Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Vi lagde et slikt galvanisk element i fjor på skolen med salt bro og det hele. Eller vår bro var en bit med tørkepapir. Det jeg husker er at denne salt broen skal virke som en (hater når jeg ikke får frem ord på norsk fra engelsk) krets slutning. Altså slik at kretsen går rundt. Når pluss og minus på et batteri kobles sammen flyttes det jo elektroner fra den ene polen til den andre. Denne salt broen skal da virke som en stopper mot kortslutning av polene. Jeg tror jeg ikke er langt i fra svaret ihvertfall :tease:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+8974354

Neida, kunnskap er bra :thumbup:

 

Jeg kan vel forsåvidt lage, og forstå hvordan et galvanisk element funker. Så det spiller ingen rolle når det kommer til galvaniske elementer :)

Lenke til kommentar

Evolusjon.

 

Til dere anti-kreasjonister,

Når en art evolverer, åssen foregår det egentlig?

 

F.eks la oss si min art skal få en ekstra finger på venstre hånd. Er det slik at fingeren vokser seg gradvis større fra generasjon til generasjon eller popper fingeren helt plutselig opp en fødelsesdag?

 

-Balthy

Lenke til kommentar

Evolusjon.

 

Til dere anti-kreasjonister,

Når en art evolverer, åssen foregår det egentlig?

 

F.eks la oss si min art skal få en ekstra finger på venstre hånd. Er det slik at fingeren vokser seg gradvis større fra generasjon til generasjon eller popper fingeren helt plutselig opp en fødelsesdag?

 

-Balthy

Evolusjon skjer ved at det er de individene som har gener best tilpasset omgivelsene sine som får bringe genene sine videre til neste generasjon.

 

Ta for eksempel Manchestersvermeren (Biston betularia). Den har lenge vært lys i fargen, men av og til skjer det en sjelden genetisk mutasjon som gjør at noen møll blir mørke. Men siden de mørke er lett synlig mot de lyse trestammene sees de fort av fiendene sine og blir spist oftere.

 

post-51689-1289370306,5491_thumb.jpg

 

Den har vært studert siden 1849. Da fant man at 1% av alle møll er mørke.

 

Men så skjedde det noe som forandret levevilkårene til møllen totalt: Den industrielle revolusjon. Den førte med seg massive utslipp av sot som førte til at trærne ble mørke og sotete. Nå var plutselig de møllene lyse lett synlig mens de mørke kunne gjemme seg på de møkkete trærne. Det førte til at de lyse ble spist så fort av fiendene sine at de ofte ikke rakk å bringe videre genene sine, mens de mørke kunne formere seg trygt. På denne måten var det nå først og fremst de "mørke" genene som først og fremst ble brakt videre til neste generasjon, slik at det ble stadig flere og flere mørke møll.

 

I 1900 tok man en ny telling og fant ut at nå var 98% av alle møll mørke. Altså var alt snudd på hodet.

 

I nyere tid har man redusert forurensningen, med den følge at lyse møll har blitt vanligere igjen.

Endret av A-Jay
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Evolusjon.

 

Til dere anti-kreasjonister,

Når en art evolverer, åssen foregår det egentlig?

 

F.eks la oss si min art skal få en ekstra finger på venstre hånd. Er det slik at fingeren vokser seg gradvis større fra generasjon til generasjon eller popper fingeren helt plutselig opp en fødelsesdag?

 

-Balthy

Svaret er ikke enkelt.

 

La oss si du skal avle mennesker opp til å få 6 fingre på hver hånd. Ettersom hele strukturen til hånda er evolusjonært sett valgt til å ha fingre i enden, skal det mindre endringer i genene til for at man får en ekstra finger kontra at strukturen gradivs endrer seg til å støtte seks fingrer (for å så avle de med den lengste / mest ønskelige 6. fingeren). Dette kalles Polydaktyli og kan skylle flere forskjellige mutasjoner, alle umiddelbare. Det er sjeldent den 6. fingeren er brukbar, så selv her må det nok alves litt for å få til 6 brukende fingrer.

 

Å endre en struktur / funksjon ganske radikalt krever altså små genetiske mutasjoner, og konsekvensene er umiddelbare og drastiske.

 

Det å danne en ny funksjon hos en art tar som regel mye lenger tid, og som du sier, foregår gradvis. Øyet er et fint eksempel, og du kan finne en helt OK dokumentar her. History Channel hadde en bedre dokumentar som heter Evolve, med en egen episode kalt Eyes. Den er dog ganske mye lengre.

 

Kort sagt ble øyet dannet med celler som reagerte på fotoner. I første omganger på lys/ikke lys, videre reagerte cellene forskjellig eller dedikerte celler reagerte kun på spesielle typer fotoner med forskjellig bølgelengde (lys med forskjellig farge). Dette er grunnen til at synet i dyreriket generelt sett har oppfattelig bølgelengde som varierer fra infrarødt til ultraviolett, hvor solen stråler sterkest i menneskenes oppfattelige bølgelengder grunnet Plancks lov. planck_brit.gif

 

Cellene kan plasseres i groper, noe som gjør at lys fra forskjellige retninger oppfattes av forskjellige celler. Slik kan man se hvor lyset kommer fra. Etter dette har øyet gradvis fått flere mer avanserte funksjoner, men det har ikke utvikles seg likt eller i samme tempo hos alle arter. Synet har ulik funksjon og viktighet hos forskjellige arter. Synet til mennesker er viktig, men vi avhenger ikke like mye som en ørn på å kunne se detaljer på lang avstand. Andre funksjoner har derfor vært prioritet hos menneskenes evolusjonære utvikling, noe som gjør at ørnens øyner er ganske mye bedre (spesielt relativt til størrelse osv) enn våre.

 

Grunnen til at andre arter har valgt å utvikle syn som faller litt utenfor solens strålingstopp på planckkurven er at synet har hatt en litt annen funksjon. Med infrarødt ser man bedre andre da alle levende ting stråler relativt sterkt i den infrarøde sonen. Dette synet fungerer naturligvis best når omgivelsene er kalde (og lavere utstråling i det infrarøde området) og når byttet er varmt. Derfor er de fleste (sikkert alle?) dyr med best syn i den infrarøde sonen nattjegere.

Endret av Todda7
  • Liker 1
Lenke til kommentar

La oss tenke oss Waterworld (filmen) f.eks..hvor mange generasjoner med å leve hovedsaklig på havet vil det ta før mennesker utvikler gjeller? Som Kevin Costner har.

 

Ettersom det er få arter som har migrert tilbake til vannet igjen vil jeg tippe det er en lang prosess, men langt i fra umulig. Først ville vi nok ha utviklet hud mellom fingrene og tærne og etter hvert større mulighet til å holde pusten under vann. Jeg kan tippe gjeller hadde begynt sin utvikling når det ble meget vanskelig å øke lungekapasiteten uten at det gikk ut over andre organer. Selv om vi hadde avlet mennesker etter svømmeferdigheter under vann - både mtp. tid under vann og svømt distanse - er jeg nokså sikker på at våre eksisterende funksjoner hadde vært presset til det ytterste for denne typen bruk til det begynte å gå utover resten av kroppens funksjoner - som ikke evolusjonært sett klarer å følge med ved denne typen spesifikk avling. Ved naturlig evolusjon hadde selvsagt alle kroppens funksjoner delvis endret seg for bruk under vann og til svømming, men ved avling av mennesker vil man velge individene som presterer best - og dermed skape mindre variasjoner i genbassenget som kan være svært viktige for overgangen fra land til sjø (The Founder Effect). Denne jevnheten i genbassenget ville etter hvert forsvunnet, men om man gang etter gang avlet for spesielle spesifikasjoner ved individet kan det være at veldig viktige - ikke på kort, men på lang sikt (slik som cellene som reagerte på fotoner og som til slutt utviklet seg til øyner!) - spesifikasjoner i genene hadde gått tapt - gang etter gang.

