CFM Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 Hvor mange korn er det på en gjennomsnittlig maiskolbe? Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 Den korrekte vitenskaplige holdningen er derfor den agnostiske. Nemlig at det ikke er mulig å vite svaret på spørsmålet. http://no.wikipedia.org/wiki/Agnostisisme Som en liten "bonus": Richard Dawkins, den britiske vitenskapsmannen har følgende rangering av "grad av tro": 1: Teist: 100 % sannsynlighet for at Gud finnes 2: de facto teist: Svært stor sannsynlighet for at Gud finnes. 3: Agnostisk teist: over 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig høy. 4: "ekte" agnostisk: 50 % sannsynlighet for at Gud finnes 5: agnostisk ateist: under 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig lav. 6: de facto ateist: veldig liten sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke helt null. Kan ikke være sikker. 7: Ateist: 100 % sannsynlighet for at Gud ikke finnes. Han kommer deretter med følgende utsagn "I count myself in category 6, but leaning towards category 7 - I am agnostic only to the extent that I am agnostic about fairies at the bottom of the garden." Det kan dermed være interessant å skille de facto ateister, som jo teknisk sett er agnostikere, fra personer som ligger nærmere midten av spekteret. kilde: http://books.google.co.za/books?id=yq1xDpicghkC&lpg=PA51&vq=fairies&hl=no&pg=PA75#v=snippet&q=I%20am%20an%20agnostic%20only%20to%20the%20extent%20that%20I%20am%20agnostic%20about%20fairies%20at%20the%20bottom%20of%20the%20garden.&f=false Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 (endret) Hvor mange korn er det på en gjennomsnittlig maiskolbe? Det var det hittil mest snedige spørsmålet jeg har lest på denne tråden. Endret 14. mars 2011 av T.O.E 1 Lenke til kommentar
Error Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 (endret) snedig a2 (av foreld sned 'snedighet, list') lur, behendig et s- påfunn Kan ikke helt si at jeg er enig med deg TOE. Til CFM, mennesket har dyrket mais i mange tusen år, og grunnet både unaturlig og naturlig utvalg vil jeg tro at planten har utviklet seg forskjellig fra sted til sted. Det er nok derfor forskjeller i forhold til hvilke geografiske områder frøene kommer fra Endret 14. mars 2011 av Error Lenke til kommentar
Error Skrevet 14. mars 2011 Del Skrevet 14. mars 2011 (endret) Beklager dobbelpost, men har et spørsmål (og de får som oftest lite oppmerksomhet hvis de blir redigert inn i et tidligere innlegg): Se på illustrasjon 1 (grafen) i denne wikipedia-artikkelen http://en.wikipedia.org/wiki/Wind_power Hva betyr "worldwide installed capacity"? Hvor mange MW vindmøllene kan produsere på en dag? På ett år? Eller noe annet? Vet vi også sånn ca. hvor mange MW menneskeheten bruker i året? Endret 15. mars 2011 av Error Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 (endret) W er kun et mål på kontinuerlig effekt. Vindmøllene kan altså produsere dette kontinuerlig i f.eks 1 år og da får man f.eks at i 2008 var maksimalproduksjonen 120.000 MWy (y = år). Hvis man måler det i den mer normale enheten per time, så kunne de produsere 120.000 MWh (h = time). Målt i denne enheten var den mulige dagsproduksjonen 120.000 MWh ganget med 24. I ett år er det 24•365,25=8766 timer. 120.000 MWy = 1.051.920.000 MWh. In 2008, total worldwide energy consumption was 474 exajoules (474×1018 J) with 80 to 90 percent derived from the combustion of fossil fuels.[1] This is equivalent to an average annual power consumption rate of 15 terawatts (1.504×1013 W). kilde: http://en.wikipedia.org/wiki/World_energy_resources_and_consumption Endret 15. mars 2011 av SeaLion Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Hvor mange korn er det på en gjennomsnittlig maiskolbe? Fra Maize: An ear contains from 200 to 400 kernels, and is from 10–25 cm (4–10 in) in length. Lenke til kommentar
-trygve Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Richard Dawkins, den britiske vitenskapsmannen har følgende rangering av "grad av tro": 1: Teist: 100 % sannsynlighet for at Gud finnes 2: de facto teist: Svært stor sannsynlighet for at Gud finnes. 3: Agnostisk teist: over 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig høy. 4: "ekte" agnostisk: 50 % sannsynlighet for at Gud finnes 5: agnostisk ateist: under 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig lav. 6: de facto ateist: veldig liten sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke helt null. Kan ikke være sikker. 7: Ateist: 100 % sannsynlighet for at Gud ikke finnes. Men dette er selvfølgelig bare tull; enhver god frekventist vet at det er meningsløst å komme med en sannsynlighet for at Gud eksisterer. Vitenskaplige data gir verken belegg for å bekrefte eller avvise Guds eksistens. Jeg kjenner ikke engang til noen vitenskaplig test som i prinsippet kan avgjøre dette spørsmålet, men hvis noen har gode forslag lytter jeg gjerne. Lenke til kommentar
SirDrinkAlot Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Richard Dawkins, den britiske vitenskapsmannen har følgende rangering av "grad av tro": 1: Teist: 100 % sannsynlighet for at Gud finnes 2: de facto teist: Svært stor sannsynlighet for at Gud finnes. 3: Agnostisk teist: over 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig høy. 4: "ekte" agnostisk: 50 % sannsynlighet for at Gud finnes 5: agnostisk ateist: under 50 % sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke veldig lav. 6: de facto ateist: veldig liten sannsynlighet for at Gud finnes, men ikke helt null. Kan ikke være sikker. 7: Ateist: 100 % sannsynlighet for at Gud ikke finnes. Men dette er selvfølgelig bare tull; enhver god frekventist vet at det er meningsløst å komme med en sannsynlighet for at Gud eksisterer. Vitenskaplige data gir verken belegg for å bekrefte eller avvise Guds eksistens. Jeg kjenner ikke engang til noen vitenskaplig test som i prinsippet kan avgjøre dette spørsmålet, men hvis noen har gode forslag lytter jeg gjerne. Enig, sannsynligheten for at gud finnes henger ikke helt på greip. Jeg tror det heller er ment som å sette et tall på sin egen overbevisning og har ingenting med sannsynlighet å gjøre per se. Lenke til kommentar
Zlatzman Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Enig, sannsynligheten for at gud finnes henger ikke helt på greip. Jeg tror det heller er ment som å sette et tall på sin egen overbevisning og har ingenting med sannsynlighet å gjøre per se. Stemmer. Kunne like godt skrevet: "Jeg er sikker på at Gud finnes", "Jeg er nesten sikker på at Gud finnes, "Jeg tror gud finnes, men jeg er usikker", "Jeg vet ikke om Gud finnes", "Jeg tror ikke Gud finnes, men jeg er usikker", "Jeg er nesten sikker på at Gud ikke finnes", "Jeg er sikker på at Gud ikke finnes". Lenke til kommentar
Flimzes Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Men på en annnen side, det finnes ingen vitenskapelige resultater som tilsier at vi burde vurdere om det finnes en gud - på samme nivå som en tekopp i bane rundt jorden eller alver i hagen. Lenke til kommentar
Onkel Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Hva slags funksjon har Natriumhydrogenkarbonat som du må blande med drikkevaksiner mot Kolera/Dukoral foruten om å gjøre det særdeles vanskelig å drikke vaksinen uten brekninger? Buffer kan være en mulighet ja. Men for å spekulere litt rundt en annen mulighet: Natriumhydrogenkarbonat høres ut som at det i bunn og grunn vil tilføre kroppen Na+ - ioner (i tillegg til CO2 og en ørliten pH-endring). Og jeg mener å huske at ved kolera vil kroppen støte ut væske i tarmen (gir diare og dehydrering), men at en løsning av BÅDE sukker og NaCl hjelper kroppen å holde på vannet (via osmotisk potensiale), siden opptak av sukker fra tarmen krever Na+. Kanskje det er en sammenheng? Hva ellers er det vaksinen består av (sukker også, kanskje?), og hvor ofte tas den? Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Hvor vanskelig er det egentlig å fylle de atomreaktorene med vann?? Jeg må ha gått glipp av noe informasjon, ettersom det å installere en pumpe som pumper vann inn i et rom burde være fikset på 4 dager? Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Ja det er sikkert så enkelt, og derfor gjør de det ikke, og du vet helt klart bedre enn alle atomfysikerne der borte. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+3165 Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Er ikke noe atomfysisker, men ser for meg at vann ikke er en altfor god løsning. Lenke til kommentar
Bytex Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Sjøvann ødelegger reaktorene for alltid, det er vel derfor de ikke gjør det med det første. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 (endret) Er det ikke "bare" å kjøre ferskvann dit med brannbiler, koble til slangene og pumpe i vei? Det burde vel finnes en god del flenser i rørsystemet som er brukbare med adapter til brannslange-flens? Hvor mye vann tregns egentlig per time per reaktor? En moderne brannbil kan jo pumpe et tonn vann i minuttet og har en kapasitet på 10 tonn. Da trenger de bare 6 biler per time for å kontinuerlig fylle 1 tonn i minuttet. Hvor stor effekt skal til for å fordampe 1 tonn vann i minuttet? Endret 15. mars 2011 av Simen1 Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Er ikke noe atomfysisker, men ser for meg at vann ikke er en altfor god løsning. Det er jo det man bruker under vanlig drift. AtW Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 (endret) Er det ikke "bare" å kjøre ferskvann dit med brannbiler, koble til slangene og pumpe i vei? Det burde vel finnes en god del flenser i rørsystemet som er brukbare med adapter til brannslange-flens? Hvor mye vann tregns egentlig per time per reaktor? En moderne brannbil kan jo pumpe et tonn vann i minuttet og har en kapasitet på 10 tonn. Da trenger de bare 6 biler per time for å kontinuerlig fylle 1 tonn i minuttet. Hvor stor effekt skal til for å fordampe 1 tonn vann i minuttet? Hvor nærme anses det å være trygt å være? Kan dette hemme en slik plan? Tror ikke man trenger så ekstremt mye kjølevann, men jeg er litt usikker, er det ned til selve stavene så er det jo ihvertfall endel kubikk som må inn. Men trodde ikke man trengte så mye som feks en kubikk i minuttet. FOr å ta et tall mer eller mindre ut av lufta ville jeg tro en kubikk hvert tiende minutt kanskje var mer i området. EDIT: men om vi tenker oss litt om kan vi nok regne på dette, anlegget er på 5% kapasitet kanskje når det er slått av og det kun er "restvarme", hva er kapasiteten på anlegget til vanlig? 460 til 785 MW kan jeg lese. Om man går utifra det største tallet, og tar 5 % av dette så har man 39 000 kilowatt. Hvor mye krever det å fordame en liter vann. Hmm 2800 kilojoule per kg ser jeg (omtrent for å heve vann fra 20 grader, til 100, og så fordampe det), evt 300 kilojoule om fordampning ikke er ønskelig. Mao 14 eller 130 liter vann i sekundet. Mao 0,8 kubikk eller 7.8 kubikk per minutt. Ser ut som man trenger litt mer enn jeg trodde. AtW AtW Endret 15. mars 2011 av ATWindsor Lenke til kommentar
Narsissisten Skrevet 15. mars 2011 Del Skrevet 15. mars 2011 Såvidt jeg vet, dyppes reaktorene i 350 grader varmt vann som er utsatt for trykk for å hindre koking. Enhver "slukkende" effekt vil være nyttig tror jeg, som for eksempel i tsjernobyl hvor de sprang inn med spader fylt med jord kontinuerlig i flere timer. Vil det være nok? Antakeligvis ikke. Det blir vel heller brukt for å hindre videre eksplosjoner eller spredning av ild isåfall. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå