Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Nja, havner vel i grenseland her. For eksempel de som er først ute med å dele nye musikkalbum har jo som regel kjøpt albumet, det gir dem ikke rett til å kopiere det og dele det ut til andre av den grunn.

I Norge har det vel vært "greit" å ta sikkerihetskopi for eget bruk, samt at om jeg husker riktig så var det også "greit" å dele f.eks sanger man har betalt for med venner. Så akkurat i tilfellet med én kopi av en film kan det gå greit, men kopierer du opp og 20 kopier for å stå på et gatehjørne og dele det ut til fremmede så hjelper det nok lite om du har betalt for det originale innholdet.

 

Men når den kommer med en digital kopi når du kjøper den vil det si at du i grunn ikke kopierer(ripper) materialet fra plata. Du har betalt både for plata og den digitale kopien og da kan du jo gjøre hva du vil med begge, om du vil gi den bort eller beholde den.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Platebransjens advokater vil nok se på det som piratkopiering bare du ser en film sammen med kjæresten uten å ha betalt for hvert deres eksemplar.

 

Men rettsvesenet er nok av en helt annen oppfatning. Åndsverksloven forbyr deg ikke i å låne bort eller gi bort filmer eller musikk, eller selge det videre, så lenge du har betalt på lovlig vis for filmen/musikken og ikke kopierer opp flere eksemplarer på egenhånd. Du kan med andre ord godt gi/selge to av de tre eksemplarene videre.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg har noen spørsmål.

 

1. Når begynner vann å fordampe, gitt at man er 0 moh og at lufttrykket er på en "normal" verdi?

Og hvor varmt burde det være før man kan begynne å se vanndamp som samler seg på overflater?

Ta eksempel at du skru på vannet i dusjen. Gitt at du skrur på normalt mye (god del mer enn et par dråper), og at temperaturen er 20 celsius i rommet fra før av, hvor varmt er det når man tydelig kan se at dampen samler seg på dusjruten?

 

2. Når man blir truffet av UV-lys endrer pigmentene i kroppen farge. Men, hva er det som egentlig skjer?

Hva er det i akkurat UV-lyset som får pigmentene til å endre seg, hvilke reaksjoner skjer og hva er grunnen til at enkelte blir raskere solbrune enn andre?

Lenke til kommentar
Når kom de første pornofilmene/klippene? Eller de første som er mulig å finne på nett?

Angagelig rundt 1870. Da lagde de små pornoklipp med foto i en serie på f.eks 30 bilder. Pornoen var riktignok milevis mykere den gang enn det som er standarden på nettet. Klippene kunne f.eks være ei naken dame som bevegde seg sexy noen sekunder.

 

Etter at filmen ble funnet opp ble det selvsagt mer fart på sakene. Altså fra rundt 1920-tallet. Da kom det lengre sekvenser.

 

Første pornofilm på nettet tipper jeg kom rundt 1992, selv om digital video var på et ganske primitivt nivå på den tiden. På grunn av ressursbruk ble pornofoto utbredt før pornovideo på nettet. Video på nettet begynte først å bli vanlig rundt 2000. Foto på nettet hadde en bratt stigningskurve fra ca 1995. Før den tid var det meste på nettet tekst.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1. Når begynner vann å fordampe, gitt at man er 0 moh og at lufttrykket er på en "normal" verdi?

Det begynte straks det ble flytende vann på jordoverflata for ca 3 milliarder år siden og har ikke stoppet siden den gang. "Når begynner .." er altså feil spørsmålsstilling.

 

Temperaturmessig er det ingen nedre grense for når vann/is kan fordampe. Det skjer bare saktere og i mindre mengde jo kaldere det blir. Hele veien ned til det absolutte nullpunkt.

 

Og hvor varmt burde det være før man kan begynne å se vanndamp som samler seg på overflater?

Vanndamp er helt gjennomsiktig og usynlig for det blotte øye. Det er først når dampen kondenserer til små dråper/tåke (flytende vann i små perler) at den blir synlig. Det kan skje ved alle temperaturer. F.eks frostrøyk ved -40 grader C eller når kaffen koker.

 

Ta eksempel at du skru på vannet i dusjen. Gitt at du skrur på normalt mye (god del mer enn et par dråper), og at temperaturen er 20 celsius i rommet fra før av, hvor varmt er det når man tydelig kan se at dampen samler seg på dusjruten?

Jo kaldere dusjruta er jo lettere kondenserer dampen og blir synlig. Rettere sagt er det temperaturdifferansen mellom vannet og ruta som spiller inn. Er det under 20 grader i vannet og ruta er 20 grader så vil det ikke kondensere på ruta fordi ruta er varmere enn dampen. Trikset med duggfrie speil på badet er altså å legge en varmekabel bak speilet som holder speilet rundt dusjvanntemperatur, ca 40 grader C. Noen baderomsinnredninger med integrert speil og spotlights utnytter varmen fra spotene til å varme speilet. Det gir duggfritt speil.

