Snedige ting du lurer på V.2

[svelemoe]

Kanskje også fordi når flyet lander så kjører det hovedsakelig rett fram, mens en bil pleier å svinge mye mer enn et fly i løpet av kjøreturen.

Mønsteret har kun med grep å gjøre, altså både svinging, akselerasjon og bremsing.

Med dårlig grep vil ingen av de fungere særlig bra.

Hvis man ser bort ifra en hel del praktiske problemer(høyt tyngdepunkt, ujevn hjul-plassering, osv), så vil flyet ha like bra sving-egenskaper som bremse-egenskaper, fordi begge deler er kun avhengig av grep.

 

Mønsteret på hjul er der vel også for å skubbe unna vatnet som kan vere på vegen, og hindre vassplaning. Rett meg gjerne om eg tar feil.

Formel-1 bilar har ikkje mønster i det heile, for maks kontakt med underlaget. Trur at I didn't know that-seria på NGC hadde ei episode om hjul.

[aklla]

Kanskje også fordi når flyet lander så kjører det hovedsakelig rett fram, mens en bil pleier å svinge mye mer enn et fly i løpet av kjøreturen.

Mønsteret har kun med grep å gjøre, altså både svinging, akselerasjon og bremsing.

Med dårlig grep vil ingen av de fungere særlig bra.

Hvis man ser bort ifra en hel del praktiske problemer(høyt tyngdepunkt, ujevn hjul-plassering, osv), så vil flyet ha like bra sving-egenskaper som bremse-egenskaper, fordi begge deler er kun avhengig av grep.

 

Mønsteret på hjul er der vel også for å skubbe unna vatnet som kan vere på vegen, og hindre vassplaning. Rett meg gjerne om eg tar feil.

Formel-1 bilar har ikkje mønster i det heile, for maks kontakt med underlaget. Trur at I didn't know that-seria på NGC hadde ei episode om hjul.

Jepp, har jeg sagt noe annet?

Dytte unna vann=dekk får kontakt med bakken=grep

Formel-1 bilene bruker såkalte slicks om det er tørr asfalt.

Om det er regn bruker de dekk med mønster.

 

Om de ikke bruker det får den vannplaning, dekkene dytter altså vannet forran seg istedet for å fortrenge det og "flyter" derfor oppå vannet.

Dette gjør både bremsing og svinging nytteløst inntil vannet dekkene har kontakt med bakken igjen.

Endret 18. desember 2010 av aklla

[Mannen med ljåen]

Fly bremser ikke med hjulene. Dvs. De bremser ikke når de lander, men de har parkeringsbremse.

Jeg har lest at ABS-bremser opprinnelig ble utviklet for fly.

Sikker på at fly ikke bremser med hjula?

 

Mønsteret på hjul er der vel også for å skubbe unna vatnet som kan vere på vegen, og hindre vassplaning. Rett meg gjerne om eg tar feil.

Formel-1 bilar har ikkje mønster i det heile, for maks kontakt med underlaget. Trur at I didn't know that-seria på NGC hadde ei episode om hjul.

 

Mener å ha hørt at dekk uten mønster var forbudt i formel 1.

[CFM]

Hovedbremsen på de aller fleste flyene er hjulene på hovedunderstellet. Motorene hjelper bare til (ganske mye egentlig) over en hastighet på rundt 60 knop.

 

Thrust reverserne er mest effektive når flyet er i landingshastigheten (130-170 knop). Dessuten vil bremsene på hjulene bli overopphetet i den hastigheten hvis de skulle ta all energien selv. Derfor hjelper motorene litt i starten for å få ned hastigheten i starten, mens bremsene på hjulene tar i hele tiden, men ikke med full kraft.

 

 

Jeg har lest at ABS-bremser opprinnelig ble utviklet for fly.

 

Mange fly har det som kalles Anti-skid system. Det er ganske likt ABS på biler, bare at hvis ett hjul låses så justeres bremsetrykket litt ned på det hjulet. Deretter med en gang så økes trykket til litt under det samme som da hjulet låste seg for å få maksimal bremsekraft.

Endret 18. desember 2010 av Audi TDI

[SeaLion]

Neppe. Hvis nye uavhengige livsformer oppstår, så er det kun snakk om encellede organismer. Selv vi stammer opprinnelige fra encellede organismer, faktisk er vi i grunnleggende slekt med både dyr, bakterier, sopp og planter.

Ja, det skjønner jeg selvsagt. Det jeg mener er om det er mulig at, for millioner av år siden, det oppstod livsformer uavhengig av hverandre, og at disse livsformene har evolvert uavhengig av hverandre. Med andre ord, at mennesker og f.eks skilpadder ikke har noen felles slektning uansett hvor langt tilbake vi går.

Tull og svada. Alle virveldyr er i slekt, noe annet er totalt usannsynlig. Virveldyr er en felles dyregruppe. Virveldyr kan ikke bare oppstå uavhengig. Riktignok påstår kreasjonistene at sånt kan skje, men kreasjonisme er ikke en vitenskap.

 

Men man kunne kanskje tenkes seg at f.eks bløtdyr som blekksprut og maneter kunne ha et uavhengig opphav til virveldyrene, eller at leddyrene kunne hatt et separat opphav, men det er ingenting som tyder på det.

 

Her er noen oversikter over evolusjonen:

http://www.ucmp.berkeley.edu/history/evolution.html

http://evolution.berkeley.edu/

http://biodivlib.wikispaces.com/About

http://www.eol.org/index

[Husam]

Tull og svada. Alle virveldyr er i slekt, noe annet er totalt usannsynlig. Virveldyr er en felles dyregruppe. Virveldyr kan ikke bare oppstå uavhengig. Riktignok påstår kreasjonistene at sånt kan skje, men kreasjonisme er ikke en vitenskap.

 

Men man kunne kanskje tenkes seg at f.eks bløtdyr som blekksprut og maneter kunne ha et uavhengig opphav til virveldyrene, eller at leddyrene kunne hatt et separat opphav, men det er ingenting som tyder på det.

 

Det var ment som et spørsmål, ikke et meningsutsagn...

 

Men ja, skilpadder vs primater var tydeligvis et dårlig eksempel. Hva mener du forresten med at det er ingenting som tyder på at bløtdyr og virveldyr kan ha ulike opphav? At det ikke er noen sterke bevis for at de har det, eller at det finnes gode bevis for at de ikke har det?

 

For meg, som ikke kan dette fagfeltet spesielt godt, høres det ikke overveiende usannsynlig ut at darwinistisk liv kan ha oppstått og evolvert to ganger på samme planet, når det først har oppstått og lykkes én gang.

[SeaLion]

Hva mener du forresten med at det er ingenting som tyder på at bløtdyr og virveldyr kan ha ulike opphav? At det ikke er noen sterke bevis for at de har det, eller at det finnes gode bevis for at de ikke har det?

Inntil noen få tiår siden ble artene katalogisert utfra utseende, hvor mye de lignet på hverandre. Men så ble DNA-molekylet oppdaget og beskrevet, og da hadde man et mye mer nøyaktig verktøy. Jobben med å analysere og katalogisere DNA-et til alle artene i verden tar imidlertid tid, og vitenskapen kjenner foreløpig til over 1,9 millioner ulike arter. Hvert år blir det oppdaget mange nye, spesielt i gruppene bakterier og insekter er det antagelg enda mange arter som enda ikke er oppdaget. Forskerne har selvsagt ikke rukket å foreta DNA-analyser av alle artene, hittil.

http://www.currentresults.com/Environment-Facts/Plants-Animals/number-species.php

http://www.guardian.co.uk/environment/2009/sep/29/number-of-living-species

 

Av alle de utdødde artene, som jo også er en del av evolusjonens slektstre, så er det ytterst få som det lar seg gjøre å DNA-teste, kun spesielle enkeltfunn i f.eks Sibirs permafrost er så godt bevart at det kan være mulig å sjekke deres DNA-sekvenser.

 

Alt i alt betyr dette at det ikke er mulig å bevise at hvert enkelt levende eller uttdødd vesen er i slekt med ethvert annet utdødd eller levende vesen på Jorda. Dette er grunnen til at jeg snakker om sannsynlig og usannsynlig. Eller at det ikke er noe som tyder på at det finnes noen arter som stammer fra et separat opphav. I hvert fall ikke det materialet som er analysert foreløpig. Evolusjonen, utviklingen av Jordas ulike arter og det at alle arter som eksisterer og har eksistert er i slekt med hverandre er overveiende sannsynlig, antagelig over 99% sannsynlig. Noe særlig sikrere enn det er det ikke mulig å være i vitenskapen.

Endret 18. desember 2010 av SeaLion

[Husam]

Alt i alt betyr dette at det ikke er mulig å bevise at hvert enkelt levende eller uttdødd vesen er i slekt med ethvert annet utdødd eller levende vesen på Jorda. Dette er grunnen til at jeg snakker om sannsynlig og usannsynlig. Eller at det ikke er noe som tyder på at det finnes noen arter som stammer fra et separat opphav. I hvert fall ikke det materialet som er analysert foreløpig. Evolusjonen, utviklingen av Jordas ulike arter og det at alle arter som eksisterer og har eksistert er i slekt med hverandre er overveiende sannsynlig, antagelig over 99% sannsynlig. Noe særlig sikrere enn det er det ikke mulig å være i vitenskapen.

 

Greit nok, men om man for eksempel ser for seg to scenarioer:

 

A) Liv oppstod én gang, og alle levende dyr i dag er i slekt.

B) Liv oppstod X antall ganger (la oss si 2), og evolusjonsprosessene fra disse har ført til utviklingen av f.eks bløtdyr fra én stam-organisme, mens alle andre dyr ble utviklet med en annen stamfar.

 

Hvorfor er A mer sannsynlig enn B? Er det fordi det skal utrolig mye til for at liv oppstår, og at det er usannsynlig at det har skjedd flere ganger? Eller kan man enkelt se på DNA-et til dagens primater og maneter f.eks at de tilhører samme slektstre?

[Gjest Slettet-oVjeg2q2Tk]

Om global oppvarming får havnivået til å stige, vil da fjell som f.eks Galdhøpiggen få endret høyde? Si at havet stiger med en meter, endres høyden fra 2469 moh til 2468?

[Zlatzman]

Neppe. Hvis nye uavhengige livsformer oppstår, så er det kun snakk om encellede organismer. Selv vi stammer opprinnelige fra encellede organismer, faktisk er vi i grunnleggende slekt med både dyr, bakterier, sopp og planter.

Kan pirke litt her. Hvis nye livsformer oppstår består de nok ikke av celler en gang. Cellevegg og organeller krever en del evolusjon for å utvikles.

 

Greit nok, men om man for eksempel ser for seg to scenarioer:A) Liv oppstod én gang, og alle levende dyr i dag er i slekt.B) Liv oppstod X antall ganger (la oss si 2), og evolusjonsprosessene fra disse har ført til utviklingen av f.eks bløtdyr fra én stam-organisme, mens alle andre dyr ble utviklet med en annen stamfar.Hvorfor er A mer sannsynlig enn B? Er det fordi det skal utrolig mye til for at liv oppstår, og at det er usannsynlig at det har skjedd flere ganger? Eller kan man enkelt se på DNA-et til dagens primater og maneter f.eks at de tilhører samme slektstre?

De aller aller fleste organismer i dag har DNA, og ettersom de har DNA er det sannsynlig at de kommer fra samme opphav. Uten å ha noen kilde på det så ser jeg det som usannsynlig at DNA har blitt utviklet flere ganger. Jeg vil tro nye livsformer har noe som minner om, men ikke er likt, DNA.

 

redigert: Så vidt jeg vet har alle organismer RNA, de fleste i tillegg til RNA og noen få i stedet for DNA. Dermed er det kanskje et bedre eksempel enn DNA.

Endret 19. desember 2010 av Zlatzman

[bjelleklang]

Om global oppvarming får havnivået til å stige, vil da fjell som f.eks Galdhøpiggen få endret høyde? Si at havet stiger med en meter, endres høyden fra 2469 moh til 2468?

 

Hvis du definerer høyden til Galdøpiggen til å være høyden over havet så ja. Mao det er et definisjonspørsmål. Verdt å vite hadde et innslag om akkurat det. Du kan laste ned podkasten på NRK.no

[Husam]

De aller aller fleste organismer i dag har DNA, og ettersom de har DNA er det sannsynlig at de kommer fra samme opphav. Uten å ha noen kilde på det så ser jeg det som usannsynlig at DNA har blitt utviklet flere ganger. Jeg vil tro nye livsformer har noe som minner om, men ikke er likt, DNA.

 

redigert: Så vidt jeg vet har alle organismer RNA, de fleste i tillegg til RNA og noen få i stedet for DNA. Dermed er det kanskje et bedre eksempel enn DNA.

 

Dette er forsåvidt gode argumenter, og etter nå å ha lest litt mer inngående om bevisene for "Universal Common Ancestry" skjønner jeg at det bare er dette som gir mening.

 

Likevel, jeg kan ikke unngå å tenke at det er svært usannsynlig at forutsetningene for å skape liv på jorda bare har vært til stede EN gang i løpet av historien. for meg er det fortsatt mer trolig at det har skjedd utallige ganger... Og at disse livsformene tilsynelatende dør ut etter kort tid. Det blir sikkert bare synsing, da man vet relativt lite om hvordan liv oppstod eller oppstår, men er det noen gode argumenter mot?

[Reeve]

Hvorfor er A mer sannsynlig enn B? Er det fordi det skal utrolig mye til for at liv oppstår, og at det er usannsynlig at det har skjedd flere ganger? Eller kan man enkelt se på DNA-et til dagens primater og maneter f.eks at de tilhører samme slektstre?

Likheter og kjennemerker i DNA-et.

 

Edit: Tanken din er egentlig ikke så veldig feil, det er nemlig ganske så sannsynlig at liv har oppstått mer enn en gang, gjerne flere steder på Jorden, noen lunde samtidig. Men så har en verisjon klart å overleve, mens andre har dødd ut, eller ettersom formelen for liv (eller selvreplikerende molekyler) er ganske like her på Jorden ettersom forholdene er stort sett likt over hele kloden, så kan forskjellige former ha smeltet sammen eller lignende. Med andre ord så er det ingen som påstår at liv kun har oppstått en eneste gang, et eneste sted på Jorden, selv om alle organismer som man har DNA-analyser av, har en grad av likhet som gjør at man over all tvil vet at er i slekt med hverandre, eller dvs. har samme opphav.

Endret 19. desember 2010 av Zeke

[Habitats]

Var litt usikker på hvor jeg skulle poste dette, men prøver her.

 

Kom til å tenke på en litt mer matteteoretisk sak.

 

Det sies at pi inneholder "alt" (universet slik vi kjenner det), ie alle mulige binære sammensetninger.

 

Men pi kan ikke inneholde e, eller et annet irrasjonalt tall.

 

For da måtte e også inneholde pi, som da ville bety at både pi og e, begge inneholder et uendelig antall av seg selv, noe som bryter med alt som heter logikk, ettersom man kun kan ha én pi i pi.

 

Ergo, inneholder ikke pi "alt". Men dette bryter jo også med all logikk.

Endret 19. desember 2010 av Habitats

[fenderebest]

Hvor i alle dagers navn tar du det ifra at pi inneholder alt?

[henbruas]

Tror resonnementet er slik: Pi er irrasjonelt, altså inneholder det en uendelig rekke med tilfeldige tall. Dermed må det inneholde alle kombinasjoner av tall som finnes.

[Matsemann]

Det faktum at man ikke kan finne et mønster i pi, slik at man på en måte kan si alle mulige strenger vil bli dannet.

 

Uansett ikke en spesiell artig problemstilling.

[fenderebest]

Nei jeg skjønner fremdeles ikke utsagnet, hvordan skulle man feks skrive komplekse tall ved å bare bruke tall tatt fra pi?

 

Med andre ord inneholder ikke pi "alt" og jeg ser ingen grunn til at det skal gjøre det. Videre kan jeg ikke si meg enig i at pi er ekte tilfeldig, om vi bruken en algoritme til å beregne pi innenfor 10 desimaler, vil den rekken bestandig bli den samme.

Endret 19. desember 2010 av fenderebest

[Simen1]

Morsom problemstilling. Det er sikkert ganske lett å finne f.eks de første 1 milliard sifrene i på på nettet så kan man laste ned disse sifrene og lete etter sekvenser som 3, 31, 314, 3141, 31415, 314159 osv. Jeg vil gjette på at de første 1 millard sifrene gir ca 100 millioner instanser av tallet 3, ca 10 millioner av 31, ca 1 million av 314 osv. dvs. at statistisk er det godt mulig man finner hele sekvensen 31415926 i de første 1 milliard sifrene og hele sekvensen 31415926535897 i de første 1 billiard sifrene.

 

Pi search:

http://www.angio.net/pi/bigpi.cgi

 

The string 31415926 occurs at position 50,366,472 counting from the first digit after the decimal point. The 3. is not counted.

 

The string and surrounding digits:

 

30143197297159417005 31415926 09521470412250941070

[HalogenpæreUtenLys]

Jeg har fått øynene opp for kakemenn. På pakken står det:

 

Ingredienser: hvetemel, vann, sukker, margarin, hornsalt, vaniljesukker, bakepulver. Produktet inneholder ikke melk eller egg.

 

Det jeg ikke helt skjønner er hvordan Mesterbakeren får fram "rødmalingen" utenpå. Greit nok at de er mestere å bake, men jeg kan ikke tenke meg at hvis man feks blander margarin med hornsalt, har man "rødmalingen"..

 

Hvor kommer rødfargen fra Mesterbakrens kakemenn fra?