Snedige ting du lurer på V.2

[Mannen med ljåen]

Når ekstremt lette og små gjenstander skal måles, monterer man det som skal veies på en pendel, og måler frekvensen den resonnerer med.

[A-Jay]

Etter det jeg har lest, så var det Televerket som påtvang folk å si Tjuefem.

Tidligere hadde de sagt Femogtyve.

 

Televerket ville ha slutt av misforståelser når folk snakket med telefonsentraldamene.

Den nye tellemåten ble offisielt vedtatt som del av en språk-reform på femtitallet. Televerket tok initiativ, men det var altså staten som utredet og vedtok språkreformen. Det har tatt lang tid, men nå ser man at de fleste blant de unge bruker den nye tellemåten. Faktisk regnes dette som en rask og vellykket språkreform.

Endret 9. januar 2011 av A-Jay

[siggii]

Den isolerer bakken når det kaldt.

 

Den "lagrer" vann om vinteren slik at det kommer masse vann om våren, noe som er positivt for planter som trenger vann når de skal vokse. Dette vannet trengs ikke når det er kaldt.

 

Takk, det var et slikt svar jeg var på leting etter. Det gir mening

[E.C.]

To spørsmål om batterier.

 

Hvorfor mister batterier spenning når de begynner å bli utladet?

 

Hvorfor består oppladbare batterier av 1,2v celler?

 

 

Fordi du forbruker energien som ligger i batteriet. Du kan prøve å sammenligne det med en stor brusflaske som du har fylt med vann. Du skrur av korken og stikker et hull et sted nede på siden med en skrutrekker etc. Først så vil vannstrålen slå ganske langt ut til siden (anta et ganske lite hull), men den avstanden strålen slår ut med (spenningen) vil bli mindre og mindre ettersom vannet (energien) renner ut av flaska. Det blir noe av det samme med batteriet.

 

Det er forskjellig fra batteri til batteri hvor mye de faller ned i spenning avhengig av bruk. De fleste oppladbare batterier er nok av typen NiMH, disse starter på rundt 1.5 V, men faller ned mot 1.2V hvor de holder seg stabilt mesteparten av brukstiden. Alkalibatterier starter på 1.5V, men faller jevnere til under 1.2V.

 

Du har også Lithium-batterier som har cellespenning på rundt 3.7V.

 

 

Hvorfor det er mange 1.2V's oppladbare batterier?

 

Må nok si at det er fordi de fleste består av NiMH-celle som operer på 1.2V og som også åpenbart egner seg godt til opplading. Helt sikkert billigere enn Li-batterier og kan dermed brukes der man ikke behøver kjapp opplading (du kan ha batterier til lommelykta på lading i 10 timer uten at det plager deg så mye, men i mobiltelefonen kunne det ha blitt slitsomt å lade 10 timer annenhver dag).

 

 

EDIT: rettet noen leifs

Endret 9. januar 2011 av E.C.

[Munty]

 

To spørsmål om batterier.

 

Hvorfor mister batterier spenning når de begynner å bli utladet?

 

Hvorfor består oppladbare batterier av 1,2v celler?

 

 

Fordi du forbruker energien som ligger i batteriet. Du kan prøve å sammenligne det med en stor brusflaske som du har fylt med vann. Du skrur av korken og stikker et hull et sted nede på siden med en skrutrekker etc. Først så vil vannstrålen slå ganske langt ut til siden (anta et ganske lite hull), men den avstanden strålen slår ut med (spenningen) vil bli mindre og mindre ettersom vannet (energien) renner ut av flaska. Det blir noe av det samme med batteriet.

 

Det er forskjellig fra batteri til batteri hvor mye de faller ned i spenning avhengig av bruk. De fleste oppladbare batterier er nok av typen NiMH, disse starter på rundt 1.5 V, men faller ned mot 1.2V hvor de holder seg stabilt mesteparten av brukstiden. Alkalibatterier starter på 1.5V, men faller jevnere til under 1.2V.

 

Du har også Lithium-batterier som har cellespenning på rundt 3.7V.

 

 

Hvorfor det er mange 1.2V's oppladbare batterier?

 

Må nok si at det er fordi de fleste består av NiMH-celle som operer på 1.2V og som også åpenbart egner seg godt til opplading. Helt sikkert billigere enn Li-batterier og kan dermed brukes der man ikke behøver kjapp opplading (du kan ha batterier til lommelykta på lading i 10 timer uten at det plager deg så mye, men i mobiltelefonen kunne det ha blitt slitsomt å lade 10 timer annenhver dag).

 

 

EDIT: rettet noen leifs

 

 

 

Takk for godt svar. Men siste spørsmål var hvorfor disse cellene i oppladbare batteri er akkurat 1,2v og ikke f.eks. 1,5v som ville vært mere logisk ettersom at det er 1,5v AA-batterier.

[fsx v1.1]

er det gratis registering her ? http://webmail.tele2.no/

[E.C.]

...

siste spørsmål var hvorfor disse cellene i oppladbare batteri er akkurat 1,2v og ikke f.eks. 1,5v som ville vært mere logisk ettersom at det er 1,5v AA-batterier.

 

 

Ikke oppladbare AA-batterier er som regel enten Sink-Karbon eller alkaliske og disse holder 1.5V, i det minste i starten, så disse er som regel oppgitt med 1.5V. NiMH og NiCd som er de oppladbare starter også på 1.5V, men ettersom de ganske fort går ned på 1.2V og leverer mesteparten av strømmen sin ved den spenningen får ofte betegnelse med 1.2V.

 

De fleste enheter som bruker batterier vil ofte fungere til rundt 1.0V, så det pleier sjeldent å være et problem om du får et "1.2V-batteri" i stedet for ett med 1.5V.

 

Enkelte kameraer med blits (og sikkert en del andre ting) vil faktisk ikke fungere med spenning på ~1.2V eller lavere, da blir ditt beste alternativ alkaliske batterier. Disse inneholder mer energi enn sink-karbon og vil ikke droppe ned til 1.2V like raskt som de oppladbare, så du får brukt enheten lenger før du må bytte ut batteriene.

 

 

 

EDIT/PS: For å svare mer direkte:

1.5V's batterier holder ofte litt høyere spenning enn de oppladbare mens de fortsatt er freshe.

Oppladbare batterier holder hovedsakelig 1.2V pga. andre kjemikalier som bedre egner seg til opplading. Dette er som regel ikke et problem ettersom de fleste småelektriske gjenstander "melker" batteriene helt til de er nede på rundt 1.0V.

 

Håper det ble litt klarere nå

Endret 9. januar 2011 av E.C.

[Getingar]

Varför har man blåa ögon i norden?

Är allt folk med bruna ögon invandrare?

[Crowly]

Varför har man blåa ögon i norden?

Är allt folk med bruna ögon invandrare?

http://en.wikipedia.org/wiki/Eye_color

 

Øyne farge blir bestemt av genene, så vi har blå øyne i Norden fordi en andel av befolkningen har de genene som gjør øye fargen blå

Brun er den mest vanlige øye fargen, da vil det ikke være unormalt at også mange innvandrere har brune øye. Men brune øyne = innvandrer er feil.

[ape i båt]

Hvis et kuleformet svart legeme befinner seg i en bestemt avstand r fra solen, kan man da regne ut temperaturen til dette legemet?

[-trygve]

Hvis et kuleformet svart legeme befinner seg i en bestemt avstand r fra solen, kan man da regne ut temperaturen til dette legemet?

 

Ja, så lenge det er et svart legeme går det greit. Men hvis det er en planet med atmosfære blir det straks vanskeligere.

[ape i båt]

Hvis et kuleformet svart legeme befinner seg i en bestemt avstand r fra solen, kan man da regne ut temperaturen til dette legemet?

 

Ja, så lenge det er et svart legeme går det greit. Men hvis det er en planet med atmosfære blir det straks vanskeligere.

 

Hvordan gjør man det? Finner strålingen fra sola ved avstand r, og så?

[ATWindsor]

Hvis et kuleformet svart legeme befinner seg i en bestemt avstand r fra solen, kan man da regne ut temperaturen til dette legemet?

 

Ja, så lenge det er et svart legeme går det greit. Men hvis det er en planet med atmosfære blir det straks vanskeligere.

 

Hvordan gjør man det? Finner strålingen fra sola ved avstand r, og så?

 

Foretar kompliserte beregninger der man tar hensyn til planetens egenskaper? (atomsfæresammensetning, overflate, intern lagret energi osv)

 

AtW

[T.O.E]

Når ekstremt lette og små gjenstander skal måles, monterer man det som skal veies på en pendel, og måler frekvensen den resonnerer med.

Muligens jeg misforstår hva du sier, men om det er vekten du skal finne, så er det slik om jeg husker rett at i et lufttomt rom så har ikke vekten noe som helst å si på frekvensen et pendel har. Det eneste som påvirker frekvensen er hvor lang tråden er.

Så jeg ser ikke helt hva du mener med at man monterer det som skal måles(jeg antok det var vekten?) på en pendel.

[ape i båt]

Hva hvis jorda var formet som en tallerken/disk? Ville den da hatt høyere eller lavere temperatur?

 

Jeg forsøkte å regne ut dette med Boltzmanns lov:

 

 

I avstand a er solstrålingen:

 

 

En kuleformet jord absorberer:

 

 

og utstråler

 

 

Setter så absorpsjon og utstråling lik hverandre, og får

 

 

En tallerkenformet jord absorberer det samme som en kuleformet jord, og utstråler

 

 

Setter absorpsjon og utstråling lik hverandre, og får

 

 

Resultat:

 

 

Jorda ville altså vært ca 19% varmere.

Endret 9. januar 2011 av ape i båt

[-trygve]

Hvis et kuleformet svart legeme befinner seg i en bestemt avstand r fra solen, kan man da regne ut temperaturen til dette legemet?

 

Ja, så lenge det er et svart legeme går det greit. Men hvis det er en planet med atmosfære blir det straks vanskeligere.

 

Hvordan gjør man det? Finner strålingen fra sola ved avstand r, og så?

 

Jeg var litt for kjapp i svaret mitt. Forutsetningen for at det skal være enkelt å beregne er at varmeledningsevnen eller omdreiningshastigheten er stor nok til at hele legemet har samme temperatur. Da kan du bruke Stefan-Boltzmanns lov uten ytterligere komplikasjoner som du selv har funnet ut. Geometrien til legemet er ikke viktig for utstrålt effekt, der er det kun overflate arealet som gjelder. Men geometrien kan være viktig for hvor stor andel av overflaten som mottar solstråling.

[ape i båt]

Forutsetningen for at det skal være enkelt å beregne er at varmeledningsevnen eller omdreiningshastigheten er stor nok til at hele legemet har samme temperatur.

 

Termodynamisk likevekt, altså?

 

Geometrien til legemet er ikke viktig for utstrålt effekt, der er det kun overflate arealet som gjelder.

 

Jeg synes det er litt rart at "bulken" til materialet ikke har noe å si for temperaturen.

[ape i båt]

Hva menes egentlig med "optisk konsentrasjon"? Siden solas romvinkel sett fra jorda er , hvilken optisk konsentrasjon er nødvendig for at en observatør på jorda skal se sola over "hele himmelen", dvs

 

Er det så enkelt som dette?

 

[Simen1]

Spenningen er ikke noe man tilpasser standarder eller formål. Den er gitt ut i fra kjemien i batteriet. Man kan rett og slett ikke påvirke spenningen på andre måter enn å endre bytte kjemisk system eller koble sammen batterier på ulike måter eller bruke elektronikk til å endre spenningen etter batteriet.

 

Spenning måles i Volt, akkurat som lengde måles i meter.

 

Grønt kalles fysisk størrelse og rødt kalles måleenheten.

Endret 9. januar 2011 av Simen1

[SeaLion]

Når ekstremt lette og små gjenstander skal måles, monterer man det som skal veies på en pendel, og måler frekvensen den resonnerer med.

Samme metode kan faktisk bruke for å måle massen på ulike objekter i vektløs tilstand. Da bruker man selvsagt ikke gravitasjonen som drivkraft for pendelbevegelsen, men sidemonterte fjærer og et fast oppheng. Med en sånn fjærsentrert pendelvekt kan man avlese massen på pendelbevegelsens frekvens. Objekter med mer masse vil gi en langsommere pendelfrekvens enn objekter med mindre masse.