Snedige ting du lurer på V.2

[Bytex]

kubikk måles vel i liter, og en frossen isklump tar jo plass i x, y og z retning, så da kan vel isen måles i liter.

[Razorlight]

Hvordan klarer tannkremen å komme i samme mønster ut av tuben?

 

Hva mener du?

 

Vet ikke om det er det han tenker på, men har du ikke sett "stripete" tannkrem?

[Simen1]

Går det an å si "en liter is"? med tanke på at det er en liter vann som har frosset?

En liter vann som fryser blir ikke til en liter is, så nei, det ville vært ulogisk å si.

 

Hvis ja; Hvor lang tid tar det for en liter is å smelte når det oppholder seg i en plussgrad?

Det kommer an på hvor raskt den tilføres den mengden varme som skal til for at den smelter. Hint: Temperatur og varme er to forskjellige ting. Det ene måles i grader celsius og det andre måles i Joule.

[Mokko]

Kom til å tenke på en ting her, nå som vi snakker om frysning av is, utvidelse osv. Om man har en beholder som ikke kan sprekke, fyller den 100% med vann, for så å kjøle ned - hva vil skje? Vannet fryser aldri, selv under temperaturer nærmere nullpunktet, fordi det ikke har plass nok til å utvide seg? Eller er is såpass komprimerbart at det hadde frosset til slutt (antar at det i så fall tar lengre tid/lavere temperatur)?

[Simen1]

Vannet vil fryse selv om det ikke kan utvide seg, men trykket vil bli ekstremt høyt i samme slengen. Så høyt at en hver beholder man kan tenke seg i praksis ville sprukket eller bøyd seg.

 

Her er et diagram som viser fasetilstandene til vann ved ulike temperaturer og trykk:

 

 

Her kan vi se at dersom man har vann ved punktet E og kjøler det ned så vil det først treffe overgangen mot vanlig is, begynne å fryse til trykket blir så høyt at det til slutt blir IS IV (turkis stripe oppe ved GPa). Det vil si ca 10 000 atmosfærers trykk og litt under 0 grader celsius.

 

Redigert:

Ved nærmere ettersyn i et annet diagram ser det ut til at vannet blir til IS III ved nedkjøling i uelastisk beholder.

 

Endret 9. mars 2011 av Simen1

[Matsemann]

Går det an å si "en liter is"? med tanke på at det er en liter vann som har frosset?

 

Hvis ja; Hvor lang tid tar det for en liter is å smelte når det oppholder seg i en plussgrad?

Om man har et system (f. eks. et stooort rom) der temperaturen ikke blir påvirket av isen, kan man lett løse dette, men man trenger mer info.

Newtons avkjølingslov sier at temperaturendringen i et objekt er proporsjonalt lik differansen mellom objektets temperatur og omgivelsene. Så temperaturen vil øke fort i starten, for så å synke.

Siden den er proporsjonal pleier man å regne med en konstant k. Hva den er kan man bestemme ved forsøk, eller så må man vite en del ekstra: Arealet boksen har mot omgivelsene, varmekapasiteten til materialet, hvor mye materiale osv.

 

Så setter man opp en differensialligning med newtons avkjølingslov og løser.

 

Kan være vanskelig å bestemme k i dette tilfellet, så havner litt i dilemmaet Simen1 sier.

[LtdEdFred]

Går det an å si "en liter is"? med tanke på at det er en liter vann som har frosset?

Jeg overlater det til andre å forklare hvorfor det er korrekt eller ei, men iskremprodusenter oppgir jo innholdet i liter på sine emballasjer.

[Simen1]

Iskremprodusenter oppgir antall liter is i frosset tilstand. Tiner man isen så krymper den antagelig en god del. Ikke bare fordi ren vann-is krymper når den tiner, men også fordi produsentene blander inn en hel del luft for å få den kremete konsistensen. Dermed synker egenvekta ytterligere. Tint iskrem har antagelig en tetthet på rundt 0,95 på grunn av fettet.

 

Iskremprodusentene får dermed best mulig skrytetall ved å oppgi volum i stedet for vekt eller tint volum. Det overrasker meg ikke om 2 liter is veier ca 1,7 kg og i tint tilstand har et volum rundt 1,8 liter.

[Kranjcar]

Noen som veit hvor blir det av energien fra tråkkingen din når du sykler?

[Jotun]

Skyv og varme.

[Simen1]

Noe blir til varme i kroppen, noe blir til varme i sykkelens deler og dekk (friksjon), noe avgis som varme til lufta, noe blir til stillingsenergi (oppoverbakke), som igjen vil bli til varme i lufta når man triller ned.

[Kranjcar]

Det jeg også trodde, takker for svar.

[Onkel]

Jeg har et krøkkete spørsmål, men jeg skal prøve å forklare:

 

Paintbrush'er, altså den gamle typen, virker ved å blåse en strøm av luft forbi åpningen på et rør som stikker ned i maling. Siden luft i bevegelse har mindre trykk enn stillestående luft, blir det undertrykk akkurat der luftlagene møter hverandre, og lufta suges opp av røret og drar med seg malingen.

 

Men de to luftlagene beveger seg jo hovedsaklig i forhold til hverandre, det er bare beholderen som er et referansepunkt for hva som er i bevegelse og hva som er stillestående...

 

På samme måte, jeg mener å ha sett demonstrert for lenge siden at hvis du spenner opp en tøyelig men lufttett membran over et åpent bilvindu, og kjører fort, vil den bule utover på grunn av at lufta utenfor beveger seg fort forbi. Men det er jo bare bilen og membranen som beveger seg absolutt; man kunne strengt tatt like gjerne tenkt at lufta inni bilen beveger seg fort forbi den stillestående lufta utenfor - og dermed kunne membranen bult innover istedenfor utover.

 

Hvis det i bunn og grunn handler om luftlag som møter hverandre, hvorfor avgjør tempoet til beholderen hvilken vei trykket går? Hvorfor trekkes molekyler ut i større grad enn de skyves inn?

 

Hvorfor er ikke dette relativt?

[Munty]

Hvor omfattende er det å gjøre om ett program, som finnes til Windows, til Mac OS? Eller omvendt? Er alt nødt til å gjøres på nytt, eller er det noe som kan bli "copy/pasted"?

[Gjest Slettet+3165]

Hvor omfattende er det å gjøre om ett program, som finnes til Windows, til Mac OS? Eller omvendt? Er alt nødt til å gjøres på nytt, eller er det noe som kan bli "copy/pasted"?

Du må nok ha et emulator program eller lignende for å kunne gjør noe slikt.

Det vil ikke fungere med copy paste fra en windows maskin til en mac, for å si det sånn.

[knuttis]

Hvorfor brukes ikke semikolon i Norsk?

Det er jo den perfekte måte å si det kommer en setning til som kan gi mer info.

 

Eks. Jeg kjeder meg på skolen; fordi det ikke er noe å gjøre.

[kjellms]

Jeg har et krøkkete spørsmål, men jeg skal prøve å forklare:

 

Paintbrush'er, altså den gamle typen, virker ved å blåse en strøm av luft forbi åpningen på et rør som stikker ned i maling. Siden luft i bevegelse har mindre trykk enn stillestående luft, blir det undertrykk akkurat der luftlagene møter hverandre, og lufta suges opp av røret og drar med seg malingen.

 

Men de to luftlagene beveger seg jo hovedsaklig i forhold til hverandre, det er bare beholderen som er et referansepunkt for hva som er i bevegelse og hva som er stillestående...

 

På samme måte, jeg mener å ha sett demonstrert for lenge siden at hvis du spenner opp en tøyelig men lufttett membran over et åpent bilvindu, og kjører fort, vil den bule utover på grunn av at lufta utenfor beveger seg fort forbi. Men det er jo bare bilen og membranen som beveger seg absolutt; man kunne strengt tatt like gjerne tenkt at lufta inni bilen beveger seg fort forbi den stillestående lufta utenfor - og dermed kunne membranen bult innover istedenfor utover.

 

Hvis det i bunn og grunn handler om luftlag som møter hverandre, hvorfor avgjør tempoet til beholderen hvilken vei trykket går? Hvorfor trekkes molekyler ut i større grad enn de skyves inn?

 

Hvorfor er ikke dette relativt?

Du skrev det jo selv molekylene utafor har større fart i forhold til de inni bilen og membranen. Om bilen stod helt i ro og vinden strøk forbi med lufta ville det samme skje, membranen ville bule utover. Trykket faller der molekylene har størst fart i forhold til det det sammenliknes med, i dette tilfelle innsida av bilen. Bernoullis lov.

 

Og med hensyn til paintbrushen du starter med, poenget er jo kun skape undertrykk et sted da vil molekyler stige fra der det er høyere trykk og dras med av den raskere luftstrømmen. Prinsippet brukes mye, også i laboratorier (vannstrålepumper f eks).

 

 

 

[Daniel]

Hvorfor brukes ikke semikolon i Norsk?

Det er jo den perfekte måte å si det kommer en setning til som kan gi mer info.

 

Eks. Jeg kjeder meg på skolen; fordi det ikke er noe å gjøre.

Lurer du på om det er "feil" å bruke det (noe det ikke er), eller hvorfor det brukes sjelden?

 

I eksempelet ditt burde du ha brukt komma, eller droppet "fordi".

[aklla]

Hvorfor brukes ikke semikolon i Norsk?

Det er jo den perfekte måte å si det kommer en setning til som kan gi mer info.

 

Eks. Jeg kjeder meg på skolen; fordi det ikke er noe å gjøre.

Semikolon kan brukes.

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Semikolon

[Simen1]

Finnes det noen statistikk på alderen til norske eneboliger?

Hvis det finnes, er det mulig å få den kombinert med statistikk over energiforbruk?