Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Dette med dyr og farveblindhet, er en "eduacated guess" som vitenskapsfolk har kommet frem til ved å dissekere øæyet til et dødt dyr, og benytte den kunnskapen de har om optikk.

 

Disse folkene påstår også at mange hunder ikke kan se gul farve.

 

Jeg antar at det stemmer, men jeg må ta deres ord for det, da jeg ikke vet noe om dette selv.

 

Det har vel mer med respetorene å gjøre enn opptikken, og det er vel mer enn ett "educated guess" også, har de bare en type receptorer, så har de vel ikke fargesyn.

 

AtW

 

Hehe, ok, jeg som ville ha svar på spørsmålet i utgangspunktet, Klarer du (eller noen andre) å svare på en måte som lekfolk kan forstå? ;)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

I menneskeøyne finnes det to type følere for lys, den ene typen kan lese farger, de ser ser ut som trekantede tapper, og den andre typen kan kun lese sort/hvitt, de ser ut som staver. Fordelen med typen som kun kan se sort/hvitt er at de er veldig mye mer lysfølsomme, så om du går ute en sen høstnatt, og det er veldig veldig mørkt, så vil du ikke kunne oppfatte farger.

 

Om dyrene kun har staver, så vil de ha godt syn uansett lysmengde, men de kan ikke se farger.

Og man kan sikkert se på tappene om dyret har fullt fargesyn, men jeg vet ikke hvordan.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Den lokale parken inneholder en rekke turstier og offentlige toaletter. Det er en av de beste parkene i landet. Og alt er vedlikeholdt av en veldedig organisasjon.

 

Nylig benyttet jeg et offentlig toalett i skogen. Der var en 25W lyspære gåen. Denne var fra et eksotisk merke (ikke Osram). Så jeg byttet den for å være snill mot det lokale parkvesenet, som gjør så mye snilt mot oss vanlige folk.

 

Hvor mye sparer slike etater som kjøper mange pærer, på å kjøpe sære merker? Og hvor får de dem fra? Jeg har sett det på hoteller også. Ingen av pærene er Osram.

Det er nok noen kroner per pære. Hvor rasjonelt det er avhenger av så mye rart, billigpærer ryker oftere enn dyre pærer. Du skriver at du byttet den selv og da sparte du kommunen for arbeidet med å bytte pæra, noe som er mye dyrere enn det ei sånn liten tullepære koster. Kanskje disse billigpærene er billige nok til at ingen gidder å stjele reservepærer som ligger klar så tilfeldig forbipasserende kan ordne det? Hvertfall så billige at svinnet er lavere enn ekstrakostnaden ved å ha egne pærebyttere løpende rundt?

T-banen i London hadde et stort problem i starten, folk stjal lyspærene deres og brukte de hjemme. London Underground prøvde alt, billigpærer, fastskrudde lampekupler utenpå pærene, lås, sterke stålgitter rundt lampene, pærene ble stjålet uansett.

 

Men så kom et glupt hode på noe lurt. Det var snakk om mange pærer. Maaaange pærer. Så mange at de kunne lage sine egne spesielle pærer. Pærer som var umulig å bruke i vanlige pæresokler. De byttet gjengeretning. Etter at London Underground byttet ut lampene og satte inn nye sokler og pærer med venstregjenger, så ble det raskt slutt på pæresvinnet. Alle stålgitter og hengelås ble unødvendige. Problemet var løst.

 

Men med et sånt system kunne selvsagt ikke slike barmhjertige samaritaner som Mannen med ljåen ha stukket innom nærmeste dagligvarebutikk, kjøpt ei pære og skrudd den inn i ei sluknet parklampe. Men med sånne linkspærer i det offentlige kunne det ligget reservepærer i toaletter og lignende som Mannen med ljåen og andre velgjørere kunne byttet ut sluknede pærer med. Uten fare for at langfingrede tok med seg pærer for å bruke de hjemme.

Lenke til kommentar

Dette med dyr og farveblindhet, er en "eduacated guess" som vitenskapsfolk har kommet frem til ved å dissekere øæyet til et dødt dyr, og benytte den kunnskapen de har om optikk.

 

Disse folkene påstår også at mange hunder ikke kan se gul farve.

 

Jeg antar at det stemmer, men jeg må ta deres ord for det, da jeg ikke vet noe om dette selv.

 

Det har vel mer med respetorene å gjøre enn opptikken, og det er vel mer enn ett "educated guess" også, har de bare en type receptorer, så har de vel ikke fargesyn.

 

AtW

Eller kan man bare gjøre noen veldig enkle eksperimenter for å finne ut om dyrene klarer å skille mellom de ulike fargene...

Lenke til kommentar

Dette med dyr og farveblindhet, er en "eduacated guess" som vitenskapsfolk har kommet frem til ved å dissekere øæyet til et dødt dyr, og benytte den kunnskapen de har om optikk.

 

Disse folkene påstår også at mange hunder ikke kan se gul farve.

 

Jeg antar at det stemmer, men jeg må ta deres ord for det, da jeg ikke vet noe om dette selv.

 

Det har vel mer med respetorene å gjøre enn opptikken, og det er vel mer enn ett "educated guess" også, har de bare en type receptorer, så har de vel ikke fargesyn.

 

AtW

Eller kan man bare gjøre noen veldig enkle eksperimenter for å finne ut om dyrene klarer å skille mellom de ulike fargene...

 

Hva slags eksperimenter?

Lenke til kommentar

Dette med dyr og farveblindhet, er en "eduacated guess" som vitenskapsfolk har kommet frem til ved å dissekere øæyet til et dødt dyr, og benytte den kunnskapen de har om optikk.

 

Disse folkene påstår også at mange hunder ikke kan se gul farve.

 

Jeg antar at det stemmer, men jeg må ta deres ord for det, da jeg ikke vet noe om dette selv.

 

Det har vel mer med respetorene å gjøre enn opptikken, og det er vel mer enn ett "educated guess" også, har de bare en type receptorer, så har de vel ikke fargesyn.

 

AtW

Eller kan man bare gjøre noen veldig enkle eksperimenter for å finne ut om dyrene klarer å skille mellom de ulike fargene...

 

Hva slags eksperimenter?

 

På de fleste dyr kan man gjøre eksperimenter av typen "riktig valg gir deg mat, feil valg gir deg ikke", hvor rikitg valg i dette tilfellet er bestemt av farge.

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvordan kan et sånn eksperiment se ut?

 

Hva tenker du på? Du lar et dyr velge mellom to varianter, den ene gir mat, den andre ikke, de kan feks være merket med farger, og man kan se om dyret ser forskjell på de (om det er et dyr i denne type forsøk vil velge riktig valg)

 

AtW

Lenke til kommentar

Hvordan kan et sånn eksperiment se ut?

 

Hva tenker du på? Du lar et dyr velge mellom to varianter, den ene gir mat, den andre ikke, de kan feks være merket med farger, og man kan se om dyret ser forskjell på de (om det er et dyr i denne type forsøk vil velge riktig valg)

 

AtW

I noen få innlegg over (link) så foreslår jeg hvordan et eksperiment kunne vært lagt opp. Ikke at jeg er ekspert på sånnt, men det burde ihvertfall funke inni hodet mitt.

 

Litt googling på temaet ser ut til å vise at jeg er på rette sporet, selv om det kanskje ikke er 100% nøyaktig som jeg foreslår.

Lenke til kommentar

Hvordan kan et sånn eksperiment se ut?

 

Hva tenker du på? Du lar et dyr velge mellom to varianter, den ene gir mat, den andre ikke, de kan feks være merket med farger, og man kan se om dyret ser forskjell på de (om det er et dyr i denne type forsøk vil velge riktig valg)

 

AtW

I noen få innlegg over (link) så foreslår jeg hvordan et eksperiment kunne vært lagt opp. Ikke at jeg er ekspert på sånnt, men det burde ihvertfall funke inni hodet mitt.

 

Litt googling på temaet ser ut til å vise at jeg er på rette sporet, selv om det kanskje ikke er 100% nøyaktig som jeg foreslår.

 

Ja, dette vil jo variere litt, alle dyr er feks ikke i stand til å trykke på knapper, osv, men det er samme generelle oppsett.

 

AtW

Lenke til kommentar
Er negativ matter det samme som antimatter? :S

Nei. Negativ materie (materie er det norske ordet for det engelske matter) var i bruk som begrep i 1880-årene om en slags mot-materie med negativ gravitasjon. 1 kg negativ materie ville altså skyve i fra like mye som 1 kg (normal-)materie tiltrekker. For å kunne forklare negativ materie måtte man ty til fire romdimensjoner og et stoff som gjennomsyret hele universet og som man kalte "eter", og da mente de ikke bedøvelsesstoffet med samme navn. Å sende radioprogram kalles fortsatt "å sende/å være i eteren", en etterlevning fra hypotesene om negativ materie.

 

De hypotesene der negativ materie inngikk er forlengst forlatt, allerede litt over et tiår senere ble hypotesen om antimaterie introdusert, mot-materie der alle partiklene er like bortsett fra at de har motsatt ladning, altså negative kjernepartikler og positive "elektroner", såkalte positroner. 1 kg antimaterie gir nøyaktig like stor gravitasjon/masse som 1 kg materie. Hvis like mengder materie og antimaterie møtes vil de "anhilere" hverandre, altså utslette hverandre fullstendig (i en voldsom smell) og absolutt all massen vil bli omdannet til energi (fotoner).

 

At antimaterie virkelig kan eksistere har blitt bevist flere ganger, antimateriehypotesen har derfor blitt en vitenskaplig teori. Faktisk brukes antimaterie hver eneste dag på sykehus verden over på jakt etter kreftsvulster. Maskinen de bruker (bl.a på Haukeland sykehus i Bergen) kalles en PET-skanner (Positron emission tomography) og denne registerer anhileringsblaff i kreftsvulster etter innsprøyting av et kortlivet radioaktivt stoff.

http://en.wikipedia.org/wiki/Positron_emission_tomography

http://en.wikipedia.org/wiki/Antimatter

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

Rundt huden din er det et luftlag som holder høy temperatur, fordi det varmes opp av kroppen din.

Dette gjør at du føler deg varm.

 

Hvis det var mer enn 37 grader i luften, ville luft som blåses mot deg føles VARM.

Hvis luften rundt deg er mindre enn 37 grader celcius, vil luft som blåses mot deg føles KALD. Det er fordi den blåser vekk den luften som er rundt deg, som kroppsvarmen din varmer opp.

 

Så den senker temperaturen rundt den personen den blåser på, ved å blåse bort den lufta som holder kroppstemperatur.

 

En vifte kan umulig senke kroppstemperaturen din. Den eneste elektriske komponenten den inneholder, er en elektromotor. Den LAGER varme, men den varmen er i denne sammenheng uvesentlig.

En ting til er at vind gjør at fordampningen av svette går fortere. Fordamping av svette kjøler ned kroppen og dermed blir man mer kjølt når det er vind rundt oss. Men det er selvsagt riktig det du sier om et varmt luftlag også. Noe som er hele poenget med å ha klær på om vinteren.

 

I lightbrus har du bare en masse kreftfremkallende stoffer :thumbup:

Jeg har hørt det også, men sammenhengen er vistnok så svak/udokumentert at myndighetene ikke ser noen grunn til å forby de spesifikke søtningsmidlene. Så vidt jeg husker gjelder dette søtningsmiddelet aspartam og ikke natriumcyclamat og noen andre søtningmidler.

 

Det finnes et søtningsmiddel som heter Stevia som jeg synes virker lovende, kanskje særlig på grunn av den amerikanske sukkerindustriens desperate myteoppbygging om dette stoffet. Mytene nådde inn til norske myndigheter og ble forbudt i menneskemat for ~40 år siden. Noen har likevel brukt stoffet til søtning i maten i flere tiår uten at mytenes innhold har slått til.

 

Det er derimot bedre dokumentert at man ikke blir slankere av bytte ut sukker med aspartam (f.eks lettbrus i stedet for vanlig sukkerbrus). Det kobles vist til at aspartam påvirker signalstoffer i kroppen som gir økt matlyst. PS. Jeg er ikke 100% sikker på dette, men det er så mye jeg har klart å filtrere ut av informasjonen jeg har fått gjennom media.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...