Snedige ting du lurer på V.2

[SirDrinkAlot]

Hvilket fremtidig teknologisk fremskritt regnes som det "viktigste" med tanke på å muliggjøre ny teknologi/nye fremskritt/hvilket fremtidig teknologisk fremskritt vil ha størst effekt på videre teknologi/vitenskap/dagligliv?

 

Sikkert noen som er uenige her, men batteriteknologi og superledere imo.

Kvantedatamaskiner kanskje, eller å lage kraftverk som drives av nukleær fusjon.

Skriver meg på den. Kvantedatamaskiner vil relolusjonere material-vitenskapene. Er det en ting kvantedatamaskiner vil være gode på så er det kvantemekanikk. Vi vil kunne løse Shrödinger likningen for mye mer kompliserte molekyler enn det vi kan i dag. F.eks. kunne vi funnet superledene materialer ved romtemperatur etc.

 

Bare tenk på grafen. Grunnen til at vi i løpet av så kort tid har funnet så mange bruksområder til utrolig mye forskjellig rart er at det er relativt enkelt å regne på. Med kvantedatamaskiner vil vi kunne gjøre dette med mer kompliserte og eksotiske materialer.

[AdNauseam]

Vet ikke om noen her kan svare på dette, men kan prøve uansett. I stuen er det montert en LCD-skjerm framme, og på veggen bak (bak sofaen, rettet mot skjermen) er det montert et speil. Når jeg ser i speilet så kan jeg se spilbildet av flatskjermen, altså hele bildet. Det jeg lurer på er hvorfor fargene blir mye skarpere/sterkere når jeg ser på skjermbildet gjennom speilet, enn når jeg ser direkte på skjermen. Kan noen ha en ide om hvorfor det er slik?

[N1ko]

Lurer på noe innen fysikk her:

 

Vil anti-materie kun ødelegge en like stor masse av materie som sin egen masse? Altså, "1kg" anti-materie ødelegger "1kg" materie?

[SeaLion]

Ja, 1 kg antimaterie annhilerer (utsletter) 1 kg materie. Og ferdig med det. I teorien.

 

Men i virkeligheten er 1 kg en voldsomt stor mengde antimaterie, så anhileringen ville nok blitt så kraftig at selv om prosessen kun utslettet 1 kg materie, så ville energiutladningen ødelagt et svært stort område rundt. Uten å regne på det vil jeg likevel tippe at energiutladningen ville blitt langt voldsommere enn om man hadde detonert verdens samlede atombombearsenal.

 

Heldigvis for oss er det enda ikke funnet noen metode for å kunne produsere eller oppbevare så mye som 1 kg antimaterie. Selv om både Fermilab i USA, CERN i Sveits og alle PET-skannersykehusen i verden stadig produserer litt antimaterie, og forutsatt det hadde vært mulig å samle opp alt sammen, så ville verdensproduksjonen av antimaterie hittil fortsatt være på langt under 1 mg, altså ikke per år men i løpet av alle årene tilsammen.

 

Og selve oppbevaringen av antimaterie er et annet kapittel. Nylig skrev verdens forskningspresse om at man på CERN hadde klart å oppbevare hele 38 antimateriehydrogenatomer i ca et tiendedels sekund. Dette var ny verdensrekord i langtidsoppvaring av antimaterie.

http://www.forskning.no/artikler/2010/november/270643

[N1ko]

Ok, ville bare få avkreftet at en liten bit med antimaterie imploderer en hel by At den vil sprenge bort byen er en annen sak

Endret 13. februar 2011 av N1ko

[Reeve]

Ja, 1 kg antimaterie annhilerer (utsletter) 1 kg materie. Og ferdig med det. I teorien.

 

Men i virkeligheten er 1 kg en voldsomt stor mengde antimaterie, så anhileringen ville nok blitt så kraftig at selv om prosessen kun utslettet 1 kg materie, så ville energiutladningen ødelagt et svært stort område rundt. Uten å regne på det vil jeg likevel tippe at energiutladningen ville blitt langt voldsommere enn om man hadde detonert verdens samlede atombombearsenal.

Faktisk ville 1 kg antimaterie som reagerer med 1 kg materie hatt en mindre energiutladning enn Tsar Bomba, historiens kraftigste prøvesprenging.

 

E=mc², som gir(1kg+1kg)*(9*10¹⁶)=1,8*10¹⁷ Joule, mens Tsar Bomba slapp ut ca. 2,1*10¹⁷. Med andre ord, 1 kg materie som reagerer med 1 kg antimaterie ville frigitt energi tilsvarende ca. 43 megaton TNT.

Endret 13. februar 2011 av Zeke

[SeaLion]

Takk for oppklaringen, Zeke!

[iChristian]

Imponerende utregning for en ikke-realfags-person.

[-trygve]

Og selve oppbevaringen av antimaterie er et annet kapittel. Nylig skrev verdens forskningspresse om at man på CERN hadde klart å oppbevare hele 38 antimateriehydrogenatomer i ca et tiendedels sekund. Dette var ny verdensrekord i langtidsoppvaring av antimaterie.

http://www.forskning...november/270643

Nei, det er absolutt ikke ny verdensrekord i oppbevaring av antimaterie - det er ny verdensrekord i oppbevaring av nøytral antimaterie. Oppbevaring av antiprotoner er mye enklere. Fermilab produserer rutinemessig antiprotoner til bruk i Tevatron. Tevatron er ikke bare en kollisjonsmaskin, men også en oppbevaringsring. Hver gang de fyller ringen er det med 10¹³ antiprotoner. Om jeg ikke husker feil fyller de ringen en gang i døgnet, men hvis de ikke hadde "sløst vekk" antiprotoner på kollisjoner er det ingen grunn til at de ikke kunne oppbevart antimaterien mye lenger.

 

 

 

[N1ko]

Meh, da er jo ikke antimaterie så "epic" hvis det er vanskelig å finne og atom-bomber kan bli mange ganger sterkere

[iChristian]

Det er jo rimelig "epic" allikevel, jeg antar at en 1kg "anti-materiebombe" tar mindre plass enn en 43 megatonns atombombe...

[soulless]

Meh, da er jo ikke antimaterie så "epic" hvis det er vanskelig å finne og atom-bomber kan bli mange ganger sterkere

Blir litt feil å sammenligne med noe så enormt som tsar bomba.

 

For å få en litt bedre ide over hvor mye energi det er i antimaterie, så er en bedre sammenligning Nagasaki bomben (Fat man).

 

Nagasaki bomben eksploderte med en kraft av 21 000 tonn TNT (en lastebil rommer ca 10 tonn, så det vil si en rekke med 2 100 lastebiler TNT), noe som til sammen konverterte et gram masse til energi.

[hokuspokus111]

Hvilket fremtidig teknologisk fremskritt regnes som det "viktigste" med tanke på å muliggjøre ny teknologi/nye fremskritt/hvilket fremtidig teknologisk fremskritt vil ha størst effekt på videre teknologi/vitenskap/dagligliv?

 

Sikkert noen som er uenige her, men batteriteknologi og superledere imo.

Kvantedatamaskiner kanskje, eller å lage kraftverk som drives av nukleær fusjon.

Kald fusjon vil jeg påstå er denn viktigste mtp. nye teknologier.

Det jeg mente ja

[soulless]

Ikke at jeg sier at det er umulig, men kald fusjon er vel ikke akkurat noe særlig mye mer enn en science fiction den dag i dag.

 

Til og med fusjonskraftverk er vel noe gode tiår inn i fremtiden før man kan begynne å tenke på noe mer enn ren forskning. De som finnes pr i dag er, selv om de klarer å levere mer energi enn de bruker, relativt ubrukelige som kraftverk (mye enklere/billigere å produsere vind/sol/vannkraft f.eks).

 

Og akkurat på det punktet tror jeg superledere vil ha en større innvirkning på energiproduksjon, i det at det å lagre strøm i en superleder vil være alfa omega siden alternative strømproduksjonsmåter ikke klarer å levere en jevn strømtilførsel (solkraft virker f.eks kun 5-6 timer av dagen) kontra hva kullkraft/gass osv. klarer.

