansyre? Endret 1. april 2011 av kjellms 4 Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 (endret) Nettopp hatt om elektrolyse på skolen (vg1), og nysgjerrig som jeg er, gikk jeg hjem for å prøve det. Jeg pararellkobla to 9V batterier, og hadde elektrodene i forskjellige væsker, prøvde først rent vann in hope for hydrogen, men fungerte ikke. Derretter tok jeg i salt, da begynte det å bruse - og vannet ble farget gult, og det kom et belegg i vannet (litt usikker på fargen, men litt grønt kanskje?) Prøvde også med vann + sitronsaft og bare eddik. Det bruset av de også. Prøvde å holde en glødenede treflis over minus-elektroden (der det bruset mest) for å se om det var noen reaksjon men ingenting skjedde. Hva slags gass lagde jeg? Luktet ikke klor heller, så tror ikke det. Er usikker på materiale som ledningene jeg brukte var laget av, kom et sort belegg på minus og et rød-brunt belegg på Pluss (kobber). Du har nok lagd en del hydrogen men så lenge det ikke hoper seg opp noen store mengder blir det ikke noe smell. Det som kommer nær flammen brenner fortløpende, men siden hydrogenmolekylene er så lette stikker de også fort av. 9V batteri var da voldsomt, flere av disse reaksjonene skal gå med langt lavere spenning, man trenger ikke så mye overspenning. Da blir det bare litt komplisert med flere konkurrerende reaksjoner. Den første: Ved katoden fikk du hydrogengass og hydroksid-ioner av vannet. Reduksjon: 2 H2O + 2 e- => H2 + OH- og ved anoden oksidasjon av kloridioner til klorgass (løses mye i vann først før det begynner å lukte av gass). Oksidasjon: 2 Cl- => Cl2 + 2 e- Du lager altså løsning av NaOH natriumhydroksid (med litt blakking oppå overflata). Men her kan det være konkurrerende reaksjoner med kobbertråden og kobber oksider-hydroksider kan felles. Om kobber trådene dine ble svarte var det CuO kobber(II)oksid, om de ble rødbrune var det kobber(I)oksid Cu2O. For å få til hovedreaksjonen hadde du bare trengt litt over 2,14V. Både sitronsyre og eddiksyre er organiske syrer så de vil avgi H+ og øke oksonium H3 O+ i vannet så der skjer det reduksjon ved katoden, vi får hydrogengass. Reduksjon: 2H+ + 2 e- => H2 Oksidasjonen mest sannsynlig: Cu => Cu2+ + 2 e- Tipper det var her ved anoden det ble svart belegg av kobberoksid CuO ? Altfor høy overspenning (de motsatte reaskjoner skjer ved 0,34V sum reduksjonspotensiale) så her kan mye annet ha skjedd. Eller var det her du fikk rødbrunt belegg? Når du elektrolyserer med så voldsomt høy spenning bruker du raskt opp hydrogenet som gjør det surt, etter hvert blir altså løsninga mer basisk og da er det du begynner å se fellingen av CuO og Cu2O tydelig. Det første er altså sort belegg og det andre rødbrunt belegg. Åja du skrev jo det sort ved minus (katoden), der ble det altså sort, felling av CuO fordi miljøet ble raskt basisk der (OH-) en kombinasjon av redoks og syrebasereaksjon. Rødbrunt ved den positive (anoden) altså der oksidasjonen skjer. Den er vel verre å forklare. I utgansgpunktet må jo den høye spenninga føre til Cu2+ ioner som skal gi ionebalanse i løsninga med etansyre, sitronsyre elle hva du har der. Men disse kobbersaltene kan jo ikke øke stort fordi en annen reaksjon blander seg inn ved den andre elektroden og stjeler elektroner. Derfor må noe av kobberionene forlate løsninga på motsatt side også hvor det ikke er spesielt basisk og dermed underskudd på OH- som kan gi O2- til kobberoksidet. Dermed må altså to kobberatomer dele ett oksidion, altså det reduseres ett trinn (tar opp ett elektron) straks etter den opprinnelige oksidasjonen. Samme ressonnement for begge elektrolysene. Forresten, viktig spørsmål, var det gassutvikling (bobling - brusing) ved begge elektrodene der du elektrolyserte sitronsyre og etansyre? Takk for kjempebra innlegg! + til deg! Har du noen tips til hva jeg kan gjøre til neste gang, uten å gå til innkjøp av for mange finuligheter, om mulig selvfølgelig? Edit: Svar på din edit - nei, det var vel egentlig bare brusing ved den ene elektroden (minus) Endret 1. april 2011 av Nakmus Lenke til kommentar
aklla Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Jeg tror også vi hadde kommet til kort i Sahara sammenlignet med Kameler.Med nok vann skal du ikke se bort ifra at vi hadde slått kameler heller, de går ganske bedagelig bortover... Problemet er at mennesker på ingen måte er laget for å gå uten tilgang på vann i så varme strøk, det er kamelene. Syntes dette blir litt som å sammenligne epler og bananer. Husk at jo mer vann man skal ha med seg jo tregere vil det gå med menneskene. Et dagsforbruk i Sahara kan sikkert halvere hastigheten sammenlignet med om det var drikkestasjoner hele veien. Jeg tenkte så klart på at man ikke bærer sitt eget vann, men at man f.eks har vannstasjoner hele veien eller en følgebil med vann. Hvilke kriterier skal ha for å definere hvem som er mest utholden? F.eks en blekksprut, som verken er utholden eller spesiellt raskt, vil glatt slå mennesker da vi ikke puster under vann. Ta med kamelen til Norge om vinteren, så vi nok mennesker slå kamelen, begge artene vinner altså på "hjemmebane". Er det da riktig å sammenligne artene under samme forhold? Personlig mener jeg artene bør sammenlignes under de forholdene arten er lagd for. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Ta med kamelen til Norge om vinteren, så vi nok mennesker slå kamelen Sikker? Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Forresten, viktig spørsmål, var det gassutvikling (bobling - brusing) ved begge elektrodene der du elektrolyserte sitronsyre og etansyre? Takk for kjempebra innlegg! + til deg! Har du noen tips til hva jeg kan gjøre til neste gang, uten å gå til innkjøp av for mange finuligheter, om mulig selvfølgelig? Edit: Svar på din edit - nei, det var vel egentlig bare brusing ved den ene elektroden (minus) Ja, da er antakelig forklaringa min ok, men klor er så løselig i vann at du derfor ikke så gassen bruse ved den postive elektroden. Hadde du holdt på litt lenger så hadde du kanskje sett litt mer der, og iallfall om du hadde brukt kullelektroder. Ellers kan det selvfølgelig pga den høye spenninga ha oksidert kobber også som i løsninga har blitt grønt CuCl2 kobberklorid, ikke bare Cu2O på elektroden. Ikke basisk nok til å gi felling av Cu(OH)2 lyseblått kobberhydroksid. Så ett par kullelektroder (som dere sikkert brukte på skolen) så slipper man mange konkurrerende reaksjoner. Det kan du sikkert få på skolen, er å regne som forbruksmateriell. Neste år skal du kanskje ha Kjemi 1 og da trenger du en "Kjemiske tabeller" med bl a tabell for "Standard reduksjonspotensialer". Der kan du regne ut nødvendige spenningsforskjeller. De strømforsyningene man har på skoler hvor man kan ta ut både likestrøm og vekselstrøm kan være ganske dyre, så batterier kan vel være greit. Skal du prøve å spalte vann må du ha kull eller platina elektroder (siste er dyre). Da kan du ha litt natriumsulfat i vannet. Siden natrium ikke lar seg redusere til metallisk natrium i vann og sulfationer ikke kan oksideres mer ender det med at du spalter vannet i hydrogen og oksygen. Tabellen kan du sikkert også få låne på skolen (alle vgs-elever skal jo ha gratis bøker nå) selv om du egentlig ikke skal ha Kjemi 1 før neste år. Lykke til. 1 Lenke til kommentar
Zero- Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Nettopp hatt om elektrolyse på skolen (vg1), og nysgjerrig som jeg er, gikk jeg hjem for å prøve det. Jeg pararellkobla to 9V batterier, og hadde elektrodene i forskjellige væsker, prøvde først rent vann in hope for hydrogen, men fungerte ikke. Derretter tok jeg i salt, da begynte det å bruse - og vannet ble farget gult, og det kom et belegg i vannet (litt usikker på fargen, men litt grønt kanskje?) Prøvde også med vann + sitronsaft og bare eddik. Det bruset av de også. Prøvde å holde en glødenede treflis over minus-elektroden (der det bruset mest) for å se om det var noen reaksjon men ingenting skjedde. Hva slags gass lagde jeg? Luktet ikke klor heller, så tror ikke det. Er usikker på materiale som ledningene jeg brukte var laget av, kom et sort belegg på minus og et rød-brunt belegg på Pluss (kobber). Du har nok lagd en del hydrogen men så lenge det ikke hoper seg opp noen store mengder blir det ikke noe smell. Det som kommer nær flammen brenner fortløpende, men siden hydrogenmolekylene er så lette stikker de også fort av. 9V batteri var da voldsomt, flere av disse reaksjonene skal gå med langt lavere spenning, man trenger ikke så mye overspenning. Da blir det bare litt komplisert med flere konkurrerende reaksjoner. Den første: Ved katoden fikk du hydrogengass og hydroksid-ioner av vannet. Reduksjon: 2 H2O + 2 e- => H2 + OH- og ved anoden oksidasjon av kloridioner til klorgass (løses mye i vann først før det begynner å lukte av gass). Oksidasjon: 2 Cl- => Cl2 + 2 e- Du lager altså løsning av NaOH natriumhydroksid (med litt blakking oppå overflata). Men her kan det være konkurrerende reaksjoner med kobbertråden og kobber oksider-hydroksider kan felles. Om kobber trådene dine ble svarte var det CuO kobber(II)oksid, om de ble rødbrune var det kobber(I)oksid Cu2O. For å få til hovedreaksjonen hadde du bare trengt litt over 2,14V. Både sitronsyre og eddiksyre er organiske syrer så de vil avgi H+ og øke oksonium H3 O+ i vannet så der skjer det reduksjon ved katoden, vi får hydrogengass. Reduksjon: 2H+ + 2 e- => H2 Oksidasjonen mest sannsynlig: Cu => Cu2+ + 2 e- Tipper det var her ved anoden det ble svart belegg av kobberoksid CuO ? Altfor høy overspenning (de motsatte reaskjoner skjer ved 0,34V sum reduksjonspotensiale) så her kan mye annet ha skjedd. Eller var det her du fikk rødbrunt belegg? Når du elektrolyserer med så voldsomt høy spenning bruker du raskt opp hydrogenet som gjør det surt, etter hvert blir altså løsninga mer basisk og da er det du begynner å se fellingen av CuO og Cu2O tydelig. Det første er altså sort belegg og det andre rødbrunt belegg. Åja du skrev jo det sort ved minus (katoden), der ble det altså sort, felling av CuO fordi miljøet ble raskt basisk der (OH-) en kombinasjon av redoks og syrebasereaksjon. Rødbrunt ved den positive (anoden) altså der oksidasjonen skjer. Den er vel verre å forklare. I utgansgpunktet må jo den høye spenninga føre til Cu2+ ioner som skal gi ionebalanse i løsninga med etansyre, sitronsyre elle hva du har der. Men disse kobbersaltene kan jo ikke øke stort fordi en annen reaksjon blander seg inn ved den andre elektroden og stjeler elektroner. Derfor må noe av kobberionene forlate løsninga på motsatt side også hvor det ikke er spesielt basisk og dermed underskudd på OH- som kan gi O2- til kobberoksidet. Dermed må altså to kobberatomer dele ett oksidion, altså det reduseres ett trinn (tar opp ett elektron) straks etter den opprinnelige oksidasjonen. Samme ressonnement for begge elektrolysene. Forresten, viktig spørsmål, var det gassutvikling (bobling - brusing) ved begge elektrodene der du elektrolyserte sitronsyre og etansyre? Jeg har testet en metode for å fjerne rust på metalldeler. Da tar du en 12V lader til bil, og kobler + polen til et stort metallstykke, og sørger for at + polen er over saltsløsingen, men selve metallet er nedi, og det objektet du skal få vekk rust fra kobler du - polen til. Da begynner det å boble med en gang og etter 24T er nesten all rust vekk. Vi testet det med hodet til en slegge som var kraftig rust på. Nesten helt rustfritt etter 24T. Men en snedig ting var at kobberledningene vi brukte på - polen, ble helt blanke. De var i starten sann svakt orasnje som kobber er, men er altså nå helt sølvfarget. Vet du hvorfor det skjer? Lenke til kommentar
co2 Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Barn som dør før fødsel etter flere måneder, vil disse vanligvis bli fjernet ved keisersnitt eller venter man til fødsel? Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Du minte meg på et spørsmål jeg har lurt litt på: Blir døfødte babyer regnet med i fødsels/dødsstatistikk? Kommer det an på når babyen døde? Hva om barnet dør under fødselen? Lenke til kommentar
Error Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Beklager for å "floode" tråden med spørsmål, men er viktig http://www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/stralevern/Ioniserende_straling.html sier følgende: Betastråling er ladede partikler som sendes ut fra kjernen av et atom. Betapartikler har samme masse som elektronet. Ladningen er også like stor, men den kan være både positiv og negativ. Mens http://no.wikipedia.org/wiki/Radioaktivitet sier Betastråling består av elektroner (0e- eller 0β-) eller positroner (0e+ eller 0β+) Den ene sier at partiklene ligner på elektroner, men er ikke det, og den andre sier at det er elektroner. Hvem har rett? Hva kaller man i tilfelle den negativt ladede partikkelen som blir sendt ut fra atomkjernen, hvis den ikke heter "elektron"? Lenke til kommentar
kjellms Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 (endret) ...en 12V lader til bil, og kobler + polen til et stort metallstykke, og sørger for at + polen er over saltsløsingen, men selve metallet er nedi, og det objektet du skal få vekk rust fra kobler du - polen til. Da begynner det å boble med en gang og etter 24T er nesten all rust vekk. Vi testet det med hodet til en slegge som var kraftig rust på. Nesten helt rustfritt etter 24T. Men en snedig ting var at kobberledningene vi brukte på - polen, ble helt blanke. De var i starten sann svakt orasnje som kobber er, men er altså nå helt sølvfarget. Vet du hvorfor det skjer? Vet ikke, men om noen her skal foreslå en løsning må vi nesten vite hva slags metall det var i den plata som ga ifra seg elektroner, oksiderte. Og om det var en spesiell legering i slegga, vanlig bløtt jern kanskje? Hva slags saltløsning bør vi også vite. Som i de forrige, mye kan skje med slik spenning. Du skrev det ble gassutvikling. Utvilsomt spalting av vann. Ved den positive elektroden vil vann avgi elektroner, hydrogenioner og oksygen bobler opp. Vannet blir altså surere der. Det bidrar også til å oksidere mettalene som er der, slik at det kan stige opp hydrogen også der. Antar vi at der er jern, nikkel og/eller krom vil alle disse metallene oksidere og gi ioner: Fe2+ Fe3+ Cr3+ og Ni2+ for å nevne noen aktuelle ioner. Disse sprer seg etterhvert i løsninga. Ved den andre elektroden (slegga) bobler det også gass opp hovedsaklig hydrogen fra vannspalting. Dermed blir det basisk der (som i forrige eksempel) OH- dannes. Hvordan dette skal gjøre at rusten forsvinner er ikke så lett å skjønne. Man pleier helst å bruke syre til å fjerne rusten fordi rusten i seg selv er basisk (inneholder treverdig jern med oksid og hydroksid). Men igjen siden spenninga er så høy tvinges en reduksjon av jernet, som da forhåpentligvis setter seg på slegga mens resten går ut i løsninga. Det basiske fra slegga (katoden) nøytraliseres av syra fra plata (anoden). Så pH vil i sum forholdet seg ganske nøytral (litt avhengig av hva det andre smarte du har hatt i saltløsninga, hvilket salt)? Noe av det samme skjer med kobberledninga, det oksiderte belegget reduseres til blankt kobber, samtidig som metallioner fra den andre sida kommer fram og begynner å reduseres over kobberet igjen, vil tippe at kobberet vil se lyst og blankt ut i startfasen til det andre metallet enten det er jern, nikkel eller krom lager et mer eller mindre blankt belegg over det. Elektrolytisk fornikling eller forkromming. Men spenninga trenger neppe være så høy! Og det samme med slegga, ioner fra anoden vil reduseres oppå jernet og gi ny overflate, forniklet eller forkrommet avhengig av hva du har i de andre plata (anoden). Endret 1. april 2011 av kjellms Lenke til kommentar
Admiral1 Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Barn som dør før fødsel etter flere måneder, vil disse vanligvis bli fjernet ved keisersnitt eller venter man til fødsel? Håper virkelig det skjer ganske umidelbart, må være en stor belastning for moren med stor mage å bære et dødt menneske. Tror ikke mors kropp igangsetter en fødsel ved dødt barn. Såvidt jeg har skjønt kan legene sette igang en kunstig fødsel. Tror ikke man kan bli tvunget til å føde et dødt barn vaginalt, så keisersnitt blir vel tilbydt. Tror også det er en hvis fare for at moren kan bli syk av å bære et dødt barn, så det blir nok gjort på dagen. Lenke til kommentar
Admiral1 Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 (endret) Beklager for å "floode" tråden med spørsmål, men er viktig http://www.uio.no/for-ansatte/drift/sikkerhet/stralevern/Ioniserende_straling.html sier følgende: Betastråling er ladede partikler som sendes ut fra kjernen av et atom. Betapartikler har samme masse som elektronet. Ladningen er også like stor, men den kan være både positiv og negativ. Mens http://no.wikipedia.org/wiki/Radioaktivitet sier Betastråling består av elektroner (0e- eller 0β-) eller positroner (0e+ eller 0β+) Den ene sier at partiklene ligner på elektroner, men er ikke det, og den andre sier at det er elektroner. Hvem har rett? Hva kaller man i tilfelle den negativt ladede partikkelen som blir sendt ut fra atomkjernen, hvis den ikke heter "elektron"? En betapartikel er enten et elektron eller et positron. Kilde, wiki er en dårlig kilde men men Din første kilde åpner også for dette, da det beskriver både et positron og et elektron (har samme masse men har 2 muligheter innenfor ladning (+/-)) Endret 1. april 2011 av Admiral1 Lenke til kommentar
Error Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Men elektroner finnes da vitterlig ikke i atomkjernen? Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 Betastråling: Et nøytron (som finnes i atomkjernen), splittes til ett stk proton og ett stk elektron, hvoretter elektronet sendes ut av kjernen - det er i hvert fall slik jeg har fått det forklart på VG1-nivå. Du kan jo gå litt dypere også, til kvark-nivå. Et nøytron består av to stk nedkvarker og én stk oppkvark (dvs, 2*1/3 negativ ladning + 1*2/3 positiv ladning = 0). En av nedkvarkene "sender ut" et elektron (da med 1 i negativ ladning), og denne blir da til en oppkvark (-1/3 - (-1) = +2/3). Da sitter vi igjen med to oppkvarker og en nedkvark, ergo har vi et proton. Lenke til kommentar
Zero- Skrevet 1. april 2011 Del Skrevet 1. april 2011 ...en 12V lader til bil, og kobler + polen til et stort metallstykke, og sørger for at + polen er over saltsløsingen, men selve metallet er nedi, og det objektet du skal få vekk rust fra kobler du - polen til. Da begynner det å boble med en gang og etter 24T er nesten all rust vekk. Vi testet det med hodet til en slegge som var kraftig rust på. Nesten helt rustfritt etter 24T. Men en snedig ting var at kobberledningene vi brukte på - polen, ble helt blanke. De var i starten sann svakt orasnje som kobber er, men er altså nå helt sølvfarget. Vet du hvorfor det skjer? Vet ikke, men om noen her skal foreslå en løsning må vi nesten vite hva slags metall det var i den plata som ga ifra seg elektroner, oksiderte. Og om det var en spesiell legering i slegga, vanlig bløtt jern kanskje? Hva slags saltløsning bør vi også vite. Som i de forrige, mye kan skje med slik spenning. Du skrev det ble gassutvikling. Utvilsomt spalting av vann. Ved den positive elektroden vil vann avgi elektroner, hydrogenioner og oksygen bobler opp. Vannet blir altså surere der. Det bidrar også til å oksidere mettalene som er der, slik at det kan stige opp hydrogen også der. Antar vi at der er jern, nikkel og/eller krom vil alle disse metallene oksidere og gi ioner: Fe2+ Fe3+ Cr3+ og Ni2+ for å nevne noen aktuelle ioner. Disse sprer seg etterhvert i løsninga. Ved den andre elektroden (slegga) bobler det også gass opp hovedsaklig hydrogen fra vannspalting. Dermed blir det basisk der (som i forrige eksempel) OH- dannes. Hvordan dette skal gjøre at rusten forsvinner er ikke så lett å skjønne. Man pleier helst å bruke syre til å fjerne rusten fordi rusten i seg selv er basisk (inneholder treverdig jern med oksid og hydroksid). Men igjen siden spenninga er så høy tvinges en reduksjon av jernet, som da forhåpentligvis setter seg på slegga mens resten går ut i løsninga. Det basiske fra slegga (katoden) nøytraliseres av syra fra plata (anoden). Så pH vil i sum forholdet seg ganske nøytral (litt avhengig av hva det andre smarte du har hatt i saltløsninga, hvilket salt)? Noe av det samme skjer med kobberledninga, det oksiderte belegget reduseres til blankt kobber, samtidig som metallioner fra den andre sida kommer fram og begynner å reduseres over kobberet igjen, vil tippe at kobberet vil se lyst og blankt ut i startfasen til det andre metallet enten det er jern, nikkel eller krom lager et mer eller mindre blankt belegg over det. Elektrolytisk fornikling eller forkromming. Men spenninga trenger neppe være så høy! Og det samme med slegga, ioner fra anoden vil reduseres oppå jernet og gi ny overflate, forniklet eller forkrommet avhengig av hva du har i de andre plata (anoden). Takk for langt svar. Anoden er en rest etter bærebjelke som er varmforinket, så det er nok en stållegering, med Sink utenpå. Rusten forsvinner som bare det, og anoden ser ikke ut til å ha noen synlige merker i det hele tatt. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 2. april 2011 Del Skrevet 2. april 2011 (endret) Betastråling: Et nøytron (som finnes i atomkjernen), splittes til ett stk proton og ett stk elektron, hvoretter elektronet sendes ut av kjernen - det er i hvert fall slik jeg har fått det forklart på VG1-nivå. Du kan jo gå litt dypere også, til kvark-nivå. Et nøytron består av to stk nedkvarker og én stk oppkvark (dvs, 2*1/3 negativ ladning + 1*2/3 positiv ladning = 0). En av nedkvarkene "sender ut" et elektron (da med 1 i negativ ladning), og denne blir da til en oppkvark (-1/3 - (-1) = +2/3). Da sitter vi igjen med to oppkvarker og en nedkvark, ergo har vi et proton. Riktig! Og skal du få den siste detaljen riktig så husker du på at det også sendes ut et anti-nøytrino sammen med elektronet. beta+ er når et proton blir til et nøytron ved å spytte ut et positron sammen med et nøytrino. Endret 2. april 2011 av -trygve Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå