€uropa Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 Kunne månen vår hatt en egen måne som gikk i bane rundt den? Ja. Vi har utnyttet den muligheten både i forbindelse med Apollo-ferdene til månen, der kommandoseksjonen jo gikk i bane rundt månen flere runder før den plukket opp månelanderen og returnerte til Jorda. Dessuten har vi sendt flere sonder som sirkler rundt månen som små kunstige måne-måner. Hvor lang tid ville månens måne bruke på en runde, hvis vi antar at det var mulig? Det ville selvsagt vært avhengig av måne-månens størrelse og avstand til modermånen. I teorien kunne det f.eks vært to måner som innbyrdes var like store og som sirklet rundt et felles tyngdepunkt. Naturlig oppfølgerspørsmål: Finnes det en eller flere slike måne-måner? Ikke som jeg kommer på i farten. Men rundt Saturn går månen Dione, og denne månen har to ledsagere som befinner seg i Diones såkalte Lagrange-punkter, en spesiell type likevektpunkter. Helene er i Diones ledende Lagrangepunkt og minimånen Polydeuces går i det etterfølgende Lagrangepunktet. Solobservatoriesatelitten SOHO er plassert i Jordas indre Lagrangepunkt, et likevektspunkt mellom Jorda og sola. Noen astronomer spekulerer på om det kan finnes rester av det objektet som i Jordas barndom krasjet med Jorda og rev løs månen i Jordas ledende Lagrangepunkt, men det er såpass langt unna at for å få et svar må man i tilfelle sende en sonde dit for å undersøke området. Og det kan jo godt ende med en bomtur, derfor er det foreløpig ingen planer om å sende ut en slik sonde. Takk for svar. Hvis månen vår hadde en egen naturlig måne som var 1/8 av massen dens, for eksempel, hvor nære modermånen kunne den vært uten at de kolliderte? Hvor lang tid ville den da bruke på en runde? Lenke til kommentar
Carl Sagan Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 Kunne månen vår hatt en egen måne som gikk i bane rundt den? Ja. Vi har utnyttet den muligheten både i forbindelse med Apollo-ferdene til månen, der kommandoseksjonen jo gikk i bane rundt månen flere runder før den plukket opp månelanderen og returnerte til Jorda. Dessuten har vi sendt flere sonder som sirkler rundt månen som små kunstige måne-måner. Hvor lang tid ville månens måne bruke på en runde, hvis vi antar at det var mulig? Det ville selvsagt vært avhengig av måne-månens størrelse og avstand til modermånen. I teorien kunne det f.eks vært to måner som innbyrdes var like store og som sirklet rundt et felles tyngdepunkt. Naturlig oppfølgerspørsmål: Finnes det en eller flere slike måne-måner? Ikke som jeg kommer på i farten. Men rundt Saturn går månen Dione, og denne månen har to ledsagere som befinner seg i Diones såkalte Lagrange-punkter, en spesiell type likevektpunkter. Helene er i Diones ledende Lagrangepunkt og minimånen Polydeuces går i det etterfølgende Lagrangepunktet. Solobservatoriesatelitten SOHO er plassert i Jordas indre Lagrangepunkt, et likevektspunkt mellom Jorda og sola. Noen astronomer spekulerer på om det kan finnes rester av det objektet som i Jordas barndom krasjet med Jorda og rev løs månen i Jordas ledende Lagrangepunkt, men det er såpass langt unna at for å få et svar må man i tilfelle sende en sonde dit for å undersøke området. Og det kan jo godt ende med en bomtur, derfor er det foreløpig ingen planer om å sende ut en slik sonde. Som sjøløven sa er det teoretisk mulig, men det skal veldig mye til for at et objekt havner i bane rundt en måne. I Lagrangepunktene samler det seg derimot opp mye romrot over tid, om disse er stabile nok vel å merke. Lagrangepunktene er (kommer til å bli) veldig viktige for plassering av satelitter osv, og ikke minst "space-elevator" når den tid kommer http://math.ucr.edu/home/baez/lagrange.html Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 28. august 2010 Del Skrevet 28. august 2010 (endret) Lagrangepunktene er (kommer til å bli) veldig viktige for plassering av satelitter osv, Kanskje noen av de, dette vet jeg ikke så mye om.og ikke minst "space-elevator" når den tid kommer. Nei. I hvert fall ikke for en romheis fra jordoverflaten. Kanskje månens Lagrangepunkter kan brukes som endestasjoner for romheiser fra månens overflate, i og med månen ikke snur seg i forhold til månens Lagrangepunkter. Men Jorda går jo én gang rundt sin egen akse hver eneste døgn, også i forhold til Jordas Lagrangepunkter. Romheisen må derfor gå opp til noe som beveger seg eksakt like fort som jordrotasjonen, slik at objektet i praksis står stille over det samme punktet på jordoverflaten til enhver tid. De eneste objektene som derfor er brukbare som endestasjon for romheiser er såkalte geostasjonære satelitter. Men de må ha en motvekt som henger utover i rommet som veier opp vekten av romheisen og romheisstrengen, for at det totale tyngdepunktet skal forbli i den geostasjonære satelitten og dermed for at denne skal forbli i sin bane og sin geostasjonære posisjon. Det er foreslått å fange inn en liten asteriode og bruke denne som motvekt utenfor den geostajonære satelitten. Men det store problemet er tross alt fortsatt å finne et materiale som både er lett nok og sterkt nok for å lage heisstrengen av. NASA har vurdert såkalte karbonnanorør som forsterkningsfiber i en slik streng, men de er verken lette eller sterke nok. Lav vekt er uhyre viktig, for strengen blir minst 38 tusen km lang, og den må kunne bære sin egen vekt pluss vekten av heiskabinen med full last. I praksis blir faktisk vekten av selv en fullastet heiskabin som en dråpe i havet i forhold til vekten av den voldsomt lange heisstrengen. http://en.wikipedia.org/wiki/Space_elevator Endret 28. august 2010 av SeaLion Lenke til kommentar
€uropa Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 Naturlig oppfølgerspørsmål: Finnes det en eller flere slike måne-måner? Ikke som jeg kommer på i farten. Men rundt Saturn går månen Dione, og denne månen har to ledsagere som befinner seg i Diones såkalte Lagrange-punkter, en spesiell type likevektpunkter. Helene er i Diones ledende Lagrangepunkt og minimånen Polydeuces går i det etterfølgende Lagrangepunktet. Solobservatoriesatelitten SOHO er plassert i Jordas indre Lagrangepunkt, et likevektspunkt mellom Jorda og sola. Noen astronomer spekulerer på om det kan finnes rester av det objektet som i Jordas barndom krasjet med Jorda og rev løs månen i Jordas ledende Lagrangepunkt, men det er såpass langt unna at for å få et svar må man i tilfelle sende en sonde dit for å undersøke området. Og det kan jo godt ende med en bomtur, derfor er det foreløpig ingen planer om å sende ut en slik sonde. Betyr dette at Helene og Polydeuces står stille i forhold til Dione? Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 29. august 2010 Del Skrevet 29. august 2010 Naturlig oppfølgerspørsmål: Finnes det en eller flere slike måne-måner? Ikke som jeg kommer på i farten. Men rundt Saturn går månen Dione, og denne månen har to ledsagere som befinner seg i Diones såkalte Lagrange-punkter, en spesiell type likevektpunkter. Helene er i Diones ledende Lagrangepunkt og minimånen Polydeuces går i det etterfølgende Lagrangepunktet. Betyr dette at Helene og Polydeuces står stille i forhold til Dione? Ja, de følger hverandre i den samme banen rundt Saturn. De går like fort og den innbyrdes avstanden mellom dem opprettholdes. Lenke til kommentar
Romis Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Hvis man legger et plommeegg i mikrobølgeovnen, vil det da sprenge? Lenke til kommentar
ATWindsor Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Har lese og høyrt forskjellige meiningar, men kan nokon svare på om motlyd vil dempe støy? I siste tilfelle på jobben der det blir utprøvd hørselsvern med motlyd. I følge firmaets helsepersonell vil motlyd oppheve støyen og øyret bli utsatt for mindre støy. Eg har og lese at motlyd vil oppfattes som om det er mindre støy, men at øyret framleis blir utsatt for samme mengde støy. Man øker jo den totale mengden energi i lydfeltet med motlyd, men øret oppfatter og blir sliten av trykk. Perfekt motlyd vil gjøre at det ikke er noe trykk mot øret, mao vil man ikke utsette øret for støy, man blir ikke sliten av det, og man får ikke hørselsskade av det. Dette er dog ganske teoretisk, da reelt sett så vil motlyd kun fjerne lavere frekvenser, og i noe begrenset mengde. I noen frekvensområder kan også et motlydsystem føre til mer lyd. AtW Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 (endret) @Romis Eggeplomme? Tipper det stivner. Prøv da vel Endret 30. august 2010 av Khaffner Lenke til kommentar
A-Jay Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 (endret) Hvis man legger et plommeegg i mikrobølgeovnen, vil det da sprenge? Mener du en eggeplomme? Egg eksploderer på grunn av at det bygger seg opp trykk på innsiden av eggeskallet. En eggeplomme vil neppe bygge opp det samme trykket, så du kan bare mikrobølge i vei. Endret 30. august 2010 av A-Jay Lenke til kommentar
chokke Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Hvis man legger et plommeegg i mikrobølgeovnen, vil det da sprenge? Kommer an på om ovnen er på eller av. 3 Lenke til kommentar
Gjest Bruker-127711 Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 (endret) Hvis man legger et plommeegg i mikrobølgeovnen, vil det da sprenge? Kommer an på om ovnen er på eller av. Badom psssssssss! Er det vanlig at politi smaker/lukter på kokain og div. dop som de gjør i filmer og serier? Edit: Og hvor lenge kan man hånden i flytende nitrogen før det er skadelig, hvis det går i det hele tatt? Endret 30. august 2010 av Bruker-127711 Lenke til kommentar
smelx Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Er vanlig at de lukter ja.. (på lang avstand for å ikke bli eksponert) Smaker gjør de ikke.. Lenke til kommentar
Wubble Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Er det vanlig at politi smaker/lukter på kokain og div. dop som de gjør i filmer og serier? Etter det jeg har sett på Cops har de med seg "field-tests" for å sjekke om det narkotika. Da stikker de litt av det de har beslaglagt i en liten beholder med en slags væske i, og ser på fargen. Lenke til kommentar
Forumforumforum Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Hvordan "genereres" støv? Lenke til kommentar
Khaffner Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Hud som har blitt klødd/skrapt av, og en del hår. Brødsmuler, lommerusk og annet drit er også i støv. Lenke til kommentar
SeaLion Skrevet 30. august 2010 Del Skrevet 30. august 2010 Det meste av innendørs støv er stort sett døde hudceller. Man behøver ikke å aktivt skrape de av, de fleste faller av av seg selv, eller i friksjonen mot klær og lignende. At det virkelig er sånn kan man se av dette enkle faktum: I rom som stort sett er lukket og ubrukt dannes det knapt noe støv, og det blir mest støv i soverommet, der man gnir seg mot madrass og sengetøy omtrent en tredjedel av døgnet. Lenke til kommentar
Romis Skrevet 31. august 2010 Del Skrevet 31. august 2010 Hvorfor er det slik at når jeg legger meg utrolig mett, og våkner opp ca 20 minutter etterpå er jeg skrubbsulten. Uansett om jeg sover i 4 minutter, eller 20 minutter. Hvorfor skjer dette? Lenke til kommentar
Jotun Skrevet 31. august 2010 Del Skrevet 31. august 2010 Det må være fordi det er noe galt med kroppen din. For slik har ikke eg det, har aldri hatt det. Derimot, hvis eg spiser en skikkelig måltid på kvelden har eg en tendens til å være ekstra sulten til frokost. Lenke til kommentar
Matsemann Skrevet 31. august 2010 Del Skrevet 31. august 2010 Høres ut som du spiser mat med lite energi og proteiner, men mye masse, om du blir sulten så fort. Lenke til kommentar
Romis Skrevet 31. august 2010 Del Skrevet 31. august 2010 Høres ut som du spiser mat med lite energi og proteiner, men mye masse, om du blir sulten så fort. Jeg har hatt det slik hele livet. Hvis jeg tar en lur våkner jeg alltid opp alvorlig trøtt og kvalm, samt veldig sulten. Jeg må spise et eller annet for å få vekk smaken av kvalme, og sulten. Bør jeg kanskje oppsøke en lege? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå