Snedige ting du lurer på V.2

[Carl Sagan]

Jordas digre måne er hovedgrunnen til at Jorda fortsatt er geologisk aktiv og har et beskyttende magnetfelt.

Er du sikker på det? Jorden sine tidevannskrefter på månen er mye større enn månen sine tidevannskrefter på jorden, og månen er ikke geologisk aktiv. Derfor har jeg problemer med å akseptere at tidevannskreftene skulle være hovedgrunnen til at jorden fortsatt er geologisk aktiv.

Grunnen til at månen ikke er geologisk aktiv er at det ikke er noen tidevannskrefter av betydning på månen. Årsaken er at månen går i såkalt bundet rotasjon rundt Jorda, månen viser alltid den samme siden mot Jorda. Dermed oppstår det ingen roterende "tidestein" på månen.

Korrekt, men det er også en annen grunn. Under dannelsen av månen, hvor to planeter kolliderte, ble kun overflatematerialet fra disse planetene slunget ut. Ettersom materialet i planeter i utgangspunktet er sortert etter massetetthet (tungmetaller i kjernen, lettere metaller lenger ute osv) grunnet måten planeter blir dannet på (de holder seg ganske viskøse en periode) betydde dette at materialet som ble slunget ut var ganske metallfattig. Det var dette materialet som senere dannet månen, og dette er også grunnen til at Jorda er såpass metallrik. Metallfattige planeter holder mindre på varmen, og i tillegg til dette danner de heller ikke sterke magnetfelt slik som jordkloden.

[-trygve]

Grunnen til at månen ikke er geologisk aktiv er at det ikke er noen tidevannskrefter av betydning på månen. Årsaken er at månen går i såkalt bundet rotasjon rundt Jorda, månen viser alltid den samme siden mot Jorda. Dermed oppstår det ingen roterende "tidestein" på månen.

Det er mulig at du har rett i at bundet rotasjon gjør at tidevannskreftene ikke "masserer" månen så mye. Men siden tidevannskreftene avtar raskt med avstanden (~1/r³), vil eksentrisiteten til månens bane likevel gjøre at tidevannskreftene har en viss effekt.

 

Ellers er nok planetenes størrelse også en årsak til at kjernen ikke størkner så fort,

Oppvarming fra radioaktivt henfall er også av stor betydning. Den effekten burde være omtrent like stor per volum for alle steinplanetene.

 

men man skal slett ikke kimse av påvirkningen fra nabolegemer. Io er f.eks omtrent like liten som Jordas måne, men er helt klart solsystemets mest vulkansk aktive steinklode i solsystemet, kun på grunn av Jupiter og nabomånenes gravitasjonspåvirkning.

Med de sterke tidevannskreftene Io utsettes for burde den være i bundet rotasjon for lenge siden, så jeg tror ikke det er forskjellen mellom Io og Månen.

 

Tidestein/tidejord-påvirkningen på Jorda fra månen er forresten målbar, den er på ca 37 cm, og ved finkalibrering av GPS-systemet må man faktisk ta hensyn til denne tidejord-bevegelsen av jordskorpa:

http://www.forskning...november/234947

Tidejord ble også målt ved LEP - tidenes dyreste månedetektor!

 

 

Korrekt, men det er også en annen grunn. Under dannelsen av månen, hvor to planeter kolliderte, ble kun overflatematerialet fra disse planetene slunget ut. Ettersom materialet i planeter i utgangspunktet er sortert etter massetetthet (tungmetaller i kjernen, lettere metaller lenger ute osv) grunnet måten planeter blir dannet på (de holder seg ganske viskøse en periode) betydde dette at materialet som ble slunget ut var ganske metallfattig. Det var dette materialet som senere dannet månen, og dette er også grunnen til at Jorda er såpass metallrik. Metallfattige planeter holder mindre på varmen, og i tillegg til dette danner de heller ikke sterke magnetfelt slik som jordkloden.

 

Det viktigste aspektet her er nok hvor mye radioaktive stoffer som ble med da månen ble dannet. Og siden de radioaktive stoffene stort sett er tunge metaller har månen antakelig fått lite av de, og dermed mindre egenoppvarming.

