Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

cricket: Mat kan gnistre dersom de ligger elektrisk adskilt med små avstander eller de har riktig mengde, ganske høy elektrisk motstand. Da kan det bygge seg opp statisk elektrisitet som utlades når spenningen blir høy nok i forhold til avstanden mellom de ulikt statisk ladede matvarene. Jeg har forresten opplevd det samme ved tining av frosne bjørnebær, der bærene lå med ca en millimeters mellomrom. Det er sikkert flere matvarer dette kan skje med.

Lenke til kommentar
Dette har vel sammenheng med at man fint overlever å være ute i 40*C, men om man helt uventet får vann med temperatur 40*C over seg føles det ut som om det er kokende?

Jeg tror det er to grunner til følelsen av høyere temperatur. Den ene er som du sier varmekapasiteten til damp. Den andre er at økt luftfuktighet gjør det vanskeligere å svette. Luften er nærmere mettet med vanndamp enn før man helte vann på badstuovnen. Dermed skal det mer kroppsvarme til for å fordampe svetten. Svette er som kjent kroppens måte å kjøle seg ned på. Når det blir vanskeligere å svette så får man mindre avkjøling og man får økt kroppstemperatur.

 

Så selv om temperaturen i badstulufta synker fra f.eks 80 til 70 °C så vil kanskje kroppstemperaturen øke fra 38 til 39 °C. Dette oppleves som stor forskjell.

Lenke til kommentar

Du minner meg på noe.

Utallige "Larsons gale verden"-vitser dreier seg om en tørst mann som sleper seg gjennom ørkenen på jakt etter en oase, bar eller restaurant.

Hvorfor vil man slepe seg av gårde når man er trøtt? Er dette en mer effektiv måte å gå på? I så fall; hvorfor opplever jeg denne slepingen som MER slitsom når jeg er frisk, og prøver det?

Lenke til kommentar

hvorfor blir det varmere når du heller på mer vann i en badstue?

Om det blir varmere kan diskuteres. Det flyttes jo faktisk mye energi fra ovnen med dampen opp i lufta, men temperaturen går ikke opp som Simen er inne på. Men det viktigste for følelsen er jo at dampen kondenserer på huden og avgir denne kondensasjonsvarmen som er betydelig 226 kJ pr 100g. Huden blir altså varmere av det. Vanndampen må altså kondensere for å avgi varmen.

Lenke til kommentar

La oss si jeg må komme meg fra A til B, 2 mil, flat veg. Er rask gange eller lett jogg den beste måten? Ingen sekk, målet er å gjennomføre turen lettest mulig. Dette blir naturligvis litt subjektivt, men jeg tror nok det finnes folk her med viktige kunnskaper  om temaet :)

 

Spørs jo selvfølgelig på formen til personen. Så lenge du ikke overdriver jogginga og ikke starter for hardt så tror jeg at det å jogge vil ta kortest tid.

 

Når du sier å gjennomføre turen lettest mulig så blir vel det letteste å gå litt over normal gangefart. Det vil da ta deg rundt 3,5-4 timer? Med jogging så er du kanskje nede på 2,5 time (ganske personlig, noen greier nok den turen på under 1,5 time), så om du heller vil svette litt og heller slappe av i en time etterpå så er vel jogging valget framfor rask gange.

 

Jogging er nok hardere fysisk aktivitet enn gåing / rask gåing, så det er vel strengt tatt lettere å gå. Blir ikke nødvendigvis svett heller. Spørs jo hva du kommer til å gjøre når du er framme ved B.

Lenke til kommentar
Hvis en væske kan "oppbevare" mye varme, er det like godt til å oppbevare kulde? Jeg tenker da på alternative væsker som erstatning for vann i vannkjøling.

Varme og kulde er det samme. Eller sagt på en annen måte: Kulde eksisterer ikke. Alt over 0 kelvin er varme og den blir høyere jo høyere temperaturen er.

 

Eller, for å korrigere meg selv: Varme er strøm av termisk energi. Ingen strømning = ingen varme. Den termiske energien, varmekapasiteten, er ikke proporsjonal med temperaturen, men varierer med stoffets varierende evne til å inneholde termisk energi. Ved faseovergangene er det brå overganger i varmeenergi for de aller fleste stoffer.

 

Et materiale sin varmekapasitet er konstant, uavhengig av temperatur så vidt jeg vet.

Det er ikke konstant. Det varierer gradvis med temperaturen og har et hopp ved faseoverganger (fast/flytende/gass)

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

La oss si jeg må komme meg fra A til B, 2 mil, flat veg. Er rask gange eller lett jogg den beste måten? Ingen sekk, målet er å gjennomføre turen lettest mulig. Dette blir naturligvis litt subjektivt, men jeg tror nok det finnes folk her med viktige kunnskaper  om temaet :)

 

Jeg ville anbefalt lett jogg, da du ved å jogge benytter mer energi fra akilles senen (akilles senen "lagrer" energi som slippes i neste steg)

 

Jeg har hørt det argumentert for at menneske da det levde på savannen hadde en stor fordel ovenfor andre dyr som hyener/løver da menneske er tilpasset løping grunnet to ben og akilles sener.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...