Snedige ting du lurer på V.2

[Rudde]

Hvorfor kan jeg kun lukke det venstre øyet mitt og ikke det høyre, jeg kan lukke begge samtidig men det går ikke an å lukke høyre øye alene.

 

BTW, jeg er høyrehendt.

[Mr. A]

Hvorfor kan jeg kun lukke det venstre øyet mitt og ikke det høyre, jeg kan lukke begge samtidig men det går ikke an å lukke høyre øye alene.

 

BTW, jeg er høyrehendt.

 

Jeg kan bevege øyenlokkene forskjellig, men ikke øyenbrynene. Jeg kan bare løfte det høyre opp og begge opp samtidig, men ikke bare det venstre,

[soulless]

Min hypotese er at dette er samme greia som tungerulling.

 

Noen kan kun rulle tunga til venstre, noen kun til høyre, noen begge veier (jeg kan kun rulle til høyre, men kan blunke med begge øyer uavhengig).

 

Svaret ligger nok i genene dine foreldre har utstyrt deg med.

 

Om du spør foreldre/besteforeldre om deres øyelukking er jeg nokså sikker på at det vil vise seg at dette er noe arvelig.

[Jotun]

Hvordan har det seg at igår, når jeg gikk ute i rundt -12 (eller kaldere), begynte øynene mine å renne?

 

Teori: Øyenvippene dine har fått is på seg, grunnet damp fra munnen og nesa.

 

Trener en del med buff nå, da vil mye varm pust gå mer rett opp og i øynene. Da limer faktisk vippene seg sammen når eg blunker, så fort fryser det. "Svære" isklumper i vippene når eg kom hjem

 

hmm, er nok ikke det... kan ikke huske de frøs, hehe

 

buff? uansett hva det er; hvordan kan du trene ute i denne kulden !?

 

Buff, hals er et annet ord. Bruker det foran munn og nese, da vil det ikke være så kald luft.

 

De går Verdenscuprenn i langrenn og skiskyting i 20 kuldegrader, så da må man klare noen rolige treningsturer...

[Simen1]

Man kjenner ikke til alle primtall mellom 1 og det høyeste kjente. Det er fordi det er relativt enkelt å finne primtall ut i fra 2ⁿ-1 men mye vanskeligere å finne de som ligger i mellom, rett og slett fordi det er uhorvelig mange tall i mellom.

Altså jeg kan ikke bruke Li(x) for å svare på det orginale spørsmålet mitt hvis det er riktig som du sier. Har du noen kilde på det, eller kan du elaborere?Og hvorfor er det "relativt enkelt" å finne primtal på formen 2ⁿ-1? (Jeg går utifra at du mener n er primtall), men mye vanskligere å finne de i mellom?

n er et vilkårlig tall. Et mulig primtall er 2ⁿ-1

 

Men for å verifisere at tallet faktisk er et primtall så må man sjekke om det det finnes mindre multiplum. Da kjører man tallet gjennom en algoritme som sjekker det. Jo større tallet er jo lengre tid tar det å sjekke. Dersom man bare tar et vilkårlig tall i samme størrelseorden så vil man mest sannsynlig finne mindre multiplum og dermed måtte velge et nytt tall. Man kan bli nødt til å sjekke millioner av tall for å finne ett eneste primtall. Bruker man formelen 2n-1 så er sannsynligheten for å finne et primtall mye større.

 

F.eks kan vi starte med n=2 og finne primtallet 3. Så øker vi n med 1 og finner 7. Neste er 15, men det er ikke et primtall. Så finner vi primtallet 31. Neste tall er 63, men det er ikke et primtall. osv. Sånn er det ganske lett å finne primtall i stedet for å sjekke om 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 osv er primtall. Som du ser fant ikke algoritmen 2n-1 primtallet 5.

Endret 29. desember 2010 av Simen1

[Revolution]

Min hypotese er at dette er samme greia som tungerulling.

 

Noen kan kun rulle tunga til venstre, noen kun til høyre, noen begge veier (jeg kan kun rulle til høyre, men kan blunke med begge øyer uavhengig).

 

Svaret ligger nok i genene dine foreldre har utstyrt deg med.

 

Om du spør foreldre/besteforeldre om deres øyelukking er jeg nokså sikker på at det vil vise seg at dette er noe arvelig.

 

Uenig, ligger nok bare i trening, og å oppdage muskler. Jeg trente meg opp til å kunne lukke begge øyelokk hver for seg. (kunne kun lukke venstre øyelokk fra før)

Endret 29. desember 2010 av Revolution

[soulless]

Men hvorfor er det da slik at noen klarer dette uten trening mens noen må trene?

 

Jeg tror at et skjematisk diagram over besteforeldre/foreldre med tilhørende blunkeegenskaper vil vise om det kan være genetisk betinget, så får vel sparke ballen tilbake til Rudde93 og be ham hoste opp litt mer data

[ATWindsor]

Man kjenner ikke til alle primtall mellom 1 og det høyeste kjente. Det er fordi det er relativt enkelt å finne primtall ut i fra 2ⁿ-1 men mye vanskeligere å finne de som ligger i mellom, rett og slett fordi det er uhorvelig mange tall i mellom.

