Simen1 Skrevet 20. oktober 2010 Del Skrevet 20. oktober 2010 Hva forskjellen på småkoking og fosskoking? Vannet holder 100C i begge tilfellene, men det ene lager mer bobler enn det andre og det oppgis spesifikt hva man skal gjøre i matoppskrifter. Samme temperatur ('C) men ulik varmestrøm (Watt) og dermed ulik mengde fordampning (g/s), ulik mengde bobler og ulik mengde omrøring i vannet på grunn av boblene. Spaghetti skal fosskoke fordi det gir omrøring i vannet. Uten omrøring vil spaghettiene klistre seg sammen. Ting som ikke lar seg røre om noe særlig av boblene, f.eks grøt, vil danne en pute av damp (over 100 'C) under grøten og dermed svi tørr og fast de delene av grøten som kommer borti bunnen. Damp-puta isolerer veldig mye sånn at bunnen i gryta kan bli langt over 100'C selv om grøten rett over holder 100'C og toppen av grøten bare holder 50'C. Vann kan fint være 100 grader, og damp kan være 100 grader, men ingen av dem kan gå over grensen (grensen vil flytte seg etter hvor høyt over havet du er etc, men den kan uansett ikke krysses uten en faseskiftning). Vann kan derimot fordampe før det når 100 grader (det skjer hele tiden). Og vannet som er rundt en dråpe som blir til gass kan bli midlertidig noe kjølt ned. Første avsnitt motsier andre avsnitt. Det riktige er at flytende vann ikke kan overopphetes til over 100'C uten økt trykk, men damp kan godt være under 100'C uten at det blir flytende. Fordampning av klesvask er et godt eksempel. Ved frysepunktet gjelder noe lignende. Vann kan godt kjøles til under frysepunktet uten at det blir is. Underkjølt regn er et eksempel på det. Det er flytende vanndråper under frysepunktet. Disse fryser svært raskt dersom noe setter i gang faseomvandlingen. F.eks at dråpen treffer noe. Damp kan faktisk krysse både kokepunktet og frysepunktet uten å kondensere. Is kan til og med fordampe, langt under frysepunktet. Tørking av klær i minusgrader fungerer faktisk! Lenke til kommentar
Überadri Skrevet 20. oktober 2010 Del Skrevet 20. oktober 2010 Ikke helt sikker på om jeg forstår, men om du fikler mye med den, kan det vel hende du utvider/strekker den i samme slengen. Den blir varm og utvider seg i det punktet der du bøyer den. Når den kjøler seg ned igjen trekker den seg antaglivis ikke helt sammen, men heller blir tynnere på det punktet hvor du bøyde den. Ettersom plasten har den samme lengden så vil ståltrådet begynne å stikke ut ved endene etterhvert som du bøyer på det. I så fall ville jeg heller satsa på at når metallet blir varmt, så krymper plasten Vet ikke hva det heter, men dette er det beste bildet jeg fant: Det er ikke (utelukkende) at metallet utvider seg, for i den ene enden stikker ståltråden ut og i den andre er det en del plast som er uten ståltråd (det var ståltråd der før). Jeg lager spiraler, sikksakkmønster osv. av den for så å dra den rett igjen. Ståltråden har ikke brukket noe sted (enda ). (Innser at å spørre om dette virker enda mer fritids enn det å fikle med tingen ) Lenke til kommentar
Mokko Skrevet 20. oktober 2010 Del Skrevet 20. oktober 2010 Fikler ofte med de greiene der jeg, er ikke noe galt i det. Men om det mangler ståltråd i den ene enden, og er litt ekstra i den andre, så har du vel bare forskjøvet den litt, da. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Noen som veit hva salt gjør med snøen slik at den smelter når vi strør på veier? Lenke til kommentar
E.C. Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Saltet senker smeltepunktet til vann - man må fjerne mer energi fra saltvannet for å få saltkrystallene til å krystalliseres ut så vannet kan fryse. Uren væske vil generelt ha lavere smeltepunkt når den er forurenset. Så hvis du tenker på NaCl som salt så vil det greie å senke frysepunktet til vann helt ned til -21°C om vannløsningen var mettet med saltet. Lenke til kommentar
Erav Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Syntes du sa det litt vanskelig Men salt gjør det vanskeligere for molekyler/atomer å krystallisere seg. Hvorfor vet jeg ikke Lenke til kommentar
Ayb Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Om gull og slike tunge grunnstoffer bare kan ha kommet til jorda fra gasskyer fra døende stjerner, hvorfor ligger det da i såkalte årer under bakken? Litt rart at det samler seg slik, om det kom hit som gass/støv sammen med alt det andre. Lenke til kommentar
Alliha Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Ja, og jorda har jo ikkje bevegt seg i det heila etter det. Lenke til kommentar
T.O.E Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Ja, og jorda har jo ikkje bevegt seg i det heila etter det. Tror han mente at hvis all gull var bare små partikler i rommet fra begynnelsen av, hvordan havnet de sammen under jorda i form av årer? Det er jo ikke tilfeldighet. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Om gull og slike tunge grunnstoffer bare kan ha kommet til jorda fra gasskyer fra døende stjerner, hvorfor ligger det da i såkalte årer under bakken? Litt rart at det samler seg slik, om det kom hit som gass/støv sammen med alt det andre. Jeg bare tipper litt nå: Den unge Jorda var flytende. De tyngste stoffene sank inn mot midten og samlet seg der i digre separate forekomster. I Jordas indre foregår det imidlertid en langsom omrøring, og tråder av disse "bunnstoffene" har funnet veien opp og blitt til ny jordskorpe når gammel jordskorpe dras ned i dypet. Hadde alle stoffene blitt fullstendig omrørt, så ville alle deler av Jorda bestått av like mye av alt, men det at det finnes avgrensede metallårer i jordskorpa kan faktisk sees som et slags bevis på at grunnstoffene ble sortert ganske godt i den unge flytende Jorda. 1 Lenke til kommentar
Abnegation Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Når jeg plugger støpselet inn i stikkontakten så kommer det ofte en stor gnist. Hvis jeg kommer borti denne gnisten, hvor mye skade vil den gjøre? Lenke til kommentar
Ayb Skrevet 22. oktober 2010 Del Skrevet 22. oktober 2010 Tror han mente at hvis all gull var bare små partikler i rommet fra begynnelsen av, hvordan havnet de sammen under jorda i form av årer? Det er jo ikke tilfeldighet. Riktig. Jeg bare tipper litt nå: Den unge Jorda var flytende. De tyngste stoffene sank inn mot midten og samlet seg der i digre separate forekomster. I Jordas indre foregår det imidlertid en langsom omrøring, og tråder av disse "bunnstoffene" har funnet veien opp og blitt til ny jordskorpe når gammel jordskorpe dras ned i dypet. Hadde alle stoffene blitt fullstendig omrørt, så ville alle deler av Jorda bestått av like mye av alt, men det at det finnes avgrensede metallårer i jordskorpa kan faktisk sees som et slags bevis på at grunnstoffene ble sortert ganske godt i den unge flytende Jorda. Høres logisk nok ut det Lenke til kommentar
dotten☻ Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 Når jeg plugger støpselet inn i stikkontakten så kommer det ofte en stor gnist. Hvis jeg kommer borti denne gnisten, hvor mye skade vil den gjøre? Den gnisten er veldig liten, altså veldig kort. Skal noe til for å få fingen mellom den. Men jo, den strømmen er sterk, og det kan være meget skadelig om du får den gjennom deg. Strømmen i veggen er 230v, og det skal 10000v til for å lage en 1cm gnist. Dette tilsier altså at gnisten er kort. Lenke til kommentar
Wubble Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 230V, meget skadelig? Er det ikke så å si umulig å komme borti gnisten? Støpselet må jo ganske langt inn, tror ikke det er plass til mye fingrer der. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 Gnisten er motindusert spenning fra strømforsyningen til pc'en din tenker eg. Denne gnisten kan over tid faktisk skade stikkontakten og føre til dårlig kontakt --> varmgang og i verste tilfelle brann om man kanskje bruker noe annet enn pc'en som trekker litt mer strøm. Men utenom det finnes det ingen overhodet fare med den lille lysbuen som oppstår mellom støpsel og stikk. 230V, meget skadelig? 230V meget skadelig ja. Men ikke i gnisttilfellet, som du skriver her. Men alt over 50V er faktisk potensielt dødelig for mennesker. Merk da: potensielt. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 (endret) Jeg har fått laget en variant av strømgjerder, en planke med avisolerte kobbertråder som ligger med ca en cm avstand (laget for å venne av nabokatter å klartre på rekkverket på terrassen min). I denne strømskinnen kommer det en kort strømpuls ca annethvert sekund. Den er knapt på noen få mikroampere, men spenningen er på ca 15.000 volt, så man kjenner godt en liten ubehagelig prikking i huden når man tar på den. Den har vist seg effektiv foran bedet med jordbærplanter også, fuglene klarer ikke å stå der og stjeler dermed ikke bæra, selv om jeg ikke har bærnett. Poenget med innlegget mitt er egentlig at det ikke er spenningen (måles i volt) i seg selv som er farlig, men hvor mye strøm som går (måles i ampere). Spenningen benyttes kun for å overvinne motstanden (måles i ohm) i huden. Man må minst ha 50 V for å overvinne motstanden i huden, dess høyere spenning dess større sjangs for å få strømmen til å gå gjennom huden og inn i kroppen. Våt hud har lavere motstand enn tørr hud. En strømstyrke på kun 30-50 mA gjennom hjertet er nok til å kunne gi hjerteflimmer, en tilstand som kan være dødelig. Endret 23. oktober 2010 av SeaLion Lenke til kommentar
M98kF1 Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 [...]Den unge Jorda var flytende. De tyngste stoffene sank inn mot midten og samlet seg der i digre separate forekomster. I Jordas indre foregår det imidlertid en langsom omrøring, og tråder av disse "bunnstoffene" har funnet veien opp og blitt til ny jordskorpe når gammel jordskorpe dras ned i dypet. Hadde alle stoffene blitt fullstendig omrørt, så ville alle deler av Jorda bestått av like mye av alt, men det at det finnes avgrensede metallårer i jordskorpa kan faktisk sees som et slags bevis på at grunnstoffene ble sortert ganske godt i den unge flytende Jorda. Det finnes andre fenomener som kan sortere soffer, f.eks ulikt smeltepungt, ulik løslighet i f.eks vann og evnen til å bygge krystaller. Akkurat som at fettet skilles ut og samles på toppen når du koker rømmegrøt, at urenhetene i vannet havner ganske konsentrert i midten av isbitene og krystallene som samler seg i bunnen av en vellagret flaske vin. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 Snippetisnapp Det samme prinsippet gjelder jo statisk elektrisitet som kan være flere tusen volt. Artig sidekommentar: Eg jobber i oljeindustrien, og der har vi EX beskyttelse mot at eksplosjonsfarlige gasser skal antennes av strøm. De siste årene har det faktisk blitt mer og mer fokus på dette med statisk elektrisitet som i noen tilfeller faktisk kan antenne en brennbar atmosfære. Bla. har det blitt en del fokus på å jorde utstyr som potensielt kan skape diffspenninger i forhold til konstruksjon og personell slik at det ikke utløses nok energi når vi kommer og tafser på utstyret. Lenke til kommentar
dotten☻ Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 230V, meget skadelig? Er det ikke så å si umulig å komme borti gnisten? Støpselet må jo ganske langt inn, tror ikke det er plass til mye fingrer der. Jeg vil si det er ganske umulig ja, men den lyser jo noen ganger kraftig opp, så den vil se ganske farlig og stor ut. Strømmen er kraftig, ikke spenningen, derfor kan det være meget skadelig. Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 23. oktober 2010 Del Skrevet 23. oktober 2010 Tull. Det finnes ingen fare for den som setter støpselet i stikkontakten når det gnistrer. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå