Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvordan genererer den greia man putter kortet i for å bruke nettbank koder?

Sånn rent prinsipielt og sannsynligvis grovt forenklet fungerer det omtrent slik:

 

1. Banken tildeler din bruker en kode, antageligvis et gigantisk primtall, denne ligger inne i kodedingsen og nettbanken din

2. Når du trykker på dingsen, tar den klokkeslettet akkurat når du trykker og ganger sammen med kodenummeret, du får et 6-sifret nummer

3. Du trykker det inn i nettbanken, som tar dette nummeret og deler på din kode, resultatet skal bli et klokkeslett

4. Er dette klokkeslettet innenfor en viss grense (+/- et par minutter ift innloggingstidspunktet), godkjennes det

 

På denne måten har du et ubegrenset antall koder tilgjengelig i dingsen din, og en kode har en meget begrenset holdbarhet (antagelig bare et par minutter).

Det har ingenting med klokkeslettet å gjøre. Jeg er usikker på om det faktisk blir generert noen kode, eller om det er en liste. Uansett så husker i hvert fall telleren at den har blitt trykket x ganger.

Men uansett: Det som skjer når man har fått en kode, er at nettbanken har programvare som simulerer brikken, og sjekker om den får samme kode. Nettbanken vet hvor i listen den var, altså x som virket forrige gang. Så sjekker den opp om det stemmer over ens med neste x, og de 255 neste. Gjør den ikke det, er koden feil. Skulle det stemme overens med tallet du først skulle fått etter f. eks. 200 trykk, vil den fortsatt godkjenne det, og hoppe tilsvarende frem.

 

Veldig rotete, men kommer rett fra matteksamen. Konklusjon: Trykker du frem 300 koder uten å bruke noen av dem, vil den bli out of sync med nettbanken, og man må få ny. Trykker man 200 ganger, tar den koden og bruker, kan du fortsette som før.

Lenke til kommentar

Det har ingenting med klokkeslettet å gjøre. Jeg er usikker på om det faktisk blir generert noen kode, eller om det er en liste. Uansett så husker i hvert fall telleren at den har blitt trykket x ganger.

Men uansett: Det som skjer når man har fått en kode, er at nettbanken har programvare som simulerer brikken, og sjekker om den får samme kode. Nettbanken vet hvor i listen den var, altså x som virket forrige gang. Så sjekker den opp om det stemmer over ens med neste x, og de 255 neste. Gjør den ikke det, er koden feil. Skulle det stemme overens med tallet du først skulle fått etter f. eks. 200 trykk, vil den fortsatt godkjenne det, og hoppe tilsvarende frem.

 

Veldig rotete, men kommer rett fra matteksamen. Konklusjon: Trykker du frem 300 koder uten å bruke noen av dem, vil den bli out of sync med nettbanken, og man må få ny. Trykker man 200 ganger, tar den koden og bruker, kan du fortsette som før.

Du har både rett og feil. Det du snakker om heter "counter synchronization", og benyttes såvidt jeg vet ikke i det norske banksystemet. BankID, som de fleste norske nettbanker nå benytter, bruker såkalt "time synchronization". Jeg klarte ikke å finne en kilde på det (det er sikkert hemmelig uansett), men du kan teste det ved å klikke på brikken din, vente til displayet kommer på igjen, og klikke igjen med en gang. Da får du i mange tilfeller ikke ny kode, men den samme. Dette fordi brikken genererer ny kode med et fast mellomrom (f.eks hvert minutt)og dette er lengre enn det brikken bruker på å slukke. Jeg testet det akkurat nå med min BankID-brikke fra Dnbnor.

 

Les for øvrig mer om disse temaene her.

Lenke til kommentar
I denne artikkelen står det at "... i løpet av drøye fem år vil sonden være ute av vårt solsystem for første gang ..." (Voyager 1)

Vil det si at Voyager vil gå inn i en bane rundt Sola, eller er den for evig på strake veien utover i galaksen?

Begge Voyager-sondene har en hastighet og retning som gjør at de vil fortsette ut i det interstellare rommet og aldri vende tilbake til solsystemet. Voyager 1 er faktisk det raskeste menneskeskapte objektet noensinne med sin hastighet på 17 km/s (61.200 km/t). Men selv med denne hastigheten vil det ta mange hundretusen år før de nærmer seg andre stjerner. Til sammenligning har romfergene en hastighet på ca 28.000 km/t når de er "parkert" i omløpsbanen rundt Jorda.

http://www.forskning.no/artikler/2008/juli/187769

http://www.forskning.no/artikler/2003/november/1068135276.59

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

I praksis, hvordan kompanserer en for misvisningen mellom magnetisk og geografisk nord?

 

Er det tall på navigasjonskart for hvor stor misvisningen er?

 

I kompassrosa på et navigasjonskart står det skrevet opp den aktuelle misvisning for det året kartet ble laget, hvilket år kartet ble laget og hvor mye misvisningen endrer seg pr. år.

 

For å kompansere må man legge til eller trekke fra misvisningen alt etter om den er østlig eller vestlig.

Endret av KongKake
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...