Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Ateisme -et livssyn maybe?

Nei, ateisme er ikke et livvsyn slik religioner er livssyn. Ateisme har ingen lærebok, ingen leveregler, ingen moral, ingen misjonsbefalinger, ingen forordninger eller evige sannheter, bortsett fra den ene at guddommelige vesner eller krefter ikke finnes. Punktum.

 

En "avart" av ateisme er agnosisme. Agnostikere utelukker ikke at verden/universet kan ha en åndelig dimensjon som enda ikke er oppdaget, så lenge dette verken kan bekreftes eller motbevises vitenskaplig. Agnostikere utelukker altså ikke at guddomelige vesner kan eksistere, selv om de ikke tilhører noen religion. Heller ikke agnosisme er et livssyn.

 

Mange ateister og agnostikere er humanister, og humanisme er et livvsyn. Humanismens "ti bud" er FNs menneskerettighetserklæring, dette regelsettet er grunnleggende for humanistenes moral, leveregler og ritualer i forbindelse med f.eks borgerlig konfirmasjon, borgerlige vielser og borgerlige begravingritualer.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er kno3 lovlig i Norge?

Hva mener du med "lovlig"?

Mener du: "kan en 17-åring med "jeg skal lage bomber" tatovert i panna kjøpe det på apoteket", så er svaret nei.

Mener du "kan en voksen kar som skal lage bacon og spekeskinke kjøpe akkurat så mye han vil på apoteket", så er svaret ja.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg så en dokumerntar om historisk ølbrygging sammenliknet med moderne masseproduksjon på Discovery.

 

Det moderne bryggeriet hadde gjær i noe som minnet om et laboratorium.

Den var nøye passet på fordi den var etterkommer av den soppen som bryggeriets grunnlegger hadde brukt.

Hvis de mistet den, og måtte gå over på en annen gjærtype, ville ølen også bli annerledes. Og kvalitet er jo viktig.

 

Det ble nevnt at ølbryggere i tidligere tider blandet alle ingrediensene i et kar, og håpet at riktig type sopp skulle dale ned fra lufta og formere seg i brygget.

 

 

Mitt temmelig ekle spørsmål er som følger:

Kan alle typer sopp brukes?

Hva med de ekle typene som infiserer underliv eller føtter?

 

Jeg tror ikke fotsopp-øl eller underlivssopp-øl har noe markedspotensiale.

Men vil den kunne danne sukker om til alkohol slik som gjær i øl skal gjøre?

 

Jeg skjønner spørsmålet ditt, men tror du har blandet litt i oversettingen fra engelsk til norsk. Sopp og gjær er ikke nødvendigvis det samme. Jeg mener at gjær består av ulike encellede sopper. Et annet kjennetegn ved _gjær_ er at det kan produsere etanol når det blandes inn i en veske som inneholder sukker. Det må altså en gjær-sopp-type til for at det skal danne seg alkohol i øl'et ditt.

Lenke til kommentar

..

Mitt temmelig ekle spørsmål er som følger:

Kan alle typer sopp brukes?

..

Men vil den kunne danne sukker om til alkohol slik som gjær i øl skal gjøre?

 

Jeg skjønner spørsmålet ditt, men tror du har blandet litt i oversettingen fra engelsk til norsk. Sopp og gjær er ikke nødvendigvis det samme. Jeg mener at gjær består av ulike encellede sopper. Et annet kjennetegn ved _gjær_ er at det kan produsere etanol når det blandes inn i en veske som inneholder sukker. Det må altså en gjær-sopp-type til for at det skal danne seg alkohol i øl'et ditt.

 

Ja, gjær er sopp (Fungus), men all sopp er ikke gjær. Sånn ca 100000 sopper er beskrevet. Av disse er en brøkdel gjærsopper. Gjærsoppene hører til en gruppe som kalles sekksporesopper (samme som morklene). De er encellede. Og vi har antakelig en stor gruppe med såkalte imperfekte sopp som hører til den samme gruppa men som man har så lite kjennetegn på at man egentlig ikke vet stort om dem.

 

 

Den skapningen mennesket bruker mest er uten tvil brødgjærsoppen (Saccharomyces cerevisiae), den kommer antakelig opprinnelig fra drueskallet og sannsynligvis startet det derfor som druegjæring, altså det som etter hvert er blitt vinindustrien, ølproduksjon og mye av bakerivirksomheta er også avhengig av den samme gjærsoppen. Selvfølgelig er det mange stammer av den og genetiske varianter som kan være bestemmende for smak. Og for ølproduksjon er det i tillegg noen andre gjærsopper og også bakterier som brukes i produksjonen. Så derfor betraktet den fabrikken sitt gjær som gull.

 

Gjærsopper brukes også i modning av ost og andre melkeprodukter. Penicillium arter er eksempel på det f eks i brie, camembert og roquefort. Fins mange slike også i Norden.

 

Det som er felles for alle sopper er at de er nedbrytere av organisk materiale og ofte svært spesielt tilpasset økologisk. En sopp som driver med nedbryting av ved og cellulose i skogen er antakelig ikke spesielt levedyktig i satsen eller i brøddeigen. Noen er f eks spesialister på å bryte ned hår, fjær, insektskall osv osv.

 

Men på den annen side er det antakelig mange som kunne vært brukt, overalt hvor frukt og bær blir liggende eller hengende for lenge merker man at det blir alkohol i dem. Også der fuktige og mye brukte klær, håndklær og kluter blir liggende merker man også alkohollukt. En kasserolle med fastbrent risgrøt som man setter vann gjærer uten unntak, da kommer altså sporene til fra lufta. Og for ordens skyld en del av disse gjæringene kan være ved bakteirier, ikke bare sopp.

Endret av kjellms
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Hvordan fungerer linser som forsterker fargesynet til fargeblinde?

 

Finner bare veldig overfladisk informasjon fra Google.

 

Ey! Finnes dette? Som faktisk funker? Altså slik at man "består" en fargeblindtest?

Jeg er rød/grønn-fargeblind, så dette var spennende...!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Hvordan fungerer linser som forsterker fargesynet til fargeblinde?
The process of using tinted glasses to improve colorblindness is very simple. The colorblind person uses a tinted lens on the non-dominate eye. This enables both eyes to see different colors because both sides of the brain will work together to get information from the side using the tinted lens. You can also use a different tinted lens on each eye. However, this process will not work by putting the same tinted lens on both eyes.

Mer om teknikken på http://www.associatedcontent.com/article/1990384/do_color_blindness_glasses_work.html

Lenke til kommentar

Hvorfor dekker månen solens omkrets akkurat når det er solformørkelse? Er det tilfeldig?

 

Ja, det er tilfeldig. Solen er ca 400 ganger lengre borte enn månen, og ca 400 ganger større. Avstanden til månen øker med ca 4 cm i året, mens avstanden til solen endrer seg tilnærmet ikke. Så hvis du venter lenge nok vil månen ikke lenger dekke hele solen.

 

Månen sin bane er forøvrig merkbart elliptisk, slik at hvor godt månen dekker solen ikke er lik i alle solformørkelser.

Lenke til kommentar

Hvorfor er ikke sommertid definert til å vare fra vårjevndøgn til høstjevndøgn? Det ville i mine øyne vært mer logisk og enklere å holde styr på. Hvorfor gikk de for en annen definisjon?

 

Sommertid-justeringen legges alltid til natt til søndag, for ikke å ødelegge nattesøvnen til alle som jobber på dagtid i hverdagene.

Lenke til kommentar

Hvordan representeres digitale toner som ligger tett opp under halvparten av samplingsfrekvensen?

 

Skal forklare:

 

Digitalisering av lyd representerer en lydbølge ved å sample lydnivået så og så mange ganger i sekundet. Ved CD-kvalitet skjer det 44100 ganger i sekundet. Det betyr at den lyseste tonen en CD kan spille av, er 22050 hz, siden bølgen må representeres med minst to samples per bølgelengde; en verdi for toppunktet i bølgen og en verdi for bunnpunktet.

 

Men hvis man ser for seg samplingsprosessen av en ren sinuskurve som ligger på feks 22000 hz, og matcher startfasen med samplingsfrekvensen, vil man da lagre først samples nær topp- og bunnverdiene i de første bølgene: annethvert sample høyt og lavt. Men siden frekvensen er en litt annen enn 22050, vil bølgen forskyve seg i forhold til samplingen, og samplingspunktene gradvis begynne å "bomme" på topp- og bunnpunktene. Det vil arte seg som en sinuskurve på 22050 Hz som gradvis mister amplitude fram til der hvor samplingen treffer midt på bølgens stigning og senkning, og det som representeres er bare nullpunkter: stillhet. Heretter vil amplituden øke mot toppen igjen. Man vil altså høre en 22050-tone som hever og senker seg eller vibrerer i amplitude. Er det det som heter en moiré-effekt?

 

Dette må jo gjøre seg gjeldende langt ned under 22000 også. Sånn sett skulle man nesten tro at samplingsfrekvensen 44.1kHz først klarer å representere lyd presist ved frekvenser ned mot, tja, 14000 Hz?

 

Noen som klarer å forklare det forståelig hvordan man kompenserer for dette?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...