ape i båt Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 (endret) Hver av de tre tappetypene på netthinnen kan skjelne mellom ca 100 forskjellige graderinger av en bestemt farge. Hjernen kan kombinere disse graderingene, noe som betyr at en dikromat kan skjelne mellom ca 10 000 forskjellige farger og en trikromat kan skjelne mellom ca 1 million forskjellige farger. Jeg har lest at det i teorien skal kunne eksistere tetrakromate mennesker, og/eller at det vil bli mulig å genmanipulere fram slike mennesker. Disse vil i så fall kunne skjelne mellom 100 millioner forskjellige farger. Det som er fascinerende er at farger egentlig ikke eksisterer i virkeligheten. De oppstår i hjernen vår. I virkeligheten finnes det bare lys med forskjellige bølgelengder. Mennesker med normalt fargesyn har tre forskjellige typer tapper: en for rødt, en for grønt og en for blått. Han er en såkalt trikromat. Alle fargene han ser er en sammensetning av disse tre primærfargene. For eksempel er gul en blanding av rød og grønn. En monokromat er som har det man kan kalle et endimensjonalt fargesyn. Han kan ikke skjelne mellom farger fordi tappene mangler (eller ikke fungerer). Her er en simulering av synet til en monokromat: En person med kun én fungerende tappe skal visstnok også være monokromat (en såkalt tappemonokromat). Kan noen forklare hvorfor? Hvis man for eksempel har tappen for blått lys, skal man vel kunne klare å skille på for eksempel blå og røde gjenstander? Tappemonokromater deles inn i rødmonokromater, grønnmonokromater og blåmonokromater, avhengig av hvilken tappe som fungerer. Monokromater med null fungerende tapper, kalles stavmonokromater. Simuleringen over er av synet til en stavmonokromat. En dikromat har to kan sies å ha et todimensjonalt fargesyn. Han har to (fungerende) tapper. Dikromater deles videre inn i protanoper, deuteranoper og tritanoper. Protanoper mangler (fungerende) tapper for rødt lys. Her er en simulering av synet deres: Deuteranoper mangler (fungerende) tapper for grønt lys. Her en en simulering av synet deres: Tritanoper mangler (fungerende) tapper for blått lys. Her er en simulering av synet deres: De fleste fargeblinde er imidlertid trikromater, bare at absorpsjonsspektrumet til tappene deres er annerledes enn hos de med normalt fargesyn. Vi kaller disse anomale trikromater. Protanomer har endret absorpsjonsspektrum for rødtappene. Her er en simulering av synet deres: Deuteranomer har endret absorpsjonsspektrum for grønntappene. Simulering: Tritanomer har endret absorpsojnsspektrum for blåtappene. Simulering: Det hadde vært interessant å vite om anomale trikromater kan deles inn i ytterligere kategorier, avhengig av hvilken vei absorpsjonsspektrumene er forskjøvet. Kanskje går det også at at flere enn én type tapper er forskjøvet? Endret 17. januar 2011 av ape i båt 4 Lenke til kommentar
Nakmus Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 Herregud som du tar av, Ape i båt. Medlem siden 7 januar og over 300 poster. Og de er ikke fulle av dritt, men hjerneføde! Vedder en 10er på at Simen1 har laget en ny, inkognitobruker 4 Lenke til kommentar
robertaas Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 Hva heter stoffet man egentlig er allergisk mot når man har skalldyrallergi? Det er et stoff som finnes i kjøttet til alle (?) dyr med eksoskjellett. Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 (endret) Hva heter stoffet man egentlig er allergisk mot når man har skalldyrallergi? Det er et stoff som finnes i kjøttet til alle (?) dyr med eksoskjellett. Det er et protein med navn tropomysin, og det finnes som du sier i kjøttet til skalldyrene. Det finnes i reker, hummer, kreps, krabber, musling, blåskjell, østers, blekksprut og snegler. Endret 16. januar 2011 av ape i båt Lenke til kommentar
robertaas Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 (endret) takk, men er overrasket over at blekkspruter fortsatt har tropomysin. Det er jo millioner av år siden de sluttet å ha eksoskjellett. Endret 16. januar 2011 av robertaas Lenke til kommentar
andre3028 Skrevet 16. januar 2011 Del Skrevet 16. januar 2011 hvordan klarer noen folk å spise glass f.eks uten å skade seg? Det burde jo kutte dem opp innvendig vel? Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 hvordan klarer noen folk å spise glass f.eks uten å skade seg? Det burde jo kutte dem opp innvendig vel? Å spise glass er faktisk en psykisk lidelse, og har fått navnet hyalophagia. Det er svært farlig, og anbefales ikke. Noen har vel sterkere innvoller enn andre, og kan tåle det hvis de tygger glasset godt. Jeg lurer egentlig mer på hvordan tennene hans tåler det. http://www.youtube.com/watch?v=htJlnpqfGSo Lenke til kommentar
andre3028 Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 tar magesyren knekken på glasset da? Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Nei, syren i magen er som du sikkert vet saltsyre (HCl). HCl blir jo lagret i glass på kjemilaben, og i langt surere grad enn den vi har i magen (som er ca pH 1-3). Så selvfølgelig tar ikke magesyren knekken på glass. Den eneste syren som reagerer med glass, er hydrogenfluorid (HF). Lenke til kommentar
andre3028 Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 må bli vondt når det skal ut igjen da ? Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Det er som du sikkert vet også noen som har forsøkt motsatt kjøreretning. 1 Lenke til kommentar
andre3028 Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 syltetøyglass? ja har sett den Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 (endret) Mennesker har fri vilje, men ikke alle bruker den like fornuftig. Folk finner på mye rart som ingen dyr ville gjort. Forestill deg at en hest forsøker seg på et lignende påfunn. Skjer ikke. Endret 17. januar 2011 av ape i båt Lenke til kommentar
Kakofoni Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Når vi er inne på usedvanlige øyne i dyreverden, så kan jeg jo nevne sjøkneleren som har hyperspektralt fargesyn (både infrarød og ultrafiolett) og er sensitive til forskjellige plan av polarisering - noen arter kan til og med se sirkulær polarisering, og arten gonodactylus smithii er det eneste vi kjenner til i dyreverden som har optimal oversikt over polarisering. Samtidig er øynene fysisk sett veldig komplekse, men jeg gir meg ikke ut på å forklare insektanatomi, som jo ikke er så veldig sammenlignbare med våre (oss ikke-insekter imellom) egne øyne. I tillegg, med øyne som kan, uavhengig av hverandre, snu seg 70 grader hver vei, kan de se stort sett alt som er å se her i verden, og dette med større presisjon enn en blu-ray-spiller (eller, i hvert fall spekuleres det blant forskere om å bruke kunnskapen om dette vanvittige dyret til å lage et nytt optisk media som gruser blu-ray) fascinating! Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Svært interessant. Jeg lurer på hvordan polarisering ser ut for disse dyrene. Lenke til kommentar
Lumpness Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Om en mann med veldig sterke gener får barn med en dame med svakere gener, vil da barnet ligne mest på faren ? Om begge har veldig sterke gener , vil da barnet arve like mye fra hver av foreldrene ? Eller har ikke sterke gener noe innvirkning på hvordan barnet vi se ut ? Lenke til kommentar
Stephenjazz Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet? Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Hva mener du med "sterke"? Dominante? Lenke til kommentar
Lumpness Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Er vel dominante gener jeg mener ja Ape i båt Lenke til kommentar
ape i båt Skrevet 17. januar 2011 Del Skrevet 17. januar 2011 Hvorfor går man alltid inn på venstre side av flyet? Fordi døra er der. 4 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå