Snedige ting du lurer på V.2

[Nerowulf]

Blir jeg fortere brun hvor høyere UV indeksen er?

[Simen1]

Ja, høyere UV = raskere bruning.

 

Man blir brun av UVA og de er omtrent proporsjonale med UVB og UVC på dagtid utenom skumring. UV-indeksen er et mål på UVA + UVB + UVC.

 

Men du vet jo hva som skjer om man brunes for fort. Så det gjelder å holde en viss balanse og ikke få for store doser om gangen. 5 minutter i solstol på Kilimanjaro er sikkert en kraftig nok dagsdose.

[Munty]

For noen dager siden så jeg på skjermen til Macen min gjennom mikroskop. Det var ganske fascinerende for jeg kunne ikke bare se hver enkeltpiksel, men at hver piksel er igjen bygget opp av tre piksler. Disse tre minste pikslene er da en piksel for grønn, en for blå og en for rød.

 

Spørsmålene mine er: Skjermen har en oppløsning på 1920 x 1200 som er 2 304 000 piksler. Er definisjonen på en piksel de minste som bare viser en farge, eller det kvadratet som de tre former sammen? Og hvorfor oppfatter menneskeøyet rød, grønn og blå som hvit?

[Flimzes]

Oppløsning definerer hvert kvadrat som bygges opp av de tre subpixlene. Derfor finner man innimellom bittesmå skjermer som har 1920*480 oppløsning, fordi de regner med subpixlene.

 

Menneskeøyet oppfatter det ikke som hvitt, det ER hvitt.

Hvitt er alle farger satt sammen, noe man lett kan se om man lyser gjennom en trekantet pleksiglassfigur, eller ser på regnbuen. Siden rødt, grønt og blått er primærfarger, så blir kombinasjonen av alle de tre det samme som alle farger, dvs hvitt.

[SeaLion]

Man må huske på at det finnes addidative primærfarger (lys) og subtraktive primærfarger (overflatefarger). Fargene som lyser ut av en dataskjerm er addidativ fargeblanding, da bruker man RGB-systemet (rødt, grønt og blått). Til sammen gir dette hvitt lys. Hver fargepiksel kan lyse med 256 nivåer, fra helt avslått (svart) til fullt påslått. De tre fargene kan dermed framstille 256³ farger (16,7 millioner).

 

Maling, lakk og trykk/print bruker subtraktiv fargeblanding, primærfargene er da cyan (blågrønn), magenta (purpurrød) og gul. Selv om det i prinsippet er mulig å blande seg fram til svart med disse tre primærfargene, så bruker dataprintere og trykkmaskiner som oftest en egen svart farge i tillegg, dette er CMYK-systemet. Selv såkalte RGB-skrivere skriver egentlig ut med CMYK-farger på papiret, årsaken til at de kalles RGB-skrivere er at de er forberedt på å motta inndataene som en RGB-kode og gjøre om dette til CMYK-kode i skriveren før utskrift. Såkalte fotoprintere har som oftest et par farger ekstra for å gi ekstra stort fargespenn i fargeområder der vanlig CMYK er litt begrenset.

[itsjasonyall]

Hiver meg på med noe jeg faktisk lurer no veldig på. Når jeg strekker meg eller lignende hører jeg av og til en knekk lignende lyd inni f.eks armen. Går utifra at det er skjellettet, men hva er det som foregår inni der?

[Flimzes]

Sealion:

Dette kommer vel som en direkte biefffekt av at RGB brukes på en "strålende" kilde, og f.eks cmyk brukes på en reflekterende kilde?

[A-Jay]

Hiver meg på med noe jeg faktisk lurer no veldig på. Når jeg strekker meg eller lignende hører jeg av og til en knekk lignende lyd inni f.eks armen. Går utifra at det er skjellettet, men hva er det som foregår inni der?

Det skyldes mest sannsynlig at det formes små hulrom med vakuum mellom leddene som så lukkes kjapt igjen.

Endret 15. oktober 2010 av A-Jay

[SeaLion]

Sealion:

Dette kommer vel som en direkte biefffekt av at RGB brukes på en "strålende" kilde, og f.eks cmyk brukes på en reflekterende kilde?

Ja, RGB er primærfarger kun når vi snakker om lys, mens CMY er primærfarger kun når vi snakker om overflatefarger. En rød overflatefarge reflekterer den røde delen av lyset og absorberer alt annet. Lyser man på en rød bil med grønt lys, så ser den svart ut, fordi det grønne lyset blir absorbert fullstendig av den røde lakken (forutsatt at det ikke er noen andre lyskilder på stedet).

Endret 15. oktober 2010 av SeaLion

[SeaLion]

Hiver meg på med noe jeg faktisk lurer no veldig på. Når jeg strekker meg eller lignende hører jeg av og til en knekk lignende lyd inni f.eks armen. Går utifra at det er skjellettet, men hva er det som foregår inni der?

Det kalles kavitasjon, og fenomenet oppstår mellom bruskflatene i leddene. Når to leddflater beveges på en sånn måte at de løftes litt fra hverandre, så oppstår det en undertrykksboble i leddvæsken mellom de to leddflatene, en sånn undertrykksboble kalles en kavitasjon. Når denne boblen faller sammen rett etterpå, så smeller det i leddet. Det er det samme fenomenet som oppstår når folk "knekker opp" leddene i fingrene. Det er ikke farlig, men heller ikke sunt.

 

Rundt skipspropeller som ikke er korrekt formet eller som presses opp i en hastighet de ikke er konstruert for kan det også oppstå undertrykksbobler, kavitasjon. Smellene når de faller sammen kan faktisk føre til at det oppstår sprekkdannelser og ødeleggende skader i propellen, derfor testes alle nye propeller i spesielle kavitasjonstanker før de slippes ut på markedet eller blir montert på skip.

[Habitats]

Hadde en diskusjon med en på skolen i dag ang. vakuum.

 

Per definisjon er jo vakuum "ingenting". Og dermed hevdet jeg at det ville være fysisk umulig (i alle fall i dag) å skape et ordentlig vakuum jo jorden. Han mente det var fullt mulig, og dro inn at folk bruker vakuum hele tiden.

 

Selv mener jeg det vi egentlig snakker om når vi "vakuumpakker en fisk" osv, ikke er ordentlig vakuum, men snarere at vi bare suger ut luften. Litt dårlig eksempel det med fisken, men kom ikke på noe bedre i farta.

 

Spørsmålet er vel egentlig; er det mulig å skape et ordentlig vakuum på jorden?

 

Han hevdet også at grunnen til at universet utvider seg er fordi det ikke er noe mellom galaksene, altså at det er et slikt vakuum mellom, som gjør at "ingenting" utvides. Aldri vært borti den teorien før, og er ikke sikkert jeg gjenforteller med 100% nøyaktighet. Men er det noe som helst som stemmer med den teorien eller var det bare vås fra hans side?

 

edit: Glemte et ganske viktig ord!

Endret 15. oktober 2010 av Habitats

[Flimzes]

Dette har jeg også tenkt på, om vakuum er ingenting, så vil alt materiale prøve å utvide seg dit, i hvert fall om vi tenker på undertrykk slik som på jorden.

 

Uansett så kan vi vel fint skape vakuum på jorden. Om du tar en kube på 1*1*1m, og suger ut 1000liter luft, hva er da igjen i den? (anta at den er tett og kraftig nok til å ikke bli most av trykket utenfra)

[A-Jay]

 

Det er umulig å skape ekte vakuum på jorden. Det vi kaller vakuum i hverdagen er i praksis luft med langt, langt lavere tetthet av molekyler enn ved vanlig atmosfære. Det samme gjelder i verdensrommet, egentlig er det bare ekstremt lav tetthet av partikler ute der.

 

Uansett så kan vi vel fint skape vakuum på jorden. Om du tar en kube på 1*1*1m, og suger ut 1000liter luft, hva er da igjen i den? (anta at den er tett og kraftig nok til å ikke bli most av trykket utenfra)

Du vil aldri klare å suge ut 100% av luften. Bare noe sånt som 99,999...%.

Endret 15. oktober 2010 av A-Jay

[Matsemann]

Uansett så kan vi vel fint skape vakuum på jorden. Om du tar en kube på 1*1*1m, og suger ut 1000liter luft, hva er da igjen i den? (anta at den er tett og kraftig nok til å ikke bli most av trykket utenfra)

Men så er det ikke bare-bare å suge ut den luften.

[Flimzes]

Men med den lavere tettheten, si at du har sugd ut 999.999l med luft

 

Så må jo den ene ml med luft som er igjen spre seg over veldig stor plass, vil det ikke da være vakuum mellom atomene?

[Habitats]

Så 100% vakuum er teknisk sett umulig, selv i verdensrommet?

 

Hva skjer så da med teorien han la frem ang. universets utvidelse?

 

Så må jo den ene ml med luft som er igjen spre seg over veldig stor plass, vil det ikke da være vakuum mellom atomene?

 

Ikke om du skal følge definisjonen at vakuum er ingenting. Vil jo fortsatt være noe luft igjen der.

Endret 15. oktober 2010 av Habitats

[Flimzes]

Det vil være luft mellom atomene?

 

Atomene ER jo luft, hvordan hadde du tenkt det?

[A-Jay]

Men med den lavere tettheten, si at du har sugd ut 999.999l med luft

 

Så må jo den ene ml med luft som er igjen spre seg over veldig stor plass, vil det ikke da være vakuum mellom atomene?

Jo. Strengt tatt er det vakuum mellom atomene i kroppen din nå. Men inni det gitte volumet på 1 m³ er det ikke perfekt vakuum, bare nær-perfekt vakuum (det vi kaller for "vakuum" i dagligtalen).

 

Til sammenligning er atmosfæretrykk 760 Torr. En støvsuger (vacuum cleaner på engelsk) er på 600 torr, dette oppleves som et "vakuum" i dagliglivet. På CERN har man oppnådd et vakuum på mindre enn 10^-13 Torr. Dette er ekstremt lavt, men fortsatt ikke perfekt vakuum.

Endret 15. oktober 2010 av A-Jay

[Habitats]

Det vil være luft mellom atomene?

 

Atomene ER jo luft, hvordan hadde du tenkt det?

Tenkte inni selve "boksen".

 

 

Ser for meg at vakuum på atomnivå blir litt irrelevant i den sammenhengen. Atomer sitter jo uansett aldri 100% klistret inni hverandre uansett?

[Flimzes]

Joda, og om man skal se så nøye så er det enorme mengder vakuum inni atomene også, vi består egentlig av en mikroskopisk dott som flyr ekstremt langt unna en stor kjerne. Med store store relative mellomrom.

 

Interesang tanke at ikke bare består vi av ganske få atomer relativt sett til resten av universet, men atomene vi består av er stort sett bare ingenting.

 

Om man skulle finne en gass som tiltrekkes av et materiale, og så skaper en kube fyllt med kun den gassen, og så suger ut så mye det går, og så "slipper ned" en klump med det materialet som resten trekkes mot. Vil det ikke da være teoretisk vakuum inni der unntatt akkuratt rundt klumpen?