T.O.E Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 (endret) Effekt måler jo effektiviteten, er vel ikke verre enn det? Man kan sikkert pynte på det med andre ord, men kjapt sagt så er effekt et mål på effektiviteten. Endret 16. mars 2011 av T.O.E Lenke til kommentar
Grankongen Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 kunne man ha pakket radioaktivt avfall i en beholder som tåler ekstrem varme for så å slenge det ned i en vulkan så det kom inn i jordas indre? da er man jo "kvitt" avfallet. og "jordvarmen" drives jo av radioaktivt henfall i kjernen. Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Når man skal visualisere spørsmål som det med hammeren og fjæren kan det lønne seg å gjøre det mer ekstremt. For eksempel som følger: Scenario én: To planeter (f.eks. jorden og Mars) 100 km fra hverandre og "slipp" dem. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Scenario to: Gjenta eksperimentet over, men bytt ut den ene planeten med en fjær. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Så vidt jeg kan skjønne vil scenario to ha lenger tid mellom fri-slipp og kollisjon enn scenario én. Som sagt er denne tenkemåten ofte nyttig, da man lettere kan visualisere store utslag enn små utslag. @T.O.E: Den synes jeg er litt tynn. Små elektromotorer har lav effekt og høy effektivitet, store dieselmotorer har høy effekt og lav effektivitet. Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Kan chipper som brukes i dyr leses av med NFC-lesere som finnes i enkelte mobiltelefoner? Eller er det forskjellige teknologier? Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Når man skal visualisere spørsmål som det med hammeren og fjæren kan det lønne seg å gjøre det mer ekstremt. For eksempel som følger: Scenario én: To planeter (f.eks. jorden og Mars) 100 km fra hverandre og "slipp" dem. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Scenario to: Gjenta eksperimentet over, men bytt ut den ene planeten med en fjær. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Så vidt jeg kan skjønne vil scenario to ha lenger tid mellom fri-slipp og kollisjon enn scenario én. Men det vil kreve mer kraft for å akselerere opp planeten i case1, mens fjæren vil akselerere fort i case2 og nærme seg planeten. Derimot vil ikke planeten i case2 blir trukket like hardt mot andre objektet som i case1. Uansett, poenget er at ekstrem-tilfellet ditt egentlig ikke sier noen ting. Lenke til kommentar
sindreij Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Når man skal visualisere spørsmål som det med hammeren og fjæren kan det lønne seg å gjøre det mer ekstremt. For eksempel som følger: Scenario én: To planeter (f.eks. jorden og Mars) 100 km fra hverandre og "slipp" dem. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Scenario to: Gjenta eksperimentet over, men bytt ut den ene planeten med en fjær. Ta tiden fra de slippes til de kolliderer. Så vidt jeg kan skjønne vil scenario to ha lenger tid mellom fri-slipp og kollisjon enn scenario én. Som sagt er denne tenkemåten ofte nyttig, da man lettere kan visualisere store utslag enn små utslag. @T.O.E: Den synes jeg er litt tynn. Små elektromotorer har lav effekt og høy effektivitet, store dieselmotorer har høy effekt og lav effektivitet. Poenget mitt gjelder uansett. Fjæra vil ha samme akselerasjon, og dermed også få samme fart, som planeten den blir byttet ut med, ikke i forhold til den andre planeten (for den vil bevege seg saktere), men i forhold til treghetssystemet der de begge stod stille. Men den andre planeten vil ha en helt annen akselerasjon enn den hadde, og de vil derfor kollidere senere. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 kunne man ha pakket radioaktivt avfall i en beholder som tåler ekstrem varme for så å slenge det ned i en vulkan så det kom inn i jordas indre? da er man jo "kvitt" avfallet. og "jordvarmen" drives jo av radioaktivt henfall i kjernen. 1. Vulkaner er ingen åpen råk ned til mantelen. Under vulkanen er det et nokså lukket magmakammer. En sånn beholder ville altså møtt bunnen et stykke nedi kammeret. 2. Det finnes ingen materialer som ikke smelter ved de temperaturene og trykket som finnes i mantelen. Alle tenkelige materialer ville nok blitt ødelagt allerede noen meter ned i flytende magma. Dermed kunne det radioaktive materialet spredt seg til overflaten og videre med gasser, støv, magmasprut osv. Kan chipper som brukes i dyr leses av med NFC-lesere som finnes i enkelte mobiltelefoner? Eller er det forskjellige teknologier? Det finnes ørten forskjellige "standarder" for kommunikasjon mellom RFID-brikker og lesere. Jeg regner med NFC i mobiltelefoner er inkompatibel med RFID hundemerking o.l. Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Er det mulig å regne ut integralet til en funksjon ved bruk av kalkulator, tenker da på TI-84 Plus? Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Du kan integrere og stappe inn grensene etterpå? Kjapt google søk: http://education.ti.com/html/t3_free_courses/calculus84_online/mod17/mod17_lesson3.html Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Er det mulig å regne ut integralet til en funksjon ved bruk av kalkulator, tenker da på TI-84 Plus? Synes å huske at man kunne løse integral på denne. Altså få et svar.i talll. Et bestemt integral. Men man kan ikke integrere en funksjon og få ut svaret som en funksjon. Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Du kan integrere og stappe inn grensene etterpå? Kjapt google søk: http://education.ti.com/html/t3_free_courses/calculus84_online/mod17/mod17_lesson3.html takk:) satt på google i 10 min Funker bra. Er greit å kunne dobbeltsjekke Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Er det mulig å regne ut integralet til en funksjon ved bruk av kalkulator, tenker da på TI-84 Plus? Synes å huske at man kunne løse integral på denne. Altså få et svar.i talll. Et bestemt integral. Men man kan ikke integrere en funksjon og få ut svaret som en funksjon. faen, hadde jo vært meget gunstig om kalkulatoren klarte det Takk for godt svar. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Da må du ha en mer avansert. Som du ikke har lov å bruke Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Og den som er lov her på NTNU kan ikke en gang løse annengradslikninger. Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Definer "menneskerase". Afrikansk, asiat og kaukansk f.eks? Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 (endret) Da må du ha en mer avansert. Som du ikke har lov å bruke Kalkulatoren kostet jo 1000kr når jeg kjøpte den. Etter min mening burde en kalkulator til 1000kr gi deg en A/6'er på hver prøve Nytt spørsmål: Hvordan i helvete klarer man å hindre at en bombe på 500kg som flyr gjennom lufta med en fart på 2000km/h fra å dukke opp på en radar? Endret 16. mars 2011 av HeatSeeKinG Lenke til kommentar
Reeve Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Hvordan i helvete klarer man å hindre at en bombe på 500kg som flyr gjennom lufta med en fart på 2000km/h fra å dukke opp på en radar? Sikkert på samme måte som man kan hindre at et F-22 på 38000 kg dukker opp på radar. Lenke til kommentar
HeatSeeKinG Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 Hvordan i helvete klarer man å hindre at en bombe på 500kg som flyr gjennom lufta med en fart på 2000km/h fra å dukke opp på en radar? Sikkert på samme måte som man kan hindre at et F-22 på 38000 kg dukker opp på radar. F-22 er jo dekket med radar absorberende materiale, samtidig som man har en meget ujevnt overflate som fører til signalene spres, noe som gir en langt mindre RCS verdi. Bomber som "kastes" bør jo ha en temmelig bra aerodynamisk form. Har vanskelig for å tro at en bombe tildekkes med absorberende materiale. Lenke til kommentar
Grankongen Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 spør mer jeg=) hva består det radioaktive avfallet man får fra atomkraftverk av? 1 Lenke til kommentar
Itek Skrevet 16. mars 2011 Del Skrevet 16. mars 2011 (endret) Uran (U-238) http://en.wikipedia.org/wiki/Spent_nuclear_fuel Lurer på hva det er i appelsinskallet som brenner når du klemmer det ut mot et lys! Endret 16. mars 2011 av Itek Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå