T.O.E Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Lyshastigheten er alltid konstant, uansett hvor og hva du måler. Det er kjent som relativitet. Om du selv kjører nesten i lyshastigheten, så vil lyset fortsatt gå fra deg med lyshastigheten. Men hva om man kjører i lyshastigheten? Hvordan ser lys ut da? Oppfattelsen av lysets hastighet er lik for alle. Om du beveger deg i lysets hastighet med en lommelykt som lyser rett frem, så ser det ut for deg som om lyset som kommer ut av lommelykta beveger seg i lysets hastighet. Men om det er en stillestående observatør som ser at du beveger deg i lysets hastighet mens du i tillegg lyser med lommelykten fremover, så oppfattes det ikke for observatøren at lyset fra lommelykten beveger seg i 2*lysets hastighet, men derimot i samme hastighet som personen som beveger seg, siden den personen beveger ser i lysets hastighet. (rett meg om jeg tar feil) Et annet eksempel på lysets oppførsel: La oss si du har et tog som beveger seg med hastighet v. Akkurat midt i en av vognene så er det en ting som sender et signal med hastighet c mot dørene på hver sin ende av vognen. Når det signalet treffer dørene, så vil dem åpne seg. Hvis du er en passasjer på det toget, og du beveger deg altså i lik hastighet som toget, da vil du se at signalet fra midt i vognen treffer begge dørene samtidig, og dørene åpner seg også samtidig. MEN om du er en observatør som står på bakken utenfor, da vil jo lyset bevege seg med hastighet c forhold til deg. Det vil da si at døren bakerst i vognen vil kjøre mot lysstrålen, mens døren forrest i vognen vil kjøre vekk fra lysstrålen. Det resulterer i at døren bakerst i vognen vil motta signalet først, og vil da åpne seg FØR døra forrest i vogna. Det betyr da at to forskjellige synspunkter ser to helt forskjellige ting; Han på toget ser at dørene åpner seg samtidig, mens han utenfor toget ser de åpner seg på forskjellige tidspunkter. Det kule med det er at begge har rett. 1 Lenke til kommentar
AndyPanda Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Til han med grønnsakene: Mulig grønnsaker med høyt innhold av fiber gir deg økt metthetsfølelse. Men ellers er det som Mats påpekte. Liker å si "alt er relativt...", men hvorfor er egentlig ikke alt relativt? Lenke til kommentar
Alliha Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 (endret) Hva er forskjellen på First Price kyllingfilet og f.eks Prior sin som forsvarer den store prisforskjellen? Hvem lager first price kyllingfilet? Er det andresortering? Har ikke skjært opp en prior kyllingfilet, så har ikke noe sammenligningsgrunnlag, men når eg renskjærer first price sin så blir det ørlite gran å skjære bort, men ikke kriminelt mye heller. Mye mulig eg bare er kresen. Det er forskjellege bønder som levere til forskjellege slakteri. Dei forskjellege slakteri operere med forskjellege standarar. Prior går under Nortura, som er ei samanslåing av Gilde og Prior. Nortura held veldig høg kvalitet, i motsetning til for eksempel Fatland. Dette er eit merke ein bør halde seg vekke frå. (Fekk høyra i frå ei i dei lokale helsemyndighetene at hu aldri et mat i frå Fatland. Det seie litt.) Kanskje litt seint svar, men men, bedre seint enn aldri. edit: Sir-Andy: Alt er faktisk relativt. Til og med tida. Endret 11. november 2010 av Alliha Lenke til kommentar
Razorlight Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Hvorfor fryser man lettere når man er trøtt? Er man trøtt, er man jo som regel litt tom for energi. Energi trengs for å holde seg varm, når man er trøtt har man lite energi og fryser lettere. Lenke til kommentar
AndyPanda Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 edit: Sir-Andy: Alt er faktisk relativt. Til og med tida. Nei. Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 edit: Sir-Andy: Alt er faktisk relativt. Ikke lysfarten i vakuum. :O Lenke til kommentar
Alliha Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Du nevne ein gitt situasjon, så om me endre situasjonen vil den endre seg? = Det er relativt. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 CRT har hexagonale pixler CRT har kvadratiske eller rektangulære piksler som er projisert over et gitternett som ikke nødvendigvis har samme størrelse eller form på rutene som pikslene. CRT-skjermer fungerer jo på den måten at det er en stråle av elektroner som skriver en og en piksel, styrt av elektriske strømmer som går fra en metallplate til en annen som sitter over, under og på sidene. Men hvordan lager man forskjellige farger ut av den elektronstrålen? Tre stråler treffer et gitter og danner tre punkter på baksiden, som treffer hver sine fargeflekker. 6 Lenke til kommentar
Munty Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Jøsses. Godt illustrert og greier. Takk, Simen1! Lenke til kommentar
korehoret Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Hvor langt er det til enden i universet? Lenke til kommentar
Razorlight Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Vil en alkoholfri øl på noen måte påvirkes ved å stå i ca. 1 år, urørt? Lenke til kommentar
Munty Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Vil en alkoholfri øl på noen måte påvirkes ved å stå i ca. 1 år, urørt? Mye av kullsyren vil nok være borte. Lenke til kommentar
Nebuchadnezzar Skrevet 11. november 2010 Del Skrevet 11. november 2010 Har googlet masse... Men hvordan star det til anngående nasjonalismen i italia og tyskland i dag? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 (endret) Hvor langt er det til enden i universet? Hvis universet ikke uendelig er yttergrensen uansett laaaaaangt der ute. Man pleier å skille mellom (det totale) universet og det observérbare universet. Universet er ca 13,75 milliarder år gammelt, og lyset går som kjent med 299 792 458 m/s i vakuum. Så de fjerneste objektene vi kan observere fra vår plass i universet lå omtrent 13,7 milliarder lysår* unna oss da de sendte ut det lyset vi ser i dag. Men i mellomtiden har universet utvidet seg, så de nyeste beregningene går ut på at det observérbare universet i dag har en radius på ca 46 milliarder lysår, eller 435 193 601 739 000 000 000 000 km (435 trilliarder km). * 1 lysår = 9 460 730 472 580,8 km Det man observerer inne i denne "boblen" (som altså er det observerbare universet) er at materien er noenlunde jevnt fordelt i alle retninger. Dette tyder på at hvis (det totale) universet har en yttergrense, så må denne ligge svært mange ganger lengre ute. Eller det tyder på at (det totale) universet er uendelig. Redigering: Kommafeil. Endret 12. november 2010 av SeaLion Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 (endret) Lysets hastighet i vakuum © skal vist ha vært høyere rett etter det store smellet ("inflasjonstiden"). Det gjør at dagens c ikke kan brukes i avstandsberegningen. Universets diameter skal vist være så mye som 93 milliarder lysår. http://en.wikipedia.org/wiki/Observable_universe Endret 12. november 2010 av Simen1 Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 de nyeste beregningene går ut på at det observérbare universet i dag har en radius på ca 46 milliarder lysår Universets diameter skal vist være så mye som 93 milliarder lysår. radius * 2 = diameter ca 46 milliarder lysår * 2 = ca 93 milliarder lysår Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Ups, der står det ja. Jeg må ha skumlest for fort igjen. Lenke til kommentar
ListeKlovnen Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Hvor land minimums tid kan det ta fra man spiser noe til det kan komme ut igjen? Lenke til kommentar
Slimda Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 (endret) Kommer ann på hva det er. Vanligvis er det mellom 24 til 48 timer. Men ikke-spiselige gjenstander kan være gjennom på 3-4 timer. *edit* ikke-fortærlige? Hmm. Tenkte på slike små kamera-kapsuler man kan får ved medisinske undersøkelser. Endret 12. november 2010 av Slimda Lenke til kommentar
Mannen med ljåen Skrevet 12. november 2010 Del Skrevet 12. november 2010 Hvordan klarer slike medisinske kameraer å forbikjøre resten av bæsjen gjennom tarmsystemet? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå