Snedige ting du lurer på V.2

[CFM]

Ahh, takker!

[KompleX]

Hva heter egentlig den fløytelignende saken som gjerne brukes på 17. Mai? Tenker på den med en firkant som er festet på en stang. Du snurrer firkanten rundt og får servert en i grunn ganske irriterende lyd.

 

Noen som aner?

[Bikeridr]

Hvor gjør ubåter som går på diesel av eksosen?

Gjennom ett hull ved tårnet.

Men, det går kun på disel når det er i periskop-dybde, når det er langt under går de på batteri.

Vel, teknisk sett går vel ubåten *alltid* på batteri. Dieselmotoren er koblet til en generator og er kun for å lade opp batteriene. Propellakslingen har overhodet ingen forbindelse med dieselmotoren, men er koblet til en elektromotor som henter strøm fra batteriene.

 

Finnes forresten svært mange "overvanns"-båter også som har elektromotorer til fremdrift og bruker dieselmotorer kun til å produsere strøm. Men de har ikke batteri, så (minst én) dieselmotor må likevel være i drift underveis.

[aklla]

Vel, teknisk sett går vel ubåten *alltid* på batteri. Dieselmotoren er koblet til en generator og er kun for å lade opp batteriene. Propellakslingen har overhodet ingen forbindelse med dieselmotoren, men er koblet til en elektromotor som henter strøm fra batteriene.

skal du spikke flis, så spikk nå skikkelig...

teknisk sett går ubåten på strøm, lagret på batterier, dannet av en generator drevet av en diesel-motor som forbruker diesel.

[Khaffner]

Hvor får dieselmotoren oksygen fra? Medbragte tanker?

[aklla]

Hvor får dieselmotoren oksygen fra? Medbragte tanker?

Som nevnt, de brukes kun i periskop-dybde, grunnen til det er jo at motorene henter oksygen fra overflaten

[KKake]

Hvor gjør ubåter som går på diesel av eksosen?

Gjennom ett hull ved tårnet.

Men, det går kun på disel når det er i periskop-dybde, når det er langt under går de på batteri.

Vel, teknisk sett går vel ubåten *alltid* på batteri. Dieselmotoren er koblet til en generator og er kun for å lade opp batteriene. Propellakslingen har overhodet ingen forbindelse med dieselmotoren, men er koblet til en elektromotor som henter strøm fra batteriene.

 

Finnes forresten svært mange "overvanns"-båter også som har elektromotorer til fremdrift og bruker dieselmotorer kun til å produsere strøm. Men de har ikke batteri, så (minst én) dieselmotor må likevel være i drift underveis.

 

Diesel-elektrisk fremdrift ja, er vel en av de bedre måtene å drive et skip på etter hva jeg har hørt. Energibesparende og effekt. Det finnes like systemer, bare med gassmotorer også.

[InToRv]

At flere gutter dør i tidlig alder, forklarer IKKE hvorfor det er flere gutter. Tvert imot.

 

 

Det fødes litt flere gutter enn jenter fordi gutter har XY-kromosomer, mens jenter har XX-kromosomer.

X-kromosomene er mye tyngre og større enn Y-kromosomer.

Derfor vil de sædcellene som frakter guttegener svømme litt fortere enn de sædcellene som frakter jentegener. Guttecellene kommer først frem til eggcellen i livmoren, og resultatet blir en guttebaby.

 

 

Du lurte også på hvordan kroppen samkjører, så det blir så likt antall gutter og jenter.

Svaret finner du hvis du leser i en mattebok, i kapittelet om sannsynlighetsregning.

Vi kan ta en terning som et eksempel.

Hvis du kaster en terning 3 ganger, kan det godt hende at du får en ener og to firerere.

Altså en meget skjev fordeling.

Toere, treere, femmere og seksere ble jo ikke valgt, mens fireren ble valgt to ganger!!!

 

Hvis du derimot kaster den samme terningen tusen ganger, vil det være EKSTREMT liten sannsynlighet for at den favoriserer f.eks. firere.

Alle de seks mulige utfallene vil være temmelig likt representert.

Sånn er sannsynlighetsregning.

Den er tilfeldig, men prøver du mange ganger, vil du få en meget jevn fordeling.

 

Haha, svaret om fordelingen var nesten for opplagt Takk for et bra svar =)

[Bikeridr]

Vel, teknisk sett går vel ubåten *alltid* på batteri. Dieselmotoren er koblet til en generator og er kun for å lade opp batteriene. Propellakslingen har overhodet ingen forbindelse med dieselmotoren, men er koblet til en elektromotor som henter strøm fra batteriene.

skal du spikke flis, så spikk nå skikkelig...

teknisk sett går ubåten på strøm, lagret på batterier, dannet av en generator drevet av en diesel-motor som forbruker diesel.

Ikke begynn ordkløyveri med meg, det taper du!

Batteriet inneholder ikke strøm i det hele tatt, men et spenningspotensiale.

Generatoren kan heller ikke levere strøm/spenning/energi direkte til batteriet da det først må gå gjennom en transformator og en likeretter.

Deretter må spenningspotensialet i batteriet vekselrettes igjen før den asynkrone elektromotoren kan nyttiggjøre seg spenningspotensialet.

Forøvrig, så drives generatoren av en internforbrenningsmotor som forbruker dieselolje.

Batteriet ombord består forøvrig av 450 stk enkeltceller av typen blyakkumulator hvis hvilespenning er på 2,38V og som er serieparallellkoblet til å gi ut en spenning tilpasset den før omtalte asynkrone vekseltrøms elektromotoren.

[Nicht]

Er det under noen omstendigheter mulig og åpne en bildør 6 m under vannflata? Tenker da på den tragiske ulykka da en brøytebil- sjåfør mistet liv like i nærheten av her jeg bor. evt. knuse vinduene? Hvor fort fylles rommet med vann under slikt trykk?

Ville ikke dynamitt hjulpet engang?

[Bikeridr]

Er det under noen omstendigheter mulig og åpne en bildør 6 m under vannflata?

Når kupeen er fylt opp og du har likt trykk på begge sider, så vil en kunne åpne døra. Man trenger vel strengt tatt ikke knuse ruten, men kan sikkert (om man er snartenkt og bevisst) sveive ned ruten nok til at vannet/trykket utjevner seg. Men spørsmålet er vel heller hvor lang tid det tar. Et normalt (utrent) menneske har som regel ikke evne til å holde pusten nevneverdig lengere enn 35-40 sekunder. Er man da stresset, så går denne tiden drastisk ned, og kanskje klarer man å holde pusten 10-12 sekunder.

[Überadri]

Fikk en «god» idé: Ville denne ubåten funke?

 

En dieselmotor er koblet til en generator som er koblet til batterier. Batteriet gir strøm til elektrolyse av sjøvann som produserer hydrogen og oksygen. Hydrogenet lagres. Oksygenet brukes i dieselmotoren når ubåten er under vann.

Når ubåten er over vann kan den lade batteriene både med dieselmotoren og hydrogenbrenselsceller.

[Überadri]

Er det under noen omstendigheter mulig og åpne en bildør 6 m under vannflata?

Man trenger vel strengt tatt ikke knuse ruten, men kan sikkert (om man er snartenkt og bevisst) sveive ned ruten nok til at vannet/trykket utjevner seg.

Det kan vise seg å bli vanskelig hvis man ikke har noen sveiv, bare motorisrte vindu og saltvann i hele el-systemet.

[Bikeridr]

Man trenger vel strengt tatt ikke knuse ruten, men kan sikkert (om man er snartenkt og bevisst) sveive ned ruten nok til at vannet/trykket utjevner seg.

Det kan vise seg å bli vanskelig hvis man ikke har noen sveiv, bare motorisrte vindu og saltvann i hele el-systemet.

Det er også en utbredt myte at all elektrisitet øyeblikkelig slutter å fungere i saltvann. På synkende skip kan man se 220V lys helt til dieselgeneratoren drukner, og etterpå vil nødlysene på 24V fungere til batteriene er tomme eller blir ødelagt. Det kan ta timer. Samme med en bil (12V) eller lastebil (24V), sålenge tenningen er på, så vil det meste av det elektriske fungere en god stund.

[aklla]

Vel, teknisk sett går vel ubåten *alltid* på batteri. Dieselmotoren er koblet til en generator og er kun for å lade opp batteriene. Propellakslingen har overhodet ingen forbindelse med dieselmotoren, men er koblet til en elektromotor som henter strøm fra batteriene.

skal du spikke flis, så spikk nå skikkelig...

teknisk sett går ubåten på strøm, lagret på batterier, dannet av en generator drevet av en diesel-motor som forbruker diesel.

Ikke begynn ordkløyveri med meg, det taper du!

Batteriet inneholder ikke strøm i det hele tatt, men et spenningspotensiale.

Generatoren kan heller ikke levere strøm/spenning/energi direkte til batteriet da det først må gå gjennom en transformator og en likeretter.

Deretter må spenningspotensialet i batteriet vekselrettes igjen før den asynkrone elektromotoren kan nyttiggjøre seg spenningspotensialet.

Forøvrig, så drives generatoren av en internforbrenningsmotor som forbruker dieselolje.

Batteriet ombord består forøvrig av 450 stk enkeltceller av typen blyakkumulator hvis hvilespenning er på 2,38V og som er serieparallellkoblet til å gi ut en spenning tilpasset den før omtalte asynkrone vekseltrøms elektromotoren.

Fortsatt en god del feil jeg kan ta deg på der, men, jeg har lite lyst til å endre tråden fra en fantastisk fin tråd til en tråd der spikking er viktigere enn spørsmålene...

[Inge Rognmo]

Oksygenet brukes i dieselmotoren når ubåten er under vann.

En forbrenningsmotor bruker så sinnssvakt store mengder luft at det neppe lar seg gjøre.

 

En vanlig firetakts bilmotor på 2 liter slagvolum suger i seg (og enda mer med turbo/overlading) 3000l luft i minuttet ved et turtall på 3000 omdreininger i minuttet, (m.a.o. halve slagvolumet pr omdreining, siden det er en firetakter) eller 180 kubikkmeter luft i timen. Og det var for en liten bilmotor, ikke en båtmotor....

[Simen1]

Fikk en «god» idé: Ville denne ubåten funke?

 

En dieselmotor er koblet til en generator som er koblet til batterier. Batteriet gir strøm til elektrolyse av sjøvann som produserer hydrogen og oksygen. Hydrogenet lagres. Oksygenet brukes i dieselmotoren når ubåten er under vann. Når ubåten er over vann kan den lade batteriene både med dieselmotoren og hydrogenbrenselsceller.

Det vil fungere, men det er et dårlig valg. For det første taper man en god del kraft fra dieselmotoren når den både må lade batteriene og drive elektrolyse når man er ved overflaten.

 

Rent oksygen er ikke bra for dieselmotorer. Det bør tynnes ut med f.eks nitrogen for å fungere bra. Da kan man like gjerne bruke luft siden man er i periskophøyde. (Det sparer teknisk utstyr, plass, penger og vedlikehold). Oksygenet fra elektrolysen kan man enten kaste til kråka eller ta vare på i tanker.

 

Hydrogenbrenselceller trenger oksygen så man kan jo bruke det der. Brenselceller har riktignok høy virkningsgrad, men ikke 100%. Tar man med elektrolysen så blir det kanskje 80% virkningsgrad i optimale tilfeller. Litt spenningstap her og der vil også redusere virkningsgraden en smule. La oss si hele kretsen har så høy virkningsgrad som 75%. Det vil si at den energien som dieslemotoren bruker på å produsere hydrogen som igjen produserer strøm reduseres med 25%. Da er det lurere om dieselmotoren lader batteriene direkte med 100% av energien. Hele elektrolyse-brenselcelle-leddet er et unødvendig ledd i energikjeden. Ikke bare tar det plass og koster en masse penger og krever vedlikehold, men 25% energitap betyr også et betydelig kjølebehov.

 

Hvis man først investerer i et sånt utstyr så kan man like gjerne bruke det til drift av ubåten langt under overflaten. (Det produserer jo kun rent vann, ingen bobler med avgasser). Man kan til og med erstatte batteriene fullstendig med brenselceller og elektrolyseceller. Men et slikt opplegg vil nok koste svimlende summer, ta minst like mye plass som batteriene, gi større sikkerhetsrisiko og mange andre uheldige effekter. Batterier er billig, enkelt, sikkert og effektivt nok. Siden vekt ikke er noe stort problem i ubåter kan det gjerne brukes blybatterier i stedet for de mye dyrere NiMH eller Litium-baserte batteriene.

 

Redigert: Jeg trodde det var snakk om å kjøre brenselcellene samtidig med dieselmotoren når ubåten var ved overflaten. Men jeg legger til en annen opplysning: Elektrolyse av sjøvann er ikke enkelt og gir langt dårligere virkningsgrad enn elektrolyse av destillert (fersk)vann.

Endret 20. januar 2011 av Simen1

[Jøtul]

hva slags bremsesystem er det på trikken? jeg synes det er merkelig at den klarer å bremse så kraftig med metallhjul mot metallskinner, spesielt på vått føre må det jo bli glatt? har den noe form for bremseklosser som presser mot skinnene, eller er det bare bremser på hjulene?

[Nakmus]

Er det under noen omstendigheter mulig og åpne en bildør 6 m under vannflata?

Man trenger vel strengt tatt ikke knuse ruten, men kan sikkert (om man er snartenkt og bevisst) sveive ned ruten nok til at vannet/trykket utjevner seg.

Det kan vise seg å bli vanskelig hvis man ikke har noen sveiv, bare motorisrte vindu og saltvann i hele el-systemet.

Mythbusters har testet dette. Å sveive ned en bilrute under vann vil ikke fungere (spørs hvor dypt), pga trykket som presser ruten inn.

[aklla]

hva slags bremsesystem er det på trikken? jeg synes det er merkelig at den klarer å bremse så kraftig med metallhjul mot metallskinner, spesielt på vått føre må det jo bli glatt? har den noe form for bremseklosser som presser mot skinnene, eller er det bare bremser på hjulene?

trikken slipper litt sand på skinnene forran hjulene når den bremser, sånn at det blir mer friksjon mellom hjulene og skinnene.

 

Er det under noen omstendigheter mulig og åpne en bildør 6 m under vannflata?

Man trenger vel strengt tatt ikke knuse ruten, men kan sikkert (om man er snartenkt og bevisst) sveive ned ruten nok til at vannet/trykket utjevner seg.

Det kan vise seg å bli vanskelig hvis man ikke har noen sveiv, bare motorisrte vindu og saltvann i hele el-systemet.

Mythbusters har testet dette. Å sveive ned en bilrute under vann vil ikke fungere (spørs hvor dypt), pga trykket som presser ruten inn.

Det stemmer, men mythbusters gjorde en stor feil da de testet det, klaringen mellom vektene de brukte og nederste kanten på ruta, der glasset forsvinner inn i døra, var ca 0, så i tillegg til vekten kom det masse friksjon som du ikke vil få under vann...

 

så vidt jeg husker testet de det aldri under vann...

Endret 20. januar 2011 av aklla