Snedige ting du lurer på V.2

[KKake]

De får selvsagt fra satelitt, hvor skulle de ellers hentet internett fra?

 

Kabel.

[Zero-]

De får selvsagt fra satelitt, hvor skulle de ellers hentet internett fra?

 

Kabel.

 

Da måtte de hatt en ganske stor rull... Og dessuten, måtte de kjørte nøyaktig samme rute tilbake... Eller så hadde det blitt et helsikes kabelrot (værre enn det bak PC'en min )

Endret 30. mars 2011 av Zero-

[KKake]

De kunne koblet seg på de milevis av kabler som allerede finnes på havbunnen.

[Fish]

Hvorfor stopper ikke tsunamier når de treffer land? Hvordan greier de å komme seg 1 MIL innpå land? O_O

[LtdEdFred]

En tsunami er en enormt stor bølge. Du kan sette deg i badekaret og plaske forsiktig så vil du se at "bølgen" stopper når den møter badekarskanten. Ta så begge hender og skyv fra deg det du klarer og observer hva som skjer når "tsunamien" treffer badekarskanten.

 

Det at havet er mye grunnere jo nærmere land man kommer bidrar også til å øke styrken/hastigheten til vannet. Da har ikke en molo mye sjanse til å stå i mot.

 

 

 

^ Meget forenklet.

Endret 30. mars 2011 av LtdEdFred

[Fish]

Hvorfor kan man ikke bare sette opp vegger (tykke) slik at tsunamien ikke kommer såå langt inn på land?

[TMB]

Fordi når man ser en tsunami komme så har man ikke tid til å sette opp en vegg.

 

Det er uansett enorme krefter det er snakk om.

[Wubble]

De hadde vel en vegg en plass i Japan, men den var ikke stor nok til å stoppe hele bølgen.

[Reeve]

Hvorfor kan man ikke bare sette opp vegger (tykke) slik at tsunamien ikke kommer såå langt inn på land?

Det kan man, og det ble gjort noen steder i Japan. Problemet var at denne tsunamien var så høy at den gikk over veggen, og da hadde ikke veggen noe særlig nytte. En tsunami kan egentlig beskrives som plutselig tidevann, og hvis vannet stiger 8-10 meter og det er flatt i området der den slår inn, vil det renne langt innover i landskapet. Etterhvert vil vannet trekke seg tilbake, men dette går langt saktere, både fordi vannet ikke har noe moment lengre, og fordi mye av vannet har blitt tatt opp av jorden i bakken, slik at det blir holdt der over lengre tid.

[SeaLion]

Hvorfor stopper ikke tsunamier når de treffer land? Hvordan greier de å komme seg 1 MIL innpå land? O_O

Ta en titt på dette opptaket, så skjønner du at tsunamien ikke minnet om en slags diger variant av en normal bølge, men var noe langt verre. Opptaket varer i over 5 minutter, og hele tiden stiger vannstanden ute i fjorden. I starten sildrer vannet over tsunamimuren, på slutten av opptaket er det knapt mulig å ane hvor tsunamimuren stod. Og fortsatt kommer det mer vann strømmende fra havet:

 

http://www.youtube.com/watch?v=_b-2iByqHVI

[Flimzes]

Havet kommer... tror du han revurderte om han hadde valgt en høy nok bygning mange ganger i løpet av opptaket der eller? Voldsomt så mye vannstanden steg.

[kjellms]

Kortere fettkjeder - lavere smeltepunkt, ikke mye verre enn det.

Nei, referanser? Hvor i alle dager har du fått den ideen fra?

 

Du vet vel godt at kortere mettede fettkjeder vil gi lavere smeltepunkt. Det er ikke bare stearinsyre du har i fett.

 

Jeg skal innrømme at det er hovedsaklig antallet dobbeltbindinger i fettsyrene det går i når det gjelder olje og smeltepunkt, men det nevnte jeg i inlegget under. Kom kanskje ikke like klart fram.

 

Ja selvfølgelig vet jeg det. Men betyr det ikke at det var svar på spørsmålet? Nei. De vanligste og mest brukte fettsyrene er fra 16 C til 22 C palmitinsyre (metta) til DHA (umetta med 6 dobbeltbindinger). Og så er det vel ikke nødvendig å opplyse meg om at man ikke bare har stearinsyre i fett, det tar jeg som et hint om at du ikke en gang har lest det jeg skrev.

 

 

Flere av de aller mest brukte har 18C, stearinsyre, oljesyre, linolensyre (en omega-3 syre). Sammenlikner man stearinsyre og oljesyre går smeltepkt fra ca 70 gr C til 13-14 gr C på grunn av en eneste dobbeltbinding. Sammenlikner man derimot stearinsyre (metta med 18C) og laurinsyre (metta med 12 C) går den kun ned til 40 gr smeltepunkt på grunn av den kortere kjeden. Så det teller ikke stort i denne sammenhengen (kokosfett som har mye laurinsyre er fast), noe annet er at det er ikke så mange slike korte fettsyrer å velge mellom. Vi er stort sett lagd for de mellom 16 og 22 C. Da nytter det ikke å ønske seg kortere kjeder med lavere smeltepunkt når de stort sett ikke fins i naturlige fettstoffer.

[soulless]

Hvorfor stopper ikke tsunamier når de treffer land? Hvordan greier de å komme seg 1 MIL innpå land? O_O

Ta en titt på dette opptaket, så skjønner du at tsunamien ikke minnet om en slags diger variant av en normal bølge, men var noe langt verre. Opptaket varer i over 5 minutter, og hele tiden stiger vannstanden ute i fjorden. I starten sildrer vannet over tsunamimuren, på slutten av opptaket er det knapt mulig å ane hvor tsunamimuren stod. Og fortsatt kommer det mer vann strømmende fra havet:

 

Joda, det er en bølge, den har bare en enorm bølgelengde i forhold til vanlige bølger. Si at en stor bølge i nordsjøen har en bølgelengde på 50-100 meter (altså avstand mellom bølgetopper). En tsunami kan ha en bølgelengde på flere kilometer.

[kjellms]

Og dermed mye mye større energi.

[-iL-]

Jeg har blitt lært at og bevege seg X km så forbruker man like mye engergi (kcal) uansett om man krabber, går, jogger, løper eller spurter.

 

Var en som hardnakket påstod at når man løper så bruker man mer energi. Mine google-fu skills gir meg svar som støtter begge teorier. Hva er egentlig sant?

 

 

En annen ting, som er en avsporing av diskusjonen over, er at jeg har lest/hørt at menneske kan løpe lengre enn hester. Hester løper riktignok fortere i gallopp, men de klarer de ikke holde lenge, i trav klarer menneske nesten og holde følge. Problemet til hester er at når de blir varme, så er det full stopp, da må de hvile, mens menneske bruker svette, for og kvitte seg med varme. Samt at menneske er bygd for og løpe.

 

Er dette sant?

 

Trenger kilder på begge!

[ATWindsor]

Angående hster, så har jeg selv prøvd å undersøke dette. Det har vært vanskelig, fordi jeg ikke har funnet noen rekorder for hest over lange distanser/mange dager. Men det virker som en godt trent mann over dager flytter seg fortere enn en godt trent hest. (ihvertfall med en rytter). Det er også et årlig hest mot mann løp på rundt 40 km i england. Det er såpass kort at hestene som oftes vinner.

 

AtW

[kjellms]

Men å flytte seg 5 km skjer på kortere tid ved løping. La oss si at du løper dobbelt så fort som du går, dermed kan du jo løpe dobbelt så langt på samme tid og bruker mer energi på samme tid. Og få større treningseffekt om det ikke er nettopp kappgang du trener på.

 

 

Nå er det vel ikke helt retferdig å sammenlikne superspesielle og særdeles godt trente mennesker med helt vanlige dyr. De aller fleste mennesker idag klarer jo ikke å løpe fra katta engang. Er det ikke på tide at noen lager en ordentlig artikkel om Mensen Ernst på wiki?

