Mannen med ljåen Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) Ang. nysing: Denne forklarer Gesundheit og Bless you litt mer detaljert enn de få setningene på norsk Wikipedia. http://health.howstuffworks.com/human-body/systems/respiratory/sneezing.htm Endret 14. desember 2010 av Mannen med ljåen Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hvordan genererer den greia man putter kortet i for å bruke nettbank koder? Sånn rent prinsipielt og sannsynligvis grovt forenklet fungerer det omtrent slik: 1. Banken tildeler din bruker en kode, antageligvis et gigantisk primtall, denne ligger inne i kodedingsen og nettbanken din 2. Når du trykker på dingsen, tar den klokkeslettet akkurat når du trykker og ganger sammen med kodenummeret, du får et 6-sifret nummer 3. Du trykker det inn i nettbanken, som tar dette nummeret og deler på din kode, resultatet skal bli et klokkeslett 4. Er dette klokkeslettet innenfor en viss grense (+/- et par minutter ift innloggingstidspunktet), godkjennes det På denne måten har du et ubegrenset antall koder tilgjengelig i dingsen din, og en kode har en meget begrenset holdbarhet (antagelig bare et par minutter). Det har ingenting med klokkeslettet å gjøre. Jeg er usikker på om det faktisk blir generert noen kode, eller om det er en liste. Uansett så husker i hvert fall telleren at den har blitt trykket x ganger. Men uansett: Det som skjer når man har fått en kode, er at nettbanken har programvare som simulerer brikken, og sjekker om den får samme kode. Nettbanken vet hvor i listen den var, altså x som virket forrige gang. Så sjekker den opp om det stemmer over ens med neste x, og de 255 neste. Gjør den ikke det, er koden feil. Skulle det stemme overens med tallet du først skulle fått etter f. eks. 200 trykk, vil den fortsatt godkjenne det, og hoppe tilsvarende frem. Veldig rotete, men kommer rett fra matteksamen. Konklusjon: Trykker du frem 300 koder uten å bruke noen av dem, vil den bli out of sync med nettbanken, og man må få ny. Trykker man 200 ganger, tar den koden og bruker, kan du fortsette som før. Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Det har ingenting med klokkeslettet å gjøre. Jeg er usikker på om det faktisk blir generert noen kode, eller om det er en liste. Uansett så husker i hvert fall telleren at den har blitt trykket x ganger. Men uansett: Det som skjer når man har fått en kode, er at nettbanken har programvare som simulerer brikken, og sjekker om den får samme kode. Nettbanken vet hvor i listen den var, altså x som virket forrige gang. Så sjekker den opp om det stemmer over ens med neste x, og de 255 neste. Gjør den ikke det, er koden feil. Skulle det stemme overens med tallet du først skulle fått etter f. eks. 200 trykk, vil den fortsatt godkjenne det, og hoppe tilsvarende frem. Veldig rotete, men kommer rett fra matteksamen. Konklusjon: Trykker du frem 300 koder uten å bruke noen av dem, vil den bli out of sync med nettbanken, og man må få ny. Trykker man 200 ganger, tar den koden og bruker, kan du fortsette som før. Du har både rett og feil. Det du snakker om heter "counter synchronization", og benyttes såvidt jeg vet ikke i det norske banksystemet. BankID, som de fleste norske nettbanker nå benytter, bruker såkalt "time synchronization". Jeg klarte ikke å finne en kilde på det (det er sikkert hemmelig uansett), men du kan teste det ved å klikke på brikken din, vente til displayet kommer på igjen, og klikke igjen med en gang. Da får du i mange tilfeller ikke ny kode, men den samme. Dette fordi brikken genererer ny kode med et fast mellomrom (f.eks hvert minutt)og dette er lengre enn det brikken bruker på å slukke. Jeg testet det akkurat nå med min BankID-brikke fra Dnbnor. Les for øvrig mer om disse temaene her. Lenke til kommentar
kris98 Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Er det skadelig å spise papir? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Ikke rent papir, men trykksverte og glansen i glanset papir inneholder sikkert en god del usunne stoffer. Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Papir inneholder mange stoffer som ikke er egnet til å spises. Ikke nødvendigvis veldig giftige, men neppe særlig sunne. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hvorfor sier man prosit når noen nyser? Etter timesvis med søking, kom jeg frem til denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit Haha. Hvordan klarte du å bruke timesvis på et så enkelt søk? Flaut ass! Nææ, Tullet du sier du? Lenke til kommentar
salamishit Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hvorfor sier man prosit når noen nyser? Etter timesvis med søking, kom jeg frem til denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit Haha. Hvordan klarte du å bruke timesvis på et så enkelt søk? Flaut ass! Nææ, Tullet du sier du? Jeg tror han var ironisk Lenke til kommentar
Mr. A Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) Jeg tror han var ironisk Det tror jeg Jotun også var. Endret 14. desember 2010 av Mr. A Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hvorfor sier man prosit når noen nyser? Etter timesvis med søking, kom jeg frem til denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Prosit Haha. Hvordan klarte du å bruke timesvis på et så enkelt søk? Flaut ass! Sjekk, tidspunktene: KoKo må ha brukt tiden meeeget effektivt når han fikk brukt flere timer på under fem minutter. 1 Lenke til kommentar
kris98 Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Ikke rent papir, men trykksverte og glansen i glanset papir inneholder sikkert en god del usunne stoffer. Hmm... Du mener type fotopapir når du sier glans, ikke vanlig A4 (eller A3 i mitt tilfelle). Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Nei, jeg mener typisk ukeblader, postkassereklame og sånt. Lenke til kommentar
Ayb Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 I denne artikkelen står det at "... i løpet av drøye fem år vil sonden være ute av vårt solsystem for første gang ..." (Voyager 1) Vil det si at Voyager vil gå inn i en bane rundt Sola, eller er den for evig på strake veien utover i galaksen? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) I denne artikkelen står det at "... i løpet av drøye fem år vil sonden være ute av vårt solsystem for første gang ..." (Voyager 1)Vil det si at Voyager vil gå inn i en bane rundt Sola, eller er den for evig på strake veien utover i galaksen? Begge Voyager-sondene har en hastighet og retning som gjør at de vil fortsette ut i det interstellare rommet og aldri vende tilbake til solsystemet. Voyager 1 er faktisk det raskeste menneskeskapte objektet noensinne med sin hastighet på 17 km/s (61.200 km/t). Men selv med denne hastigheten vil det ta mange hundretusen år før de nærmer seg andre stjerner. Til sammenligning har romfergene en hastighet på ca 28.000 km/t når de er "parkert" i omløpsbanen rundt Jorda. http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/187769 http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1068135276.59 Endret 14. desember 2010 av SeaLion Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Er ikke det å betale kausjon litt gammaldags? Det blir jo litt "bare de rike skal få denne rettigheten" politikk. Lenke til kommentar
Quote Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 I praksis, hvordan kompanserer en for misvisningen mellom magnetisk og geografisk nord? Er det tall på navigasjonskart for hvor stor misvisningen er? Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hvis jeg husker riktig, så er det slike tall som angir misvisningen, ja. Lenke til kommentar
KKake Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 (endret) I praksis, hvordan kompanserer en for misvisningen mellom magnetisk og geografisk nord? Er det tall på navigasjonskart for hvor stor misvisningen er? I kompassrosa på et navigasjonskart står det skrevet opp den aktuelle misvisning for det året kartet ble laget, hvilket år kartet ble laget og hvor mye misvisningen endrer seg pr. år. For å kompansere må man legge til eller trekke fra misvisningen alt etter om den er østlig eller vestlig. Endret 14. desember 2010 av KongKake Lenke til kommentar
wingeer Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hva er klokka på nordpolen? Lenke til kommentar
Kaplan Skrevet 14. desember 2010 Rapporter Del Skrevet 14. desember 2010 Hva er klokka på nordpolen? Det er bare å søke på nettet, det aller meste av slike praktiske spørsmål ligger der ute. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå