Snedige ting du lurer på V.2

[Stephenjazz]

Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet?

 

Fordi døra er der.

Jo men hvorfor på venstre side, det må være en rasjonell grunn

[ape i båt]

Er vel dominante gener jeg mener ja Ape i båt

 

Dominante gener har lettere for å komme til uttrykk, så da vil barnet ligne mest på faren.

 

Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet?

 

Fordi døra er der.

Jo men hvorfor på venstre side, det må være en rasjonell grunn

 

Det har sikkert noe med at kapteinen sitter på venstre side, og på den måten kan følge med på hvem som går om bord i flyet, tror du ikke?

[Flimzes]

Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet?

 

Fordi døra er der.

Jo men hvorfor på venstre side, det må være en rasjonell grunn

Hadde vært fryktelig slitsomt å har døra på høyre side når alle gates peker inn på venstre siden.

 

Det er antageligvis blitt en standard av en liten grunn for mange år siden, standardisering gjør jo produksjon veldig mye lettere, spesiellt på flyplasser i forhold til plassfordeling.

[Lumpness]

Men alle fly lander jo ikke samme vei , mange fly snur jo på flyplassen for å få utgangene på riktig side. 747 har fks dører på både venstre og høyre side

 

min teori er at cargo dørene er på høyre side på veldig mange flymodeller , dermed må de bruke venstre side slik at trappen ikke kommer i veien for avlastning av bagasje

[ape i båt]

Standardisering er nok svaret.

Endret 17. januar 2011 av ape i båt

[SeaLion]

Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet?

Her er det en del gode svar:

http://www.airliners.net/aviation-forums/general_aviation/read.main/225680/

 

Som flere hos oss har nevnt, så har det blitt en standard at alt som har med catering, bagasje og drivstoff skjer på flyets høyre side, dermed er det greiest å ta ut passasjerene på venstre side. På de fleste fly er det bare ei lita dør på høyre side for å skifte cateringtraller og lignende, og ei stor dør på venstre side for passasjerene. Nødutgangene (små dører) er derimot plassert på begge sider.

 

Selv på passasjerbåter er passasjerportene alltid på venstre (babord) side, på engelsk heter babord side portside eller bare port. På gamle båttyper satt roret ikke på midten bak, men rett ved siden av, alltid på styrbord side. De tradisjonelle små greske fiskebåtene har dette skeivmonterte roret fortsatt.

 

Det er et annet poeng å kun ha de digre dørene på den ene siden på flyet. Tenk deg et tynnvegget aluminiumsrør. Bor et lite hull tvers gjennom røret. Bor et annet digert hull tvers gjennom. Prøv å bøye røret. Det knekker lettest der vi borret det digre hullet. Flykroppen er konstruert som et digert aluminiumsrør uten separat bæreramme, det er flykroppen inkludert ytterhuden som holder flyet sammen. I tillegg gjør dekket mellom bagasjerommet og passasjerkabinen en ytterligere avstiving. Denne måten å konstruere fly på sparer vekt. Derfor er det ikke sammenhengende digre vindusfelt, men bare små lysglugger med skikkelig vegg mellom, og dørene er ikke større enn absolutt nødvendig.

 

Selv på biler er dørene på begge sider et strukturelt problem, for på moderne biler med såkalt selvbærende karosseri er det hele karosseriet som er den bærende strukturen. På noen få er det ikke anbefalt å lage hull i taket for å ettermontere soltak, da risikerer man at bilen bøyer seg såpass på midten at man ikke får åpnet dørene.

 

Idéelt sett burde det vært dører bare på den ene siden på bilene også, da kunne man konstruert en bil som var lettere og like stiv. På noen åpne biltyper har man laget kun en liten nedsenking på hver side i stedet for dører, en høy kant man må klatre over for å komme seg inn og ned i bilen. Dette gjør den takløse bilen stivere uten at man behøver å legge inn ekstra kraftige (og tunge) bærebjelker i bunnen. Formelbiler har aldri dører, de har kun et smalt hull som man åler seg ned i, dette gir en stiv og framfor alt lett konstruksjon.

Endret 17. januar 2011 av SeaLion

[KKake]

 

 

Selv på passasjerbåter er passasjerportene alltid på venstre (babord) side, på engelsk heter babord side portside eller bare port. På gamle båttyper satt roret ikke på midten bak, men rett ved siden av, alltid på styrbord side. De tradisjonelle små greske fiskebåtene har dette skeivmonterte roret fortsatt.

 

Det er feil at passasjerbåter alltid har passasjerlandgangen på babord side. Se blant annet på Bastøferjene, der er passasjerdørene på styrbord side i forhold til fartsretningen (ferjene har altså porter på begge sidene i og med at dette er pendelferjer designet for å ikke snu). På fartøy bygget spesielt for en rute ligger landgangen på den siden som er mest hensiktsmessig for sambandet og som regel har de likeverdige passasjerporter på begge sider.

Endret 17. januar 2011 av KongKake

[Bikeridr]

... der er passasjerdørene på styrbord side i forhold til fartsretningen ...

Som "innbarka" sjømann må jeg her få lov å presisere litt.

 

Det er ingenting som heter "styrbord side i fartsretningen".

Styrbord side er styrbord side med grønn lanterne og babord side er babord side med rød lanterne, uansett.

 

Er du forut i båten/skipet og går mot hekken for å så å "ta til venstre". Så vil en (ekte) sjømann fortelle deg at du skal "gå akterover og til styrbord".

Er du akterut og går mot baugen for så å "ta til høyre". Så vil en (ekte) sjømann fortelle deg at du skal "gå forut og til styrbord".

Altså, uansett om du er forut eller akterut i et (sjøgående) fartøy, så har innredningen en absolutt plass. Er "dassen" på styrbord side, så er den der uansett. Ikke til "høyre" eller "venstre" avhengig om du går "fremover" eller "bakover".

 

Det gjelder forsåvidt på fly (og romskip) også.

[KKake]

En pendelferje har to bauger og ingen hekk, dette for at de skal slippe å snu hver eneste gang de går fra en kai. Disse ferjene vil av den grunn endre farger på lanternene etter hvilken vei de går. I teorien har de riktignok en baug og en hekk (som regel den halvdelen skorsteinen befinner seg, ellers er det bare bestemt), men det ville vært upraktisk om disse ferjene skulle bakket halve dagen.

 

Se på hvilken retning ferja beveger seg og hvor skorsteinen er. Vil du si at ferja bakker? I følge lanterneføringen (som er usynlig på dette bildet) gjør den ikke det.

Endret 17. januar 2011 av KongKake

[Bikeridr]

En pendelferge er ikke en båt, men en veistrekning.

[KKake]

Den er en del av en veistrekning, men like fult en båt. De må følge samme IMO-regelverk som alle andre passasjerbåter, og er av IMO klassifisert som skip. Men den spesielle utformingen gjør jo at de skiller seg ut fra skip/båter med baug og hekk på vanlig vis. Jeg er enig med deg når man ikke uten videre kan bestemme hva som er fartsretningen på et fartøy, men på en pendelferje, som jeg brukte i mitt eksempel så endres nettopp fartsretningen etter hvor fartøyet skal. Men man kan jo si at pendelferjer er unntaket og jeg kunne selvfølgelig brukt et annet type fartøy som eksempel på at passasjerporten ikke nødvendigvis befinner seg på babord side, som blant annet båtene mellom Sandefjord og Strömstad.

[Bikeridr]

Jeg tok et kjapt websøk på pendelferge. Det er et fartøy som ikke har baug i det hele tatt, men er to akterskip satt sammen. Dette "øker effektiviteten og trafikkavviklingen på korte fergesamband" som det heter på fint.

Og nei, det har ikke alle de samme IMO-kravene som større skip. Bl.a har de lavere sertifikatkrav for offiserer og det tillates avvik fra "safe minimum manning" siden de alltid har "kort vei" til (ekstern) hjelp eller assistanse.

 

Tilbake til passaskjerporter på skip og deres plassering. Store RO-RO ferger har "alltid" laserampen i hekken.

De fleste (alle) hurtigbåtene jeg har sett og/eller reist med, har også passasjerinngang i hekken med en rampe som går tvers over nevnte hekk og altså lik mulighet for utgang både på STB og BB side.

 

Selv er jeg på offshore fartøy (MPSV, Seismikk, IMR) og vi har "ingen" dedikert inngang. Noen skip har fallrep på begge sider og vi har (på dette fartøyet) løs landgang som vi slenger ut på den siden det passer oss (og havnevesenet) best.

[KKake]

Baug, hekk, bommet der litt. Tenkte på utseendet over og i vannlinjen jeg, der har de "baugtrekk", mens de under vann har propeller og ror (evt. azimuther), slik de fleste vanlige skip har i hekken. Finnes forsåvidt noen pendelferjer med bulb. Det med regelverk har jeg ikke så alt for god peiling på, og dette med regelverket for normale passasjerbåter og pendelferjer er noe jeg har lest i læreboka jeg hadde i fjor. Men er dette feil, så skal jeg bøye meg i støvet. I følge Wiki-artikkelen blir forresten pendelferjer sett på som skip.

 

Hva landganger angår så er jeg av samme oppfattelse som deg, hurtigbåter har oftest likeverdige landganger på begge sider, og noen få har en automatisk (som i hydraulisk/pneumatisk styrt) landgang på en side, og en manuell på den andre siden. Hvilken side den automatiske "hovedlandgangen" er på avhenger av ruta båten er laget for å gå. Samme gjelder cruiseferger og andre RO-PAX fartøy. De har enten porter på begge sider, eller så er det bestemt etter hvilken rute de går.

 

 

[-iL-]

Det sies at magnetstriper på bankkort korrupteres av å ligge nære en mobiltelefon. Men de nye chip-ene skulle vel ikke ta noe skade av det?

Og bruker minibanker chip eller stripe?

 

Vetafaen jeg, men i det siste har chip'n min omtrent slutta og virke, må bruke stripa

[Mr.SS]

Noen som har gode tips til umiddelbar forbedring av appetitt?

[Baranladion]

Røyk en bønne

[Mr.SS]

Jeg foretrekker de vanlig.

[Error]

Sikter du da til en forbedring i apetitt som varer over tid, men hvor resultatene kommer umiddelbart, eller en metode for å få veldig lyst til å spise masse akkurat nå og ikke f.eks. i morgen?

Endret 17. januar 2011 av Error

[Gjest medlem-1432]

Noen som har gode tips til umiddelbar forbedring av appetitt?

 

Å være aktiv ute i frisk luft, å ikke spise snop, hjelper på min appetitt hvertfall.

[bjelleklang]

Vil vel tro at det er uetisk å tukle med naturen. Kloning kan kanskje føre til en ubalanse i naturen.

 

Hva er å "tukle med naturen" og hva er det mennesker gjør som ikek er å "tukle med naturen"? Er feks antibiotika å "tukle med naturen", det er en veldig diffus etisk retningslinje.

 

AtW

 

Det var ikke mange år siden det var intens diskusjon om genmanipulering, og diskusjonen er der jo fortsatt. Et annet eksempel er stamceller.