Snedige ting du lurer på V.2

[Jotun]

Det er nok stor utveksling ja, men jeg regner likevel med at det skulle være flere mann på roret. Imponerende skip og historie!

 

Fortell gjerne. Eneste eg har hørt om wasaskipet var at det sank rett etter sjøsetting. Så det er tydelig noe eg har gått glipp av, for imponerende synest eg igrunn ikke det var

[T.O.E]

Hva betyr utveksling?

[Mr. A]

Hva betyr utveksling?

 

Utveksling er det gir gjør. Det gjør at du kan snu rattet masse ganger lett rundt og få det store roret til å bevege seg lite. Det er det girkassa i biler også gjør. Tar det store turtallet fra motoren og gjør det om til et lavere turtall med mere kraft.

[Bikeridr]

... til et lavere turtall med mere kraft.

Pirke:

Mere moment

 

Nuvel, som de andre sier, en "utveksling" er en "forandring" av en (mekanisk) egenskap.

 

Som f.eks tannhjul i en gearkasse. Man har et lite tannhjul fra motoren som går fort rundt og et større tannhjul knyttet til hjulene som går saktere rundt. (Veldig forenklet forklart).

Mer spesifikt, om man har en motor som går med 1.000 omdr og vil ha hjul som går med 50 omdr, så må omkretsen på det store hjulet være 20x større. Siden dette kan bli upraktisk brukes gjerne flere trinn for å få utvekslingen "fordelt".

 

Mhp roret til "Wasa" så er "utvekslingen" gjordt ved at roret er diiigert (stort hjul) med en liten remskive innerst hvor rorkablene er festet.

(Enkelt forklart) Man bruker prinsippet kraft*arm for å få det lettere. Som Simen1 sier, de var gjerne flere mann på roret og i tillegg ble den faktiske kraften "utvekslet" til en mer håndterbar enhet for menneskearmer.

 

La oss (tall hentet ut av luften for ekseplets makt) si at roret må ha 1.000kg kraft for å flytte seg sideveis. Rorhjulet er 2m i diameter og remskiven er 0,1m i diameter.

Siden vi har med to sirkler kan man forkorte vekk pi, så regnestykket blir omtrent som dette:

Utveksling 2m/0,1m=20:1

Vi trenger 1000kg*utvekslingen = 1000kg/20=50kg.

Altså må "de brave mænd" klare å dra roret med 50kg kraft for å svinge skipet.

[Khaffner]

Hva er den mest "effektive" måten å varme opp leiligheten? Panelovner syns jeg gjør lite nytte for seg. Jeg ønsker at strømmen brukes til litt mer enn å bare varme opp.

En folding@home-maskin hadde f.eks gjort seg, men det støyer en del for å produsere mye varme. Pluss slitedeler, opprettholding osv.

 

Et par utdaterte lyspærer kan kanskje være et alternativ? Noen andre muligheter?

Endret 27. september 2010 av Khaffner

[Jonern]

Ha en haug med kompiser på besøk og spill tv-spill elns. Hver kompis fungerer da som en varmeovn på ~100 watt. Billigere varme får du nesten ikke (med mindre du må verte dem opp med noe da ) også er det jo hyggelig med folk på besøk

Endret 27. september 2010 av Jonern

[Mr. A]

Hva er den mest "effektive" måten å varme opp leiligheten? Panelovner syns jeg gjør lite nytte for seg. Jeg ønsker at strømmen brukes til litt mer enn å bare varme opp.

En folding@home-maskin hadde f.eks gjort seg, men det støyer en del for å produsere mye varme. Pluss slitedeler, opprettholding osv.

 

Et par utdaterte lyspærer kan kanskje være et alternativ? Noen andre muligheter?

 

Pcen min varmer rommet mitt. Når det er kald lukker jeg bare vinduet og setter meg en time eller to og spiller så blir det varmt. Hvis jeg vil ha det varmt fortere setter jeg på en minivarmeovn

[Sacho_chan]

http://wiki.answers.com/Q/Is_there_DNA_in_poop

 

Ja, dritt inneholder DNA.

nice

[Kaplan]

Hva er den mest "effektive" måten å varme opp leiligheten? Panelovner syns jeg gjør lite nytte for seg. Jeg ønsker at strømmen brukes til litt mer enn å bare varme opp.

En folding@home-maskin hadde f.eks gjort seg, men det støyer en del for å produsere mye varme. Pluss slitedeler, opprettholding osv.

 

Et par utdaterte lyspærer kan kanskje være et alternativ? Noen andre muligheter?

Den aller mest effektive måten å varme opp et rom på er ved hjelp av elektrisitet, det vil si en panelovn eller annen elektrisk ovn. Det er snakk om 100% virkningsgrad, absolutt alt du putter av energi inn, får du ut som varme.

[ATWindsor]

I praksis går 100% ut som varme i de aller fleste elektriske artikler. Dog kan de være plassert mer uhensiktsmessig enn en panelovn.

 

AtW

[Simen1]

- panelovner: ~100% virkningsgrad

- varmekabler: ~100% virkningsgrad

- PC-er: ~100% virkningsgrad

- lyspærer: ~100% virkningsgrad

- vedfyring: 20~50% virkningsgrad

- fyringsolje: 30~40% virkningsgrad

- naturgass: 40~60% virkningsgrad

- varmepumpe: 200~300% virkningsgrad (vanligvis)

- mennesker/dyr: ~80% virkningsgrad (noe tap på grunn av økt behov for utlufting)

Endret 27. september 2010 av Simen1

[Flimzes]

Selv har jeg et surround-anlegg med to rimelig kraftige forsterkere, to stk stasjonære pcer som står på døgnet rundt, en 40" lcd-tv og tre stk vanlige lcd-tver.

 

Om det noensinne blir litt kjølig så dytter jeg i gang playstation 3 og skrur på musikk. Det er veldig sjeldent varme er noe problem.

 

f@h-maskiner trenger ikke å bråke, det er ikke så vanskelig å få en pc stille.

 

EDIT:

Lysdioder bruker veldig lite effekt, f.eks så er 1w ganske kraftig.

 

MEn hvorfor har de da så store problemer med overoppheting?

Jeg mener, en glødepære på 60 watt forbigåes av en LED på ~5 watt, likevel så vil en led-pære på 5 watt uten kjøling brenne opp veldig fort. Jeg føler at de 55 wattene med ren varme burde være enda værre for glødepæren, eller?

Endret 27. september 2010 av Flimzes

[ATWindsor]

Forbigåes en halogen på 60 watt av en 5 watt LED? Det tror jeg ikek de gjør, men over til spørsmålet, LEDs tåler vel ikke så mye varme, og er veldig små, problemet er vel såvidt jeg vet at et lite område kan ble ganske varmt selv med ganske liten effekt, og dette lille området må kjøles.

 

AtW

[Mannen med ljåen]

Glødelampen består av spesialglass og metall. Den tåler den temperaturen som den utvikler.

 

Dioden er laget av gjennomsiktig plast med noen spesielle stoffer inni.

Disse tåler ikke så høye temperaturer.

 

Forresten... Hva bruker minst strøm av en utepære av typen lystoffrør med skrusokkel og sensor, kontra en diodepære som ikke har sensor?

 

Evt. får man utepærer med LED OG sensor?

Endret 27. september 2010 av Mannen med ljåen

[ATWindsor]

Glødelampen består av spesialglass og metall. Den tåler den temperaturen som den utvikler.

 

Dioden er laget av gjennomsiktig plast med noen spesielle stoffer inni.

Disse tåler ikke så høye temperaturer.

 

Forresten... Hva bruker minst strøm av en utepære av typen lystoffrør med skrusokkel og sensor, kontra en diodepære som ikke har sensor?

 

Evt. får man utepærer med LED OG sensor?

 

Er det spesialglass i vanlig lyspærer? (utenom at det kan være frostet o.l.?) Og er det det gjanomsiktige laget rundt dioden som er problemet på LEDs?

 

AtW

[Mannen med ljåen]

Vet ike hvor spesiellt glasset i lyspærer er. Men alle komponentene i en lyspære har i hvert fall høyere smeltepunkt enn det de blir utsatt for under vanlig bruk.

 

Halogenpærer har spesialglass. Det må de ha, for glasset er mye nærmere glødetråden, og blir varmere.

 

Jeg har svidd en del lysdioder. Når man økes spenningen over det den er godkjent for, lyser den først sterkere, og gjerne med en litt annen farge. Så slokner den gradvis. Den blir også temmelig varm, men smelter ikke synlig.

 

Tipper det som er inni ikke tålte varmen.

Endret 27. september 2010 av Mannen med ljåen

[Simen1]

Glødetrådspærer har og tåler en normal driftstemperatur (internt) på drøyt 2000°C. Det påvirkes ikke nevneverdig av høy utvendig temperatur.

 

LED har en normal driftstemperatur (internt) på rundt 50-100°C. Dette påvirkes kraftig av omgivelsetemperatur og effektiviteten til kjøleribbesystemet. Rundt 100 °C betyr kort levetid, 50°C lang levetid. Skal man ha utelys på forskningsstasjonen i Antarktis kan man forvente en vanvittig lang levetid (hundrevis av år).

 

Det normale er å kjøpe dagslyssensor og pære® separat. Kombiproduktene fungerer langt dårligere og er så dyre at det ikke gir noen økonomisk hensikt. De egner seg også dårlig til sparepærer siden vippeposisjon (vekslende skydekke i skumringen) vil slå av og på lyset så ofte at det vil gå ut over levetida. Å kjøpe ny sensor hver gang man kjøper lyspære er sløsing og dumt.

 

Man kan fint koble til det antallet utelamper (halogen/"vanlig" glødetråd/sparepære/LED) man vil til en enkelt sensor. Bevegelsessensor kan man også ha på samme krets.

[Khaffner]

Mulig det ikke kom klart frem. Jeg er på utkikk etter noe som bruker mye strøm, og gjør mer enn å bare tilføre varme. Som for eksempel lyspærer som sender ut mye varme i forhold til lys. Eller f@h maskiner. Jonern hadde bra alternativt forslag

 

 

[Flimzes]

Telys varmer masse.

[aklla]

Selv har jeg et surround-anlegg med to rimelig kraftige forsterkere, to stk stasjonære pcer som står på døgnet rundt, en 40" lcd-tv og tre stk vanlige lcd-tver.

 

Om det noensinne blir litt kjølig så dytter jeg i gang playstation 3 og skrur på musikk. Det er veldig sjeldent varme er noe problem.

 

f@h-maskiner trenger ikke å bråke, det er ikke så vanskelig å få en pc stille.

 

EDIT:

Lysdioder bruker veldig lite effekt, f.eks så er 1w ganske kraftig.

 

MEn hvorfor har de da så store problemer med overoppheting?

Jeg mener, en glødepære på 60 watt forbigåes av en LED på ~5 watt, likevel så vil en led-pære på 5 watt uten kjøling brenne opp veldig fort. Jeg føler at de 55 wattene med ren varme burde være enda værre for glødepæren, eller?

Tror kanskje dette har noe med LED-pæra å gjøre også.

Jeg har en 5w LED lommelykt der led-pæra ser mer ut som en av de diodene som lyser opp num-lock og slikt på tastaturet, altså, man ser ingen standard pære.

At denne er inne i en luft-tett, liten beholder hjelper nok ikke nevneverdig på kjølingen. Denne pæra skal tåle årevis med bruk, er kanskje denne bitte lille saken bedre enn de standard LED-pærene?