Snedige ting du lurer på V.2

[Habitats]

Hvilket bilde er det snakk om her..? Ser fortsatt ingenting.

[chokke]

Dette vil vel ikke fungere fordi det er en viss strekk i alle materialer, inkludert metall. Hvis man derimot hadde greid å lage en stav av et materiale hvor atomene sitter helt 100% tett inntil hverandre, og man har en maskin som greier å dytte denne utrolig tunge stangen så vil det vel fungere?

Det var det da.. En kan anta flere ting som muliggjør det, men det er hele poenget med trollscience. Du antar at magneter er monopoler, du antar at energi som dannes i en solcelle er større enn den som kommer fra lyset etc.

[Venerable]

Hvilket bilde er det snakk om her..? Ser fortsatt ingenting.

Dette: http://knowyourmeme.com/photos/74360

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

Hvordan kan folk overleve fall på store høyder? Eksempel: http://www.dagbladet.no/2010/09/02/nyheter/utenriks/ulykke/13237375/

 

I en fart på over 200 km/t skulle man vel være ganske død?

[Habitats]

Han landet med beina først, så de tok jo først og fremst i mot store deler av fallet, så tok vel bilen i mot resten. Hadde han landet rett i asfalten hadde han dødd momentant. Er vel en god dose luck inni der også...

 

@ Venerable

Takker.

[Simen1]

Veldig mange misforstår den med staven. Mange tror at det er et dunk i staven, altså en lyd som blir overført, men det er det ikke. Det er snakk om å bevege hele staven som er 1 lysår lang.

Lyd er trykkbølger, men det kan også være en trykkimpuls. Om denne impulsen skjer i løpet av 1/10000 sekund høres den ut som et smell. Men dersom trykkimpulsen skjer mye langsommere så kan den falle ut av vårt hørbare område (Infralyd). F.eks kan impulsen skje så langsomt som et tregt dytt med 10 sekunders varighet eller ennå tregere. Det er fortsatt snakk om lyd, eller bevegelse som det også kan kalles. Bevegelsen eller lydimpulsen følger også lydens hastighet i stål (om stål benyttes som i eksemplet over).

 

Dette vil vel ikke fungere fordi det er en viss strekk i alle materialer, inkludert metall. Hvis man derimot hadde greid å lage en stav av et materiale hvor atomene sitter helt 100% tett inntil hverandre, og man har en maskin som greier å dytte denne utrolig tunge stangen så vil det vel fungere?

Nei. Da ville atomene blitt enten dyttet ennå nærmere hverandre eller de ville tytet ut på sidene og deformert staven som om den var laget av plastelina, avhengig av hvor hardt man dytter. Uansett ville aldri trykkimpulsen gått raskere enn lysets hastighet.

Endret 4. oktober 2010 av Simen1

[ATWindsor]

Hvordan kan folk overleve fall på store høyder? Eksempel: http://www.dagbladet.no/2010/09/02/nyheter/utenriks/ulykke/13237375/

 

I en fart på over 200 km/t skulle man vel være ganske død?

 

De vet han hadde 200 km/t (et fall fra 160 meter om man ignorerer luftmotstand), men de vet ikke hvilken etasje han falt fra?

 

AtW

[BlueCreature]

Hvordan blir man laktose intolerant?

[kjellms]

Noen som vet hvilken planet som vises som en lyssterk stjerne nordøst-ish på himmelen (her i Nord Norge hvertfall)?

Du bør jo angi et klokkeslett (ca), men uansett er det vel Jupiter du ser, den er ganske klar og lysterk nå på kvelden, tidlig natt. I almanakken finner du en tabell over planetenes stillinger. Bruker du en kikkert vil du lett få øye på de 4 Galileiske månene (4 største) ganske nær jupiter, omtrent på linje med ekliptikken.

[WarpX]

Siden galaksene beveger seg, hvordan er det mulig å ta perfekte bilder på skrå med tanke på at lyset er så treigt? Om en galakse beveger seg bortover horisontalt (sett fra jorda) så vil det jo ta mye lengre tid for lyset å nå oss jo lengre bakover man observerer på galaksen, ut fra den faktiske posisjonen. Er jo snakk om flere tusen års forskjell for lyset fra bakerste ytterkant til forreste ytterkant. Den forreste ytterkanten vil jo få sendt info ut fra sin nye posisjon mye tidligere enn den bakerste, likevel får vi klare bilder av f.eks. Andromeda-galaksen som fyker avgårde og kommer til å kollidere med oss. Er det noe jeg misforstår totalt?

 

[Mr. A]

Satelitt bilde ? De kan jo hende at det bakerste delen av bildet er eldre en den fremste.

Endret 4. oktober 2010 av Mr. A

[Habitats]

Hvordan blir man laktose intolerant?

 

Har ikke tid til å luke ut akkurat grunnen, men her har du en noenlunde god forklaring.

[Munty]

 

 

Veldig mange misforstår den med staven. Mange tror at det er et dunk i staven, altså en lyd som blir overført, men det er det ikke. Det er snakk om å bevege hele staven som er 1 lysår lang.

Lyd er trykkbølger, men det kan også være en trykkimpuls. Om denne impulsen skjer i løpet av 1/10000 sekund høres den ut som et smell. Men dersom trykkimpulsen skjer mye langsommere så kan den falle ut av vårt hørbare område (Infralyd). F.eks kan impulsen skje så langsomt som et tregt dytt med 10 sekunders varighet eller ennå tregere. Det er fortsatt snakk om lyd, eller bevegelse som det også kan kalles. Bevegelsen eller lydimpulsen følger også lydens hastighet i stål (om stål benyttes som i eksemplet over).

 

Dette vil vel ikke fungere fordi det er en viss strekk i alle materialer, inkludert metall. Hvis man derimot hadde greid å lage en stav av et materiale hvor atomene sitter helt 100% tett inntil hverandre, og man har en maskin som greier å dytte denne utrolig tunge stangen så vil det vel fungere?

Nei. Da ville atomene blitt enten dyttet ennå nærmere hverandre eller de ville tytet ut på sidene og deformert staven som om den var laget av plastelina, avhengig av hvor hardt man dytter. Uansett ville aldri trykkimpulsen gått raskere enn lysets hastighet.

 

 

 

Jeg forstår ikke hvordan den ene bevegelsen kan bli sett på som en lyd/trykkbølge... Jeg tenker på dette som et langt rør fult av klinkekuler inni. Om du dytter i den ene enden av røret vil jo bevegelsen til andre siden av røret gjennom klinkekulene skje med en gang, om dere forstår hva jeg mener.

[SeaLion]

Hvordan blir man laktose intolerant?

Laktoseintoleranse er faktisk det normale for alle voksne dyr, også for de fleste mennesker. Melk er egentlig babymat, som man normalt sett kun tåler i de første månedene av livet, mens man ammes.

 

Men for noen tusen år siden oppstod det en genendring blant forfedrene til dagens europeere og nordafrikanere som ga dem muligheten til å drikke melk også i voksen alder, de ble laktosetolerante. Dette ga dem en fordel i områder med dårlig vannkvalitet. Ved å kunne drikke melk fra husdyra slapp de å få diare og magesjau av å drikke ureint vann.

 

Men det er fortsatt sånn at selv om de fleste europeere og nordafrikanere er laktosetolerante i voksen alder, så er de fleste menneske i resten av verden laktoseintolerante i voksen alder. Derfor er det nesten bare i Europa (og andre steder der etterkommere av europeere er en stor del av befolkningen) det er mulig å få tak i melk og melkeprodukter som ost og kremkaker.

 

Laktoseintolerante tåler fint å drikke litt melk eller smake litt ost av og til (f.eks å spise pizza), men de føler seg oppblåste og uvel og kan få diare av å innta mer enn et par dl melk på én gang.

http://www.forskning.no/artikler/2007/mars/1173095512.95

Endret 4. oktober 2010 av SeaLion

[Matsemann]

Jeg forstår ikke hvordan den ene bevegelsen kan bli sett på som en lyd/trykkbølge... Jeg tenker på dette som et langt rør fult av klinkekuler inni. Om du dytter i den ene enden av røret vil jo bevegelsen til andre siden av røret gjennom klinkekulene skje med en gang, om dere forstår hva jeg mener.

Ikke heng deg opp i det at det blir omtalt som lyd.

Er vanskelig å forklare, men se på det slik:

(bare at man dytter hånden fremover)

Dytter man på ene siden, må det forplantes hele veien igjennom.

Endret 4. oktober 2010 av Matsemann

[SeaLion]

Veldig mange misforstår den med staven. Mange tror at det er et dunk i staven, altså en lyd som blir overført, men det er det ikke. Det er snakk om å bevege hele staven som er 1 lysår lang.

Lyd er trykkbølger, men det kan også være en trykkimpuls. Om denne impulsen skjer i løpet av 1/10000 sekund høres den ut som et smell. Men dersom trykkimpulsen skjer mye langsommere så kan den falle ut av vårt hørbare område (Infralyd). F.eks kan impulsen skje så langsomt som et tregt dytt med 10 sekunders varighet eller ennå tregere. Det er fortsatt snakk om lyd, eller bevegelse som det også kan kalles. Bevegelsen eller lydimpulsen følger også lydens hastighet i stål (om stål benyttes som i eksemplet over).

Dette vil vel ikke fungere fordi det er en viss strekk i alle materialer, inkludert metall. Hvis man derimot hadde greid å lage en stav av et materiale hvor atomene sitter helt 100% tett inntil hverandre, og man har en maskin som greier å dytte denne utrolig tunge stangen så vil det vel fungere?

Nei. Da ville atomene blitt enten dyttet ennå nærmere hverandre eller de ville tytet ut på sidene og deformert staven som om den var laget av plastelina, avhengig av hvor hardt man dytter. Uansett ville aldri trykkimpulsen gått raskere enn lysets hastighet.

 

Jeg forstår ikke hvordan den ene bevegelsen kan bli sett på som en lyd/trykkbølge... Jeg tenker på dette som et langt rør fult av klinkekuler inni. Om du dytter i den ene enden av røret vil jo bevegelsen til andre siden av røret gjennom klinkekulene skje med en gang, om dere forstår hva jeg mener.

Bevegelsen vil alltid være en trykkbølge, for alle materialer er mer eller mindre elastiske. Dyttet i den ene enden vil forplante seg gjennom stanga/røreret som en trykkbølge der atomene (eller klinkekulene) deformeres litt før de går tilbake til opprinnelige form og sender trykkbølgen videre. Det finnes ingen 100% stive materialer.

[WarpX]

Satelitt bilde ? De kan jo hende at det bakerste delen av bildet er eldre en den fremste.

Så klart, en galakse er jo nødt til å bli eldre jo lengre bakover man ser på den (ta eksempelbildet). Men når den beveger seg så burde det jo bli en slags forstyrrelse på bildet fordi bevegelsen skjer samtidig overalt i forhold til lyset, der vi ikke ser alle objektene i galaksen samtidig.

 

Sikkert ingen her som begriper hva jeg mener...akk...

[aklla]

Siden galaksene beveger seg, hvordan er det mulig å ta perfekte bilder på skrå med tanke på at lyset er så treigt? Om en galakse beveger seg bortover horisontalt (sett fra jorda) så vil det jo ta mye lengre tid for lyset å nå oss jo lengre bakover man observerer på galaksen, ut fra den faktiske posisjonen. Er jo snakk om flere tusen års forskjell for lyset fra bakerste ytterkant til forreste ytterkant. Den forreste ytterkanten vil jo få sendt info ut fra sin nye posisjon mye tidligere enn den bakerste, likevel får vi klare bilder av f.eks. Andromeda-galaksen som fyker avgårde og kommer til å kollidere med oss. Er det noe jeg misforstår totalt?

 

http://imgsrc.hubblesite.org/hu/db/images/hs-2003-28-a-web.jpg

jeg vil tro at bildet vi har av galaxen er litt forvridd når man ser på detaljene.

Men, mtp. at galaxen ikke beveger seg i lysets hastighet, men mye saktere enn det, vil ikke endringene tilsvare flere tusen lysår fra front til bak, men heller kanskje noen titals lysår. dette er nok såpass liten endring at det ikke tilsvarer noe stor og forvrenging av bildet. Denne endringer skjer også gradvis bakover, så det blir ikke så merkbart.

Om galaxen du har på bildet går mot f.eks venstre vil ikke galaxen fremstå som rund, men ellipse-formet.

 

Skarpheten på bildet vil det uansett ikke berøre da avsand ikke påvirker skarphet...

 

Jeg har egentlig ingen kunnskaper om dette, bare så det er sagt

[Blodappelsin]

Jeg skjønner hva du mener WarpX. Forsåvidt litt enig og, men jeg tror ikke det blir så store utslag at det er merkbart.

 

Etter hva jeg kan finne er det anslått at Melkeveien beveger seg et sted mellom 130-1000 km/s (wiki sier 552 km/s). Antar du andre galakser beveger seg med 1000 km/s (dette kan helt sikkert variere mye), så er ikke endringene på mange tusen lysår, som aklla sier og. Det kommer selvfølgelig ann på hvor stor galaksen er.

 

Lyset beveger seg jo i 300 000 km/s, ganske så mye fortere enn en galakse. Melkeveien er 100 000 lysår i diameter. På 100 000 år har en galakse som beveger seg med 1000 km/s beveget seg 3.1556926x10^18 m som er omtrent 333 lysår. Hvor langt en galakse rekker å bevege seg fra lyset fra en side når den andre, avhenger naturligvis av hvor fort den beveger seg gjennom rommet, og hvor stor den er.

 

Siden 333 lysår er såpass lite i forhold til 100 000 lysår, for å bruke Melkeveien som eksempel, så blir det et rimelig lite utslag på et bilde.

[Habitats]

Litt offtopic ang det der, men når du sier melkeveien beveger seg så og så fort; i forhold til hva? Sentrum av universet? Hvordan kan vi si sikkert hvor sentrum ligger? Finner man ut dette ved hjelp av bakgrunnstrålingen? Så vidt jeg vet beveger jo alle galaker seg fra hverandre i lik fart, siden universet utvider seg?