 

Tåke i lufta på badet kommer også av at vanndamp kondenserer. Det skjer når lufta på badet er kaldere enn vannet i dusjen. Hvis du dusjer på et veldig lite og kaldt baderom så kan du observere at det blir mer tåke når badet er kaldt og du begynner å dusje, enn etter en lang og varm dusj og baderomslufta har blitt varmere. Åpner man baderomsvinduet ut mot vinterkulda vil det kondensere kraftigere når den kalde lufta strømmer inn og blander seg med den varme lufta med mye damp(luftfuktighet).

 

2. Når man blir truffet av UV-lys endrer pigmentene i kroppen farge. Men, hva er det som egentlig skjer? Hva er det i akkurat UV-lyset som får pigmentene til å endre seg, hvilke reaksjoner skjer og hva er grunnen til at enkelte blir raskere solbrune enn andre?

Jeg kjenner ikke til de biologiske prosessene bak bruning, men vet at UV er mer energirikt enn vanlig lys og at den energien kan få bestemte reaksjoner til å gå. Det nytter ikke bare med stor mengde lys, det må være riktig frekvens(farge) for at reaksjonene skal gå.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

[...]

Jeg har nemlig hørt at det går to knekkebrød pr. ferskbrød-skive. Kilde på denne plz, Khaffner?

Les på knekkebrødpakka? Og sammenlign med hva det oppgis at "Pelle Politibil"-brødet inneholder.

 

Pelle-politi Brød:

per 100g: 1000 kJ

per skive/brød/skorpe: 240 kcal

 

Wasa Sport Knekkebrød:

per 100g: 1400 Kj

per skive/brød/skorpe: 50 kcal

 

:ph34r:

Endret av Balthier842
Lenke til kommentar

Hvis du visste det, kunne du laget din egen. Så det er ikke meningen at du skal vite.

 

 

Selv om det ikke er mulig å få detaljer, kan det hende noen vet prinsippet bak. Men det gjør desverre ikke jeg.

E

n generell virkemåte kan fint forklares, ikke at jeg klarer å søke i det hele tatt så tidlig om morran. Men ja, wikipeida har en artikkel på det. :p

Endret av Revolution
Lenke til kommentar

Platebransjens advokater vil nok se på det som piratkopiering bare du ser en film sammen med kjæresten uten å ha betalt for hvert deres eksemplar.

 

Men rettsvesenet er nok av en helt annen oppfatning. Åndsverksloven forbyr deg ikke i å låne bort eller gi bort filmer eller musikk, eller selge det videre, så lenge du har betalt på lovlig vis for filmen/musikken og ikke kopierer opp flere eksemplarer på egenhånd. Du kan med andre ord godt gi/selge to av de tre eksemplarene videre.

 

Det står jo som regel på coverne at det ikke er lovlig å leie ut eller vise DVD'en for en større forsamling.

Lenke til kommentar

Hvordan genererer den greia man putter kortet i for å bruke nettbank koder?

Sånn rent prinsipielt og sannsynligvis grovt forenklet fungerer det omtrent slik:

 

1. Banken tildeler din bruker en kode, antageligvis et gigantisk primtall, denne ligger inne i kodedingsen og nettbanken din

2. Når du trykker på dingsen, tar den klokkeslettet akkurat når du trykker og ganger sammen med kodenummeret, du får et 6-sifret nummer

3. Du trykker det inn i nettbanken, som tar dette nummeret og deler på din kode, resultatet skal bli et klokkeslett

4. Er dette klokkeslettet innenfor en viss grense (+/- et par minutter ift innloggingstidspunktet), godkjennes det

 

På denne måten har du et ubegrenset antall koder tilgjengelig i dingsen din, og en kode har en meget begrenset holdbarhet (antagelig bare et par minutter).

Endret av orjanr
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Platebransjens advokater vil nok se på det som piratkopiering bare du ser en film sammen med kjæresten uten å ha betalt for hvert deres eksemplar.

 

Men rettsvesenet er nok av en helt annen oppfatning. Åndsverksloven forbyr deg ikke i å låne bort eller gi bort filmer eller musikk, eller selge det videre, så lenge du har betalt på lovlig vis for filmen/musikken og ikke kopierer opp flere eksemplarer på egenhånd. Du kan med andre ord godt gi/selge to av de tre eksemplarene videre.

Det står jo som regel på coverne at det ikke er lovlig å leie ut eller vise DVD'en for en større forsamling.

Det står i Norges lover hva som er lov og ikke. Heldigvis utformer ikke platebransjens advokater lover.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...