Snedige ting du lurer på V.2

[Jotun]

Eneste problemet en døv bilist har er å høre utrykningskjøretøy....

[Slimda]

Som han eventuellt vil se i speilene.

[Kokobananas]

Jeg finner det svært nyttig å kunne høre motoren til bilen jeg kjører. Enkelte ulyder er jo greie å kunne oppdage, for å si det enkelt.

 

Og ellers andre biler som tuter (på grunn av farlige situasjoner som man kanskje ikke ser så lett. Man har jo en blindsone).

[SnittLeif]

Dette syns jeg var litt teit. Mangel på hørsel må da være et virkelig handicap bak rattet på en bil..

[A-Jay]

Døve er vant med å bruke synet mye mer aktivt enn hørende, og får med seg mer enn du tror via synet. Det er få og veldig hypotetiske situasjoner hvor hørselen kunne hatt noe å si, og det ville vært meningsløs diskriminering å nekte de å kjøre bare på grunnlag av dette.

 

Faktisk tror jeg (men kan ikke bevise, det innrømmer jeg) at døve er tryggere generelt i trafikken enn hørende, det fordi de er vant med å alltid bruke øynene og følge med der hørende bare tar for gitt at de kan høre ting. Altså at de flytter mer på øynene og hodet, bruker sidesynet mer aktivt osv. Informasjonen du får via lyd er av dårligere kvalitet og mindre pålitelig enn det du kan få via synet (det er mye vanskeligere å "høre" farten og retningen til en annen bil enn å se det på bilen, for eksempel), så det at døve bruker synet til å få samme informasjon som du får via hørselen er bare positivt for trafikksikkerheten.

 

Døve må gjennom akkurat de samme kravene som hørende for å få sertifikatet, det er ikke krav om spesiell legeattest eller noe sånt.

 

Jeg vet det at hvis man mangler en sans så vil de andre bli så mye sterkere, men det er vanskelig å lukte en bil i full skrens på vei inn i siden på bilen uansett hvor flink du er til å se.

Men en døv som er flinkere på å bruke øynene og sidesynet aktivt ville kanskje fått med seg bilen før, der hvor du (bevisst eller ubevisst) hviler på hørselen din?

 

Jeg finner det svært nyttig å kunne høre motoren til bilen jeg kjører. Enkelte ulyder er jo greie å kunne oppdage, for å si det enkelt.

Døve kan kjenne vibrasjonene fra bilmotoren helt fint.

Endret 2. mars 2011 av A-Jay

[ATWindsor]

Dette syns jeg var litt teit. Mangel på hørsel må da være et virkelig handicap bak rattet på en bil..

 

Hørsel er nyttig det når man kjører, om man trener seg til å bruke den (spesielt på "åpne" kjøretøy) så det er nok en ulempe å ikke kunne høre. Men samtidig, de må jo igjennom den samme oppkjøringen som andre, så i prinsippet skal de jo ha like gode evner. Jeg tror også andre ting spilelr mer inn på hvor gode folk er til å kjøre.

 

AtW

[kjellms]

Er det riktig å si at osmose er en diffusjonsprosess?

Gjennom en halvgjennomtrengelig membran, ja.

 

Så osmose er altså akkurat samme prinsippet som når oksygen forlater blodårene, bare at det "er mer som skal til"?

 

Nei, så vidt jeg vet er det ikke vanlig å bruke begrepet osmose om det. Osmose gjelder løsemiddelet, som regel vann. Rundt alle celler er det en halvgjennomtrengelig, eller selektivt permeabel membran. Vannmolekylet er så lite at det slipper gjennom kanalene i aquaporinproteinene. Mens mange andre molekyler og ioner helt eller delvis er stoppet fra å diffundere inn eller det går veldig sakte pga av størrelse og begrenset med plasser der de kan slippe gjennom. Noen tas også opp og skilles ut ved aktivt opptak via pumper og kanaler som styres veldig spesifikt og med et energiforbruk. Diffusjon og osmose er helt passive prosesser som cellene kan styre ved å regulere innholdet av de andre stoffene.

 

 

Siden vannmolekylet er lite og polart hydratiserer det og binder seg mer eller mindre til ladde ioner og andre dipolmolekyler (sukker, syrer, alkoholer, proteiner, aminosyrer, peptider, fettsyrer osv). Disse omgir seg på en måte med skyer av vannmolekyler som er bundet, eller vannmolekylenes frie bevegelser er satt litt ned. Pga dette er diffusjonen av vann størst fra den siden (vanligvis utsiden) der det er lavest konsentrasjon av de andre stoffene, om trykket på begge sider er likt. Vann strømmer inn (osmostisk trykk øker). Siden trykket øker på innsiden (vanligvis om det f eks ikke er mer salt på utsiden) øker også diffusjonshastighet av vann ut igjen, til det blir likevekt. Da er diffusjonshastigheta av vann inn og ut like stor.

 

Det er dette som omtales som osmose i biologien, men man kan selvsagt sette opp helt tekniske osmostiske system på samme måte om man vil. Vanlig Gladpackfolie kan f eks brukes som en slik membran i labeksperimenter. Statkraft bruker osmoseprinsippet i et eksperimentkraftverk hvor de skal produsere kraft ved hjelp av osmose mellom saltvann og ferskvann. Om de vil lykkes vil i stor grad avhenge av om de klarer å produsere effektive og billige nok membraner som kan brukes i stor skala.

 

Der er forresten en feil i den artikkelen, osmose kan ikke få vann til å stige til toppen av et tre. Slike osmostiske overtrykk lager ikke plantene. Da snakker man heller om et utrykk for vannets fri energi, vannpotensialet, vannmolekylene klatrer i et stadig lavere vannpotensial, de klatrer oppover i et stadig lavere trykk. Vannsøylen henger i vedrørene ved hjelp av hygroskopiske krefter (H-bindinger, adhesjon og kohesjon) og beveger seg hele tiden oppover mot et kraftig undertrykk i vann der det fordamper i bladene.

 

Edit: fiksa noen krøkkete formuleringer i siste avsnitt..

 

 

 

Endret 3. mars 2011 av kjellms

[LtdEdFred]

Dette syns jeg var litt teit. Mangel på hørsel må da være et virkelig handicap bak rattet på en bil..

Til en viss grad er jeg enig med deg, men etter 7 år med lappen (i dag faktisk ) så tror jeg ennå ikke at hørselen min har vært utslagsgivende faktor i noen situasjon jeg har vært borti. Jeg har heller aldri hørt noe om at det er et maksimum desibelnivå som er tillatt i en bil (da hadde nok stereoanlegg i bil uansett vært begrensa til et visst nivå) så spiller man høy nok musikk er det jo i prinsippet som å være døv fordi du ikke vil høre noe lyd utenfra uansett.

[knuttis]

Hvofor skal man ikke ta på glasset til lyspærer på bil?

[Mannen med ljåen]

Samme hvor mye du vasker hendene, har du fortsatt fingerfett som lager fingeravtrykk.

 

Fingeravtrykk på en glovarm pære vil bli svidd, og derfor bli til mørke flekker på glasset.

 

Når glasset blir mørkere, slipper mindre lys ut.

Dessuten økes temperaturen i pæren.

Du får altså mindre lys på veien, og varmere pærer med kortere levetid.

De mørke delene av glasset vil absorbere mer lys og omdanne det til varme, enn de klare delene der du ikke har satt fingeravtrykk.

Da får forskjellige deler av pæren forskjellig temperatur.

Det medfører spenninger i glasset, som i verste fall skaper sprekker. Altså at pæra knuser.

Endret 3. mars 2011 av Mannen med ljåen

[E.C.]

Du får overført noe av fettet fra hånda over på lyspæren, som vil resultere i det at et sted på pæra vil holde seg litt varmere enn resten, ettersom fett holder på varmen, noe som igjen resulterer i kortere levetid.

 

Derfor er det å bruke papir til å holde pæren mens du setter den inn en god ide.

[TheNarsissist]

Hvor lang ventetid er det på rettsak i forbindelse med oppgjør etter skillsmisse?

[T.O.E]

Kullsyren i brus oppbevares bedre under trykk. Er det da slikt at kullsyren går fortere ut om det blir lavere trykk enn normalt? og hva skjer så om brus blir satt ut i vakuum?

 

 

Hvorfor veier snø mer når den begynner å smelte?

Det er en myte. Eller rettere sagt en halvsannhet.

 

Hvis det ligger f.eks 2 meter snø på et tak og det blir mildvær, så synker snølaget sammen, og snøen blir selvsagt tyngre per liter. Men snølasten (vekten av all snøen på taket) er fortsatt den samme. Selve mildværet er altså ikke farlig i seg selv.

 

Det man frykter i mildvær er at det skal begynne å regne, for snø virker omtrent som en svamp, den kan inneholde store mengder vann før den blir så mettet at den begynner å renne utfor kanten som snøsørpe. Dermed kan taklasten øke betraktelig. Og da kan totallasten på taket komme over takets bæreevne og da er det fare på ferde.

 

Faren for regn, og derav følgende vektøkning, er den eneste grunnen til å rydde tak for snø før eller i mildværsperioder. Men hvis det ikke begynner å regne kan man altså like gjerne la snøen ligge til våren.

 

Så vann i fast form veier like mye som i væskeform. Hvorfor forsvinner vekten totalt når det fordamper da? Eller er det bare at molekylene individuelt sett blir så små andre krefter overstiger tyngekraften?

Endret 3. mars 2011 av T.O.E

[E.C.]

Kullsyren i brus oppbevares bedre under trykk. Er det da slikt at kullsyren går fortere ut om det blir lavere trykk enn normalt? og hva skjer så om brus blir satt ut i vakuum?

 

Hvis du tenker på at en lukket brusflaske består av en del brus og en del gass(luft) så vil det være en viss likevekt mellom CO₂ løst i brus og CO₂ i gassen som er i flaska. Åpner du flasken så vil CO₂'en i gassen slippe ut, så når du lukker den igjen vil systemet prøve å komme seg tilbake til likevekten og dermed overføre noe av CO₂ som er løst i brusen over i gassfasen. Så om du skrur korken av og på hele tiden, eller lar være å skru på korken i det hele tatt så vil "trøkket" i brusen forsvinne ganske raskt. I vakum så vil det mest sannsynlig gå enda raskere.

Endret 3. mars 2011 av E.C.

[Matsemann]

Jeg har heller aldri hørt noe om at det er et maksimum desibelnivå som er tillatt i en bil uansett.

[Simen1]

Kullsyren i brus oppbevares bedre under trykk. Er det da slikt at kullsyren går fortere ut om det blir lavere trykk enn normalt? og hva skjer så om brus blir satt ut i vakuum?

Åpner man en flaske brus i et vakuum-kammer så vil det nok skumme noe helt vanvittig i starten og deretter avta ettersom vannet fordamper. Noe det gjør raskt i vakuum.

 

Så vann i fast form veier like mye som i væskeform. Hvorfor forsvinner vekten totalt når det fordamper da? Eller er det bare at molekylene individuelt sett blir så små andre krefter overstiger tyngekraften?

Et kilo is veier akkurat ett kilo etter at det har smeltet og den kiloen med vann veier fortsatt en kilo etter at det har fordampet. Du tenker nok på masseforflytning. Det er veldig sjeldent man fordamper så mye som 1 kg vann på en måte som gjør at man kan veie det. Dampen fordeler seg som regel utover i lufta.

 

Vannmolekylene er like store, like tunge og like mange i både fast, flytende og gassfase. Men den innbyrdes avstanden er ulik. Derfor har de ulike fasene ulik tetthet.

[Toast Is Pimp!]

Vi har 2 lags sparevinduer.

 

Vi hadde midlertidig satt opp antennen vår for internett på innsiden av huset.

Det er en Microtik-board antenne som opererer ved rundt 5.5GHz.

Og vi fikk ikke internett gjennom vinduet.

 

150m siktelinje.

Hvorfor skulle wifi funke opp til 150m? Tviler på at det var glasset som utgjorde noe forskjell.

 

Sparevinduer har metalltråder i glasset. Tynne metalltråder tett i tett.

Så var det den evige googlingen for og finne bevis.

 

Edit: INFO: http://www.wirelessforums.org/alt-internet-wireless/do-gas-filled-windows-block-wireless-signal-96408.html

Edit: Søkestreng som ble brukt: Window wireless glass -detector -break -alarm

 

Men alikevell, samme retting, fri sikt. Virker ikke gjennom vinduet. Men rett vedsiden av.

 

Smååpirk som sikkert irriterende men viktige?:

Og det heter vell ikke WiFi denne typen WWAN.

Og dessuten har ovedrelèstasjonen her i bygda en siktelinje på 5km til neste relèstasjon.

Endret 4. mars 2011 av Toast Is Pimp!

[bjelleklang]

Kullsyren i brus oppbevares bedre under trykk. Er det da slikt at kullsyren går fortere ut om det blir lavere trykk enn normalt? og hva skjer så om brus blir satt ut i vakuum?

Åpner man en flaske brus i et vakuum-kammer så vil det nok skumme noe helt vanvittig i starten og deretter avta ettersom vannet fordamper. Noe det gjør raskt i vakuum.

 

Så vann i fast form veier like mye som i væskeform. Hvorfor forsvinner vekten totalt når det fordamper da? Eller er det bare at molekylene individuelt sett blir så små andre krefter overstiger tyngekraften?

Et kilo is veier akkurat ett kilo etter at det har smeltet og den kiloen med vann veier fortsatt en kilo etter at det har fordampet. Du tenker nok på masseforflytning. Det er veldig sjeldent man fordamper så mye som 1 kg vann på en måte som gjør at man kan veie det. Dampen fordeler seg som regel utover i lufta.

 

Vannmolekylene er like store, like tunge og like mange i både fast, flytende og gassfase. Men den innbyrdes avstanden er ulik. Derfor har de ulike fasene ulik tetthet.

 

Du forveksler tyngde med masse. kg er SI enhet for masse, mens tyngden er gitt T=mg med enhet N (Newton). Derfor vil tyngden til et legeme med en kilo være forskjellig på jorden, månen og i rommet. Hvis man vil vurdere hvorvidt tyngden er den samme for vanndamp og flytende vann må man definere systemet. Hvis du har en åpen beholder på en vekt med en kilo vann eller vanndamp vil de ikke veie det samme. Hvis det er en lukket beholder så vil de veie det samme. Massen er den samme uansett.

Endret 4. mars 2011 av bjelleklang

[kjellms]

Simen forveksler vel neppe tyngde og masse selv om han brukte den folkelige måten å angi vekt på her.

 

 

 

 

Men du har et problem , når du skriver: "Hvis du har en åpen beholder på en vekt med en kilo vann eller vanndamp vil de ikke veie det samme. Hvis det er en lukket beholder så vil de veie det samme." Tror du virkelig tyngden av vannmolekylene endrer seg fordi du lukker dem inn i en beholder?

 

 

[Redak Tøren]

Hva er Varg Vikernes nye navn?