Snedige ting du lurer på V.2

[Khaffner]

På bordet her har jeg et stort kubbelys. http://www.ikea.com/PIAimages/0122743_PE218976_S4.JPG

 

Her har det brent ned ca 8 cm, og legger merke til at de tre flammene peker ut mot kanten (fra midten) og blafrer noe.

Er det fordi varm luft går opp fra flammene, som gjør at kaldere luft blir trukket ned mot midten av kubben?

[Zarfax]

Hvis ett rom er dekket av bare speil. Vil det bli helt opplyst av bare ett stearinlys?

[SeaLion]

Hvis ett rom er dekket av bare speil. Vil det bli helt opplyst av bare ett stearinlys?

Nei. Det finnes ingen speil som er såpass effektive. Selv tilsynelatende perfekte speil vil absorbere litt av lyset ved hver refleksjon, så selv om man flombelyser et rom dekt av de mest perfekte speil som er mulig å lage og slår av lyset, så vil selv en absorbasjon på noen få promille gjøre at rommet ville blitt bekmørkt nesten umiddelbart, på brøkdelen av et sekund.

Endret 7. november 2010 av SeaLion

[T.O.E]

Hvis ett rom er dekket av bare speil. Vil det bli helt opplyst av bare ett stearinlys?

Nei. Det finnes ingen speil som er såpass effektive. Selv tilsynelatende perfekte speil vil absorbere litt av lyset ved hver refleksjon, så selv om man flombelyser et rom dekt av de mest perfekte speil som er mulig å lage og slår av lyset, så vil selv en absorbasjon på noen få promille gjøre at rommet ville blitt bekmørkt nesten umiddelbart, på brøkdelen av et sekund.

Hvis gulv, vegger og tak er dekket av bare speil, og det er et stearinlys i midten som lyser konstant, så vil det jo være opplyst i hele rommet? Lyset går jo i absolutt alle vinkler ut fra kilden, og det blir reflektert en stor del vekk fra speilene igjen.

 

Men nå ser jeg for meg bare et kvadratformet lite rom med bare speil, ikke et rom med ganger eller svinger eller noen møbler eller noe...

[Error]

Hvordan fungerer "heat-pads"?

 

Heat-pads er forresten sånne plastikk-poser med gele oppi. Når du koker dem, blir geleen flytende. Når du knepper på en liten metalldings som er inni posen blir plutselig geleen hard og kornete, og den blir varm (55celcius eller noe tror jeg), og fortsetter å være varm i omtrent 1 time.

[Slimda]

HowStuffWorks

 

Takk for spørsmålet, lurte faktisk på det selv.

[Error]

I følge Einstein er E som kjent lik mc². Men, sidene fotoner ikke har masse vil energien fra et foton være lik 0.

 

Hvordan har det seg da at fotoner (solstråler) er varme? Varme er jo energi, som fotonet ikke har.

[SirDrinkAlot]

I følge Einstein er E som kjent lik mc². Men, sidene fotoner ikke har masse vil energien fra et foton være lik 0.

 

Hvordan har det seg da at fotoner (solstråler) er varme? Varme er jo energi, som fotonet ikke har.

Fotoner har ikke masse, men de har energi. Gitt ved E = hf.

[Error]

Så det er unntak til formelen E=mc² da. Er det flere unntak?

 

Og hva står hf for?

[SeaLion]

I følge Einstein er E som kjent lik mc². Men, sidene fotoner ikke har masse vil energien fra et foton være lik 0.

 

Hvordan har det seg da at fotoner (solstråler) er varme? Varme er jo energi, som fotonet ikke har.

Fotoner har null som hvilemasse, det er korrekt. Men når de beveger seg så er de likevel ikke helt masseløse. Fotoner består av energi, men denne energien eksisterer kun når fotonet beveger seg. Straks fotonet treffer noe, så forsvinner fotonet og energien overføres.

 

Fotoner oppstår når elektroner hopper fra et energinivå til det innenfor. Dette elektronhoppet kalles et kvantesprang, og energiforskjellen frigjøres som et foton (fotoner kalles også kvanter, derav kvantesprang og kvantemekanikk). Fotoner akselereres dog ikke, straks de eksisterer så beveger de seg med hastigheten c.

 

Både varmestråling (IR-lys), synlig lys, UV-lys og radiobølger og røntgenstråler overføres som fotoner. Som en samlebetegnelse kalles dette elektromagnetisk stråling. Fotoner har en dobbeltnatur, de er både partikler og bølger, samtidig.

[Error]

Fotoner oppstår når elektroner hopper fra et energinivå til det innenfor.

 

Hva er det som får et elektron til å hoppe fra et energinivå til et annet?

 

Og hva mener du med "energinivået til det innenfor"?

 

Beklager hvis jeg virker litt uvitende her, men det er jeg faktisk Hvis det finnes noen steder som beskriver fotoner og ting som har med dem å gjøre på en litt okay måte (ikke bruke for mange fremmedord som går langt over mitt hode) så hadde det vært fint å fått en link.

Endret 8. november 2010 av SirCirdan

[SirDrinkAlot]

I følge Einstein er E som kjent lik mc². Men, sidene fotoner ikke har masse vil energien fra et foton være lik 0.

 

Hvordan har det seg da at fotoner (solstråler) er varme? Varme er jo energi, som fotonet ikke har.

Fotoner har null som hvilemasse, det er korrekt. Men når de beveger seg så er de likevel ikke helt masseløse.

Joda, det er de.

[SirDrinkAlot]

Så det er unntak til formelen E=mc² da. Er det flere unntak?

 

Og hva står hf for?

h er planks konstant, f er frekvensen til fotonet.

[SeaLion]

Fotoner oppstår når elektroner hopper fra et energinivå til det innenfor.

Hva er det som får et elektron til å hoppe fra et energinivå til et annet?

Og hva mener du med "energinivået til det innenfor"?

Og riktig gamle dager, før 1913, så trodde fysikerne at elektroner kunne kunne være hvor som helst inne i atomet, og ha et uendelig antall energinivåer. I 1913 foreslo Niels Bohr (som regnes som kvantefysikkens far) den atommodellen man ofte ser i lærebøker på skolen, nemlig at elektronene går i bestemte sirkulære baner rundt kjernen, omtrent som små planeter i et solsystem, der atomkjernen er sola. Disse elektronbanene ble kalt skall, og i et atom lå det flere mulige skall utenpå hverandre. Niels Bohr foreslo nemlig også forestillingen at hvis man tilførte atomet energi, så ville ikke elektronet gradvis få en bane lengre i fra kjernen, men endringen kunne kun skje i markerte hopp fra ett elektronskall til det neste elektronskallet.

 

Niels Bohrs atommodell, her er det også vist et kvantesprang innover og frigjøringen av et foton (bølgestreken som forlater atomet).

 

Niels Bohrs planetbanemodellen er forlengst erstattet med såkalte elektronskyer, områder i atomet der elektronene kan eksistere. Og da går ikke elektronene i planetlignende baner, men farer rundt i en sånn sky i alle mulige retninger. Faktisk regner man også med at elektronene i en sånn sky eksisterer flere steder samtidig. Det høres ulogisk og umulig ut, men dette er den rådende atommodellen i dag. Dagens atommodell ligner altså ikke på små planetsystemer.

 

Elektronskymodellen, skyene er i virkeligheten ikke så avgrensede som de ser ut her, men mer diffuse.

 

Men også i dagens atommodell representerer de ulike elektronskyene distingte energinivåer. Og også i dagens modell må elektronene hoppe fra det ene energinivået til det neste i kvantesprang.

 

Hvis man sender den minste mulige energipakken, et foton (en lyspartikkel), inn mot et atom, og dette fotonet har en frekvens som stemmer med atomets egenfrekvens, så vil fotonet bli absorbert (oppslukt) av atomet. Når et atom absorberer et foton, så sparkes et elektron fra en elektronsky til den neste elektronskyen ett energinivå opp. Når et atom mister energi, så hopper det et elektron fra et høyere energinivå ned til et lavere energinivå, og energioverskuddet frigjøres som et foton.

 

Selve det lille elektronhoppet fra en elektronsky til den neste elektronskya "innenfor" eller "utenfor" kalles et kvantesprang, og energimengden som dette kvantespranget representer kalles et kvant, som er den minste mulige mengden med energi. Et annet ord for et kvant er et foton. Et kvant og et foton er altså to ulike ord for det samme, en knøttliten energipakke.

 

Atomene hos de ulike grunnstoffene har dog ulike energimengder mellom energinivåene, fotonene som sendes ut fra ulike grunnstoff vil derfor ha ulike frekvenser (farger). Fotonets frekvens forteller oss dermed hvilket grunnstoff fotonet stammer fra.

 

Forbehold:

Dette er selvsagt en forenklet atommodell, en "teskjemodell", i virkeligheten er det enda mer komplekst, også dette med fotonfrekvensene.

Endret 8. november 2010 av SeaLion

[Ninjahamster]

Hvorfor taper oppladbare batteri (f.eks. AA eller AAA) strømmen mye raskere enn "vanlige" (billig)batteri når de IKKE er i bruk? Er så irriterende å lade de fullt opp, legge de bort og når du trenger dem etter noen uker er nesten all strømmen forsvunnet. Normale ikke oppladbare batteri holder jo på strømmen i flere år. Har jeg bare vært uheldig med valget av batteri (har prøvd mange ulike merker) eller er dette noe som er helt normalt? Tenker som sagt spesielt på AA og AAA batteri.

[Rata101]

Vind påvirker tidevannet. Men, påvirker tidevannet vind i nevneverdig grad?. Mer spesifikt; påvirker månens gravitasjon vind via tidevannet?

[jevli]

Hvis det er 15 grader ute, og man holder hånden ut av bilvinduet i 60 km/t, blir da hånden nedkjølt til 15 grader? For det føles jo kjempekaldt... Hvorfor er det så kaldt?

[Slimda]

Fordi vindhastigheten får det til å bli kaldere.

 

[jevli]

Takk for svar

[Simen1]

Fordi vindhastigheten får det til å FØLES kaldere.

Fikset

 

Håndas normale temperatur er 37°C. 15°C stillestående luft vil ikke kjøle den ned nevneverdig. Dermed føles det ikke særlig kaldt og hånda forblir ca 36,5-37 °C. Når det begynner å blåse så vil hånda kjøles mer ned. F.eks til 5 °C under normaltemperaturen. Det vil føles veldig kaldt. Jo mer det blåser jo mer kjøles hånda ned fra normaltemperaturen og nærmere lufttemperaturen. En hånd som er kjølt ned til 15°C vil føles ekstremt kald, om man føler noe i det hele tatt da.

Endret 8. november 2010 av Simen1