Endret 8. mars 2011 av -trygve

[nosrotkah]

Håper dette spørsmålet er snedig nok:

<!--SPOILER BEGIN--><div class="spoilertop" onClick="openClose('31e4bb55365d83c78fd2e8fc63ba989c')" style="font-weight: bold">Klikk for å se/fjerne spoilerteksten nedenfor</div><div class="spoilermain" id="31e4bb55365d83c78fd2e8fc63ba989c" style="display:none"><!--SPOILER END--> Jeg går nå i VG2 SSP Realfag og har en litt spesiell(syns jeg) fyr i klassen. Han gjør ALDRI noe i timen, har aldri gym, tar nesten ingen prøver, sier aldri noen ting. I tillegg virker det som om han er VELDIG aktiv på WoW, det eneste han gjør på skolen er å spille og henge på WoW-fora. Nå går han i VG2, samme klasse som meg. Mitt spørsmål er hvordan han kan gå i VG2 når han aldri har gjort noen verdens ting på VG1? Jeg tør ikke spørre han og lærerne vil ikke si årsaken. <!--SPOILER DIV--></div><!--SPOILER DIV-->

 

Har denne personen en form for autisme siden han oppfører seg sånn?

[Slimda]

Det der er et 2.5 år gammelt innlegg, nosrotkah. Ikke forvent noe svar.

[Simen1]

Det er mulig at du har rett i at bundet rotasjon gjør at tidevannskreftene ikke "masserer" månen så mye. Men siden tidevannskreftene avtar raskt med avstanden (~1/r³), vil eksentrisiteten til månens bane likevel gjøre at tidevannskreftene har en viss effekt.

Denne eksentrisiteten skapes av solas påvirkning på månens bane. Det har SeaLion allerede nevnt.

 

Oppvarming fra radioaktivt henfall er også av stor betydning. Den effekten burde være omtrent like stor per volum for alle steinplanetene.

Er det noen grunn til å tro at aktivt radioaktivt materiale er volummessig jevnt fordelt mellom steinplanetene?

 

Med de sterke tidevannskreftene Io utsettes for burde den være i bundet rotasjon for lenge siden, så jeg tror ikke det er forskjellen mellom Io og Månen.

IOs bane er synkron med de to neste månene, Ganymedes og Europa. Når IO har gått nøyaktig 4 runder så har Europa gått 2 runder og Ganymedes 1 runde. Månene stiller seg altså på rekke med jevne mellomrom. Det gir en betydelig "hump" i banene som knar IO kraftig hver gang. Vår måne har ingen naboer som kan yte stor tidesteinkraft på den måten. Solas påvirkning er mye svarkere. Det ser man også på den gjensidige kraften som virker på jorda: Tidevann med sol og måne på rekke. Såkalt springflo

[-trygve]

Denne eksentrisiteten skapes av solas påvirkning på månens bane. Det har SeaLion allerede nevnt.

Nei, jeg snakker om at månen sin bane er elliptisk, ikke sirkulær. Derfor varierer størrelsen på tidevannskreftene når månen går rundt jorden. Solens påvirkning er noe helt annet, og kommer i tillegg til dette.

 

Er det noen grunn til å tro at aktivt radioaktivt materiale er volummessig jevnt fordelt mellom steinplanetene?

Alle planetene (og solen) er dannet fra den samme skyen, og siden de tunge grunnstoffene i liten grad fordamper/blåses vekk av solvinden burde fordelingen være relativt uniform.

 

IOs bane er synkron med de to neste månene, Ganymedes og Europa. Når IO har gått nøyaktig 4 runder så har Europa gått 2 runder og Ganymedes 1 runde. Månene stiller seg altså på rekke med jevne mellomrom. Det gir en betydelig "hump" i banene som knar IO kraftig hver gang.

Det gir mening:-)

[Munty]

Hvor høy overføringshastighet er det mellom cache og prosessor i nyere prosessorer?

[Simen1]

Flere hundre GB/s. Test

[koda]

Kan det tenkes at det er en sammenheng mellom gravitasjonskreftene, universets akselererende ekspansjon og mørk materie?

[SirDrinkAlot]

Kan det tenkes at det er en sammenheng mellom gravitasjonskreftene, universets akselererende ekspansjon og mørk materie?

Vel, det er åpenbart en sammenheng mellom gravitasjon og mørk materie, gravitasjon og den akselererende ekspansjonen (mørk energi), men om det finnes en sammenheng mellom mørk energi og mørk materie er det ingen som vet fordi vi vet nesten ingenting om hva det er uten om at det faktisk er der. De fleste fysikere tror vel det ikke er noen direkte sammenheng, men det er jo ikke utenkelig.

[freerun]

Det er mulig at du har rett i at bundet rotasjon gjør at tidevannskreftene ikke "masserer" månen så mye. Men siden tidevannskreftene avtar raskt med avstanden (~1/r³), vil eksentrisiteten til månens bane likevel gjøre at tidevannskreftene har en viss effekt.

 

Avtar ikke gravitasjonskraften med 1/r^2, hva er forskjellen her?

[salamishit]

Kan man snu på e=mc2 formelen?

[ATWindsor]

Kan man snu på e=mc2 formelen?

 

Snu som i å skrive Mc^2=E? Isåfall ja, det kan man med alle formler/likninger.

 

AtW

[salamishit]

Kan man snu på e=mc2 formelen?

 

Snu som i å skrive Mc^2=E? Isåfall ja, det kan man med alle formler/likninger.

 

AtW

ja mener det sånn, men blir svaret riktig? har hør at det ikke blir det.

 

Når vi er inne på e=mc2, hvorfor brukes lyshastigeten for og finne ut energien?

[SirDrinkAlot]

Kan man snu på e=mc2 formelen?

 

Snu som i å skrive Mc^2=E? Isåfall ja, det kan man med alle formler/likninger.

 

AtW

ja mener det sånn, men blir svaret riktig? har hør at det ikke blir det.

 

Når vi er inne på e=mc2, hvorfor brukes lyshastigeten for og finne ut energien?

Hvis du lurer på om E=mc^2 er det samme som mc^2=E så vil du ikke forstå hvor c kommer fra i utledningen av E=mc^2...

Endret 8. mars 2011 av SirDrinkAlot

[SirDrinkAlot]

Kan man snu på e=mc2 formelen?

 

Snu som i å skrive Mc^2=E? Isåfall ja, det kan man med alle formler/likninger.

 

AtW

ja mener det sånn, men blir svaret riktig? har hør at det ikke blir det.

 

Når vi er inne på e=mc2, hvorfor brukes lyshastigeten for og finne ut energien?

Hvis du lurer på om E=mc^2 er det samme som mc^2=E så vil du ikke forstå hvor c kommer fra i utledningen av E=mc^2...

Har faen ikke sagt at det er det samme din kukk

Nei, det er det som er problemet ditt...

[salamishit]

Mente om man kunne snu på e=mc2 på samme måte som du kan snu A=b/c til og bli C=b*a

[Flimzes]

Har faen ikke sagt at det er det samme din kukk

Unødvendig språkbruk, han prøver å hjelpe deg.

Det han sier er at om du ikke forstår hvorfor e=mc^2 er det samme som mc^2=e så vil du ikke forstå resten av svaret hans.

 

EDIT: Ja man kan vri på det.

e=mc^2 vil bli til e/m=c^2, eller e/c^2=m, evt 1 = mc^2 / e.

Endret 8. mars 2011 av Flimzes

[SirDrinkAlot]

Terrence Tao har forresten en ganske omfattende derivasjon av E=mc^2 i bloggen hans her.

Og Einsteins orginale derivasjon i engelsk oversettelse kan man lese her, for de som er interessert.

[salamishit]

Terrence Tao har forresten en ganske omfattende derivasjon av E=mc^2 i bloggen hans her.

Og Einsteins orginale derivasjon i engelsk oversettelse kan man lese her, for de som er interessert.

Takk for det