 

Altså, rent pragmatisk vil effektiv, billig alternativ strømproduksjon i kombinasjon med superledere ha en mye større impact enn fusjon de neste 50-100 årene.

[ATWindsor]

De driver jo å skal bygge en storskala fusjonsreaktor i frankrike. Vi får se om vi får superledere som kan brukes på generell basis. Jeg tror det er optimistisk, men kanskje ikke for optimistisk? Kald fusjon er jo ikke noe å satse på, per i dag er det som astrologi å regne.

 

AtW

[soulless]

Vet ikke om noen her kan svare på dette, men kan prøve uansett. I stuen er det montert en LCD-skjerm framme, og på veggen bak (bak sofaen, rettet mot skjermen) er det montert et speil. Når jeg ser i speilet så kan jeg se spilbildet av flatskjermen, altså hele bildet. Det jeg lurer på er hvorfor fargene blir mye skarpere/sterkere når jeg ser på skjermbildet gjennom speilet, enn når jeg ser direkte på skjermen. Kan noen ha en ide om hvorfor det er slik?

 

Siden ingen vanlige speil er totalreflekterende (i alle fall ikke IKEA speil) vil man alltid ha en grad av tap i lysstyrke og som regel en endret fargegengivelse.

 

Det at du allikevel opplever bildet som skarpere tror jeg kan være pga bildet blir mindre (lengre borte), og derfor får du lik oppløsning på mindre areal.

[-trygve]

Og akkurat på det punktet tror jeg superledere vil ha en større innvirkning på energiproduksjon, i det at det å lagre strøm i en superleder vil være alfa omega siden alternative strømproduksjonsmåter ikke klarer å levere en jevn strømtilførsel (solkraft virker f.eks kun 5-6 timer av dagen) kontra hva kullkraft/gass osv. klarer.

Jeg tviler på at superledere har noe særlig å bidra med når det gjelder storskala lagring av elektrisk energi. Trykkluft eller pumping av vann oppi vannkraftmagasiner er nok langt mer aktuelle løsninger. Dette er enkel teknologi som virker godt og allerede er i bruk.

 

 

Superledere kan derimot være interessant for å redusere overføringstap, noe som utgjør ganske mange prosent av den produserte effekten. Dessverre krever alle kjente superledere ganske omfattende kjøling, så det er ingen enkel løsning per i dag. Hvis vi derimot kunne finne frem til superledere med stor overføringskapasitet ved romtemeratur ville det være et enormt fremskritt.

 

 

 

 

 

[Simen1]

Det er nettopp på grunn av kjølebehovet superledere ikke egner seg til lange overføringer. Kjøling er mye enklere å implementere punktvis enn over et langt område. Derfor tror jeg superledere kan få mye større betydning til transfomatorer og andre punktvise innstallasjoner enn lange overføringer. Det vil nok begynne med steder der arealkostnaden er ekstrem. F.eks. transformatorer til forsyning av skyskrapere i New York. Det kommer sikkert superledere som fungerer ved høyere temperaturer enn i dag, men det veldig langt opp til romtemperatur så det tror jeg ikke vil bli oppfunnet i min levetid, om noen gang i det hele tatt.

 

Ikke det at jeg tror superledere vil få noe særlig historisk teknologisk betydning sammenlignet med videre utvikling av datateknologi og Internett.

Endret 13. februar 2011 av Simen1

[N1ko]

Det er jo rimelig "epic" allikevel, jeg antar at en 1kg "anti-materiebombe" tar mindre plass enn en 43 megatonns atombombe...

 

Atom-bomber er jo mulig å lage, men anti-materie finner man i ekstremt små doser. Men selvfølgelig, har man 10kg anti-materie så er jo det en ganske stor bombe

[Simen1]

Antimaterie er økonomisk begrenset. Jeg tror jeg leste et sted at det var økonomisk umulig å klare å produsere 1 kg antimaterie selv om alle verdens land satt hele sin økonomi inn i et forsøk på å lage så mye. Hittil er det vel produsert godt under et billiarddels gram og kostnadene måles i milliarder euro.