Snedige ting du lurer på V.2

[ATWindsor]

Endel små ting bruker vel også totakstmotor? Det er jo også lite bensinøkonomisk i "primitiv" utførelse.

 

AtW

[Simen1]

Snedig spørsmål: Hvor mange meter kaviarstripe er det i en stor Mills 185g tube?

[Flimzes]

Snedig spørsmål: Hvor mange meter kaviarstripe er det i en stor Mills 185g tube?

Sånn ca rundt stua, opp trappa og ned igjen?

[Slimda]

Det er vel avhengig av hvor tjukk kaviar-stripe du legger.

[-trygve]

Jeg driver for tiden på med en skoleartikkel om oppdagelser av ekstrasolare planeter, og noe av det viktigste innen det temaet er rødforskyvning/blåforskyvning.

 

Men, jeg forstår det ikke helt! Kan starte med å sakse fra wikipedia:

 

 

Kilde: http://no.wikipedia....%B8dforskyvning

 

Rødforskyvning skjer i fysikk og astronomi når synlig lys fra et objekt er forskjøvet mot den røde enden av det elektromagnetiske spekteret. Mer generelt er rødforskyvning definert som en økning i bølgelengden av elektromagnetisk stråling mottatt av en detektor sammenliknet med bølgelengden utstrålt fra kilden. Denne stigningen i bølgelengden tilsvarer en minsking i frekvensen av den elektromagnetiske strålingen. Det motsatte av rødforskyvning kalles blåforskyvning.

 

Rødforskyvning av lys fra fjerne himmellegemer og større rødforskyvning med økende avstand til himmellegemet, er grunnlaget for teorien om big bang, som postulerer at universet utvider seg og at utvidelsen begynte med en stor eksplosjon. Graden av rødforskyvning øker med større avstand fra observatøren, og dette brukes blant annet til å estimere universets fysiske utstrekning og alder.

 

 

 

Jeg forstår at det er en endring i oppfattet bølgelengde, men hva kommer dette av? Og hvordan klarer vi å finne ut hvor mye det originalt er?

 

Jeg ser du har fått sprikende og ganske forvirrende svar på dette spørsmålet, så jeg skal prøve å klare litt opp i det du lurer på (+ litt mer enn det du egentlig lurte på).

 

 

Det er tre forskjellig kilder til rødforskyvning (evt. blå-) man generelt må ta hensyn til:

 

1) Relativ bevegelse

 

2) Gravitasjonelle effekter

 

3) Universets ekspansjon

 

Relativ bevegelse gir opphav til Dopplerskifting av lyset slik at lys fra en kilde som beveger seg mot deg ser blåere ut enn det burde gjort og lys fra en kilde som beveger seg fra deg ser rødere ut enn det burde gjort. Dopplereffekten kan forstås som en strekking/komprimering av lysbølgene fordi kilden har beveget seg litt i tiden fra en bølgetopp ble sendt ut til den neste ble sendt ut. (Selv om jeg nå bare betraktet tilfellet der lyskilden er i bevegelse fungerer det på akkurat samme måte om det er mottakeren som er i bevegelse - det som er viktig er den relative bevegelsen langs forbindelseslinjen mellom kilde og mottaker). Denne effekten er dominerende for objekter i vår egen galakse (med noen få unntak der gravitasjonelt rødskift dominerer) samt for de nærmeste nabogalaksene.

 

Lys som "klatrer ut" av et gravitasjonsfelt, altså beveger seg fra et område med sterk gravitasjon til et område med svak gravitasjon, mister energi og blir altså rødforskjøvet. Denne effekten er viktig for lys som sendes ut nær overflaten av kompakte objekter som hvite dverger og nøytronstjerner.

 

Universets ekspansjon gir rødskift fordi lyset strekkes ut sammen med rommet. Denne effekten er dominerende når man studerer fjerne galakser.

 

En stjerne sender ut termisk stråling som er et kontinuerlig spekter av lys, men på vei til oss vil dette lyset passere gjennom gasser blant annet i atmosfæren til denne stjernen. Gassen vil absorbere bestemte bølgelengder avhengig av hvilke grunnstoff som er til stede slik at hver gass setter igjen et "fingeravtrykk" i lyset. Hvis man for eksempel ser et fingeravtrykk som ser akkurat ut som det til hydrogen, men forskjøvet 5% mot rødere lys betyr det at lyset er 5% rødforskjøvet (forårsaket av en eller flere av grunnene som er forklart ovenfor).

 

I tilfelle med exoplaneter er det Dopplereffekten som er den interessante effekten. En planet som går rundt en stjerne vil trekke stjernen litt med seg slik at lyset fra stjernen periodisk vil rødforskyves og blåforskyves. Jo større planeten er og jo nærmere den er stjernen, jo større er effekten. Dette er sannsynligvis den viktigste grunnen til at det fleste planetene som er oppdaget hittil er svære.

 

 

[OV-103]

Optiske teleskop kan brukes ned til infrarødt, og så benyttes jo radioteleskoper videre fra og med mikrobølger.

 

Er det en absolutt grense (en nøyaktig bølgelengde) for når det er praktisk å gå fra optiske teleskoper til radio teleskoper? Isåfall, hva er så årsaken til at grensen er der den er? Hva er grunnen til at vi ikke kan bruke antenner til å motta lys?

 

Jeg har prøvd å finne noe på nettet, men alle plasser jeg har sett så skilles det bare mellom optiske og radio teleskop og at skille går mellom infrarødt og mikrobølger. Jeg har ikke funnet noen plass som forklarer hvorfor...

 

 

[Error]

Wow, takk for gjennomført svar Trygve! Det gjorde det hele mer klart.

 

Har ett litt mindre omfattende spørsmål angående en graf. Grafen finnes her:

http://en.wikipedia.org/wiki/Exoplanet#Orbital_parameters

 

Det er den til høyre som beskriver "Scatterplot showing masses and orbital periods of all extrasolar planets discovered through 2010-10-03, with colors indicating method of detection: "

 

Det er en tekst som forklarer grafen, og det er denne jeg lurer på:

The horizontal axis plots the log of the mass, while the vertical axis plots the log of the semi-major axis.

 

Grovt oversatt:

Den horisontale aksen viser hvor stor masse de oppdagete planetene har, mens den vertikale aksen viser "semi-major axis".[1]

 

Semi-major axis har jeg lest litt om og hvis jeg ikke tar helt feil refererer det til det punktet i en planets ellipse (rundt en stjerne) som er lengst.

 

 

1. Er dette rett? Altså, er semi-major axis det samme som jeg har forstått det som?

 

2. Hvorfor er dette viktig? Massen på en planet kan jeg skjønne hvorfor de inkluderer, men hvorfor "semi-major axis"?

 

3. Hva heter "semi-major axis" på norsk?

[Baranladion]

Snedig spørsmål: Hvor mange meter kaviarstripe er det i en stor Mills 185g tube?

Dette burde vel egentlig være lett å regne seg frem til. Ved å veie hvor mye en cm veier osv..

 

Desverre har jeg ikke kaviar, og skulka alle mattetimene på skolen, så jeg klarer ikke svare.

[Bikeridr]

I tillegg til at det ikke finnes 185gr tube. De er på 190 eller 300 gram

[Simen1]

Hmm, jeg er helt sikker på at jeg leste 185 gram på tuben i morges, mulig det var 185 gram rogn det sto da. Hadde dessverre ikke tid til å veie og måle lengden på stripa på ei brødskive.

 

Tykkelsen på stripa er definert av stjernehullet. Det er lite rom for endringer av tykkelsen.

[Slimda]

Du kan gjøre stripa tjukkere/tynnere ved å regulere hastigheten hånda di beveger seg mens du klemmer ut rognen.

[Simen1]

I tillegg til at det ikke finnes 185gr tube. De er på 190 eller 300 gram

Der fant jeg bekreftelsen. De er enten 185 gram eller 250 gram.

 

Kavli har derimot enten 190 eller 300 gram.

 

Slimda: Strekking eller sammenpressing innen rimelighetens grenser gir neppe store endringen i tverrsnitt eller lengde. Men ta gjerne utgangspunkt i null strekking eller sammenpressing.

Endret 17. februar 2011 av Simen1

[Khaffner]

Holder det ikke å vite volumet til kaviaren, og arealet til hullet i tuben? Hvis vi ser bort fra å "strekke" eller "presse" sammen kaviaren.

[Simen1]

Jepp, det holder. Tettheten er sikkert nært 1 (tonn/m³), men hva er arealet av stjerneåpningen? Jepp, da er vi like langt

[Slimda]

Kunne ikke vi sendt en e-post til de som lager dette, og spurt de?

[Bikeridr]

Der fant jeg bekreftelsen. De er enten 185 gram eller 250 gram.

Og her er mitt bildebevis. Hentet ut av kjøleskapet og fotografert til ære for deg

[ATWindsor]

Er den en spesiell tube du har kanskje? Lokket er jo helt annerledes enn jeg er vant til ihvertfall. I tillegg står det en C der, utenlandsk tube?

 

AtW

[Astralnoise]

okei; dette har jeg spørt om før, men jeg trenger et svar. Grubler meg grønn på det.

 

 

HVORFOR høres vann som er varmt (nettopp kokt) helt annerledes ut når du heller det i en kopp enn kaldt vann? Det får en slags "lodden" og myk lyd. Har lurt på dette siden jeg var liten.

[-trygve]

1. Er dette rett? Altså, er semi-major axis det samme som jeg har forstått det som?

Nei, store halvakse (semi-major axis) er halvparten av den største diameteren i ellipsen. Dette er altså gjennomsnittet av største og minste avstand mellom planet og stjerne. Den lengden du refererer til heter apastron (eller aphelium i spesialtilfellet der det dreier seg om en planet rundt vår sol). Mer

 

 

2. Hvorfor er dette viktig? Massen på en planet kan jeg skjønne hvorfor de inkluderer, men hvorfor "semi-major axis"?

 

Hvor langt planeten er fra stjernen sin er avgjørende for temperaturen på planeten. Skal man ha særlig håp om at det finnes liv må planeten være passe langt borte fra stjernen slik at den hverken er for varm eller for kald. Det er også interessant å studere hvor langt borte planeter er fra stjernen i andre solsystemer for å forstå mer om hvordan solsystemer dannes.

[Bikeridr]

Hrmmph, multisitat funker plutselig ikke

 

Er den en spesiell tube du har kanskje? Lokket er jo helt annerledes enn jeg er vant til ihvertfall. I tillegg står det en C der, utenlandsk tube?

 

AtW

Nei, norsk tube, kjøpt på Rimi i Latvia, dog ellers akkurat samme som jeg brukte å kjøpe på Rema 1000 og Eurospar på Kvaløysletta. (Merkelig nok er kiloprisen for 190gr tube lavere enn den på 300gr i nevnte norske butikker. Her finner jeg kun avbildede størrelse)

Det fulle navnet er "Mills Arctic Caviar" og "produce of Norway.

 

okei; dette har jeg spørt om før, men jeg trenger et svar. Grubler meg grønn på det.

 

 

HVORFOR høres vann som er varmt (nettopp kokt) helt annerledes ut når du heller det i en kopp enn kaldt vann? Det får en slags "lodden" og myk lyd. Har lurt på dette siden jeg var liten.

Mest sannsynlig pga avdampingen. Siden nylig kokt vann nær 100 grader C avgir mer damp enn kaldt vann, vil dampen "dempe" lyden når du slår det i en kopp. (Slik logikken min tolker det).