Snedige ting du lurer på V.2

[Nerowulf]

Etter at jeg har gått med skoene lenge og tar de av, lukter det tåfis. Men etter noen få minutter kjenner jeg ikke lukten lengre. Er det fordi føttene har fått luft, og den vonde lukta har spredt seg rundt i rommet, eller er det meg som har blitt vant til lukta.

[SeaLion]

Hvis man skal måle hvor mye den øverste akselen presser ned/opp. Går det an å bruke et måleinstrument som måler lengden, og som deretter kan kalkulere hvor mye kraft som er i bruk? Akslene er statiske.

 

Eller burde man bruke en annen type måleinstrument? Vil helst ikke påføre ekstra krefter på de to akslene.

Den moderne måten å gjøre dette på er å bruke f.eks piezoelektriske sensorer som registrerer alle endringer. F.eks kan du bruke piezoelektriske trykksensorer. Sjekk ulike sensortyper på http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_sensors

[Simen1]

Hvilken sammenheng er det egentlig mellom astrologi og astronomi? Synes det er litt rart at astrologi som er veldig "åndelig", kan være forbundet med astronomi, som er fysisk. Hva skjer om jorda blir flyttet til en annen del av galaksen, vil alle menneskene som blir født begynne å oppføre seg forskjellig i forhold til det som var vanlig før?

Med litt godvilje kan man se hvor disse to ulike tingene har hatt fellestrekk i historiske tider.

 

Astrologi stammer fra rundt 4000 år gammel "vitenskap". Jeg skriver vitenskap i gåseøyne fordi de ikke jobbet etter det vi i dag kaller vitenskapelige prinsipper. Astrologi var en salig blanding av religion, himmelrikets betydning for menneskene og dermed stjernetitting (der man trodde den religiøse himmelen befant seg rent fysisk), sammenhengen mellom observasjoner på himmelen og kalender (årstider) og tolkning av ulike tegn på himmelvelvingen. Siden den gangen har selvsagt vitenskapen utviklet seg i en saklig og kunnskapsøkende retning, mens de astrologiske tolkningene har utviklet seg i en annen, "nyreligiøs" retning. Samtidig har det unøyaktige kalenderbaserte tolkningssystemet kommet langt ut av synkronisering med faktisk kalender.

 

Astrologi: En slags religion

Astronomi: Vitenskap om solsystemet og universet

[Jonern]

Hvis man skal måle hvor mye den øverste akselen presser ned/opp. Går det an å bruke et måleinstrument som måler lengden, og som deretter kan kalkulere hvor mye kraft som er i bruk? Akslene er statiske.

 

Eller burde man bruke en annen type måleinstrument? Vil helst ikke påføre ekstra krefter på de to akslene.

 

Nedbøyningen av en utkraget bjelke (fast innspent) med punktlast ytterst er gitt ved denne formelen: Umax = FL^3 / (3EI) Der Umax er nedbøyning i mm, L er lengden i mm, E er E-modul (stål typisk 210 000 N/mm^2) og I er 2. arealmoment for tversnittet (for massiv sylinder I = (1/4)*pi * r^4 [mm^4]). Da er det bare å regne ut

 

Edit: OG F er kraften i Newton

Endret 6. oktober 2010 av Jonern

[Habitats]

@ Bikeridr

 

Det forklarer jo fremdeles ikke hvordan objekter som beveger seg fra hverandre kan krasje. Om det likevel er tyngdekraften som spiller inn, burde ikke dette skjedd for lenge siden, da galaksene var nærmere hverandre?

 

Om de tiltrekkes av gravitasjon og dermed krasjer er jo fullt forståelig, men da kan de jo umulig gå fra hverandre i utgangspunktet!? Blir jo litt som å kaste masse steiner i lufte, og midt i ferden begynner noen (selv om klasen med steiner utvider seg), og kollidere av ukjent årsak.

 

Men for å gå litt on-topic igjen;

Finnes det noen øvre grense for lydstyrke (les: nivå, desibel)?

Endret 6. oktober 2010 av Habitats

[Bikeridr]

@Habitats:

Som sagt, jeg har ikke sett den youtube-snutten og får heller ikke sjans før ut i neste uke. Ei heller har jeg mine astronomibøker her ute på blåmyra, så jeg må vente med å konsultere de også.

 

Men hvis jeg husker det, og spørsmålet fortsatt er "hot" om en knapp uke, så kan jeg komme med et mer utfyllende svar.

Må friske opp litt fra Cosmos og Bang i Rommet, i tillegg til Astronomy Morsels og kanskje Astronomi i Praksis. Bøker som alle ligger hjemme.

[Jonern]

 

Men for å gå litt on-topic igjen;

Finnes det noen øvre grense for lydstyrke (les: nivå, desibel)?

