Snedige ting du lurer på V.2

[T.O.E]

Mokko fikk meg faktisk til å tenke litt selv. Virker logisk at to objekter med mye masse har mer inertia(vet ikke hva det heter på norsk), og vil trekkes tregere mot hverandre enn hva en planet og en hammer ville? "Inertia is the resistance of any physical object to a change in its state of motion or rest. It is proportional to an object's mass."

 

Spørsmål: Jeg leste bare om et band på wikipedia, link, og ser at de skriver 1980s 1990s 2000s og 2010s. De to siste der smaker bare helt feil på tunga mi. Er det sånn det er "godtatt" at det skal sies slik?

 

På norsk blir sier man 1980-tallet. men 2010-tallet? Virker jo feil. Hva skal for eksempel en radio si om 30 år når de skal ta den beste musikken fra 2010-2020? 2010-tallet?

Endret 15. mars 2011 av T.O.E

[Inge Rognmo]

På norsk blir sier man 1980-tallet. men 2010-tallet? Virker jo feil. Hva skal for eksempel en radio si om 30 år når de skal ta den beste musikken fra 2010-2020? 2010-tallet?

Enig i at 00-tallet og 10-tallet rent intuitivt høres litt "feil" ut. 20,30,40,50,60,70,80 og 90-tallet høres derimot mye "bedre" ut..

[sindreij]

Det er et rimelig kjent faktum at to objekter med ulik vekt ...

Var det ikke det de bevisteda de landet på månen? Mener å huske de "live" slapp en hammer og en fjær samtidig og de landet likt.

 

Forøvrig har vel masse tiltrekningskraft, og når et objekt er veldig mye mindre enn et annet (hammer eller fjær vs en planet eller måne), så blir vel den kraften fullstendig overskygget av vår ellers kjente 1/2*g*t.

Eller?

 

Edit:

Hmm, rusten i formlene

 

Akselerasjonen til et legeme i et tyngdefelt er bare avhengig av massen til objektet som trekker på legemet.

 

Utregning:

 

Kraften på et legeme i et tyngdefelt. F er kraften, G er en konstant, m er massen til legemet, M er massen til det som trekker på legemet r er avstanden mellom de to:

(Eks: m = massen til hammer, M = massen til jorda)

 

Newtons andre lov (m er massen til et legeme, a er akselereasjonen og F er kraften som trekker):

Omformet, vi er intressert i akselerasjonen

Setter inn den forrige formelen:

Her ser vi at m (massen til legemet/hammeren) er både over og under brøkstreken, ergo kan vi forkorte bort denne, og får at

Som vi ser er akselerasjonen til et legeme (hammeren) bare avhengig av massen til det som trekker den til seg (jorda), og avstanden mellom disse (jordens massesenter og hammeren). Derfor vil fjære og hammeren dette like fort.

[Mokko]

Ah, takk for forklaringen Sindre. Jeg var faktisk ikke klar over at det var et såpass klart skille mellom objektet som tiltrekker og objektet som blir tiltrukket, og jeg forstår ikke helt hvordan man kan opprettholde et slikt skille når objektene begynner å nærme seg hverandre med tanke på masse. Noen som kan forklare litt mer her?

[T.O.E]

det er ikke et objekt som tiltrekker og et som blir tiltrukket, men begge trekker hverandre mot seg selv med like stor kraft. En ball i luften trekker til seg jorda like mye som jorda trekker til seg ballen.

 

@Sindreij: Kan du klare å forklare i ord? Jeg ser fremgangsmåten med formlene og slikt, og skjønner det, men logikken er ikke helt på plass...

Endret 15. mars 2011 av T.O.E

[Mannen med ljåen]

Lurer på hvor mye sjøvann brannvannspumpene på jobb kan levere. Det er store dieselmaskiner. Et par slike burde kunne gjøre godt susen. Men det er jo ikke bare å hente 3-4 slike på Ikea da

 

Men må si det høres jalla ut mye av greiene som skjer der borte. Nyheter som denne høres jo ut som eventyr:

 

"Ene pumpen de satte inn for kjølevann gikk tom for diesel og det gikk flere timer før de oppdaget dette"

 

Må si at NOEN bør ta hatten og gå. Og akkurat dette kraftverket har jo fått kritikk før, der det ble påpekt at slike ting som dette kunne skje. Privatdrevet? Jepp. Markedskrefter som selvsagt ikke ønsker å ødelegge reaktorene sine? Ja. Nølte de for lenge før de kjørte sjøvann inn i reaktoren? Helt sikkert. Konsekvensene av denne vurderingen vil tiden vise...

 

Jeg gleder meg til denne hendelsen blir en egen episode av "Seconds from disaster" på National Geographic Channel.

For å få det presentert på en lettfattelig måte, ferdigtygd og satt i system.

Nyhetene har gitt mye generell info av typen "Ny reaktor har problemer".

Men jeg har ikke sett noen konkret informasjon om hvordan de jobber for å begrense skaden.

Endret 16. mars 2011 av Mannen med ljåen

[Kakofoni]

Hvor stor genetisk forskjell er det mellom to (gjennomsnittelige, svært like eller svært ulike) hunderaser, og hvor stor genetisk forskjell er det mellom to "menneskeraser"?

Endret 16. mars 2011 av Kakofoni

[SirDrinkAlot]

Ah, takk for forklaringen Sindre. Jeg var faktisk ikke klar over at det var et såpass klart skille mellom objektet som tiltrekker og objektet som blir tiltrukket, og jeg forstår ikke helt hvordan man kan opprettholde et slikt skille når objektene begynner å nærme seg hverandre med tanke på masse. Noen som kan forklare litt mer her?

Det er ikke noe skille. Som sagt Jorden trekker like mye på en fjær som fjæra trekker på Jorda. Grunnen til at fjæra og hammeren faller likt er at forskjellen i massen mellom fjæra og hammeren er infinitesimal i forhold til massen til Jorda. I prinsippet er det en forskjell, men du kunne aldri ha målt den. Regner du på det så ville tipper jeg du ville funnet ut at når hammeren treffer bakken så er fjæra mindre enn en plank lengde fra bakken, hvis de ble sluppet likt noen meter over bakken.

[sindreij]

Ah, takk for forklaringen Sindre. Jeg var faktisk ikke klar over at det var et såpass klart skille mellom objektet som tiltrekker og objektet som blir tiltrukket, og jeg forstår ikke helt hvordan man kan opprettholde et slikt skille når objektene begynner å nærme seg hverandre med tanke på masse. Noen som kan forklare litt mer her?

Det er ikke noe skille. Som sagt Jorden trekker like mye på en fjær som fjæra trekker på Jorda. Grunnen til at fjæra og hammeren faller likt er at forskjellen i massen mellom fjæra og hammeren er infinitesimal i forhold til massen til Jorda. I prinsippet er det en forskjell, men du kunne aldri ha målt den. Regner du på det så ville tipper jeg du ville funnet ut at når hammeren treffer bakken så er fjæra mindre enn en plank lengde fra bakken, hvis de ble sluppet likt noen meter over bakken.

Det er feil. Akselerasjonen til fjæra og hammeren er nøyaktig like store. (for helt presis grunn, se innlegget mitt over med masse formler)

 

Jeg kan prøve å forklare med ord hva som skjer i formlene:

 

Det er riktig at jorda trekker på hammeren med samme kraft som hammeren trekker på jorda, men det som bestemmer hvor fort objektet faller er akselerasjonen. Akselerasjonen er avhengig av massen til objektet og kraften. Når man så ser på hammeren og vil finne uttrykket til den, må man sette sammen formelen for kraften som trekker på hammeren og akselerasjonen til hammeren. Da forsvinner massen til hammeren fra uttrykket og vi ser at akselerasjonen bare er avhengig av massen til jorda.

 

Oppsumert: Tyngdekraften til hammeren og fjæren er den samme, men tyngdeakselerasjonen. Det som bestemmer hvor raskt hammeren og fjæren detter er akselerasjonen, og derfor vil de treffe bakken i nøyaktig samme øyeblikk.

 

@Mokko: Kan du definere nærmere hva du mener med "når de nærmer seg hverandre"?

[Mr. A]

Skillepinne er det beste ordet.

Sylfest Lomheim liker 'skillepinne'.

 

Hadde du sagt skillepinne til meg uten at jeg viste at det handlet om butikk så hadde ikke jeg hat peiling på hva det var. Vareskille forklarer akkurat hva det er og hva det brukes til.

[chokke]

Det er feil. Akselerasjonen til fjæra og hammeren er nøyaktig like store. (for helt presis grunn, se innlegget mitt over med masse formler)

 

Jeg kan prøve å forklare med ord hva som skjer i formlene:

 

Det er riktig at jorda trekker på hammeren med samme kraft som hammeren trekker på jorda, men det som bestemmer hvor fort objektet faller er akselerasjonen. Akselerasjonen er avhengig av massen til objektet og kraften. Når man så ser på hammeren og vil finne uttrykket til den, må man sette sammen formelen for kraften som trekker på hammeren og akselerasjonen til hammeren. Da forsvinner massen til hammeren fra uttrykket og vi ser at akselerasjonen bare er avhengig av massen til jorda.

 

Oppsumert: Tyngdekraften til hammeren og fjæren er den samme, men tyngdeakselerasjonen. Det som bestemmer hvor raskt hammeren og fjæren detter er akselerasjonen, og derfor vil de treffe bakken i nøyaktig samme øyeblikk.

 

@Mokko: Kan du definere nærmere hva du mener med "når de nærmer seg hverandre"?

Antagelsen din er at jorda er stasjonær. Noe den ikke er. Den beveger seg riktinok ikke slik at det er en praktisk forskjell på en fjær og en hammer. For, som du selv sier, så opplever jorda likestor kraft som hammeren i motsatt retning, men pga massen itl jorda er akselerasjonen så liten at det neglisjeres, men tilstede i matematikken. Om du skulle observere dette, så har ikke vi utstyr til å kunne registrere en forskjell i laboratorier idag.

Så jo, hammeren treffer før fjæra iforhold til matematikken, mens i praksis treffer de likt.

 

Nå er det ikke opptil meg å si hvordan universet er bygd opp, og dersom det er under en plank-lengde i forskjell på når de treffer, og om dette faktisk er en praktisk forskjell på om alt er kun tillatt i små steg, eller om det er kontinuerlig.

[-trygve]

Antagelsen din er at jorda er stasjonær. Noe den ikke er. Den beveger seg riktinok ikke slik at det er en praktisk forskjell på en fjær og en hammer. For, som du selv sier, så opplever jorda likestor kraft som hammeren i motsatt retning, men pga massen itl jorda er akselerasjonen så liten at det neglisjeres, men tilstede i matematikken. Om du skulle observere dette, så har ikke vi utstyr til å kunne registrere en forskjell i laboratorier idag.

Så jo, hammeren treffer før fjæra iforhold til matematikken, mens i praksis treffer de likt.

 

Jeg synes Sindre har gjort en god jobb med så svare på spørsmålet, men siden folk er ekstremt interessert i de små detaljene skal jeg komme med et par tillegg.

 

1) Tyngdeakselerasjonen for objekter i et gitt gravitasjonsfelt er uavhengig av massen til objektet. Dette er fordi både tyngdekraften og kraften som trengs for å akselerere objektet er proporsjonal med objektets masse, slik at denne massen kansellerer. (Dette er faktisk et ikke-trivielt punkt som ikke er fullstendig forstått teoretisk, men som er målt med stor nøyaktighet).

 

2) I prinsippet faller ikke bare objektet mot jorden, men jorden faller også mot objektet. Hvis du slipper hammeren og fjæren hver for seg vil jorden falle mot hammeren raskere enn den vil falle mot fjæren; altså vil hammeren effektiv falle raskere. Hvis hammeren og fjæren blir sluppet samtidig (og ved siden av hverandre) forsvinner denne forskjellen. Denne forskjellen er uansett for liten til å være målbar i praksis.

 

3) Hvis objektene som faller har ulik form kan dette også i teorien gi en liten forskjell siden gravitasjonsfeltet til jorden avtar med avstanden. Denne forskjellen er også for liten til å være målbar i praksis.

[chokke]

Han gjorde en god jobb med det, men synes han burde nevnt det som en liten digresjon at det i matematikken er en reel forskjell. Spesielt siden jeg føler at snedige spørsmål-tråden kan tillate litt mer forklaring enn vgs-kunnskap.

Og ja, en kan trekke det enda lengre, som alltid er artig.

[Kranjcar]

Noen som veit svaret på dette:

 

Hva er effekt et mål på?

 

Hva er sammenhengen mellom effekt og arbeid?

 

Sliter noe veldig med å finne et skikkelig svar på dette, så er meget takknemlig for svar.

[aklla]

Effekt?

I hvilken sammenheng?

 

Effekt i seg selv er ikke ett mål for noe som helst uten at det settes i sammenheng(eller?)

Om du tenker på effektive arbeidstimer, så er det timer man faktisk arbeider, ikke hvor lenge man faktisk er på jobb.

[Sveern]

Han tenker nok på arbeid som i fysikken, ikke som at du er på jobb. Bryter du ned enheten for effekt så er den Nm/s , mens enheten for arbeid blir Nm, så sammenhengen er hvertfall at effekt er arbeid over tid

[Simen1]

er det noe thoriumkraftverk i drift i dag?

Nei. Det trengs anslagsvis 15 år forskning, utvikling og bygging før det første throiumkraftverket kan stå klart til bruk. Det er veldig usannsynlig at Norge blir første land med et slikt kraftverk.

[-iL-]

Hvor stor genetisk forskjell er det mellom to (gjennomsnittelige, svært like eller svært ulike) hunderaser, og hvor stor genetisk forskjell er det mellom to "menneskeraser"?

 

Definer "menneskerase".

[Kranjcar]

Han tenker nok på arbeid som i fysikken, ikke som at du er på jobb. Bryter du ned enheten for effekt så er den Nm/s , mens enheten for arbeid blir Nm, så sammenhengen er hvertfall at effekt er arbeid over tid

 

Jepp, takker.

 

Har dog ikke helt forstått hva effekt er et mål på. Noen som veit?

[Sveern]

Arbeid utført over tid. Arbeid er jo å flytte noe med en tyngde N lengden m bortover, effekt blir da et mål på hvor raskt dette gjøres