Snedige ting du lurer på V.2

[feggy]

Noen som har noen tall på antall syklister i verden?

Tenker ikke på hobbysykling til jobb eller lignende, men folk som driver med sykling?

 

Og samme med ski. Er det sinnsvak stor forskjell på disse tallene?

Meget glad for svar!

[Khaffner]

Frekvensen til hundefløyter er 16-22 kHz ifølge wikipedia. TV-er kan vel spille av det frekvensområdet? Hvorfor brukes ikke høye pipelyder i det toneleiet på hundematreklamer? Ser for meg at mange hunder ville løpt bort til TV-en og bjeffet

[signii]

Lurer på to ting:

 

Hva er bak navlen? Etterhvert som man vokser opp så trenger man jo ikke lenger navlen, så hva er bak? Er det fortsatt streng, eller er det bare..glatt?

 

Hvis det slår ned i havet, hvor langt ledes elektrisiteten? Det sies jo at man ikke skal dusje når det lyner, men hvor langt ledes det egentlig? Kan man f.eks. bade trygt på Nesodden hvis det slår ned på Aker brygge?

[SeaLion]

Noen som har noen tall på antall syklister i verden?

Tenker ikke på hobbysykling til jobb eller lignende, men folk som driver med sykling?

 

Og samme med ski. Er det sinnsvak stor forskjell på disse tallene?

Meget glad for svar!

Tja, man kan kanskje se på årsproduksjonen av sykler og gange med forventet levetid på syklene? I 2007 ble det produsert 130 millioner sykler. Her i Norge, med vår velstand, bytter vi antagelig ut syklene våre oftere enn gjennomsnittet, f.eks hvert femte år eller oftere. I land som Kina eller India må man regne med at de tar godt vare på syklene sine og at de der varer kanskje et kvart århundre eller mer. Hvis vi sier at et verdenssnitt for sykkelalder er 10 år, så er det altså ca 1,3 milliarder syklister i verden. Hvis snittalderen på sykler i verden er 20 år, så er det antagelig ca 2,5 milliarder syklister.

http://www.worldwatch.org/node/5462

 

Jeg finner ingen kilder for årsproduksjonen av ski (som vel strengt må innbefatte snøbrett og rulleski), men jeg tviler sterkt på at skigåing og skikjøring er like utbredt som sykling.

[Revolution]

Frekvensen til hundefløyter er 16-22 kHz ifølge wikipedia. TV-er kan vel spille av det frekvensområdet? Hvorfor brukes ikke høye pipelyder i det toneleiet på hundematreklamer? Ser for meg at mange hunder ville løpt bort til TV-en og bjeffet

 

 

Fordi barn, og voksne med god hørsel ville lagt merke til det

[Khaffner]

Trenger vel ikke være så høyt volum på det frekvensområdet? Hunder hører vel også lave lyder bedre enn mennesker?

[Mr. A]

Lurer på to ting:

 

Hva er bak navlen? Etterhvert som man vokser opp så trenger man jo ikke lenger navlen, så hva er bak? Er det fortsatt streng, eller er det bare..glatt?

 

Hvis det slår ned i havet, hvor langt ledes elektrisiteten? Det sies jo at man ikke skal dusje når det lyner, men hvor langt ledes det egentlig? Kan man f.eks. bade trygt på Nesodden hvis det slår ned på Aker brygge?

 

Det er ikke derfor du ikke skal dusje. Mange sluk er jordet. Vannrør går også i gjennom bakken som da jorder den. Derfor kan strømmen gå helt bort til dusjen og gi deg strøm.

Endret 30. september 2010 av Mr. A

[Erav]

Lurer på to ting:

 

Hva er bak navlen? Etterhvert som man vokser opp så trenger man jo ikke lenger navlen, så hva er bak? Er det fortsatt streng, eller er det bare..glatt?

 

Hvis det slår ned i havet, hvor langt ledes elektrisiteten? Det sies jo at man ikke skal dusje når det lyner, men hvor langt ledes det egentlig? Kan man f.eks. bade trygt på Nesodden hvis det slår ned på Aker brygge?

 

Rent vann leder elektrisitet rett og slett dårlig. Men hvis salt er løst opp i vannet, vil det kunne lede til en hvis grad. Vet ikke om du ville merket noe på nesodden, men trur ikke det. Siden det er det som er i vannet som leder og ikke vannet i seg selv

[Simen1]

Hva er bak navlen? Etterhvert som man vokser opp så trenger man jo ikke lenger navlen, så hva er bak? Er det fortsatt streng, eller er det bare..glatt?

I fosterlivet er det et knutepunkt for blodårene i kroppen innenfor navlen. Navlestumpen koagulerer og ramler av som en diger sårskorpe en uke eller to etter fødselen. Årene på innsiden krymper gradvis og vevet ligner mer og mer på vevet andre plasser under magehuden. Etter spedbarnstadiet er det bare den snodige hudformasjonen som minner om at det har vært noe der. Navlen eller "arret" etter navlestrengen blir værende sånn resten av livet og stikker så vidt jeg vet ikke noe særlig dypere enn underhuden.

 

Hvis det slår ned i havet, hvor langt ledes elektrisiteten? Det sies jo at man ikke skal dusje når det lyner, men hvor langt ledes det egentlig? Kan man f.eks. bade trygt på Nesodden hvis det slår ned på Aker brygge?

Elektrisiteten ledes ut i omgivelsene. Ikke bare langs overflaten men også nedover. Det betyr at strømstyrken svekkes raskt med avstanden fra lynnedslaget. Det ble en gang filmet et lyn som slo ned i gressmatta under en fotballkamp. Spillerne som var innenfor ~10 meter radius falt rett om av elektrosjokket. Støtet var sikkert merkbart minst 50 meter unna om man hadde kontakt med jord. Jeg tipper avstandene for å falle om og merke det vil være større i sjøen dersom man bader og lynet slår ned. Men jeg tror ikke det er farlig om man er flere hundre meter unna, selv i sjøen.

 

Det med dusjing har vel mest å gjøre med lynnedslag i el-nettverket. Dersom lynet slår ned i jordlederen eller bakken så vil det forplante seg til alt av kraner og sluket i huset og nabohusene. Men dette varierer med hvilken type elektrisitetsnett man har (IT, TN).

[Jotun]

Og da skal lynet slå ned rimelig nært der du står og dusjer. Ser ellers svært få grunner til at lynet "skal gidde å gå" inn i dusjen om man skjønner. Enkleste vei er alltid alternativ nummer 1.

 

Og som Simen sier: Avstand senker strømmen kraftig ganske raskt.

[Jonern]

Apropos navlestreng. Hva skjer med resten av navlestrengen etter fødselen? Altså, løsner hele greia fra mor eller må den klippes der også?

[co2]

Er det mulig å få mikroskoper som ser ned til cellenivå, og som ikke koster skjorta?

 

EDIT: Og hvor mye forstørrelse må man ha for å oppnå dette?

Endret 30. september 2010 av co2

[Vizla]

Jeg tipper avstandene for å falle om og merke det vil være større i sjøen dersom man bader og lynet slår ned. Men jeg tror ikke det er farlig om man er flere hundre meter unna, selv i sjøen.

Søkte en del rundt om det selv for en tid tilbake selv. Fant ikke noe konkluderende svar, men generelt lå det på ca. 10 meter i ferskvann og 20-25 meter i saltvann for død. Dog avhengig av hvilken posisjon kroppen hadde i forhold til nedslaget.

[A-Jay]

Det ble en gang filmet et lyn som slo ned i gressmatta under en fotballkamp. Spillerne som var innenfor ~10 meter radius falt rett om av elektrosjokket. Støtet var sikkert merkbart minst 50 meter unna om man hadde kontakt med jord.

 

http://www.youtube.com/watch?v=CpxKEGdfDxI

 

Denne?

[Simen1]

A-Jay: ja

Apropos navlestreng. Hva skjer med resten av navlestrengen etter fødselen? Altså, løsner hele greia fra mor eller må den klippes der også?

Den andre siden av navlestrengen sitter fast i morkaka. Morkaka og strengen fødes ut minutter etter at barnet er født.

 

Er det mulig å få mikroskoper som ser ned til cellenivå, og som ikke koster skjorta?

 

EDIT: Og hvor mye forstørrelse må man ha for å oppnå dette?

Sagt på en annen måte: Hvor store kan celler være?

 

Celler kan i ekstreme tilfeller være så store at man ser de med det blotte øyet. Den største cellen jeg vet om fra dagliglivet er appelsinceller. Hver av de juice-fylte posene med noen millimeter lengde i fruktkjøttet er faktisk enkeltceller.

 

Celler i menneskekroppen vanligvis fra 0,005 til 0,05 millimeter i diameter (sikkert med en del unntak). Røde blodceller er blant de minste (0,006-0,008 millimeter). For å se røde blodceller trenger man faktisk ikke mer enn 100 ganger forstørrelse. Cellene vil da synes som små prikker. De tøffe bildene på nettet der en enkelt rød blodceller fyller bildet er rundt 1000 ganger forstørrelse. Det finnes en teknisk grense for hvor stor forstørrelse man kan få med lysmikroskoper og den er på rundt 2000-4000 ganger. Begrensningen er lysets bølgelengde, så blått lys lar seg forstørre mer enn rødt. Man får større forstørrelser ved å bruke noe annet enn lys. Elektronmikroskoper er den vanligste metoden for 1 000 - 10 000 000 ganger forstørrelse.

 

Mikroskoper fra noen få hundrelapper er nok til å se store menneskeceller. Man får stort sett det man betaler for. Dyrere er som regel bedre.

Endret 1. oktober 2010 av Simen1

[SeaLion]

De største enkeltcellene er faktisk plommen i ubefruktede strutseegg. Eggeplommen er en enkelt eggcelle.

[Simen1]

I så fall blir det ekstremt billig å skaffe "mikroskop" til å se en slik celle. Bare sett pekefingeren mot tommeltotten slik at det danner en ring, sikt på cellen og vips har man et mikroskop som er mer enn godt nok.

Kostnad: 1 kalori (0,001 kcal)

 

PS. Jeg flyttet et support-spørsmål om lydkvalitet på en mac til et mer passende sted.

Endret 1. oktober 2010 av Simen1

[Mannen med ljåen]

Batterier har en plusspol og en minuspol.

Hva er den tredje pinnen på mobilbatteriet?

[Gjest Bruker-127711]

Har idag fått et lite munnsår på munnviken, og har både den blå (originale) lypsyl og aloe vera tilgjengelig. Hva er det som funker "best" og raskest mot det? Og hvor lang tid ca hvil det ta før det er borte?

[;_;]

Trodde ikke lypsyl hjalp mot munnsår?