Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Hvorfor lander ikke helikoptere rett ned over landingsplassen? Her jeg bor ser jeg helikopteret kjøre litt forbi landingsplassen, og snur mens den flyr nedover og bortover mot heli-pad'en, som et fly lander omtrent.

 

Hvorfor ikke bare stoppe rett over landingsplassen og fly rett ned? :p

Fordi det er ett rent helvete å holde ett helikopter helt i ro.

Det er faktisk noe av det vanskligste man gjør med ett helikopter, antagelig er det mye lettere å gjøre sånn de gjør det...

 

Helt i ro er kanskje en definisjonssak, men når de klarer det rimelig bra i nordsjøen med alt fra 0 til 70-80 knop så ser eg ikke at det skal være så umulig. Men blir som å sykle, er enklere i fart, og derav lander de ofte som et fly. Varierer litt fra flytype til flytype og pilot til pilot, hvertfall de eg flyr med. Noen stopper helt opp og går rett ned, andre tar en sånn nevnt landing.

 

På helidekk i nordsjøen er det derimot vrient å lande som man gjør med fly. Ofte lander de sakte men sikkert "nedover på skrå", litt vrient å forklare, men er ikke alltid snuten skal være mot vinden, og de lander ofte i retning mot vinden.

 

Såg forøvrig en S92 som stod dønn i ro under 4 startforsøk av nødgeneratoren på jobb. Det var ikke gjort på 10 sekunder, og den piloten hadde stålkontroll.

Lenke til kommentar

Finnes det andre måter å telle sekunder istedenfor tusenogen, tusenogto, tusenogtre regelen?

Ein har jo så klart andre ord som elefant eller mississippi, ellers kan ein tella medan ein ser på ei klokka og etter kvart bli vand med kor lenge det vare. Kor raskt ein seie tusen/elefant/mississippi er jo individuelt.

Lenke til kommentar
Finnes det andre måter å telle sekunder istedenfor tusenogen, tusenogto, tusenogtre regelen?

Kjørelæreren min mente man lett kunne telle tusenogentusenogtotusenogtre alt for fort, så han lærte oss en annen telleregel som jeg har brukt siden (dvs de siste tre tiårene):

Ei kasse med øl, to kassa med øl, tre kassa med øl.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Finnes det andre måter å telle sekunder istedenfor tusenogen, tusenogto, tusenogtre regelen?

Kjørelæreren min mente man lett kunne telle tusenogentusenogtotusenogtre alt for fort, så han lærte oss en annen telleregel som jeg har brukt siden (dvs de siste tre tiårene):

Ei kasse med øl, to kassa med øl, tre kassa med øl.

 

Ja, det mente min og men husker ikke regelen.. Takk til begge, alt fungererte med stoppeklokke som test. :thumbup:

Lenke til kommentar

Noen katterelaterte spørsmål.

 

Hvorfor reiser katter seg opp om du stryker de bortover hele ryggen, og over rumpa og helt bortover halen?

 

Tipper fordi de vil du skal fortsette (hardere). Akkurat som at de vrir hodet når du klør bak øret.

 

Jeg skjønner hva du mener, men det er noe rart akkurat det med bakbeina til katten min ihvertfall. Jeg får ikke inntrykk at det er for å fortsette eller klappe/klø hardere.

Lenke til kommentar
Du fly helikopter rett opp i luften. Så lar du helikoptere stå stille i luften f eks i 1 time, så fly du ned igjen.

Vil du da lande på samme sted, med tanke på at jorden beveger seg rundt egen akse?

Som flere har svart, så følger atmosfæren med på Jordas rotasjon, bortsett fra litt lokal vind som ofte går motsatt av det jordrotasjonen skulle tilsi.

 

Man kan foreta en enkel utregning for hvor kraftig vind det ville vært hvis atmosfæren stod i ro mens Jorda roterte. Jorda snurrer som kjent 1 gang rundt sin egen akse på 1 døgn, og 1 døgn er som kjent 24 timer. Jordas omkrets er ca 40.000 km (meteren ble opprinnelig definert som 1/10.000.000 av en kvart jordomkrets).

 

Vindhastigheten langs ekvator ville derfor vært 40.000 km / 24 t = 1600 km/t. Oslo ligger på ca 60° nord, der er det derfor bare 20.000 km per runde, altså roterer Oslo med ca 800 km/t. Orkan er definert som vedvarende vind over 120 km/t. De sterkeste vindkastene som er målt i Norge var på noe over 200 km/t (Nyttårsorkanen 1. januar 1992). De aller sterkeste stormkastene som noensinne er målt på Jorda var på ca 500 km/t, og dette var så kraftig at enkelte halmstrå som fulgte med vinden faktisk ble skutt tvers gjennom stammen på digre palmetrær.

 

Så vi kan altså være sjeleglade for at atmosfæren følger med på jordrotasjonen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Forstår Portugisere og Spanjoler hverandres språk slik vi gjør med Svensk og Dansk(som regel)?

Ifølge mine arbeidskollegaer som er fra nevnte land, så forstår de ikke hverandre særlig godt. Språkene er omtrent så forskjellig som norsk og nederlandsk.

 

En vanlig "misoppfatning" er at portugisere,spanjoler og italienere forstår hverandre, men dette er ikke riktig.

 

De språkene utenom nordisk som er forståelig seg imellom er italiensk og rumensk, finsk og estisk og tildels ungarsk, tsjekkisk og slovakisk og tildels polsk, samt til en viss grad tysk og nederlandsk.

Italienere forstår til tider en franskmann hvis han snakker veldig sakte. Det har jeg flere kilder på.

 

Og portugisisk og spansk skal være som fransk og engelsk.

Lenke til kommentar
De sterkeste vindkastene som er målt i Norge var på noe over 200 km/t

 

 

Funfact: Under denne orkanen på Statfjord feltet i nordsjøen stoppet (Les: fløy av) den siste måleren etter å ha målt rundt 120-125 knop.

 

Samme plass slo bølgene opp i nederste dekk og reiv opp gratingen. Det er godt 30 meter over havet.

 

Funfact løselig basert på fortellinger fra folk som var der ute.

Lenke til kommentar

Ifølge mine arbeidskollegaer som er fra nevnte land, så forstår de ikke hverandre særlig godt. Språkene er omtrent så forskjellig som norsk og nederlandsk.

 

En vanlig "misoppfatning" er at portugisere,spanjoler og italienere forstår hverandre, men dette er ikke riktig.

 

De språkene utenom nordisk som er forståelig seg imellom er italiensk og rumensk, finsk og estisk og tildels ungarsk, tsjekkisk og slovakisk og tildels polsk, samt til en viss grad tysk og nederlandsk.

Wikipedia påstår at de forstår hverandre greit. Står ingenting om italiensk og rumensk, da. Vet at rumensk er i slekt med fransk/italiensk/spansk, men aldri før hørt at de forstår hverandre - har du en kilde på det?

Hva wikipedia påstår kan jo ofte tolkes litt forskjellig. Wikipedia påstår jo at islendere og færøyværinger forstår hverandre. Litt merkelig da at mine to 1.maskinister fra hhv Island og Færøyene snakker dansk seg imellom da. Og ja, jeg har fått gjensidig bekreftelse på at de ikke forstår hverandre.

Hva angår portugisere/spanjoler/italienere har jeg ikke andre kilder enn de seismikerne (ingeniører) jeg snakker og jobber med og hvor jeg spurte om akkurat dette. De snakker engelsk seg imellom. Mens han rumeneren og etpar italienere snakket hvert sitt morsmål til hverandre. I tillegg hadde jeg en norsk 2.maskinist som bodde i Italia, og han fortalte meg at italiensk/rumensk er nærmere enn norsk og svensk.

 

Når det gjelder tysk, så har de flere dialekter og som er så forskjellige at de er lengere fra hverandre enn norsk og svensk.

 

I Brasil tekster de portugisiske program siden brasiliansk og europeisk portugisisk har sine forskjeller.

 

Canadisk fransk og europeisk fransk har også sine sære forskjeller.

Konkret eksempel (som jeg husker fra mine kollegaer); i Canada sier de "sí" og i Frankrike sier de "oui" til "ja".

 

Jeg er språkinteressert og "maser" mine arbeidskollegaer angående deres respektive språk.

Heldig er jeg som jobber i et så internasjonalt miljø som jeg gjør. Hittil har jeg vel jobbet sammen med sånn i overkant av 50 forskjellige nasjonaliteter.

Lenke til kommentar

Hva wikipedia påstår kan jo ofte tolkes litt forskjellig. Wikipedia påstår jo at islendere og færøyværinger forstår hverandre. Litt merkelig da at mine to 1.maskinister fra hhv Island og Færøyene snakker dansk seg imellom da. Og ja, jeg har fått gjensidig bekreftelse på at de ikke forstår hverandre.

Hvor påstår Wikipedia dette?

 

Written forms only

 

* Faroese: Icelandic[30]

* Icelandic: Faroese[30]

Det står da ganske tydelig at de bare er skriftlig.
Lenke til kommentar

Hvor påstår Wikipedia dette?

 

Written forms only

 

* Faroese: Icelandic[30]

* Icelandic: Faroese[30]

Det står da ganske tydelig at de bare er skriftlig.

Vel, var kanskje litt rask i kildesjekkingen min. Men det er også mulig jeg har truffet på to "vanskelige" eksemplarer av hhv islendinger og færinger. De påstår nå iallefall at de ikke snakker/forstår hverandre, og skriftmessig ligger islandsk mye nærmere norrønt mens færing har "vannet" seg ut såpass at de har store problemer med å lese "motsatt" språk også.

(Selv jeg klarer å få ut en noenlunde essens av både færisk og ilandsk, men jeg "skryter" ikke av at jeg hverken kan snakke/skrive/lese nevnte to språk.

 

Men om ovenstående påstand fra wikipedia skal være rett, burde jo norsk og nederlandsk stå som forståelig skriftlig også da.

 

Men, men - språkdebatten må gjerne fortsette. Jeg personlig skal fortsette å "plage" mine utenlandske kollegaer. De snakker hvert sitt eget språk og er, etter min bestemte mening, en mye bedre og mer pålitelig kilde enn wikipedia på iallefall dette punktet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...