Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Forstår Portugisere og Spanjoler hverandres språk slik vi gjør med Svensk og Dansk(som regel)?

Ifølge mine arbeidskollegaer som er fra nevnte land, så forstår de ikke hverandre særlig godt. Språkene er omtrent så forskjellig som norsk og nederlandsk.

 

En vanlig "misoppfatning" er at portugisere,spanjoler og italienere forstår hverandre, men dette er ikke riktig.

 

De språkene utenom nordisk som er forståelig seg imellom er italiensk og rumensk, finsk og estisk og tildels ungarsk, tsjekkisk og slovakisk og tildels polsk, samt til en viss grad tysk og nederlandsk.

Italienere forstår til tider en franskmann hvis han snakker veldig sakte. Det har jeg flere kilder på.

 

Og portugisisk og spansk skal være som fransk og engelsk.

 

Jeg snakker engelsk, norsk, fransk og polsk flytende.

 

Spansk forstår jeg dersom vedkommende prater langsomt og bruker andre ord dersom jeg ikke helt forstår setningen.

 

Italiensk er enklere enn spansk, dog ikke i nærheten like enkelt som å forstå dansk/svensk.

 

Portugisisk derimot, er omtrent som norsk og engelsk. Enkelte ord kan nok gjenkjennes skriftlig, slik som f.eks takk: obrigado (port) og je suis obligé (fransk, jeg er takknemlig).

 

Tsjekkisk er rimelig enkelt, omtrent som en danske med bred dialekt (som blir bedre når vedkommende snakker langsomt), russisk forstår jeg enkeltord, men setninger er nesten umulig.

 

Litauisk, hviterussisk og rumensk har jeg ikke vært utsatt for i nevneverdig grad, så det vet jeg ikke.

 

BTW: neste språk på listen er russisk :D deretter spansk.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

En lavtrykks bensinpumpe er ofte en smørefri membranpumpe, så den tåler å pumpe det som ikke "spiser" membranen. Så vann skulle gå greit, men det blir kanskje problemer med saltsyre eller kaustik pga reaksjon med membran og korrosivitet.

 

En høytrykks dieselpumpe er bygget opp helt annerledes og er ikke i nærheten av å kunne sammenliknes. Men nyere teknologi i pumpene med keramiske pumpelementer er / vil være smørefrie og kan teoretisk pumpe hva som helst så lenge det flyter.

Lenke til kommentar

Hvorfor har ikke Ikea en nettbutikk hvor man kan bestille hele utvalget hjem til seg?

 

Slik det er nå må man finne det man vil ha, sjekke en liste på 74 sider (kan bruke søk-funksjon på artikkelnummer) over ting de kan sende og så sende de en mail med det man ønsker. Jeg satte sammen en garderobe jeg ville bestille men fant ut at de kunne sende alt utenom dørene (!) og litt spesielle hjørneklesstenger som jeg vil benytte i løsningen.....!? Har sendt de mail men ikke fått svar ennå. De har mange virkedager med svartid...

 

Jeg mener, de klarer å bygge enorme varehus som er ganske geniale og tiltrekker seg masse folk men en nettbutikk samt et stort lager koblet opp mot denne klarer de altså ikke å sette sammen? Hva er problemet? Jeg er ingen ekspert på området men jeg vil med 98% sikkerhet tro at en slik satsing vil gå i overskudd etter kort tid. Internetthandelen har gått i været de siste 5-10 årene og Ikea er ikke akkurat et ukjent navn for folk.'

 

Edit: leif

Endret av Ninjahamster
Lenke til kommentar

Hva vil egentlig lønne seg mest i en betongleilighet: Slippe temperaturen ned om natten og fyre opp med ved om morgenen? Eller holde rundt 20 grader med elektrisk om natten for å fyre toppene når me står opp?

 

Er jo ikke tvil om hva som er mest comfort, men hvor mye bruker man på å fyre opp temperaturen med mange grader, kontra å holde temperaturen?

Lenke til kommentar

Energiforbruket er omtrent proporsjonalt med tid ganger temperaturdifferansen mellom inne og uteluft. Senking av temperaturen om natten gir altså lavere temperaturdifferanse enn jevn temperatur og dermed lavere energiforbruk. Dette er energiforbruket sett fra et varmetap-perspektiv.

 

Det elektriske forbruket er ikke like jevnt og det tar tid fra man skrur på varmen til det blir varmt. Det er dermed en "faseforskjell" mellom energiforbruk og temperatur i leiligheta. Målt ved varmekilden vil det også lønne seg å senke temperaturen om natta.

 

Når det er sagt så er elektrisk energi med panelovner som regel billigere varmeenergi enn ved. Hvis strømforbruket er middels stort (minst 10 000 kWh/år) så vil det være ennå billigere å fyre med elektrisitet. Dvs. hvis man kjøper varmepumpe. En forutsetning for det er at varmen kan fordeles godt i leiligheten f.eks med åpne dører eller balansert varmegjenvinnende ventilasjonssystem.

