Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg ser en dokumentar om matlaging fra hele verden.

Nå snaklker de om alkoholholdig drikke.

 

En kokosbasert drikk går visst "rett i fletta" på deg.

 

Er det forskjell på hvordan ulike alkoholdrikker gjør deg full?

Det er jo kun etanol... Eller?

 

Jeg leste i kjemiboka at Whiskey er verstingen på polet. Den inneholder mye "fusel", det er det som gir deg mer hodeverk enn om du kun drakk ren vare.

 

Men kan en indianersprit basert på kokos gå mer "rett i fletta" på deg enn en annen drikk med samme alkoholprosent?

 

 

En annen ting:

Lages det fortsatt vin som selges påPolet, som har vært i kontakt med druetråkkernes føtter?`ÆSJ!

Eller har alle viner på polet andre rutiner nå, som mekanikk?

Lenke til kommentar

apropos tid og sånt. Meteren vår var først og fremst bestemt av en ti milliondel av avstanden mellom nordpolen og ekvator, men siden jorda ikke er helt rund, så ble det laget en meter av platina og iridium i 1889. Det viste seg etterhvert at denne krympet, slik at vi måtte igjen lage en enda nøyere definisjon av hva som er en meter, og i 1983 ble det bestemt at en meter er den avstanden et lysfoton i lufttett rom beveger seg i løpet av ett trehundre milliondels sekund (1/299.792.458 sekund for å være helt nøyaktig).

 

For at dette skal være nøyaktig, så kreves det at vi har en bestemt definisjon av ett sekund, så mitt spørsmål er :

 

Er vi 100% sikre på hvor lang tid ett sekund er? Har vi en universell definisjon som er 100% korrekt?

Endret av d0ppler
Lenke til kommentar

apropos tid og sånt. Meteren vår var først og fremst bestemt av en ti milliondel av avstanden mellom nordpolen og ekvator, men siden jorda ikke er helt rund, så ble det laget en meter av platina og iridium i 1889. Det viste seg etterhvert at denne krympet, slik at vi måtte igjen lage en enda nøyere definisjon av hva som er en meter, og i 1983 ble det bestemt at en meter er den avstanden et lysfoton i lufttett rom beveger seg i løpet av ett trehundre milliondels sekund (1/299.792.458 sekund for å være helt nøyaktig).

 

For at dette skal være nøyaktig, så kreves det at vi har en bestemt definisjon av ett sekund, så mitt spørsmål er :

 

Er vi 100% sikre på hvor lang tid ett sekund er? Har vi en universell definisjon som er 100% korrekt?

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Second

 

Der kan du lese definisjonen av et sekund per i dag.

 

AtW

Lenke til kommentar

http://en.wikipedia.org/wiki/Second

 

Der kan du lese definisjonen av et sekund per i dag.

 

AtW

 

 

ahh.. vakkert:

The second is the duration of 9,192,631,770 periods of the radiation corresponding to the transition between the two hyperfine levels of the ground state of the caesium 133 atom

 

 

eller på norsk :

Siden 1967 er ett sekund definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfine nivåene av grunntilstanden til cesium-133 atomet ved null kelvin. (Frekvensen av denne strålingen er dermed 9 192 631 770 hertz, eller ca. 9,19 GHz.)

 

vi får tro at dette er stabilt nok :)

 

EDIT : det eneste som plager meg her, er at vi er igjen er avhengig av nok en enhet. Kelvin. Her må vi igjen anta at det absolutte nullpunkt er korrekt.

Endret av d0ppler
Lenke til kommentar

Siden 1 m er 1/299.792.458 av strekningen lyset tilbakelegger på 1 sekund, kan man ikke bare definere 1 sekund som den tiden det tar lyset å tilbakelegge 1/299.792.458 km?

 

Lysets hastighet i vakum er jo bestandig lik, så den kan jo definere alle avstander og tid mener jeg.

Lenke til kommentar

[quote name=Magnus :)' date='31. juli 2010 - 18:55' timestamp='1280595306' post='16008968]kan man ikke bare definere 1 sekund som den tiden det tar lyset å tilbakelegge 1/299.792.458 km?

 

Da får vi en singularitet, siden vi definerer 1 meter på bakgrunn av en kilometer, som igjen er tusen meter. Da kommer vi ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Ved null grader Kelvin beveger jo ingen ting seg... Går da ikke ann å måle vibrasjoner til et atom, ettersom at det ikke vibrerer.

Dette er en vanlig misforståelse, men det altså feil. Faktisk opphører ikke all atom- og molekylbevegelse selv ved 0K. Elektronene fortsetter å fare rundt atomkjernene og molekylene leer fortsatt litt på seg, dog uten å støte borti hverandre (det er molekylsammenstøtene som er temperatur). Det vil alltid finnes en restenergi som det er umulig å tappe ut, den såkalt nullpunktsenergien.

http://en.wikipedia.org/wiki/Zero-point_energy

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-127711

Hvorfor er det nitrogen i hjulene under på fly, og ikke oxygen?

Endret av Bruker-127711
Lenke til kommentar
Hvorfor er det nitrogen i hjulene under på fly, og ikke oxygen?

Alternativet er vel luft (ikke oksygen)? Ingen ville vel funnet på å fylle dekkene med rent oksygen?

 

Det er egentlig kun én årsak til fylle dekkene med nitrogen, uansett hva du ellers hører. Når man produserer rent nitrogen, så fjernes bl.a vanndampen i lufta. Den helt tørre gassen sørger for at varmegangen i dekkene holder seg på et minimum. Dessuten blir det ikke dannet is inne i dekkene hver gang flyene er i marsjhøyde. Alt i alt gir dette dekkene litt lengre levetid.

 

Det finnes argumenter som at nitrogenmolekylene er større enn luftmolekyler (hva nå luftmolekyler er for noe) og at nitrogengass derfor siver saktere ut gjennom gummien enn luft, men dette er ren svada, bl.a fordi 78% av vanlig luft består av nitrogen, ca 21% oksygen (som i praksis har like store molekyler) og resten (ca 1%) er vanndamp, metan, CO2 og noen andre gasser. Luft og nitrogen siver derfor begge like fort ut gjennom gummien i dekket. CO2-molekylene er imidlertid vesentlig større, innen bilracing brukes derfor CO2 i dekkene.

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

[...]

Det er egentlig kun én årsak til fylle dekkene med nitrogen, uansett hva du ellers hører. Når man produserer rent nitrogen, så fjernes bl.a vanndampen i lufta. Den helt tørre gassen sørger for at varmegangen i dekkene holder seg på et minimum. Dessuten blir det ikke dannet is inne i dekkene hver gang flyene er i marsjhøyde. Alt i alt gir dette dekkene litt lengre levetid.

 

[...]CO2-molekylene er imidlertid vesentlig større, innen bilracing brukes derfor CO2 i dekkene.

 

Pluss at nitrogen er en latterlig billig gass og at CO2 begynner å komme faretruende nærme fryse/kokepungt når det er -60oC utenfor flyet (eller kanskje det går akkurat? gidder ikke finregne på temperaturer i marsjhøyde og trykk i dekkene)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...