Snedige ting du lurer på V.2

[Mr. A]

Hvis 10 stykker holder den samme tonen og det samme lydnivået, vil de lage en høyere lyd en om 1 eller 5 stykker lagde den samme tonen og lydnivået ?

[Jotun]

Ingen ekspert på lyd. Men skal eg gjette utfra logisk sans vil eg tro lydeffekten er større med 5. Men ikke lydstyrken......

 

Eller noe slikt

[SeaLion]

Ja, dette er prinsippet for kor, dess større kor dess kraftigere felles lydtrykk er mulig. Store orkestre kan også gi mektigere lydtrykk enn mindre orkestre. Og det blir også utnyttet når en stor gruppe supportere kommer med felles tilrop til egne favoritter.

[Jotun]

Men i tilfellet han nevner vil lydtrykket være det samme da? Hva er det spesifikt som øker når de 5 lager lik lyd kontra når en og en gjør det?

 

Vil elveanalogi funke? Med en bekk og gitt fall har man så og så mye trykk. Mens med flere bekker som slår seg sammen har man samme trykk, men man har mer mengde å ta av og kan drive flere turbiner? Man vil likevel ikke klare å drive èn større turbin...

 

hehe...

Endret 18. oktober 2010 av Jotun

[Mr. A]

Det var det logikken min tilsa, men ble veldig usikker når jeg begynte å tenke over det.

[Jonern]

Lydstyrken [dB] er en logaritmisk skala for intensiteten [W/m²]. Dvs jo flere som synger jo flere Watt klarer man å produsere og intensiteten blir høyere.

 

Lydstyrken [dB] = 10 * log(I/I₀)

Hvor I₀ = 10^-12 W/m²

[Nerowulf]

Hjelper det å smatte når man skal smake på maten? (Er det nok saltet *smatt**smatt*) Eller er det bare en irriterende uvane?

[FrankBjarne]

Kan umulig forsterke smaken på noe måte Uansett er slafsing og smatting noe av det verste som kommer med et menneske. Samme med hard tygging slik at man hører tennene klunke eller at folk biter på skeia.

 

Feil tråd men pytt pytt.

[Überadri]

Finnes det noe fenomen/prosess/handling noe sted i naturen som faktisk er tilfeldig, som man ikke kan vite utfallet av uansett om man har alle faktorer, om man vet atomenes nøyaktige posisjon, hastighet osv? Og da tenker jeg ikke på det faktum at vi mennekser ikke er i nærheten av å kunne måle alle slike faktorer og beregne utfra dem, men om det faktisk finnes noe, på hvilket som helst område, der fremtidens utfall ikke er forutbestemt av nåtidens faktorer?

Spørmsålet ditt kan vel kortes ned til «er verden deterministisk?», og svaret til «de lærde strides om dette».

[Mokko]

Tenkte meg vel nesten det. Takk for svaret.

[Flimzes]

Men i tilfellet han nevner vil lydtrykket være det samme da? Hva er det spesifikt som øker når de 5 lager lik lyd kontra når en og en gjør det?

Si at de står på samme sted (for å forenkle det litt) Så vil det øke med 3db hver gang antallet dobles, så fra en til to personer øker det med 3db, fra 2 til 4 øker med 3db, og så kanskje 1db for sistemann, så si ca 7db økning.

[Matsemann]

Finnes det noe fenomen/prosess/handling noe sted i naturen som faktisk er tilfeldig, som man ikke kan vite utfallet av uansett om man har alle faktorer, om man vet atomenes nøyaktige posisjon, hastighet osv? Og da tenker jeg ikke på det faktum at vi mennekser ikke er i nærheten av å kunne måle alle slike faktorer og beregne utfra dem, men om det faktisk finnes noe, på hvilket som helst område, der fremtidens utfall ikke er forutbestemt av nåtidens faktorer?

Litt på siden, men Heisenbergs uskarphetsrelasjon sier at man ikke kan bestemme posisjon og bevegelsesmengde (bevegelsesmengde er produktet av masse og fart) nøyaktig ved samme måling. Så i følge dagens fysikk er det heller ikke mulig.

[T.O.E]

Jeg har lest at i teorien så kan man aldri bevege seg fra punkt A til B, fordi man vil alltid måtte nå halvveis først. Etter man har nådd halvveis, så er den nok et punkt som er halvveis frem til B som du må nå. Så derfor vil man teoretisk sett aldri nå frem.

 

Men da lurer jeg må hvordan kan virkeligheten bryte med teorien i det paradokset?

[Munty]

Jeg har lest at i teorien så kan man aldri bevege seg fra punkt A til B, fordi man vil alltid måtte nå halvveis først. Etter man har nådd halvveis, så er den nok et punkt som er halvveis frem til B som du må nå. Så derfor vil man teoretisk sett aldri nå frem.

 

Men da lurer jeg må hvordan kan virkeligheten bryte med teorien i det paradokset?

 

Slik er det vel også med halveringstiden til et radioaktivt stoff. Teoretisk vil stoffet aldri slutte å være radioaktivt med tanke på halvering, men i virkeligheten slutter det vel å være radioaktivt til slutt.

[Flimzes]

Fordi etter hvert blir halvdelene uendelig små, og da tar det uendelig kort tid å gå over, så da har du altså gått over.

Fysikklæreren min sa at hele spørsmålet er ren semantikk og ikke en ordentlig hypotese.

Klarte du å komme halvveis må du nødvendigvis klare resten av halvveien også.

 

Synd jeg ikke husker nøyaktig hva han sa.

[Kaplan]

Jeg har lest at i teorien så kan man aldri bevege seg fra punkt A til B, fordi man vil alltid måtte nå halvveis først. Etter man har nådd halvveis, så er den nok et punkt som er halvveis frem til B som du må nå. Så derfor vil man teoretisk sett aldri nå frem.

 

Men da lurer jeg må hvordan kan virkeligheten bryte med teorien i det paradokset?

Dette kalles gjerne for Zenos paradoks.

 

Det er egentlig ikke et paradoks i det hele tatt, bare feil i forutsetningene.

[T.O.E]

Fordi etter hvert blir halvdelene uendelig små, og da tar det uendelig kort tid å gå over, så da har du altså gått over.

 

Er det noe du fant på selv, eller er et et godtatt svar verden om?

[Flimzes]

Det er en av tingene fysikklæreren jeg hadde poengterte.

[soulless]

Oppfølgingsspørsmål til dette, hva er den minste måleenheten for distanse man kjenner til? Hva kaller man f.eks en lengde som tilsvarer tverrsnittet av et elektron?

[Mr. A]

Oppfølgingsspørsmål til dette, hva er den minste måleenheten for distanse man kjenner til? Hva kaller man f.eks en lengde som tilsvarer tverrsnittet av et elektron?

 

Vil tro nanometer

 

 

Angående data, hvorfor er prosessorer(22nm) så mye mindre en grafikk prosessorer(40nm)