Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Bikeridr har et poeng, men det er syltynt. Man kan f.eks stikke hånda ut i av vinduet i middels lett regnvær. Da kan det hende at fordampningen driver ned temperaturen på huden til under temperaturen på lufta og regndråpene. Man kan jo teste dette som et eksperiment med f.eks en klissvåt bommullshanske, men det var nok neppe noe sånt spørsmålsstilleren hadde sett for seg. En hånd med normalt tørr hud vil ikke bli under omgivelsestemperatur selv i orkan styrke på grunn av kroppsvarmen og neglisjerbar fordampning.

 

PS. På offentlige toaletter har de ofte håndtørkere med varmluft. Der kan man lett kjenne at hendene hendene er passelig varme når de er våte og for varme når de blir tørre. Det kommer av at fordampningen holder temperaturen nede på et behagelig nivå. Når det begynner å bli for varmt trekker man instinktivt hendene unna.

Lenke til kommentar

Hvordan funker egentlig satelitt-gps

 

Er det slik at satelitt sender ut signal som gps plukker opp?

 

Men hvordan funker satelitt-telefon? Er det slik at gps lager en forbindelse til satelitt-tlf?

 

Hvordan går satelittene i bane rundt jorden? gitt at per i dag ligger satelitt 4 (av de 24 som brukes til gps) rett over oslo, vil satelitt 4 alltid ligge rett over oslo, eller vil satelitt 4 bevege på seg iforhold til jorda?

Lenke til kommentar
Hvordan går satelittene i bane rundt jorden? gitt at per i dag ligger satelitt 4 (av de 24 som brukes til gps) rett over oslo, vil satelitt 4 alltid ligge rett over oslo, eller vil satelitt 4 bevege på seg iforhold til jorda?

 

Satelitter er vel i konstant fall i bane rundt jorden.

 

Geostasjonær bane

Geostasjonære satellitter beveger seg i sirkulære baner i ekvatorplanet. Omløpstiden er på 24 timer, slik at satellitten hele tiden står i ro over samme punkt på jordoverflata. Satellittene har en høyde på ca 36 000 km over jordoverflata og en banehastighet på ca 3000 m/s. Siden satellittene hele tiden står i ro over samme sted på jorda, kan vi rette en antenne i en bestemt retning og alltid ha kontakt med satellitten. Det gjør at geostasjonære satellitter er spesielt egnet til kommunikasjon og TV-sendinger.

 

Polar bane

En satellitt i polar bane beveger seg i sirkelbaner over jordens poler. Høyden på disse banene er ofte mellom 800 og 900 km over jordoverflaten. Det gir en omløpstid på ca 100 minutter, det vil si 14 omløp i løpet av ett døgn. Fordelen med disse satellittene er at en enkelt satellitt med tiden kan dekke hele jordkloden. Det gjør at satellittene egner seg godt til oppmåling, kartlegging, navigasjon og overvåkning. Ulempen med å bruke satellitter i polare baner, er at de blir utsatt for sterk partikkelstrøm fra sola når de passerer over nord- og sørpolen.

 

Lav bane

Satellitter som beveger seg i lave baner (Low Earth Orbit, LEO), går i tilnærmet sirkelbaner rundt jorda. Disse banene har en høyde på ca. 200 til 1500 km over jordoverflata. Banehøydene er begrenset nedad av friksjon i atmosfæren og oppad av det nedre van Allenbeltet. De lave banene gjør at satellittene får stor hastighet og kan passerer over et punkt på jordoverflata flere ganger i døgnet. Satellitter som brukes til forskning, jordobservasjon og kommunikasjon benytter lave kretsløp.

 

Middels høy bane

Satellitter med høyde fra ca 10 000 til 20 000 km over jordoverflata, beveger seg i middels høye baner (Medium Earth Orbit, MEO). Disse banene befinner seg mellom det nedre og det øvre van Allen beltet. Satellitter i middels høye baner brukes til navigasjon og GPS

 

Høy bane

Satellitter i høye baner (High Earth Orbit, HEO) kretser rundt jorda med en høyde på over 20 000 km. Banene er nesten sirkulære og banehøyden er begrenset nedad av det øvre van Allen besltet. Satellitter i disse banene benyttes til kommunikasjon.

 

Elliptisk bane

Noen satellitter beveger seg i sterkt elliptiske baner. Da varierer satellittens høyde mellom for eksempel 200 og 40 000 km innen for samme omløp. For å kunne dekke de nordligste og sørligste delene av kloden, må en velge elliptiske baner som står på skrå i forhold til ekvator. Mange militære satellitter følger elliptiske baner.

 

Satellitten bruker drivstoff til å holde seg i riktig bane. Når drivstoffet er brukt opp, vil banen hele tiden endres og satellitten kan ikke lenger brukes. Alle satellittene som går i bane rundt jorda vil en eller annen gang falle ned i jordas atmosfære og brenne opp. Satellittenes levetid (hvor lenge den kretser rundt jorda) er avhengig av høyden på banen. Jo lenger unna jorda satellitten er, jo lenger er levetiden. Satellitter i lave baner har levetid som kan variere fra noen dager til noen år, mens geostasjonære satellitter har en levetid på flere millioner år. Satellitter som ikke lenger er operative, men som fortsatt kretser rundt jorda, utgjør en stor del av det som kalles romsøppel eller debris. Debris utgjør en fare for andre satellitter siden de kan bli skadet ved kollisjoner.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Satellitter som ikke lenger er operative, men som fortsatt kretser rundt jorda, utgjør en stor del av det som kalles romsøppel eller debris. Debris utgjør en fare for andre satellitter siden de kan bli skadet ved kollisjoner.

 

Men vil ikke dessa brennes opp i atmosfæren, da? Tenker etter at drivstoffet er brukt opp og ingenting holder dem oppe lenger så er det jo bare en vei å gå. Hvor lenge kan en bricked sattelitt henge rundt kloden og stå i mot dets gravitasjon?

Lenke til kommentar

De vil til slutt brenne opp. De vanligste satelittene (TV f.eks) ligger i geostasjonær bane (se innlegget til Klovnen Kalle) 36000Km over jordens overflate. Dette er i det helt ytterste laget av jordens atmosfære, ionosfæren. De forskjellige lagene i atmosfæren har forskjellige temperaturer, osv. Når en satelitt passerer i gjennom flere lag vil den til slutt brenne opp.

 

Wikipedia artikkel

Endret av Refsa
Lenke til kommentar

Jeg så en illustrasjon av hvor mye romsøppel som flyter i forskjellige belter rundt jorda, det er egentlig utrolig at de greier å få ut noen romskip i det hele tatt. De burde finne opp et søppel-romskip snart som bare kjører rundt og fjerner avfall.

Lenke til kommentar

Sånne ballrom for barn, Ikea, Lekeland etc. Hvordan vaskes de? Tas alle ballene ut og vaskes? Hvor ofte vaskes et sånt rom?

 

Tenker det fort blir skittent, og kan ikke være så lite arbeid å tømme rommet og vaske alle ballene...

De har en egen maskin som samler opp, vasker og desinfiserer ballene.

Lenke til kommentar
Sånne ballrom for barn, Ikea, Lekeland etc. Hvordan vaskes de?

Interessant spørsmål. :thumbup: Fagtermen er visst "ballbinge". Jeg har ingen svar foreløpig, men jeg kjenner ei som er gift med en som driver et lekeland der det er en sånn ballbinge. Jeg har spurt henne og hun har lovt å spørre sin mann hvordan det gjøres.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Kan bekrefte påstanden, til en viss grad. Man bruker en maskin som suger opp ballene via ett rør, derfra går de inn i en vannbeholder, med vann og såpe. Ballene kommer ned i vannet ved at det ett rør med pigger som snurrer rundt og trykker de ned. Så flyter ballene opp og man tar de ut gjennom ett hull. Noen desinfisering er det da altså ikke.

 

Ja, jeg har brukt en slik maskin selv, og selvfølgelig kan det finnes de som desinfiseres. Men det gjør da ikek den maskinen jeg har brukt.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...