Altså jeg kan ikke bruke Li(x) for å svare på det orginale spørsmålet mitt hvis det er riktig som du sier. Har du noen kilde på det, eller kan du elaborere?Og hvorfor er det "relativt enkelt" å finne primtal på formen 2ⁿ-1? (Jeg går utifra at du mener n er primtall), men mye vanskligere å finne de i mellom?

n er et vilkårlig tall. Et mulig primtall er 2ⁿ-1

 

Men for å verifisere at tallet faktisk er et primtall så må man sjekke om det det finnes mindre multiplum. Da kjører man tallet gjennom en algoritme som sjekker det. Jo større tallet er jo lengre tid tar det å sjekke. Dersom man bare tar et vilkårlig tall i samme størrelseorden så vil man mest sannsynlig finne mindre multiplum og dermed måtte velge et nytt tall. Man kan bli nødt til å sjekke millioner av tall for å finne ett eneste primtall. Bruker man formelen 2n-1 så er sannsynligheten for å finne et primtall mye større.

 

F.eks kan vi starte med n=2 og finne primtallet 3. Så øker vi n med 1 og finner 7. Neste er 15, men det er ikke et primtall. Så finner vi primtallet 31. Neste tall er 63, men det er ikke et primtall. osv. Sånn er det ganske lett å finne primtall i stedet for å sjekke om 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 osv er primtall. Som du ser fant ikke algoritmen 2n-1 primtallet 5.

 

Ok, mulig jeg er litt tett her, men jeg ser ikke helt hvordan 2n-1 er lettere enn bare å ta et høyt oddetall, og se om det er et primtall? Altså jeg sier ikke at det er galt, jeg ser det bare ikke helt fra forklaringen. Er det en matematisk regel som øker sannsynligheten for at et tall på "^n-1 form oftere er primtall? Det virker ikke nødvendig å sjekke alle tall for om de er primtall, en lett sjekk er jo om de er partall og over 2. (dvs, det er jo formelt sett en sjekk, men det kan umulig være særlig krevende komputasjonelt)

 

AtW

[Jann - Ove]

Så på House for noen uker siden og ble veldig fascinert når jeg så dette apparatet som er avbildet under. Vet noen hva apparatet heter? https://www.diskusjon.no/uploads/monthly_12_2010/post-217739-0-50616400-1293493059_thumb.png

Funduskamera.

http://en.wikipedia.org/wiki/Fundus_camera

http://en.wikipedia.org/wiki/Fundus_(eye)

 

Kan se ut som om det ble brukt kontrastveske på det bildet du la med:

http://en.wikipedia.org/wiki/Fluorescein_angiography

[Simen1]

Ok, mulig jeg er litt tett her, men jeg ser ikke helt hvordan 2n-1 er lettere enn bare å ta et høyt oddetall, og se om det er et primtall? Altså jeg sier ikke at det er galt, jeg ser det bare ikke helt fra forklaringen. Er det en matematisk regel som øker sannsynligheten for at et tall på "^n-1 form oftere er primtall? Det virker ikke nødvendig å sjekke alle tall for om de er primtall, en lett sjekk er jo om de er partall og over 2. (dvs, det er jo formelt sett en sjekk, men det kan umulig være særlig krevende komputasjonelt)AtW

2ⁿ-1 har vist høyere sannsynlighet for primtall enn et tilfeldig oddetall. Noen dypere forklaring har jeg dessverre ikke. Jeg har bare hørt at det er en metode som brukes fordi den gir høy sannsynlighet for primtall.

[;_;]

@Jann-Ove:

 

Tusen takk, ble litt bekymret for at spørsmålet mitt hadde blitt oversett

[Nerowulf]

Hvorfor er de fleste kopper (og glass) formet som A.

 

 

Kopp B er mer stødig og holder bedre på varmen. Er det på grunn av at det er vanskelig å produsere?

[aklla]

Hvorfor er de fleste kopper (og glass) formet som A.

 

Kopp B er mer stødig og holder bedre på varmen. Er det på grunn av at det er vanskelig å produsere?

Jeg vil tro at det er fordi glass B er vanskeligere å drikke av.

Du må ta det glasset mye mer på skrå for å få i deg siste delen av vannet drikket...

Samt lettere å miste det

Endret 29. desember 2010 av aklla

[Kokobananas]

Hvorfor er de fleste kopper (og glass) formet som A.

 

Kopp B er mer stødig og holder bedre på varmen. Er det på grunn av at det er vanskelig å produsere?

Jeg vil tro at det er fordi glass B er vanskeligere å drikke av.

Du må ta det glasset mye mer på skrå for å få i deg siste delen av vannet drikket...

Samt lettere å miste det

 

Det tar også mye mer plass under oppbevaring/frakt, ettersom det ikke kan stables.

[Mannen med ljåen]

I tillegg er glass B vanskeligere å holde rent innvendig.

[SirDrinkAlot]

Man kjenner ikke til alle primtall mellom 1 og det høyeste kjente. Det er fordi det er relativt enkelt å finne primtall ut i fra 2ⁿ-1 men mye vanskeligere å finne de som ligger i mellom, rett og slett fordi det er uhorvelig mange tall i mellom.

Altså jeg kan ikke bruke Li(x) for å svare på det orginale spørsmålet mitt hvis det er riktig som du sier. Har du noen kilde på det, eller kan du elaborere?Og hvorfor er det "relativt enkelt" å finne primtal på formen 2ⁿ-1? (Jeg går utifra at du mener n er primtall), men mye vanskligere å finne de i mellom?

n er et vilkårlig tall. Et mulig primtall er 2ⁿ-1

 

Men for å verifisere at tallet faktisk er et primtall så må man sjekke om det det finnes mindre multiplum. Da kjører man tallet gjennom en algoritme som sjekker det. Jo større tallet er jo lengre tid tar det å sjekke. Dersom man bare tar et vilkårlig tall i samme størrelseorden så vil man mest sannsynlig finne mindre multiplum og dermed måtte velge et nytt tall. Man kan bli nødt til å sjekke millioner av tall for å finne ett eneste primtall. Bruker man formelen 2n-1 så er sannsynligheten for å finne et primtall mye større.

 

F.eks kan vi starte med n=2 og finne primtallet 3. Så øker vi n med 1 og finner 7. Neste er 15, men det er ikke et primtall. Så finner vi primtallet 31. Neste tall er 63, men det er ikke et primtall. osv. Sånn er det ganske lett å finne primtall i stedet for å sjekke om 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10 osv er primtall. Som du ser fant ikke algoritmen 2n-1 primtallet 5.

Du snakker om Mersenne primtallene og n kan ikke være et vilkårlig tall, men må jo nødvendigvis være et primtall hvis det er primtall man leter etter.

 

Jeg kunne muligens vært med på at det er "lettere" å finne Mersenne primtall hvis det var sant at sannsynligheten for at 2^n-1 er et primtall når n er primtall, er større enn for et vilkårlig tall x. Så det ser ut som det er det du må vite (ha kilde på) hvis det skal være noen riktighet i det du sier. Skulle man ha gått gjennom alle naturlige tall for n så er det jo åpenbart at det ikke er større sannsynlighet. Men uansett man må jo fortsatt finne primtallene n først så det er jo umulig at det er en lettere oppgave når alt kommer til alt.

 

 

Uansett, det jeg vil vite er hvor mange primtall er kjent? Det viser seg å være vansklig å google seg frem til.

[Razorlight]

Hva er det som gjør isen gulaktig, spesielt i veikanter og på fjellvegger?

[Simen1]

Glass B er helt klart stødigere på bordet, men stabling, annen produksjonsteknikk (kan ikke støpes i enkle former) osv gjør det dyrere og mer upraktisk å ha i skapet. Det beste fra begge verdener ville kanskje vært å ha form A, med støttefoter som folder seg ut automatisk når man tar det ut fra glasset det er stablet oppi.

[SeaLion]

Hvorfor er de fleste kopper (og glass) formet som A.

Kopp B er mer stødig og holder bedre på varmen. Er det på grunn av at det er vanskelig å produsere?

Det er minst 3 gode grunner til å velge form A:

• A er lettere å produsere, spesielt ved presstøping: Da det er en innerform som blir svært mye mer komplisert å få ut av det ferdige drikkebegeret hvis det ikke er en minimum slippvinkel. Ved formblåsing (glassblåsing) er det ingen slik begrensing for da blåses glassboblen opp til til å passe i en ytre treform. Vinglass og konjakkglass kan derfor få en innoverrundet kant som holder bedre på væskens lukt.

• A kan stables oppi hverandre, dermed tar denne typen drikkebeger mindre plass i skapet.

• A glir ikke lett ut av hånda. B-formen krever enten et solid grep eller en hank, ellers risikerer man å miste den i gulvet eller på bordet og søle ut innholdet.

 

For stabilitet kan A enten utstyres med en tykk bunn eller en brem nederst (stett).

Endret 29. desember 2010 av SeaLion

[TRD4U]

Spørsmål 1) I flere norske byer kan man finne brusautomater (f.eks) fra Coca-Cola Drikker AS. Nå har vi hatt mye kulde, med temperaturer ned mot -20, ihvertfall her i Trondheim. Har automatene et innebygget varmeelement som gjør at flaskenes innhold ikke fryser, eller får du stivfrossen Coca-Cola om du putter på noen mynter? Evt. er det slik at automatene tas ut av drift/funksjon?

 

Spørsmål 2) Hvilke begrensninger gjelder på lengden/ant. vogner til godstog på norsk bane? Er det totalvekt som setter grensen? I teorien vil jo toget kunne ha nærmest uendelig lengde, men da blir akselerasjonen upraktisk liten, eller tar jeg feil?