Snedige ting du lurer på V.2

[E.C.]

Kortere fettkjeder - lavere smeltepunkt, ikke mye verre enn det.

[Jotun]

Hva gjør dette med "sunnheten" til produktet?

[E.C.]

"Sunnheten" avhenger vel av antallet fettkjeder med dobbeltbinger mellom C-atomene, noe som også bidrar til nedsatt smeltepunkt. Så om du har mange fettkjeder med flere dobbeltbindinger per kjede så blir fettet "kjempesunt".

[kjellms]

Kortere fettkjeder - lavere smeltepunkt, ikke mye verre enn det.

Nei, referanser? Hvor i alle dager har du fått den ideen fra?

 

 

Det er først og fremst høyere innhold av enumetta fettsyre oljesyre som er akkurat like lang som den metta stearinsyra (C₁₈), i tillegg er det også lavere innhold av av de mettede stearinsyre og palmitinsyre og høyere innhold av flerumetta fett, mange av disse er lengre enn C₁₈ .

 

Vita hjertego oppgir ikke detaljer, men i ekvivalenten Bremykt oppgis også bruk av emulgator av lecitintypen (også et fettstoff, fosfolipid). Så det riktige svaret er mye mye høyere andel enumetta fett og også betydelig mer flerumetta fett. Vita oppgir også bruk av flere planteoljer og soyaprotein, betaglukan og plantesteroler.

[Simen1]

En tommelfingerregel er at jo lavere smeltepunktet har jo sunnere er det.

 

Flytende smør lages vel i praksis av relativt sunne oljer, mens smakstoffer fra "vanlig" smør overføres til oljene slik at oljene smaker smør. Altså flytende smør. Det smaktsfattige fettet som blir gjen av det vanlige smøret brukes vel til andre produkter (ikke nødvendigvis næringsmidler).

[kjellms]

Kanskje viktig å være klar over at det ikke er smør. Det er klare regler for hva som skal kunne kalles smør. Og med margarin kan man gjøre nesten hva man vil.

[Jotun]

Til steking skulle det jo fungere like greit som vanlig margarin. Og hvis det da er sunnere så er jo det heller ikke negativt?

[kjellms]

Alt er bedre enn margarin. Margarin er et kunstig matprodukt, kjemisk industriprodukt. Mens bremykt er blandinger av smør og planteoljer først og fremst rapsolje, mens noen andre planteoljer også brukes i Vita hjertego, men det står margarin på flaska, så da kan man jo lure på hva det betyr.

[Gjest Slettet+3165]

Alt er bedre enn margarin. Margarin er et kunstig matprodukt, kjemisk industriprodukt. Mens bremykt er blandinger av smør og planteoljer først og fremst rapsolje, mens noen andre planteoljer også brukes i Vita hjertego, men det står margarin på flaska, så da kan man jo lure på hva det betyr.

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=5063&Itemid=356

[Simen1]

http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=5063&Itemid=356

Jeg ser de anbefaler olivenolje og rapsolje framfor både smør og margarin. Men det passer jo dårlig på brødskiva. Hva med lettmajones? Jeg bruker det av og til som erstatning for smør/margarin hvis jeg har roastbiff eller kokt skinke på skiva. Lettmajones er vel ikke så usnt som margarin/smør, men kanskje ikke like bra som olivenolje/rapsolje?

[Onkel]

Hvordan representeres digitale toner som ligger tett opp under halvparten av samplingsfrekvensen?

 

Skal forklare:

 

Digitalisering av lyd representerer en lydbølge ved å sample lydnivået så og så mange ganger i sekundet. Ved CD-kvalitet skjer det 44100 ganger i sekundet. Det betyr at den lyseste tonen en CD kan spille av, er 22050 hz, siden bølgen må representeres med minst to samples per bølgelengde; en verdi for toppunktet i bølgen og en verdi for bunnpunktet.

 

Men hvis man ser for seg samplingsprosessen av en ren sinuskurve som ligger på feks 22000 hz, og matcher startfasen med samplingsfrekvensen, vil man da lagre først samples nær topp- og bunnverdiene i de første bølgene: annethvert sample høyt og lavt. Men siden frekvensen er en litt annen enn 22050, vil bølgen forskyve seg i forhold til samplingen, og samplingspunktene gradvis begynne å "bomme" på topp- og bunnpunktene. Det vil arte seg som en sinuskurve på 22050 Hz som gradvis mister amplitude fram til der hvor samplingen treffer midt på bølgens stigning og senkning, og det som representeres er bare nullpunkter: stillhet. Heretter vil amplituden øke mot toppen igjen. Man vil altså høre en 22050-tone som hever og senker seg eller vibrerer i amplitude. Er det det som heter en moiré-effekt?

 

Dette må jo gjøre seg gjeldende langt ned under 22000 også. Sånn sett skulle man nesten tro at samplingsfrekvensen 44.1kHz først klarer å representere lyd presist ved frekvenser ned mot, tja, 14000 Hz?

 

Noen som klarer å forklare det forståelig hvordan man kompenserer for dette?

 

Aliasing ja. Er uansett aliasing, uansett hvor fort og mye du sampler. Hva som er et akseptabelt nivå av aliasing kan jeg ikke svare på, men CD kvalitet er jo relativt grei, så ørene blir nok begrensningene lenge før vi når grenser av hvor fort vi kan sample.

 

Så hvis jeg forstår deg rett, kompenserer man rett og slett ikke for aliasing på en CD-innspilling, siden øret ikke kan høre det?

 

Greit nok at det er vanskelig å høre forskjell på pitch på så lyse toner - selv hører jeg faktisk ingenting over 15khz - men hvordan kan i så fall en jevn lys tone spilles av uten disse vibrasjonene i amplityde?

 

Hmmm. Må hjem og teste med samplingsfrekvens på 22khz, det burde være mulig å framprovosere et eller annet hørbart. Hvis lydkortet da fortsatt klarer å spille av en jevn tone på 10khz, blir jeg imponert.

[soulless]

Lettmajones er ikke nødvendigvis "sunnere" enn vanlig majones. I veldig mange lett produkter kutter man ned på fett (veldig energirikt) og erstatter det med sukker (mindre energirikt enn fett).

 

Vanlig majones lager man jo lett selv med sunne planteoljer, egg og sennepsfrø. Her blir energiinnholdet høyt grunnet oljen, men ikke nødvendigvis mindre sunt enn et alternativ med høyere sukkerinnhold/lavere fettinnhold.

 

Selv syns jeg vanlig majones i moderate porsjoner er både et sunt og smaksrikt alternativ til smør.

[kjellms]

Alt er bedre enn margarin. Margarin er et kunstig matprodukt, kjemisk industriprodukt. Mens bremykt er blandinger av smør og planteoljer først og fremst rapsolje, mens noen andre planteoljer også brukes i Vita hjertego, men det står margarin på flaska, så da kan man jo lure på hva det betyr.

http://www.helsenett...5063&Itemid=356

 

Den referansen din inneholder flere feil som viser at den er skrevet av en som ikke kan dette selv. Det med at margarin er et kunstig industriprodukt er veldokumentert bl a ved at prinsippet ble patentert av en nederlandsk kjemiker etter at en tysk keiser hadde bedt industrien framskaffe billig soldatmat! Kort går det ut på å omdanne de naturlige fettstoffene som ikke var så egnet til mat (eksempel flytende hvalolje og spekk) til mer kompakt og håndterbart fett , mer nøytralt på smak og tillsatt litt salt og plantefarge hadde man et tiltalende produkt. Produksjonen skjedde bl a i trykkammere med metalliske katalysatorer (idag brukes fremdels nikkel), varme og tilførsel av hydrogen. Alle dobbeltbindinger ble altså mettet med hydrogen, man laget herdet fett, hard margarin som vi eldre husker det fra 50-60-tallet.

 

Så ble man klar over at så mye herdet fett ikke var spesielt sunt og man faktisk ødela de sunne umetta fettstoffene i denne industrien. Da begynte man å eksperimentere med lavere grad av hydrogenering i tillegg til at man ville ha "delikate" produkter. Det var ulykke nr to i denne industrien, man gjorde altså margarinene mer smørevennlige rett fra kjøleskapet ved å hydrogenere sånn passe. Men dermed begynte man også å lage enda mer usunne fettstoffer av de opprinnelig sunne fettstoffene (enumetta til flerumetta flytende). Nå økte andelen transfett kraftig fordi man skulle delvis hydrogenere på katalysatorer, åpnet dobbeltbindingene i fettsyrene på katalysatoroverflata og når prosesessen gikk lukket noen seg i cis-konfigurasjon igjen og andre i trans-konfigurasjon. Slik drev man altså storproduksjon av transfett og mye av dette havnet i ferdigmat slik at man i mange undersøkelser har påvist ca 40% transfett i nettopp i ferdigmat. I tillegg kan man nok regne med at andre industrimetoder med varmebehandling også kunne gi transfett.

 

Så det går ikke an å hevde at margarin er mer sunt på noen måte. Det enkle faktum er at enzymene som skal behandle fettstoffene i kroppen må kjenne dem igjen (etter langvarig evolusjon). Det er god grunn til å tro at de vil ha problemer med kjenne igjen og behandle transfettstoffene som i liten grad er naturlige.

 

 

Journalisten skriver at det er god grunn til forvirringen, ja og hun bidrar selv med skremsel: "Det betyr at det inneholder høye kolesterolnivåer og mye mettet fett som ikke akkurat er en vitaminkur for hjerte og blodkar."

 

Det har ingenting å gjøre med å være vitaminkur for hjertet. De tre fettsyrene stearinsyre, palmitinsyre og oljesyre (siste enumetta) er de fettsyrene vi bruker mest som energikilde (forutsatt animalsk føde og delvis enkelte planter), så i nordlige områder er de desidert viktigst som energikilde ved siden av stivelsen fra potet og korn. Men de er ikke kolesterol og det er heller ikke det i smør. Kolesterol er noe vi selv lager (heldigvis) i kroppen for å ta seg av disse stoffene (transport i blodet) og som råvarer til enkelte hormoner.

 

Det er også noen som mener at all varmebehandling av fettstoffene ødelegger de naturlig strukturene og øker behovet for kolesterol i blodet. Normalt skulle mer av triglyseridene vært tatt opp i større grad direkte av lymfesystemet, men istedet for det øker de blodkolesterolet fordi de spaltes ved hydrolyse i tarmen og må tas opp til blodet.

 

 

Endret 30. mars 2011 av kjellms

[Hyuki]

Okei. Noe jeg akkurat kom på; altså der jeg bodde før, fant vi flere brune steiner med en masse hull i, vi fant også en ganske stor en, men alle var VELDIG lette. Hva kan dette være? Jeg har lurt på dette en stund nå.

[Jason P. C.]

Pimpstein? http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/materiale/bergarter/pimpstein.html

[Jason P. C.]

Altså, jeg vet hvilken stein du mener, men syns ikke pimpstein lignet så mye allikevel

[A-Jay]

Okei. Noe jeg akkurat kom på; altså der jeg bodde før, fant vi flere brune steiner med en masse hull i, vi fant også en ganske stor en, men alle var VELDIG lette. Hva kan dette være? Jeg har lurt på dette en stund nå.

Høres veldig ut som vulkansk stein det du beskriver.

 

Endret 30. mars 2011 av A-Jay

[Bytex]

Du finner gjerne slike på jorder der kuer går og gresser..etter noen dager.

[Onkel]

Edit: misforstod. D'oh.

Endret 30. mars 2011 av Onkel

[KoKo_]

Kan fugler spytte?