 

Og bruker du hundefamilien som eksempel på dyr skal du svært langt ned i størrelse før mennesker har en sjanse til å følge uansett avstand. Men kanskje det om hest faktisk ikk er så utenkelig. Evolusjonsmessig kan man tenke seg at hesten faktisk måtte være i området sprinter til mellomdistanseløper. Den måtte ha styrke og størrelse nok til å sprinte fra (unna den farlige situasjonen) og flytte seg såpass langt (mellomdistanse) at den så kunne føle seg trygg for store dyr a la løve/tiger o.l. altså typiske sprintere. Men om en ulv bestemmer seg for å følge hesten har den ikke sjanse til å bli kvitt den. Før eller siden tar ulven den igjen.

 

 

[ATWindsor]

Men å flytte seg 5 km skjer på kortere tid ved løping. La oss si at du løper dobbelt så fort som du går, dermed kan du jo løpe dobbelt så langt på samme tid og bruker mer energi på samme tid. Og få større treningseffekt om det ikke er nettopp kappgang du trener på.

 

 

Nå er det vel ikke helt retferdig å sammenlikne superspesielle og særdeles godt trente mennesker med helt vanlige dyr. De aller fleste mennesker idag klarer jo ikke å løpe fra katta engang. Er det ikke på tide at noen lager en ordentlig artikkel om Mensen Ernst på wiki?

 

Og bruker du hundefamilien som eksempel på dyr skal du svært langt ned i størrelse før mennesker har en sjanse til å følge uansett avstand. Men kanskje det om hest faktisk ikk er så utenkelig. Evolusjonsmessig kan man tenke seg at hesten faktisk måtte være i området sprinter til mellomdistanseløper. Den måtte ha styrke og størrelse nok til å sprinte fra (unna den farlige situasjonen) og flytte seg såpass langt (mellomdistanse) at den så kunne føle seg trygg for store dyr a la løve/tiger o.l. altså typiske sprintere. Men om en ulv bestemmer seg for å følge hesten har den ikke sjanse til å bli kvitt den. Før eller siden tar ulven den igjen.

 

Når jeg har lett så har jeg ikke sammenliknet med helt vanlige dyr, men med den beste ytelsen hesteriket har å by på i den sammenheng. Mot hunder så har ike mennesker sjangs, hverken på kort eller lang distanse. Men finnes det mer utholdene dyr enn hunde/ulveslekten?

 

AtW

[KKake]

Snedig spørsmål:

 

Hvorfor valgt denne Mensen Ernst å bytte navn til det relativt ekle navnet fra et rimelig harmløst navn som Mons Monsen?

[kjellms]

 

 

Når jeg har lett så har jeg ikke sammenliknet med helt vanlige dyr, men med den beste ytelsen hesteriket har å by på i den sammenheng. Mot hunder så har ike mennesker sjangs, hverken på kort eller lang distanse. Men finnes det mer utholdene dyr enn hunde/ulveslekten?

 

AtW

 

Nei det er ikke lett å finne ut slikt. Det har du rett i. Og jeg tror ikke det er så lett å finne objektive sammenlikninger heller, nettopp fordi man ikke har kontroll over dyra. De beste tilfellen hvor man har kontroll over dyra er jo i idrett, hesteløp, sledehundløp osv. Og i mange av disse idrettene må dyra ofte dra rundt på og/eller bære mennesker i tillegg. Nå har det jo heldigvis blitt vanlig i forskninga å GPS-merke dyr. Her er et resultat for jerv. Supertraver.

 

 

 

 

 

Jeg vet faktisk ikke, så jeg er like spent som mange andre på hva du måtte finne ut. Men at ulver og hunder må være noe av det mest utholdende er det vel ikke tvil om. Men man skal vel ikke helt avskrive andre typer dyr som hjortedyr, antiloper og lignende. Mange pleier å si at jerven er svært utholdende (mårdyr). Noen av hjortedyras og antilopenes analoger i Australia, kenguruene, hva med dem? Hva med kameldyr?

 

Og så har vi jo igjen tre store grupper pattedyr i havet (seler, sjøløver og hvaler), hva med dem? Noen av dem kan jo trekke enormt langt i løpet av måneder. Det måtte jo gå an å regne ut hva det måtte bety av gjennomsnitthastigheter og energibruk. Skulle ikke forundre meg om amerikanerne allerede har tall for knølhvalen f eks.