Desibel er definert som 10*log(I/I₀) hvor I₀ = 10^-12 W/m². I er bokstaven for intensitet. Dvs, jo større I jo større dB. Når I = 1 W/m² tilsvarer det 120 dB. Det er satt som en standard for menneskets smertegrense (sa foreleseren min i fysikk).

 

Så, hvis du har en intensitet I = 10¹² W/m² gir det 240 dB som er latterlig umenneskelig høyt. Må nok en eksplosjon til for å få et slikt lydnivå.

 

Så mitt svar, i teorien nei, men i praksis (på jorden) så er det nok det.

Endret 6. oktober 2010 av Jonern

[Flimzes]

Den maksimale lydgrensen er når du samler all energi i universet for å skape et lydsignal.

[Simen1]

HAbitats: Hadde universet ekspandert jevnt for alle objekter i universet og det ikke fantes noe som roterte eller noe som bevegde seg innbyrdes (bortsett fra ekspansjonen) så ville ikke solsystemet eksistert.

 

Poenget mitt er at alt i universet ikke er stillestående med unntak av ekspansjonen. Galakser beveger seg innbyrdes i "vilkårlige" retninger og roterer, i tillegg til at universet ekspanderer. Det betyr at den gjennomsnittlige, generelle bevegelsen er ekspandering, men også at innbyrdes hastighet og rotasjon gir gjør at galakser kan kollidere.

 

Jeg har ikke regnet på hastigheter men har en magefølelse for at rotasjon og innbyrdes hastighet er langt større enn ekspansjonshastigheten når man sammenligner objekter i samme nabolag. F.eks Melkeveien og Andromeda.

[ATWindsor]

 

Men for å gå litt on-topic igjen;

Finnes det noen øvre grense for lydstyrke (les: nivå, desibel)?

 

Decibel brukes om mye, i lyd bruker man decibel både om lydeffekt, lydintensitet og lydtrykk. Iogmed at lydtrykk er trykkfluktuasjoner over og under en atmosfæres trykk, så vil lyden bli ikkelinær om fluktuasjonen er over 100 000 Pa (1 atmosfæres trykk, dvs ikke helt nøyaktig, men avrundet), eller mao 194 dB lydtrykknivå, man kan jo på et vis se på det som en slags øvre grense.

 

AtW

[Habitats]

Jeg har ikke regnet på hastigheter men har en magefølelse for at rotasjon og innbyrdes hastighet er langt større enn ekspansjonshastigheten når man sammenligner objekter i samme nabolag. F.eks Melkeveien og Andromeda.

Ja, om dette er tilfellet høres det mer logisk ut.

 

 

Takker dere andre for svar ang. "lydstyrke"

[A-Jay]

Var på linsekontroll i dag, og optikeren sjekket øynene mine med en maskin som hadde et lys som kunne gå frem og tilbake.

 

Hva heter denne maskinen, og finnes det noen videoer av hva optikeren ser (når h*n undersøker et friskt øye)?

Ophthalmic unit.

[Bikeridr]

@ATWindsor:

I luft ved én atmosfæres trykk og uforvrengt ja.

Teoretisk er det ingen øvre grense, på samme måte som Richters skala.

 

Hvalskrik under vann når lett 230+ dB

I tillegg er det vel "anerkjent" at en eksperiment hydrogenbombe sovjeterne sprengte ga et lydtrykk på 282dB.

 

Lydtrykk

[WarpX]

Poenget mitt er at alt i universet ikke er stillestående med unntak av ekspansjonen. Galakser beveger seg innbyrdes i "vilkårlige" retninger og roterer, i tillegg til at universet ekspanderer. Det betyr at den gjennomsnittlige, generelle bevegelsen er ekspandering, men også at innbyrdes hastighet og rotasjon gir gjør at galakser kan kollidere.

Jaja det høres jo litt kaotisk ut, men greit nok. Det høres jo også logisk ut. Man kunne sikkert google seg frem til en side som forklarer dette i detalj, men det gidder ihvertfall ikke jeg da den sikkert ligger godt gjemt der ute. Så jeg kjøper den forklaringen

Endret 6. oktober 2010 av WarpX

[SeaLion]

@ Bikeridr

 

Det forklarer jo fremdeles ikke hvordan objekter som beveger seg fra hverandre kan krasje. Om det likevel er tyngdekraften som spiller inn, burde ikke dette skjedd for lenge siden, da galaksene var nærmere hverandre?

 

Om de tiltrekkes av gravitasjon og dermed krasjer er jo fullt forståelig, men da kan de jo umulig gå fra hverandre i utgangspunktet!? Blir jo litt som å kaste masse steiner i lufte, og midt i ferden begynner noen (selv om klasen med steiner utvider seg), og kollidere av ukjent årsak.

Kosmologien (læren om universet/kosmos) gjorde en banebrytende måling i 2002. Da målte man rødforskyvningen til enkeltobjekter i fjerne galakser og konklusjonen av målingene var at ikke bare utvider universet seg, men utvidelsestakten øker, det vil si at utvidelsen skjer raskere og raskere. Ingen kjente krefter kunne forklare en slik oppblåsingseffekt, derfor innførte kosmologene en såkalt tomromsenergi/vakuumenergi/mørk energi (kjært barn har mange navn) i sine modeller av universet.

 

Gravitasjon virker over store avstander og svekkes ganske langsomt med avstanden, det er gravitasjon som holder planetene i baner rundt moderstjerna (sola), og det er gravitasjon som holder stjernene i galaksene samlet. Gravitasjon virker alltid tiltrekkende.

 

Man tenker seg nå at den mørke energien finnes overalt i tomrommene mellom materien og at dette i utgangspunktet er en såpass svak frastøtende kraft at den ikke er målbar innenfor solsystemet. Men på skikkelig store avstander, spesielt mellom galakser, så blir mengden mørk energi så stor at den kan overvinne gravitasjonskreftene mellom galaksene. Avstanden mellom Andromedagalaksen og Melkeveien er for liten til at den mørke energien overvinner gravitasjonskreftene mellom galaksene, dermed er de nå på en ufravikelig kollisjonskurs, om ca 14 milliarder år blir de to galaksene til en diger galakse.

 

Men de fleste galaksene i universet ligger så langt fra hverandre at de frastøtende vakuumenergikreftene, den mørke energien, overvinner gravitasjonskreftene mellom dem. Og resultatet er et univers der de fleste galaksene fjerner seg fra hverandre. Og fordi den mørke energien virker like mye i alle retninger, så er utvidelsen lik i alle retninger i universet.

 

Utvidelsen mellom lokale galakser behøver ikke å være spesielt stor, men lagt sammen med utvidelsene i alle tomrom mellom galaksene ut gjennom universet, så er utvidelsen langs de ytterste grensene av den delen av universet som vi kan se (det observérbare universet) oppe i lyshastigheten vekk fra oss.

 

Den forholdvis jevne fordelingen av materien i dette observérbare universet forteller oss at hvis det finnes yttergrenser, så finnes de laaaangt utenfor de observérbare grensene. Det betyr universet enten er fantastisk mye større enn det vi kan se, eller uendelig stort. Og i og med at galaksene og objektene som er ytterst i det observérbare universet beveger seg bort fra oss med ca lyshastigheten, og fordi utvidelsen synes å være lik i alle retninger, så må det som ligger utenfor den observérbare grensen faktisk bevege seg bort fra oss med mer enn lyshastigheten.

 

For å forklare dette siste "Umulige paradokset" med bevegelse raskere enn lyshastigheten i vakuum, så har kosmologene foreslått at det egentlig ikke er galaksene som beveger seg gjennom rommet, men at det er selve rommet som utvider seg, altså blåser seg opp. Mellom Melkeveien og nabogalaksen Andromeda overvinner gravitasjonen denne tomromsutvidelsen, fordi avstanden mellom de i utgangspunktet ikke var stor nok til at den mørke enrgien kunne vinne over gravitasjonen.

Endret 6. oktober 2010 av SeaLion

[Habitats]

Se der ja. Har ikke tid til å lese gjennom så nøye nå, men fikk med meg det meste. Skal se litt grundigere på det i kveld!

 

Bra levert!

[;_;]

Var på linsekontroll i dag, og optikeren sjekket øynene mine med en maskin som hadde et lys som kunne gå frem og tilbake.

 

Hva heter denne maskinen, og finnes det noen videoer av hva optikeren ser (når h*n undersøker et friskt øye)?

Ophthalmic unit.

Takker Ser dessverre ut som at det ikke finnes noen videoer på youtube som viser denne maskinen i bruk.

[Diskutant]

Finnes det andre røtter en Kvadratrot? Hvorfor sier vi "kvadratrot, og ikke bare rot?

 

 

edit:

eller, vi sier jo bare rot, ja, men hvorfor heter det egentlig kvadratrot in the first place?

Endret 6. oktober 2010 av diskutant

[Bikeridr]

Tja, man har jo en god kandidat i kubikkrot da..

(3.roten av et tall)

[Habitats]

Et tall ganget med seg selv = x^2. Kvadratroten av x^2 blir dermed x. Slik kan man gjøre uendelig mange ganger. x er lik y-roten av x^y.

Endret 6. oktober 2010 av Habitats