 

Hvis man har mulighet til å holde varmt kun de delene av leiligheta som er i bruk til døgnets ulike tider så vil det være det mest besparende. F.eks at hele leiligheta får senket natt-temperaturen, men at badet og kjøkkenet automatisk varmes opp til du trenger det om mårran og stua bare varmes opp når du faktisk bruker den på kveldstid. En slik strategi vil gi lavt gjennomsnittsforbruk men høyt toppforbruk. Toppforbruk er et problem for energiselskapene, men det faktureres ikke hos privatkunder. F.eks er grunnen til at de bygger kraftlinje over Hardangerfjorden toppforbruk og ikke gjennomsnittsforbruk. Hadde forbruket vært jevnt over hele døgnet hadde det ikke vært behov for den linja. Men etter jo som sagt problemstillinger private forbrukere ikke ser noe til.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvorfor finnes det ikke noen arter dyr som har intelligens som er minst i nærheten av oss mennesker? Intelligens har jo vist seg å være den ultimate måten å overleve på...

 

Tenkt på det samme, og lurer på om/når en annen art (Regner med sjimpanser eller en ape-sort) vil gå igjennom de samme teknologiske skrittene mennesket gikk igjennom for mange mange år siden, som å finne opp ilden, hjulet etc. Finnes jo en del dyr som har tatt i bruk enkle verktøy, som f.eks oter som bruker steiner til å knuse skjell

Lenke til kommentar
Hvorfor finnes det ikke noen arter dyr som har intelligens som er minst i nærheten av oss mennesker? Intelligens har jo vist seg å være den ultimate måten å overleve på...

Intelligens koster. Vi mennesker bruker ca 10% av all energien vi spiser til å opprettholde hjerneaktiviteten. Dette er mye. Dyrearter som lever i stabile og trygge omgivelser med stabil men begrenset mattilgang vil over tid faktisk bli mindre intelligente, fordi dette er mer hensiktsmessig. Hvis de har få eller ingen fiender (de lever på ei øy) kan de bruke en annen overlevelsestaktikk, de kan bli mindre. Dermed blir det nok mat til flere individer, noe som gjør at de kan opprettholde en levedyktig populasjon. Stor størrelse er kun en fordel hvis man vil bli skremmende stor for rovdyrene i området. Og høy intelligens er kun en fordel hvis man stdig trenger å finne løsninger på nye problemer.

 

Hadde høy intelligens virkelig vært kun gunstig, så ville garantert flere arter i Jordas historie hatt høy intelligens.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hvordan filmer man scener der folk speiler seg for å unngå at kameraet kommer med i speilbildet?

 

Tipper de enten står litt på skrå i forhold til speilet eller at de bruker et skjult kamera.

 

Edit: Mulig jeg misforsto spørsmålet ditt.

Endret av dreaMz
Lenke til kommentar

To spørsmål:

 

1: Vi i Norge kaller Australia osv for "Down Under". Gjør de det selv også, mener de selv at de bor på "undersiden" jordkloden? Og hva er det i grunnen som har definert hva som er oppe og hva som er nede? På grunn av magnetismen i polene? Er nordpolen + og derfor har vi bare lagt to positive sammen (+ og opp kontra - og ned)? Hvis dere skjønner hvor jeg vil...

 

2: Har aldri helt forstått greia med at det kan være vinter i Australia mens det er sommer her. Har hørt forklaringen, og vet det med at jordens akse er "tiltet" litt og at solen stråler mer på den siden som er vridd mot solen. MEN, jorda går jo i en oval bane som ikke er sentrert rundt sola. Er det ikke naturlig at det er vinter på hele jorda mens vi er den banedelen som er langt unna sola, og sommer når vi er nære?

Lenke til kommentar

To spørsmål:

 

1: Vi i Norge kaller Australia osv for "Down Under". Gjør de det selv også, mener de selv at de bor på "undersiden" jordkloden? Og hva er det i grunnen som har definert hva som er oppe og hva som er nede? På grunn av magnetismen i polene? Er nordpolen + og derfor har vi bare lagt to positive sammen (+ og opp kontra - og ned)? Hvis dere skjønner hvor jeg vil...

Alle magneter har alltid en nordpol og en sydpol (også den lille magneten du har hengende på kjøleskapet). Jorden er som en stor magnet, dermed vil den ha en magnetisk nordpol og en magnetisk sydpol.

 

Det er ingenting som tilsier at det er mer riktig å definere nord som oppover enn som nedover eller omvendt, det er kun av historiske årsaker. For en tid siden utga et britisk forlag et atlas hvor nord er ned og syd er opp, fordi de ville gjøre et poeng ut av nettopp det. Det var ingenting strengt tatt galt med dette valget, annet enn at det var litt ukonvensjonelt.

Endret av A-Jay
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...