 

For å forenkle dette konseptet litt, betyr dette at om man gjentakelig avlet for best lungekapasitet - kan det være, uten vår viten at genene for god lungekapasitet var i konflikt med genene for utvikling av gjeller. Dette problemet tar naturlig seleksjon seg av ved at endringene i genbassenget er mye mer langsomme, og man mister derfor ikke viktige egenskaper som i utgangspunktet er ubrukelige for funksjonen det blir avlet for, men som etter hvert kan bli dominerende. Dette kan også bety at avling for bedre svømmeegenskaper gjør at f.eks kroppen blir smidigere med større egenskap for å dytte vann bak seg - men samtidig ødelegger andre egenskaper som på kort sikt er ubrukelige - men på lang sikt nødvendige for å utvikle gjeller og lignende.

 

Så nei, jeg vet ikke hvor mange generasjoner det vil ta, og neppe gjør andre heller ettersom det finnes lite data på overgangen fra land til sjø, og når det kommer til pattedyr er jeg usikker på om det har skjedd i det hele tatt. Konklusjonen er at om evolusjonen virkelig hadde gått inn for å gjøre mennesker til undervannsdyr - la oss hypotetisk si at alle svømmende konkurrenter forsvinner, og jorden blir gradvis mer og mer oversvømt noe som gjør at man på under vann for å få tak i mat - så hadde det sannsynligvis skjedd til slutt.

 

Og jeg har ingen anelse om hvordan gjellene til Kevin Costner ser ut, men jeg kan tippe at det er en veldig langdryg evolusjonær prosess :p

Endret av Todda7
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Til dere anti-kreasjonister,

Når en art evolverer, åssen foregår det egentlig?

 

F.eks la oss si min art skal få en ekstra finger på venstre hånd. Er det slik at fingeren vokser seg gradvis større fra generasjon til generasjon eller popper fingeren helt plutselig opp en fødelsesdag?

Hadde nok vært enklere å svare på hvis du hadde tatt et eksempel på noe som faktisk har skjedd i virkeligheten. Som eksempelet til A-Jay. Ellers liker jeg ikke helt når du sier 'skal'. Å si at evolusjon skal noe som helst er veldig dodgy greier. Ville vært forsiktig med å bruke det ordet.

 

Det første alternativet du gir kan kanskje tolkes som en forenkling av sånn ca. hvordan evolusjon fungerer ja. Mens det andre alternativet er uansett helt utelukket. En finger hadde ikke magisk poppet opp helt plutselig, det er mer kreasjonisme-aktig tenkning.

 

Ellers finnes det faktisk sykdommer som skaper flere fingrer og tær. (http://en.wikipedia.org/wiki/Polydactyly).

 

220px-Polydactyly_01_Lhand_AP.jpg

Endret av Venerable
Lenke til kommentar

Hvaler og til dels seler er pattedyr som har blitt mer eller mindre vannlevende, og de har vært det i hundrevis av generasjoner, likevel puster de fortsatt med lunger. Også såkalte havslanger og havskilpadder puster med lunger slik deres landlevende forløpere. Det er altså slett ikke sikkert at det å leve under vann fører til at det utvikler seg gjeller. Det er like sannsynlig at lungekapasiteten øker og at kroppen får en måte å lagre unna oksygen for senere bruk i kroppsvevet, slik hvalene gjør. Ved å sette ned farten på stoffskiftet og hjerteslagene og gå på sparebluss kan enkelte hvalarter holde pusten opp til et par timer i gangen, og da kan de dykke mange hundre meter nedover i havet på jakt etter mat (bl.a blekksprut).

Lenke til kommentar

 

Det første alternativet du gir kan kanskje tolkes som en forenkling av sånn ca. hvordan evolusjon fungerer ja. Mens det andre alternativet er uansett helt utelukket. En finger hadde ikke magisk poppet opp helt plutselig, det er mer kreasjonisme-aktig tenkning. 

Der tar du faktisk feil, grunnet måten fostere utvikler seg på relativt til DNA-et. DNA er IKKE som en blåkopi eller arbeidstegning (blueprint). Å forstå utviklingen er vanskelig, men hovedforskjellen mellom måten DNA blir brukt til å utvikle forster på og en arbeidstegning blir brukt for å bygge ting med er at i utviklingen i et foster fra DNA er relativ på cellenivå. Dette betyr at om man endrer en ting - kan man endre nesten alt. En celle forholder seg til en annen som forholder seg til en annen osv. En eneste mutasjon på riktig plass kan føre til store konsekvenser. Dette betyr at antall fingre ikke nødvendigvis ikke er bestemt av designet til hånden, leddene eller fingrene, men i andre deler av DNA-molekylet som i utgangspunktet ikke er relevant for hendene og fingrene.

 

Legg merke til at dette ikke betyr at egenskaper og funksjoner som øyner utvikles over natten gjennom en generasjon - men at eksisterende egenskaper kan endres radikalt pga. en enkelt mutasjon. Det må nevnes at disse forandringene veldig sjeldent er evolusjonært fordelaktige.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvaler og til dels seler er pattedyr som har blitt mer eller mindre vannlevende, og de har vært det i hundrevis av generasjoner, likevel puster de fortsatt med lunger. Også såkalte havslanger og havskilpadder puster med lunger slik deres landlevende forløpere. Det er altså slett ikke sikkert at det å leve under vann fører til at det utvikler seg gjeller. Det er like sannsynlig at lungekapasiteten øker og at kroppen får en måte å lagre unna oksygen for senere bruk i kroppsvevet, slik hvalene gjør. Ved å sette ned farten på stoffskiftet og hjerteslagene og gå på sparebluss kan enkelte hvalarter holde pusten opp til et par timer i gangen, og da kan de dykke mange hundre meter nedover i havet på jakt etter mat (bl.a blekksprut).

Ja, riktig, men sett at man avlet etter gjeller (noe som vi overhode ikke har kunnskap til) er ikke nødvendigvis høy lungekapasitet og funksjoner for oksygenlagring en fordel. 

 

Noe som også må nevnes er at veldig mange funksjoner i dyrelivet - som blandt annet synet - er utviklet på forskjellige måter, og noen ganger en videreføring av funksjoner som var forskjellige i utgangspunktet. Et eksempel kan være at noen dyr utviklet vinger fra det som før var føtter, mens andre fra bena, noen fra hendene osv.

Dette betyr også at det er en mulighet for at vi aldri hadde utviklet gjeller i det hele tatt, men utviklet en tilsvarende funksjon fra organer som i utgangspunktet hadde en helt annen funksjon. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

En finger hadde ikke magisk poppet opp helt plutselig, det er mer kreasjonisme-aktig tenkning.

Der tar du faktisk feil etc.

Jeg svarte på noe Balthier842 skrev: "popper fingeren helt plutselig opp en fødelsesdag?". Er fremdeles uenig? Greit nok at vi har ting som pubertet. Hvor f.eks mer hår begynner å vokse på kroppen. Men en finger?

 

I tillegg spurte han om hvordan en art utvikler seg, altså flere individer 'samtidig' (Samtidig tatt evolusjonær tidsberegning i betraktning). En såpass drøy forandring (Selv om selve genforandringene ikke nødvendigvis er enorme) høres drøyt ut for meg. Men for all del, mye innenfor dette område er counterintuitive. Og jeg er ingen ekspert.

Endret av Venerable
Lenke til kommentar

I disse dager har det blusset opp mye rundt det med strømsparing. Da er det selvsagt en problemstilling med det å slå av og på lysene. Mistanken min er at på samme måte som bilen bruker mer drivstoff å starte opp enn å ha en jevn fart på veien, bruker en god del strøm, samt kortere levetid på pæren hver gang den slås på, enn om lyset hadde stått på..

 

Om dere forstod problemstillingen: Hvor mye støm brukers når man slår på lysbryteren, i forholdte å ha lyset stående på?

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...